Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015
|
|
- Torgrim Nesse
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015
2 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid
3 STEC/VTEC Shigatoksinproduserende E. coli (STEC)/ Verocytotoksinproduserende E. coli (VTEC) Kjennetegnes ved tilstedeværelse av shigatoksiner: stx1 og/eller stx2 STEC/VTEC som gir sykdom humant =EHEC Enterohemoragiske E. coli ofte bærere av intimingenet eae Bakteriofag Drøvtyggere er reservoar
4 Sentral virulensfaktor hos EHEC: Shigatoksiner (stx) Sitter på bakteriofager Finnes i mange varianter Varierende virulens - stx1: stx1a, stx1c, stx1d - stx2: stx2 EDL933, stx2b, stx2c, stx2d activatable stx2e, stx2f, stx2g stx2 i større grad assosiert m. alvorlig sykdom enn stx1 Har betydning for smitteverntiltak
5 Enterohemoragiske E. coli (EHEC) Smittemåte: Fecal-oral Kontaminert mat/vann Person-til-person Direkte/indirekte kontakt med dyreavføring Inkubasjonsperiode: 3-4 dager Symptomer: Mild til alvorlig blodig diaré Hemolytisk uremisk syndrom (HUS) Diagnostikk: Påvisning av virulensgener/dyrkning Behandling: Symptomatisk, antibiotikabehandling er ikke indisert
6 Utfordring for smittevernet 10-15% av pasienter diagnostisert og registrert med STEC utvikler HUS (hemolytisk uremisk syndrom) Barn, eldre og immunsupprimerte 10% utvikler kronisk nyresvikt 3-5% dødelighet Lav infeksjonsdose
7 EHEC epidemiologi i Norge Meldingspliktig fra 1994 (EHEC) Varslingspliktig fra 2006 (EHEC og HUS) Alle EHEC isolater (også mistenkte) Verifiseres Karakteriseres Virulensbestemmes MLVA-profil O157 er vanligste serotype totalt / O103 ved smitte i Norge Vi har hatt flere utbrudd 2012: 9 tilfeller, barnehage i Vennesla (O103 H:2) 2013: 3 små utbrudd. O157, O145, O103
8 Antall EHEC meldt til MSIS Dyrkningsuavhengig diagnostikk
9 Antall EHEC meldt til MSIS HUS Norge Ukjent Utlandet HUS
10 EHEC serotyper meldt til MSIS Norge Ukjent Utlandet O? O103 O121 O128 O145 O146 O157 O26 O91
11 EHEC serotyper meldt til MSIS HUS Norge Ukjent Utlandet HUS O? O103 O121 O128 O145 O146 O157 O26 O91 Andre/tom
12 Overvåking Varslingspliktig! Alle innenlandssmittede tilfeller følges opp med epidemiologiske undersøkelser Kartlegging av smitte i nærmiljøet (familie/nære kontakter) Intervju og uttak av prøver fra mat/vann/nærmiljø Gradert smittevernrespons Epidemiologi/mikrobiologi/kliniske opplysninger
13 Skille høyvirulente EHEC fra lavvirulente EHEC Gradert smittevernrespons Lavvirulente EHEC Redusere smitteverntiltakene Hindre at pasienter og pårørende bekymrer seg unødig
14 Risikovurdering Ulike EHEC stammer representerer ulik risiko Subtype av shigatoxin (Stx) Andre virulensfaktorer Alder Immunologiske forhold Ukomplisert diaré (ikke blod, ikke HUS) stx 1 stx2 eae Følges opp som EHEC EHEC EIEC Blodig diaré eller HUS Som EHEC uansett virulensgener
15 Gradert smittevernrespons i dag Smitterisikogrupper stx1 Svært strengt Stx2 HUS Blodig diare 3 negative kontrollprøver 5 negative kontrollprøver Intervju (bare innlandsmittet) Evt. prøvetaking av mat og dyr
16 Kontroll og oppfølging av EHEC positive pasienter Barnehagebarn Yrkesrelatert smittefare Næringsmiddelvirksomhet Helseinstitusjon Servering/matlaging Immunsupprimerte pasienter/nyfødte Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med påvist EHEC-infeksjon Barnehagebarn Næringsvirksomhet Helseinstitusjon
17 Kontroll og oppfølging av EHEC positive pasienter Barnehagebarn 5 neg prøver Yrkesrelatert smittefare 5 neg prøver Næringsmiddelvirksomhet Helseinstitusjon Servering/matlaging Immunsupprimerte pasienter/nyfødte Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med HUS, blodig diare eller påvist EHEC infeksjon 3 neg prøver Barnehagebarn Næringsvirksomhet Helseinstitusjon
18 Kontroll og oppfølging av EIEC positive pasienter Barnehagebarn 5neg prøver 3neg prøver Yrkesrelatert smittefare 5neg prøver 3neg prøver Næringsmiddelvirksomhet Helseinstitusjon Servering/matlaging Immunsupprimerte pasienter/nyfødte Familiemedlemmer/andre nære kontakter av pasienter med påvist EHEC infeksjon 3 neg prøver Barnehagebarn Næringsvirksomhet Helseinstitusjon
19 Hvorfor endrer oppfølgingskriterier? Store sosioøkonomiske konsekvenser for pasienter Arbeidskrevende for kommunelege, Mattilsynet og FHI 2012 endret meldingskriteriene for en STEC-infeksjon Melde kun basert på påvisning av Stx1/Stx2 Innføring av DUD - sett en økning av meldte STEC Hva bærer friske personer av STEC i tarmen sin? Økt sensitivitet i testmetoder Tidligere dyrkning bare O157 Nå mange forskjellige EHEC detekteres
20 Kontroll og oppfølging i andre land: Storbritannia Tilfeller: Risikogrupper: En person «of doubtful personal hygiene» Alle barn 5 år eller yngre Personer som tilbereder eller serverer mat som er rå eller ikke varmebehandlet Helse- eller omsorgspersonell eller barnehageansatte med økt risiko for fekal-oral smitte To negative prøver med minst 24 timers mellomrom Utenfor risikogrupper: 48 timer etter symptomslutt Ingen kontrollprøver nødvendige Liknende tiltak i mange vestlige land
21 Kontroll og oppfølging i andre land: Danmark HUS-assosierte STEC stx1, eae og O103:H2 stx2 og eae stx1, stx2 og eae stx2d, eae negativ stx2 og aggr 2 negative kontrollprøver Lav-virulente STEC Ingen negative kontrollprøver
22 Proposal reduced prevention and control measurements Clinic, Infective potential, Epidemiology stx1 stx2 HUS Blodig diare eae+/ stx neg. O103:H2 O26:H11 stx2b stx2e stx2g stx2a stx2c stx2d SF O157 O26:H11 No negative control sample 3 negative control samples
23 Videre arbeid Gjennomgang av alle intervjuskjema er i gang, se på risikofaktorer Spiser salami/spekemat Gårdbesøk, bor på gård med melkekyr, gårdsbrønn, leiker ved beiteområde, drikker sølevann, drukket vann fra usikret brønn i beiteområde Løfte informasjonen om barn på gårdsbesøk, vet barnehagene om risikoen Evaluering av EHEC overvåkingen
24 Smittefaregrupper Smittefaregrupper ved oppfølging av tarminfeksjoner Gruppe 1: Personer i næringsmiddelvirksomhet (inkl. serveringssteder, herunder matservering i barnehager) som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming Gruppe 2: Helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l. Gruppe 3: Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager). Gruppe 4: Personer som av ulike grunner vil ha problemer med å kunne ivareta en tilfredsstillende personlig hygiene.
25 Forebygging all farsemat (herunder kjøttdeig, hamburgere, kjøttkaker o. l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk grønnsaker som skal spises rå bør skylles godt oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4 C) husk kjøleboks i sommervarmen vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerOppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge
Oppfølging av tilfeller med Shigatoksin (Stx) produserende Escherichia coli (STEC/EHEC) og hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) i Norge 1 Innhold Bakgrunn... 3 Definisjoner... 4 HUS-assosiert EHEC... 4 EHEC
DetaljerE. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS)
E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon og HUS) Escherichia coli finnes i tarmens normalflora hos alle mennesker og varmblodige dyr. Disse bakteriene er vanligvis ufarlige så lenge de oppholder seg
DetaljerUtbrudd av gastroenteritt i barnehage
Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller
DetaljerEHEC Utfordringer for de store og de små
Foto: Carl Erik Eriksson Norsk forum for smittevern i helsetjenesten Fagkonferanse Smittevern Stjørdal 16.-18.oktober 2018 EHEC Utfordringer for de store og de små Eli Sagvik Smittevernoverlege Trondheim
DetaljerFagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet
Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av
DetaljerInfeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv
Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Regional nettverkskonferanse revmatologi 2018 Overlege Gro Grimnes Infeksjonsmedisinsk seksjon UNN Tromsø Turistdiare (Campylobacter,
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerHepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å
Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
Detaljer1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E
X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerRå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift.
Mattilsynet Pb 383 2381 Brummunddal Deres ref: VI ref: 10/00145 Fhi ref: Oslo, 04.02.2010 Rå melk og rå fløte til lokal omsetning og konsum. Vurdering av forslag til forskrift. Bakgrunn Mattilsynet har
DetaljerUtbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen
Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerTrygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder
Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerHva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
DetaljerVesuv - Varsling og utbruddsovervåking
Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerHåndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak
Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der
DetaljerTrygg mat. Internkontroll
Trygg mat 8. God hygiene er spesielt viktig ved tillaging og servering av mat i institusjon. Alle som håndterer råvarer eller har oppgaver innen matproduksjon og matservering, har ansvar for at maten er
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerMat- og vannbårne infeksjoner 2014
2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen
DetaljerDu kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?
Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn? Innledning Barn som går i barnehage er mer utsatt for infeksjoner enn andre
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Emily MacDonald Smittevernkonferanse i Aust- og Vest-Agder 13. november 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerMat- og vannbårne infeksjoner 2013
2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten
ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten 18.10.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege Foto: Ahus Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi?
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerHåndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes
Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene
DetaljerMatbårne infeksjoner og utbrudd i 2009
2010 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2009 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Karin Nygård Line Vold Berit Tafjord Heier Tone Bruun
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,
DetaljerKlamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013
Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen
DetaljerMathygiene og smittevern i barnehager og SFO
Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege
ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet 25.09.18 Silje B. Jørgensen smittevernoverlege www.cartoonstock.com Disposisjon Problemet med multiresistente mikrober Hvilke tiltak gjør vi? Utfordringer
DetaljerUtbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018
Utbrudd Ansvar og håndtering Heidi Lange Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. oktober 2018 Innhold Hva er et utbrudd og hvorfor etterforske? Ti trinn i utbruddsetterforskning Systematisk gjennomgang
DetaljerPlan for å eliminere meslinger og rubella i Norge
Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon
DetaljerEpidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
DetaljerSyke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer
Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer 1 Smittevern og Hygiene Generelle og spesielle råd. Trygve B. Torjusen Helsestasjonslege Spes. Allmennmedisin Kilde: Smittevernboka 4. utg, 2009, Kap 11: Barnehager
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerUtbrudd av influensa på sykehjem. Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Utbrudd av influensa på sykehjem Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstitutt Disposisjon Sesonginfluensa epidemiologi Utbrudd i sykehjem Varsling av utbrudd på sykehjem Anbefalinger Sesonginfluensa
DetaljerNæringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011
2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård
DetaljerHøring Forslag om innføring av meldeplikt for shewanellainfeksjoner og vibrioinfeksjoner til Meldingsystemet for smittsomme sykdommer
Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forslag om innføring av meldeplikt for shewanellainfeksjoner og vibrioinfeksjoner til Meldingsystemet for smittsomme sykdommer Høringsfrist 6. juni 2019 Side 1 av
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerHåndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE
Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet
DetaljerNorovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner
Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner
DetaljerHåndhygiene som forebyggende tiltak
Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
DetaljerBasale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier
Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerVTEC O103 sluttrapport fra kjøttdeiggruppa
Delvis unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a, jfr Forvaltningslovens 13 Gjelder tabell 1 og tabell produktsporing i vedlegg 1. Opplysningene kan føre til at pasientene blir identifisert. VTEC O103
DetaljerVil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerErfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner
Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerTverrfaglig samarbeid ved
Tverrfaglig samarbeid ved utbrudd og enkelttilfeller av sykdom som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Røros 2007 Hvorfor oppklare utbrudd? Forhindre at flere blir syke! Stanse eller
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerNye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning
Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning Tora Ziesler Scharffenberg Seniorrådgiver, avdeling smitte fra mat, vann og dyr Ingeniørenes Hus Møtesenter, 22. mai, 2017 Etablert
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerRetningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av matloven, smittevernloven,
DetaljerMRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging
MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor
DetaljerOppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner. Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet
Oppdatering om seksuelt overførbare infeksjoner Øivind Nilsen Avd. for Tub/blod og sex Folkehelseinstituttet Nyheter innen soi-feltet Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017 2022 (Helseog omsorgsdepartementet
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerMed lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes
Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet
DetaljerMatbårne infeksjoner og utbrudd i 2010
2011 Årsrapport Matbårne infeksjoner og utbrudd i 2010 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Line Vold Berit Tafjord Heier Heidi Comelli Karin
DetaljerRisikofaktorer for salmonellose i Norge
Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra
DetaljerZikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer. Hans Blystad Overlege
Zikavirusutbruddet epidemiologi og utfordringer Hans Blystad Overlege Smittevernkonferanse Sogn og Fjordane 24. november 2016 Zikavirus Arbovirus i slekten flaviviridae Gulfeber, denguefeber, vestnilfeber
DetaljerPnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Marianne A. Riise Bergsaker, overlege Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Pressemelding Nr.: 5
DetaljerSmitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012
Smitteoppsporing Nytt i veilederen og nye flytskjema Fagseminar 23. mai 2012 TB koordinator Ane-Helene Stang, OUS TB koordinator Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Bakgrunn for nye retningslinjer Nye europeiske
Detaljerbokmål fakta om hepatitt A, B og C
bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerINFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING
INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING Du kan ikke selv hindre at benmargsfunksjonen blir nedsatt for en periode. Derimot er det noen enkle råd du kan følge for å redusere risikoen for å få
DetaljerVaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)
Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerInnføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
Detaljer10. april 2014 Folkehelseinstituttet 1 GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013
GONORÉ OG SYFILIS I NORGE I 2013 Folkehelseinstituttet overvåker gonoré- og syfilissituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Både antall
DetaljerSamfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland
Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerAsylsøkere, smitte og risikovurdering
Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt
DetaljerForekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018
Forekomst hepatitt B og C i Norge Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018 Kunnskap om forekomst Insidens Overvåking gjennom MSIS ved Folkehelseinstituttet Prevalens Seroprevalens
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerRETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER
RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995, har som formål å bidra til at miljøet i barnehager fremmer helse, trivsel,
DetaljerMRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen
MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og
DetaljerForskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
Detaljer