MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

Transkript

1 MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen Kjersti Wik Larssen

2 Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og tuberkulose Vite om vanlige smittemåter for MRSA og tuberkulose Vite litt om hvordan MRSA og tuberkulose kan behandles

3 MRSA (Methicillin Resistent Staphylococcus aureus) Gul stafylokokk (S.aureus) Ulike infeksjoner: hud/bløtdeler med mer Frisk bærer i nese, tarm, hals, hud. Ervervet gen (meca/mecc) som gjør den resistent mot alle betalaktamantibiotika Kan ha resistens mot andre typer antibiotika samtidig (eg Klindamycin, Erytromycin, TrimetoprimSulfa)

4 Hvorfor bry seg Økende MRSA fører til: Økt sykelighet Økt dødelighet Økte kostnader De antibiotika en kan velge er dyrere/ mindre effektive Senere igangsatt korrekt behandling empirisk behandling tar ikke høyde for MRSA

5 MRSA forekomst Første gang påvist 1961 Sykehus (1990 tall) Samfunn (2000 tall) Dyr ( N 2013) Tilfeldig funn (infeksjon) Funn ved målrettet screening (bærerskap) Import vs ervervet i Norge Mange ulike genetiske varianter av MRSA Import/migrasjon

6 MRSA i Norge Nominativt meldepliktig sykdom til MSIS Infeksjon fra 1995 Bærerskap/kolonisering fra 2005 Lovverk: Smittevernlov Allmenfarlig smittsom sykdom MRSA Veileder

7 «Serach and destroy» politikk: Ønsker å holde MRSA ute av Norske helseinstitusjoner. Målsetning: Unngå at MRSA blir endemisk i Norske helseinstitusjoner Der de mest sårbare pasientene er

8 MRSA i Norge Reported cases of MRSA infections and colonisations in Norway , by health-care associated, community associated and imported cases. Tabell hentet fra NORM 2014

9 MRSA insidens Norden

10 MRSA i Norge 2013 Number of MRSA cases per 100,000 person-years in Norway , by infection and colonisation meldte tilfeller (MSIS) i % økning fra % gjennomsnittligøkning 5 år før dette 2014: 55 % koloniserte (n=1035), 45 % infeksjoner (n=832) NORM, NORM-VET 2014

11 MRSA globalt Proportion of methicillin resistant Staphylococcus aureus (MRSA) isolates in participating countries in 2006 and 2013

12 Hvem skal testes for MRSA Opplys om tidligere påvist MRSA ved innleggelse/henvisning til helseinstitusjon!

13 MRSA prøvetaking og diagnostikk Ta prøve fra flere lokaliteter Nese Hals (Perineum) (Kun pasienter) Sår/eksem, innstikksteder Sendes på BAKTERIOLOGISK transportmedium Urin hvis permanent kateter (sterilt uringlass) Dyrkes på spesialmedium i timer Bekreftes med resistenstesting og PCR

14 Kliniske opplysninger Hvorfor tas MRSA prøve Del av utbrudd? (eg sykehjem) Smitteoppsporing (eg familie med MRSA) Forhåndsundersøkelse (før innleggelse eller arbeid dersom risikosituasjon) Kontroll (tidligere positiv, forsøkt sanert?) Dersom ønsker dyrkning på andre bakterier: Gi beskjed!

15 MRSA smitter ved kontaktsmitte Basale smittevernrutiner. Håndhygiene. Siste pasient om mulig kan vente på venterom sammen med andre. Hanske, munnbind, frakk ved: Hjelp til av/påkledning Stell av sår Økt risiko for MRSA spredning (LVI, hudsykdom) Benker/utstyr med hudkontakt rengjøres/ desinfiseres

16 Helsepersonell Beskytt deg selv om du har risiko for bærerskap (sår, hudlidelse, fremmedlegemer) Undersøkes for MRSA om begrunnet mistanke om smitte Sanering anbefales, men regel om arbeidsforbud gjelder ikke utenfor helseinstitusjoner (sykehus og sykehjem)

17 Oppfølging ved funn av MRSA Kontrollprøver (nese, hals, perineum, eventuelle sår) Pasienten har rettigheter. Fastlege skal: Gi individuell smitteveieldning Avgjøre om smitteoppsporing er nødvendig Vurdere sanering og eventuelle andre smitteverntiltak Ta kontrollprøver av de som har gjennomgått sanering

18 MRSA behandling Noen vil kvitte seg med stammen av seg selv over tid Behandle infeksjon: Ut fra type infeksjon og resistensprofil: Se retningslinjer Sanere bærerskap:ut fra hvor man er bærer. Mupriocin nesesalve + klorhexidin helkroppsvask og evt munnskyllevann 5-10d. Eventuelt systemisk antibiotika (mange valg)

19 Smitteoppsporing-når Mest aktuelt hvis: Arbeider i helsevesenet Nær / hyppig kontakt med helsevesenet grunnet egen eller næres sykdom Ved spesielle varianter av MRSA også hvis man jobber med dyr eller matproduksjon

20 Ved svikt i sanering: Mupirocin R/I? (Be lab reteste om ikke gjort) Individuelle risikofaktorer for bærerskap Fremmedlegemer (piercing, øredobb, høreapparat) Hals eller tarmbærer? Resmitte mulighet? (ukjente bærere hos nære kontakter, dyrehold, tannproteser/tannbørster, kosmetikk/kremer, renhold tekstiler/utstyr/rom) Prøve løse forhold her før ny saneringsrunde

21 Oppsummering MRSA øker i Norge Import og samfunnservervet MRSA Stor genetisk diversitet Stabil lav andel alvorlige infeksjoner Stabil lav forekomst av MRSA på helseinstitusjoner (utbrudd forekommer) Allmenpraksis: Gode smittevernrutiner, aktiv smitteoppsporing, veiledning, rådgiving og sanering viktig for å opprettholde situasjonen!

22 Tuberkulose Infeksjonssykdom Kan diagnostiseres Kan behandles Kan forebygges Dvs: Kan bekjempes! Skyldes Mycobacterium tuberculosis Syrefaste staver PCR skiller ulike typer mykobakterier

23 Tuberkulose (TB) kan ramme alle kroppens organer Fra Wikipedia

24 Symptomer avspeiler lokalisasjon, men vanligst er lunge TB, og typisk er Fra Hong Kong dept. Health

25 Tuberkulose 9 millioner nye tilfeller/år: 95% i U-land 1/3 av verdens befolkning smittet Ca 1,5 millioner dødsfall/år 98 % i U-land Ca 5-10 % av smittede blir syke De fleste innen 2 år e smitte, men har økt risiko resten av livet HIV/AIDS + TB: Økt risiko for SYKDOM

26 Forekomst tuberkulose

27 Tuberkulose i Norge tilfeller årlig 90 % utenlandske Yngre pas Oftere ekstrathoracal TB Oftere HIV samtidig Som regel smittet i hjemland Ikke syke ved ankomst Norge, men etter flere år her. 10 % Norske Medianalder 67 år Reaktivert lungetuberkulose Noen er norskfødte innvandrere, noen u- landsarbeidere eller har ektefelle fra land med høy TB forekomst Sjelden smitte fra innvandrere til nordmenn

28 Tuberkulosetilfeller meldt MSIS (foreløpig) etter fødested Totalt Norskfødte Utenlandsfødte

29 Hvordan smitter tuberkulose Luft/ dråpesmitte I praksis bare lungetuberkulose som smitter Bare de færreste kontakter blir smittet -får latent tuberkulose Kun 5-10% av smittede blir syke. Vanligste misforståelse; latent tuberkulose blandes med tuberkulosesykdom

30 Tiltak på legekontoret Ved mistanke om tuberkulose sykdom: Typiske symptomer og tilhørende risikogruppe Ta inn mot slutt av dagen om mulig Basale smittevernrutiner Evt munnbind/ smittefrakk Unngå offentlig transport Vanlig renhold

31 Hvorfor og hvem skal undersøkes for tuberkuose Hvorfor: Finne aktiv tuberkuolse (sykdom) Behandle sykdom og forhindre videre smitte Finn latent tuberkulose (smitte) og tilby forebyggende behandling Hvem: Hindre at sykdom oppstår hos smittede Immigranter fra land med høy forekomst OBS arbeid med barn og i helsevesenet

32 Smitteoppsporing Finne personer som indeks-kasus har smittet eller som er opprinnelig smittekilde Finne andre syke og smitteførende Finne smittede for å gi forebyggende behandling eller oppfølging Stoppe utbrudd/ hindre videre smitte og unngå sykdom Omfang av smitteoppsporing er situasjonsavhengig. Spesialist/ smittevernlege/ TB kooridnator.

33 Diagnostikk TB smitte Påviser immunforsvarets reaksjon på bakterien Oppdage smitte Tuberkulintest IGRA test Blodprøve mer spesifikk enn tuberkulintest To ulike: Quantiferon TB Gold/ T-spot TB Krever spesiell prøveglass/forsendelse. Kontakt laboratoriet/ sykehuset for instrukser.

34 Diagnostikk: TB sykdom RTG thorax Ekspektorat/indusert sputum Første oppspytt om morgen(før måltid) Skyll munn med sterilt eller kokt vann Fra lungene (kraftig host med pus) Nok mengde (3-8 ml),3 prøver på 3 dager Til mikroskopi, dyrkning (og evt PCR) Evt andre kroppsvæsker/ biopsier (urin)

35 Kliniske opplysninger Personalia Symptomer: Type, varighet Resultat av Mantoux, IGRA, RTG Throax Tidligere bosted/ opphold i land med mye TB Yrke med risiko for TB Vaksinert? Tidligere behandlet (når, hvor lenge?) HIV status (vurder prøver)

36 Behandling tuberkuoluse Av smittede Særlig hvis nysmitte, tidligere ubehandlet TB, HIV positiv, immunsvekkende midler Mindre aktuelt ved høy levealder, leverskade, manglende samarbeid. Av syke Obervert behanddling (DOTS) Flere ulike medikamenter Lenge

37 Oppsummering Risikogrupper: Eldre nordmenn og personer fra land med høy forekomst av TB Diagnostikk: Skille mellom utredning av smitte og utredning av sykdom Sykdom: ta nok prøver og nok prøvemateriale Luft/dråpesmitte: risiko liten utover nærkontakter Lokal TB koordinator kan gi råd.

38 Takk for oppmerksomheten