IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008"

Peter Borge
7 år siden
Visninger:

1 IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

2 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver. Endoskopiske forandringer.

3 Normal kolon sigmoideum.

4 Roma II-kriteriene for IBS: Minimum 3 mndr. sykehistore med magesmerter som lindres ved avføring Eller Assosiert med endret hyppighet. Eller Endret konsistens av avføring. Og To eller flere av følgende symptom minst 25 % av tiden:

5 Roma II-kriterier forts.: Endret avføringsfrekvens(>3 pr dag eller < 3 pr. uke). Eller: Endret form på avføring (Blyanttynn). Eller: Urge/manglende tømming. Eller: Slimproduksjon. Eller: Luftplager eller oppblåst mage.

6 Er IBS mangel på medisinsk kunnskap? Fra at alle hadde vondt i magen : Ulcerøs kolitt. Mb. Crohn. Coeliaki/laktoseintoleranse. Matvareallergi/intoleranse. Mikroskopiske kolitter: Lymfocytær/kollagen. Intestinal pseudoobstruksjon. IBS.

7 Kjært barn har mange navn Slimet katarr 1818 Smertefull tykktarm 1849 Irritabel tarm 1894 Nervøs tykktarm 1928 Ulykkelig tarm 1935 Irritabel mage tarm 1993 Nå: Irritabel Tarm Syndrom (IBS) eller funksjonelle magetarmproblemer.

Ulykkelig tarm 1935 Irritabel mage tarm 1993 Nå:

8 Utredning av IBS. Viktigste er å etablere godt lege/pasient forhold. Blodprøver (CRP, SR, Hem-status, TSH) alle normale. Hemofec skal være negativ. Obs pas kan ha slim. Screeningprøver for coeliaci normale. Fecal-test. Negativ betyr høy sannsynlighet for IBS, pos må ikke være IBD.

Hemofec skal være negativ. Obs pas kan ha slim.

9 Klinikk ved IBS. Magesmerter i mer enn 3 mndr. Endret avføringsmønster. Både diare og obstipasjon. Økte gassplager/oppblåsthet. Urge. Fibromyalgiske plager. Andre somatiseringsplager.

10 Behandling ved IBS. For lette tilfeller er vanligvis samtale/forsikring fra lege nok. Ved moderate plager fortsatt samtale/opplæring men det kan være aktuelt med følgende: Omlegging av kosthold til økt fiber, væskeinntak, unngå gassdannende matvarer og kunstige søtningsmidler. I tillegg kan det være aktuelt med medikamentell behandling.

følgende: Omlegging av kosthold til økt fiber, væskeinntak, unngå gassdannende

11 Medikament ved IBS: Ved smerter som hovedproblem: SSRI. Ved diare: Loperamid. Ved obstipasjon: Fiber, korte perioder laxantia. Ved oppblåsthet: Minifom.

12 Behandling alvorlige tilfelle IBS: I enkelte tilfeller kommer en ikke utenom henvising til gastroenterolog. Minst 10% av henvisinger til oss er IBS. Det blir da gjort koloskopi og evt. Gastroskopi med tynntarmsbiopsier. Behandling hos psykolog/psykiater kan for noen være nyttig og redusere symptomatologi. Ulike teknikker er tilgjengelige, alle med dårlig dokumentasjon.

13 Kasuistikk 1. Kvinne 28 år. Mange år med magesmerter, diare, vandig. Siste 2 år økende plager med slim. Siste 6 måneder mer vondt, ikke sett blod. Påviser positiv hemofec, pas har hatt hemorrider siden fødsel nr 2 for 3 år siden. HVA ER DETTE?

14 Avansert ca. coli, mors etter 4 mndr.

15 IBS SKOLE IBS-skoler har startet ved flere sykehus i Norge. Her på SiV har overlege Sauar (Telemark) avholdt flere skoler. Gode tilbakemeldinger fra pasientene. Vansker med å vise til økt livskvalitet, mindre plager, mindre sykefravær osv. Til nå holdt ca 2 skoler i året, rekruttert pas fra gastropoliklinikken.

16 Målsetting for IBS-skole Gi den enkelte økt kunnskap/forståelse for sykdommen/plagene. Bedre egen mestring av kroniske plager. Økt trygghet. Øke følelsen av å være frisk. Omfattende informasjon til flere pas. Pas kan lære av hverandre.

17 IBS-skole: Fordeler og ulemper. Fordeler: Mange pas får info samtidig. Ressursbesparende? Kan snakke om følsomme ting og den enkelte velger å ta det inn til seg. Ulemper: Mister det nære lege/pasient forhold. Pas har ulike ønsker/behov. Vanskelig å få frem den enkeltes problem. Kan gjøre enkelte pas mer bekymret. Husk mulighet for kontakt videre.

Kan snakke om følsomme ting og den enkelte velger å ta det inn til seg.

18 Praktiske råd for å skille IBS/IBD Husk at alt skal være normalt ved IBS. Blod i avføring heller sterkt mot IBD. IBD-pasienter har sjelden samme variasjon i symptom som IBS. Vekttap/anemi skal ikke forekomme ved IBS. Bruk Roma-kriteriene aktivt. Det avklarer mange med vondt i magen.

IBD-pasienter har sjelden samme variasjon i symptom som IBS.

19 Kasuistikk 2. Kvinne 31 år. 6 år smerter sentralt i magen, gjentatte besøk hos legen. Smerter mest postprandialt, i perioder noe diare i forb. Med magesmerter. Klinisk undersøkelse normalt, UL normalt. Blodprøver normale, ikke sett blod i avføring. Ingen slektsanamnese for IBD. HVA ER DETTE?

Smerter mest postprandialt, i perioder noe diare i forb. Med magesmerter.

20 Kasuistikk forts. Mye ledd/muskelplager, utreder reumatologisk u.a. Økende slapphet. Påviser jernmangel. Pas henvises til gastroenterolog. Er dette IBS/IBD/Coeliaci?

21 Pas har mb. Crohn.

22 Hvem skal koloskoperes? Alle med symptomdebut >50 år bør vurderes for koloskopi. IBS-pasienter med betydelige plager kan ha terapeutisk effekt av koloskopi. Dersom legen selv er i tvil om dette er IBS bør pas henvises videre. Det er tilfeller der legen ikke blir trodd på at dette er IBS. Det kan i seg selv være henvisingsgrunn.

23 Konklusjoner. Alle med IBS skal ikke koloskoperes. Noen, og alle med debut > 50 år bør koloskoperes. Ulcerøs colitt er lett. Mb Crohn kan være svært vanskelig å skille mot IBS. Husk andre tilstander som malignitet, coeliaci osv.

24 Takk for meg.

Like dokumenter

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse Emnekurs for allmenpraktiserende leger 19.03.2013 Jan Henrik Rydning Disposisjon Diaré: Definisjoner Diagnostiske overveielser Malabsorbsjon: Litt generelt Mest