Tarminfeksjoner. Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS



Like dokumenter
Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Mage/tarminfeksjoner hos barn. Ketil Størdal Folkehelseinstituttet og Sykehuset Østfold Fredrikstad

Undervisning på Dialysen 27/2

Akuttkurs i Kautokeino

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

Clostridium difficile

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Barneernæring og infeksjon i fattige land. Arne K. Myhre Førsteamanuensis ISM Overlege, Barne- og ungdomsklinikken St.

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

Molekylær fæcesdiagnostikk St. Olavs Hospital

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Laboratoriediagnostikk ved mage- / tarmlidelser

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Infeksiøs gastroenteritt Klinikk, terapi og profylakse unntatt patofysiologi

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Akutt og kronisk leversvikt

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Avføringsprøver - vurdering og tolkning av funn

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Gallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Mikrobiologisk prøvetaking i. akuttmottaket

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Ola Storrø, spes. allmennmedisin, Edda legesenter, Førsteamanuensis ph.d. Institutt for samfunnsmedisin NTNU Trondheim

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Elementærmikrobiologi

Stråleskadet tarm. Mekanismer, klinikk, diagnose og behandling. Marianne Aarstad Merok, PhD, LIS Gastrokirurgisk avd AHUS

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

DIAGNOSTISERING OG BEHANDLING AV DISTALT INTESTINALT OBSTRUKSJONSSYNDROM HOS NORSKE PASIENTER MED CYSTISK FIBROSE. Olav Trond Storrøsten

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Diaré. Tarmkurs Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

ved inflammatorisk tarmsykdom

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Tabletter Hvite, runde, tabletter. Diameter ca. 4,75 mm, tykkelse ca. 4-4,4 mm.

Finnes det effektive tiltak for å forebygge diaré?

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Automatisert fæcesdiagnostikk ved Haukeland Universitetssjukehus. Therese Midtbø. Bioingeniør Haukeland Universitetssjukehus.

Infeksjoner og isolering, alfabetisk

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Binyrebarksvikt for leger i utdanningsstilling OUS, Ullevål

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Hvite, filmdrasjerte, runde, bikonvekse tabletter med inskripsjon L2 på den ene siden. Diameter ca. 8 mm, tykkelse ca. 4,1 mm, vekt ca. 233 mg.

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Elementær mikrobiologi

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Norovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Trygg mat. Internkontroll

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)

Transkript:

Tarminfeksjoner Jan-Erik Berdal Infeksjonsmedisinsk avdeling AHUS

Bakterielle gastroenteritter Clostridium difficile infeksjoner Virale gastroenteritter Parasittære tarminfeksjoner Opportunistiske tarm infeksjoner Veneriske tarminfeksjoner

Avgrense til. Bakterielle gastroenteritter basic Clostridium difficile behandling

Diaré definisjon >3 avføringer/dag former seg etter toalettskålen Eller: alle løse avføringer hvis ledsaget av feber, kramper, oppkast Reise diaré, når under reise, eller inntil 7-10 dager etter hjemkomst

Reisediaré omfang > 50 mill reisende fra i-land til u-land /år Opptil 25% m/ diaré i flg definisjonen Inkludert trivielle 20%-50% av reisende rapporterer diaré første 2 uker

Reisediaré risikofaktorer Geografiske: høy/lav risiko regioner Lokal standard Mat: rå, lite kokt (farser etc) rå grønnsaker, salat etc (peel it, steam it, or leave it) Vann av mindre betydning, men obs når vann, så ei heller isbiter trygt Men: Råd følges ikke, kan ikke følges, bør ikke følges (mat halve reisen) intervensjoner ikke vist å ha effekt

Vertsrelaterte risikofaktorer Små barn, eldre Mindre utviklet/svekket immunitet Økt eksponering for fekalia Immundefekt HIV, IgA mangel Nedsatt syre produksjon H2 blokkere Proton pumpehemmere Gastrektomerte Kronisk GI sykdom (IBD) Viss men kortvarig (<6 mnd) immunitet etter reise.

Vanligste agens bakterier ETEC ikke diagnostikk for påvisning EPEC?? (PCR) EHEC (PCR) Campylobacter (PCR) Salmonella (PCR) Shigella (PCR) (Yersinia) (PCR)

Vanligste agens parasitter og virus Giardia (PCR) Cryptosporidia (PCR) Entamøba (PCR) Norovirus (PCR) Astrovirus (PCR) Rotavirus (PCR) Adenovirus (PCR)

Kliniske bilder Typisk 3-10 diareer i 3-5 dager Akutt diaré (ikke reise): 50% < 24 timer Fleste m/ abdominalsmerter, kramper Feber/oppkast hos ca 10-20% Blodig avføring: dysenteri ca 10-20% Obs diff diagnose diaré sekundært til sepsis

Dysenteri Diaré m/blod og slim, mindre voluminøs Kan starte som vandig diaré, rask overgang til dysenterisk diaré Koloninflammasjon, invasive bakterier Ofte tenesmer ved defekasjon, systemiske symptomer; hodepine, myalgier, allmenn sykdomsfølelse Ofte selvbegrensende men kan bli alvorlig (megakolon, perforasjon) Klassisk: Shigella

Vanligste agens og diaré type Enteropathogen Akutt vandig diaré Dysenteri Bacteria Escherichia coli + Enterotoxigenic (ETEC) + Enteropathogenic (EPEC) + Enteroaggregative (EAggEC) + Enteroinavsive (EIEC) + + Enterohaemorraghic (EHEC) + + Shigella spp. + + Salmonella spp. + + Campylobacter spp. + + Yersinia spp. + + Vibrio cholera and other vibrios Protozoa Giardia intestinalis + Cryptosporidium parvum +

Persisterende diaré 10% > 1 uke 2% >1 mnd 1% >3mnd Fleste m/ persisterende diaré frisk innen 1 år

Årsaker til persisterenede diaré Enteropathogen Bacteria Salmonella spp. Campylobacter spp. Intestinal tuberculosis Protozoa Giardia intestinalis Cryptosporidium parvum Cyclospora cayetanensis (Helminths) (Strongyloides) (Colon schistosomiasis) Annet Inflammatory bowel disease Kolon cancer (Tropical sprue) Post-infectiøs irritabel colon

Matforgiftning Toxin fra: S.aureus B.cereus C.perfringens Oppkast dominerer Mye kortere inkubasjonstid: 1-12 timer Mye kortere varighet: 6-24 timer

Norovirus (omgangssyke) Hyppigste ikke bakterielle gastroenteritt smittsomt 10-100 partikler Inkubasjonstid 12-48 timer Kortvarig 1-2 døgn, kvalme, brekninger, diare 2010 meldt 155 (3500 pas) utbrudd,122 i helseinstitusjon PCR/EIA i faeces (utbrudd) Håndhygiene såpe (ikke alkohol) Isolasjon, barnehage først 48 timer etter sist symptom

Behandling Rehydrering Antibiotika Motilitetshemmende Antiemetika

Oral rehydrerings løsning 1 strøken teskje salt + (6) 8 strøkne teskjeer sukker per liter vann Sportsdrikker (Gatorade, etc)= WHO orale rehydreringsløsning Brus/farris, eplemost/farris + salte kjeks, buljongsupper Intravenøs behandling unødvendig hos de fleste

Antibiotika Ukjent etiologi ( ofte ETEC): Evt moderat til alvorlig sykdom, korte kurer 1-3(5)d Reduserer sykdomsvarighet med 1-2 dager Campylobacter: effektivt gitt tidlig må gis innen 4 dager Makrolid: (erytromycin, azitromycin) Salmonella: nei, øker bærerskap Shigella: ja, reduserer smitte, i RCT redusert diare m/ 2,4 dager, reduserer feber, tenesmer. EHEC: nei, øker HUS? (barn) Yersinia: nei ikke effekt

Anti-diaré midler USA registrert 400 midler Dokumentert virksomme kun Loperamid Bismuth subsalicylate (Kaolin) Unngås ved dysenterisk diaré Reduserer diaré m/opptil 1 døgn

Konklusjon Epidemiologi, behandling, intet nytt Diagnostikk: PCR

C. diff inf (CDI) momenter før behandling Kan pågående antibiotika seponeres? Må pasienten legges inn? Er det første CDI episode? Er det residiv, første gang? andre? Kan behandling gis per os? Er det alvorlig kolitt? Er det fulminant kolitt, kirurgi aktuelt? Er feces installasjon aktuelt, finnes giver?

Alvorlig kolitt ESCMID definisjon Et eller flere av følgende tegn på alvorlig kolitt : T>38.5 Frostrier Hemodynamisk ustabilitet Peritonitt tegn inklusive, redusert tarmlyd, ømhet, defence Ileus tegn inklusive oppkast, og manglende avgang av feces Leukocytose > 15 x 10 9 / L, eller markert ve forskyvning > 20% Kreat > 50% av baseline Forhøyet laktat Pseudomembranøs kolitt ved skopi Distendert kolon Fortykket kolonvegg (Rtg), perikolisk fettvevsreaksjon (Rtg) Ascites uten annen forklaring

Ikke standardisert Alvorlig komplisert kolitt operasjonsindikasjon Selvstendig kirurgisk indikasjon Toksisk megakolon Progredierende bukstatus Prinsip operere før katastrofe Lpk > 50 x 109 /L og/ eller Lactat> 5 mmol/l Vist seg å indikere spesielt alvorlig prognose, vurdere kirurgi

Gjeldende anbefalinger IDSA/SHEA Mild sykdom Metronidazol 500 mg p.o x 3, 10-14 dager Alvorlig sykdom* Vancomycin 125 mg p.o x 4, 10-14 dager Komplisert sykdom** Metronidazol 500 mg i.v x 3 + Vancomycin 500 mg x 4 p.o * Ekspert opinion severity score 6 kliniske variabler (Clin Inf Dis 2007;45:302-307) ** Ileus

Behandling av residiv 6-25% får residiv * Fleste residiv etter 1-3 uker, men opptil 2 mnd v/ 2 residiv, 60% fare for ytterligere residiv 1 residiv: ny metronidazol kur 2 og senere residiv: vancomycin kur Vurder Vancomycin nedtrappingsregime Pulset vancomycin * Louie et al. NEJM 2011 364: 422-31 Lowy et al NEJM 2010 362: 197-205

Dosering nedtrapping pulsing IDSA/SHEA Vancomycin 125 mg x 4 i 10 dager, så 125 mg x 2 i 7 dager 125 mg x 1 i 7 dager 125 mg x 1 hver 3 dag i 2-8 uker ESCMID Vancomycin 125 mg x 4 i 10 dager, så Redusere med 125 mg hver 3 dag 125 mg hver 3 dag i 3 uker

Duodenal Infusion of Donor Feces for Recurrent Clostridium difficile Els van Nood, M.D., et al N Engl J Med 2013; 368:407-415January 31, 2013DOI: 10.1056/NEJMoa1205037

Nytt behandling CDI : Faeces instillasjon på vei mot / er blitt 1 linje ved 2 residiv Pragmatisk oppskrift AHUS inf med: 2 gangs residiv: identifisere giver (nær familie/ 1 grad) Situasjonsadekvat giver screening, ikke overdriv Duodenalsonde under gjennomlysning Giver fremskaffer og leverer faeces samme dag som instillasjon Ca 30-50 g (spiseskje) Slemmes opp i springvann ca 50-100 ml ( 50 ml sprøyter) Instilleres og sonde trekkes. Residiv etter instillasjon : sonde i 3 dager og 3 påfølgende instillasjoner

Konklusjon Faeces instillasjon standardbehandling v/ 2 gangs C.diff residiv