Veiledning Ofoten. 22. September 2016

Like dokumenter
Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Felles nasjonalt tilsyn

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Jan Petter Nielsen Mette Hallan John Dietrichson

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Felles nasjonalt tilsyn

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

Felles nasjonalt tilsyn på skoleområdet Et tilsyn som alle skal være med på!

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse - avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

IOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole

Felles nasjonalt tilsyn

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN I RENNESØY KOMMUNE

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Endelig tilsynsrapport

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Endelig tilsynsrapport

Fylkesmannens tilsyn med barnehage- og opplæringsområdet i 2017

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lillehammer kommune - Ekrom skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Båtsfjord kommune - Båtsfjord skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vevelstad kommune Vevelstad sentralskole

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Fylkesmannen i Finnmark. Styret for de samiske videregående skolene

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vestre Toten kommune ved rådmann Bjørn Fauchald postboks 84, 2831 Raufoss

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Tasta skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gudeberg barne- og ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

-.-7:+,..;.k.--A':- ...'.

Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen for skoler godkjent etter privatskoleloven

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Snåsa kommune 7760 Snåsa TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Snåsa kommune - Snåsa skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Hovin skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Gjerdrum kommune Gjerdrum barneskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

Endelig tilsynsrapport

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Lardal kommune Lardal barneskole

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Bodø kommune Hunstad ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Steigen kommune Steigenskolen Leinesfjord

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Tønsberg kommune Ringshaug ungdomsskole. Arkivnr.

Endelig tilsynsrapport

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Spydeberg kommune Spydeberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tønsberg kommune Byskogen skole. Vår ref: 2014/6998

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Utdannings- og barnehageavdelingen

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Gressvik ungdomsskole

Stjørdal kommune 7500 Stjørdal TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Stjørdal kommune Lånke skole

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

FORELØPIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdannings- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen. Gol kommune Gol skule

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Eidsberg kommune - Eidsberg ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Lødingen kommune Lødingen barneskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vefsn kommune - Kulstad skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Elevenes utbytte av opplæringen. Pilotering av felles nasjonalt tilsyn Stavanger kommune Ullandhaug skole

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Moss kommune - Verket skole

Transkript:

Veiledning Ofoten 22. September 2016

Mål for dagen Informasjon om tilsynet Veiledningen skal stimulere til igangsetting av endringsprosesser og selvrefleksjon hos skoleeierne og skolene forut for at det gjennomføres tilsyn. Dialog og nødvendige avklaringer

Fylkesmannen i Nordland er statens øverste representant i Nordland. Vi skal se til at de vedtak, mål og retningslinjer som vedtas av Storting og regjering gjennomføres i Nordland. Nordland fylkeskommune er vårt regionale folkevalgte organ. NFK er politisk styrt med fylkestinget som øverste myndighet. Fylkestinget velger fylkesrådet som leder den daglig driften av NFK. 3

Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017

Felles Nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Oppdrag fra Utdanningsdirektoratet til alle landets fylkesmenn, som gjennomfører tilsynet. Vi skal undersøke om kommunen og skolen følger opplæringsloven med forskrifter. Vi sjekker ikke om skolene følger alle bestemmelsene.

Formål med tilsynet (hvorfor?) Det overordnede målet for tilsynet er å bidra til at alle elever i grunnopplæringen får et godt utbytte av den opplæringen som tilbys. I tillegg ønsker vi at tilsynet skal bedre regelforståelse og regeletterlevelse i kommuner og skoler.

Tilsynstema : Elevenes utbytte av opplæringen Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Fellesdel: - Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Spesiell del: - Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) - Skolebasert vurdering

Skoleeiers ansvar Mange av pliktene er rettet mot skolen. Det er likevel skoleeieren som har det overordnede ansvaret. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10.

Gjennomføringen av tilsynene Mål: 60 % av fylkets skoleeiere i perioden Igangsatt høsten 2014 Gjennomføres etter instruks gitt i Metodehåndbok Skoleeier og skole

Gangen i tilsynet Veiledning Varsel Innsending av dokumentasjon Stedlig tilsyn (intervjuer) Foreløpig rapport innspill Endelig rapport varsel om pålegg Avslutning eller pålegg

Innholdet i veiledningen Alle skoleeiere skal kjenne til - veiledningsmateriell - egenvurderingsskjema Alle skoleeiere skal få tilbud om veiledning Møte med skoleeiere og skoleledere Tilsyn gjennomføres 4-6 måneder etter at tilbud om veiledning er gitt.

Veiledningsmateriell Veiledning på Udir.no beskriver de tre temaene Kontrollspørsmål Hvem som har ansvaret for å oppfylle plikten Hva som må til for å etterleve regelverket. Lovhenvisninger Sjekklister - hva må du som rektor/lærer sørge for? http://www.udir.no/regelverk/regelverk/tilsyn/fellesnasjonalt-tilsyn/ Egenvurderingsskjema i RefLex

Forventningsavklaringer Fylkesmannen tilbyr veiledning underveis, på rektor eller skoleeiers bestilling. Alle kommuner/skoler må være forberedt på å få tilsyn på området mye kan skje i løpet av denne perioden.

Ofoten i noen tall Fra GSI innsamlingen 2015

Antall elever Tysfjord Tjeldsund Narvik Hamarøy Evenes Ballangen 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 barnetrinn Ungdomstrinn

Elevtallsutvikling 2 162 2 117 2 072 2 025 2 042 2 010 313 316 304 307 308 296 246 203 202 202 211 217 182 175 164 165 165 168 173 172 174 162 151 157 147 140 124 129 121 124 100 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Ballangen kommune Evenes kommune Hamarøy kommune Narvik kommune Tjeldsund kommune Tysfjord kommune

Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Ressurser Undervisningspersonell Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning Enhetsnavn 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Ballangen kommune 93,8 94,0 93,8 Evenes kommune 96,5 93,4 93,3 Hamarøy kommune 96,2 98,1 97,0 Narvik kommune 99,0 98,9 97,1 Tjeldsund kommune 98,0 100,0 88,2 Tysfjord kommune 88,8 88,1 81,2

Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 1.-7. trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 1.-7. trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 1.-7. trinn Enhetsnavn 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Ballangen kommune 10,8 11,2 11,3 Evenes kommune 12,9 12,0 11,4 Hamarøy kommune 8,6 8,5 8,5 Narvik kommune 12,2 12,2 12,2 Tjeldsund kommune 8,5 8,7 7,3 Tysfjord kommune 8,0 8,1 8,0

Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 8.-10. trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 8.-10. trinn Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet 8.-10. trinn Enhetsnavn 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Ballangen kommune 11,5 10,8 12,1 Evenes kommune 11,9 10,3 10,1 Hamarøy kommune 6,5 8,4 8,6 Narvik kommune 10,8 11,1 12,4 Tjeldsund kommune 7,9 9,5 8,7 Tysfjord kommune 7,3 7,0 5,9

Lærerne Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Ressurser Undervisningspersonell Lærertetthet i ordinær undervisning Enhetsnavn 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Ballangen kommune 13,0 13,3 13,8 Evenes kommune 15,0 13,6 13,8 Hamarøy kommune 8,8 9,9 10,4 Narvik kommune 15,5 15,7 15,8 Tjeldsund kommune 9,6 10,4 8,9 Tysfjord kommune 9,0 9,4 10,3

239 246 248 236 236 228 51 47 46 41 45 44 43 45 40 38 34 38 34 37 36 37 37 31 23 22 24 25 21 19 22 21 23 20 22 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Elevundersøkelsen Inviterte - Besvarte - Svarprosent Utvalg Inviterte Besvarte Svarprosent Ballangen kommune - 7. trinn (Høst 2015) 31 29 93,5% Ballangen kommune - 10. trinn (Høst 2015) 32 32 100% Evenes kommune - 7. trinn (Høst 2015) 15 15 100% Evenes kommune - 10. trinn (Høst 2015) 23 22 95,7% Hamarøy kommune - 7. trinn (Høst 2015) 17 17 100% Hamarøy kommune - 10. trinn (Høst 2015) 20 20 100% Narvik kommune - 7. trinn (Høst 2015) 160 147 91,9% Narvik kommune - 10. trinn (Høst 2015) 215 172 80% Tjeldsund kommune - 7. trinn (Høst 2015) 13 13 100% Tjeldsund kommune - 10. trinn (Høst 2015) 11 9 81,8% Tysfjord kommune - 7. trinn (Høst 2015) 18 15 83,3% Tysfjord kommune - 10. trinn (Høst 2015) 14 14 100%

Forvaltningskompetanse Avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Forvaltningskompetanse Handler om Spesialundervisning Særskilt språkopplæring Vedtak om punktskrift eller tegnspråk System for å følge opp at kravene blir etterlevd Generelle regler Varsling Opplysning Vedtak Klagerett

Forvaltningskompetanse Handler om Spesialundervisning Særskilt språkopplæring Vedtak om punktskrift eller tegnspråk Generelle regler Varsling Opplysning Vedtak Klagerett

Hvordan er deres kompetanse?

Bekymring Tilmelding Sakkyndig vurdering Vedtak IOP IOP Bekymring Tilmelding Sakkyndig vurdering Vedtak

Krav generelle saksbehandlingsregler Varsle Skriftlige rutiner for å kunne uttale seg Begrunne Klagerett og innsyn

Enkeltvedtak om spesialundervisning Antall timer Avvik fra fag- og timefordeling Innholdet Hvilke fag Avvik fra læreplanen Organisering Hvem/kompetanse

Vedtak om punktskriftopplæring og tegnspråkopplæring Rektor må sørge for sakkyndig vurdering før vedtak Beskrive opplæringen Behovene eleven ha læreplan

Vedtak om særskilt språkopplæring Kartlegge behov/eleven Vurdere hva Særskilt norskopplæring Tospråklig fagopplæring Morsmålsopplæring Læreplan Jevnlig kartlegging Avslutning

Skoleeiers system Skaffer skoleeier seg informasjon? Er denne tilstrekkelig og relevant? Brukes informasjonen til å vurdere om praksis er i samsvar med forvaltningsloven? Følger skoleeier opp dersom praksis ikke er i samsvar med opplæringsloven og forvaltningsloven?

Elevenes utbytte av opplæringen

Presisering Dette er ikke noe nytt eller noe som kommer i tillegg Det som presenteres gjør dere allerede Er viktig å samle alle trådene, slik at man ser at alt henger sammen

Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen omfatter 4 områder: 1. Skolens arbeid med opplæringen i fag 2. Individuell underveisvurdering i fag 3. Spesialundervisning 4. Særskilt språkopplæring

1. Skolens arbeid med opplæringen i fag Skal knyttes til kompetansemålene i fag Skolen må velge, og avpasse innholdet slik at eleven kan øke sin kompetanse ift kompetansemål og lokale læremål. Skolen kan velge: Innhold Arbeidsmåter Organisering

1. Skolens arbeid med opplæringen i fag Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Skolen må utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære.

Lokale læreplaner kan inneholde

Lokalt læreplanarbeid 13-10 Bidrar til at elevene mestrer kompetansen som går fram av kompetansemålene Opplæringen skal dekke alle kompetansemålene i læreplanverket Opplæringen skal dekke de individuelle opplæringsmålene i IOP

Kjennetegn på måloppnåelse Skolen må beskrive kriterier/kjennetegn for måloppnåelse Det må være tydelig for både lærere og elever hva det er som forventes av elevene Kjennetegn for måloppnåelse er ikke en erstatning for kompetansemål

Eksempel kjennetegn på måloppnåelse Etter 10. trinn skal elevene kunne «forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til.» Læreplan NAT1-3 (naturfag) Under middels (kar 2) Middels (kar 3-4) Over middels (kar 5-6) Kan gjengi hvordan olje og gass blir dannet. Kan forklare dannelsesprosessen, destillasjonstårnets Hovedprinsipper. Kan drøfte hele dannelsesprosessen, og om hvordan råolje videreforedles til ulike sluttprodukter.

Eksempel kjennetegn på måloppnåelse Under middels (kar 2) Middels (kar 3-4) Over middels (kar 5-6) Teori, modeller og begreper Viser noe fagkunnskap Kan i noe grad oppfatte og gjengi informasjon og innhold i faglige tekster Forklarer enkle sammenhenger Viser gode fagkunnskaper Kan i stor grad oppfatte og bruke informasjon og innhold i faglige tekster. Beskriver og reflekterer i noe grad over faglig innhold. Viser solide fagkunnskaper med få feil eller mangler Viser gode analytiske ferdigheter og kan i stor grad bruke informasjon i faglige tekster. Vurderer, tolker og reflekterer godt.

Refleksjonsspørsmål: 1) Hvordan sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget? 2) Hvordan sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne a) mål for opplæringen og b) hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse? 3) Hvordan sikrer rektor at opplæringen samlet dekker a) alle kompetansemålene på hovedtrinnet og b)de individuelle opplæringsmål i IOP?

2. Individuell underveisvurdering i fag Kap. 3 i forskriften

Fire prinsipper for god underveisvurdering Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 1. Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem (tydelige mål og kriterier) 2. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling

Egenvurdering mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning eleven deltar i vurderingen av sitt eget arbeid egen kompetanse egen faglige utvikling

Halvårsvurdering Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene En del av underveisvurderingen Hvilken praksis har dere for halvårsvurdering UTEN karakter? Legges den inn i den halvårlige samtalen, elevsamtalen eller på annen måte? Alle fag? Alle trinn?

Refleksjonsspørsmål: 1. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? 2. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget? 3. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? 4. Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget? 5. Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får a) vurdere eget arbeid? b) vurdere egen kompetanse? c) vurdere egen faglig utvikling?

Tilfredsstillende utbytte? Gjennom underveisvurderingen skal læreren vurdere om: - eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen - det er behov for mer tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet - en elev kan ha rett til spesialundervisning.

Tilpasset opplæring 1-3 opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven gjelder for alle elever elever som har vansker med å følge opplæringen elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer

Tilpasset opplæring vs. SU? Kan vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasning i det ordinære tilbudet? Vil eleven kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at det for eksempel gjøres endringer i: - vurderingspraksis og arbeidsmåter - læringsmiljøet

Refleksjonsspørsmål: 1. Har skolen en innarbeidet fremgangsmåte for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? 2. Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? 3. Sikrer fremgangsmåten at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av: a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? 4. Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

3. Spesialundervisning 5-1 Kap. 5 i opplæringsloven

3. Spesialundervisning 5-1 Sette i verk tiltak snarest Meldeplikt lærer rektor Rektor ber PPT vurdere ev. behov for SU Innarbeidet fremgangsmåte for saksgang Elevers/foreldres rett til å kreve undersøkelse om behov for SU ( 5-4)

Bekymring for elevens tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Skolen evaluerer og vurderer veien videre. Fortsatt behov for SU? Fortsette eller avslutte? Enkeltvedtak Årsrapport Kan tiltak innen ordinær opplæring bøte på dette? Dersom ikke Gjennomføring av spesial-undervisning IOP Skolen og / eller foreldre henviser til PPT Pedagogisk rapport fra skolen til PPT Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til SU Enkeltvedtak PPT gjør en sakkyndig vurdering av elevens behov Et råd

3. Spesialundervisning 5-1 Rektor skal sørge for: at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for vurdering av behov for spesialundervisning (SU) at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til rektor å ha en innarbeidet fremgangsmåte som beskriver når og hvordan læreren skal melde fra om et mulig behov for SU å sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til SU at skolen har en innarbeidet fremgangsmåte for hvordan meldinger/ henvendelser om behov for SU skal følges opp

Refleksjonsspørsmål: Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Årsrapport på spesialundervisning Det skal årlig skrives en rapport for elever med SU og egen IOP Innhold: - oversikt over den opplæringen eleven har fått - en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP Kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på. NB! Innarbeidet fremgangsmåte for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning.

4. Særskilt språkopplæring Kap. 2 i opplæringsloven

4. Særskilt språkopplæring 2-8 a) Særskilt norskopplæring b) To-språklig fagopplæring c) Opplæring i morsmålet Rutine for kartlegging: - før enkeltvedtak - underveis Enkeltvedtak om særskilt norskopplæring

Refleksjonsspørsmål 1. Har skolen innarbeidet fremgangsmåte for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk? 2. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen fremgangsmåter som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmåls-opplæring og tospråklig fagopplæring? 3. Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Skoleeiers system Skaffer skoleeier seg informasjon? tilstrekkelig og relevant? Hvordan brukes denne informasjonen? Hva om praksis ikke er i samsvar med opplæringsloven og forvaltningsloven?

Skolebasert vurdering skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse.

Tema for vurdering

Endring?

Skjer endringene?

Deltakelse?

Takk for oppmerksomheten! Følg oss gjerne på nett: Hjemmeside: fmno.no Facebook.com/FylkesmannenNO Twitter.com/FMNordland (#fmno) www.fmno.no www.facebook.com/fylkesmannenno www.twitter.com/fmnordland