GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT?

GENRESSURSER SOM MERKEVARE- NASJONALT OG INTERNASJONALT? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen

2 NY* Produksjon: Det nye mangfoldet i Norge - Regional produksjon, bygde- og næringsutvikling - Husdyr til pleie av kulturlandskapet; produksjonen kan være mindre viktig. Lavere kroppsvekt, beite over store avstander, mindre arbeidsintensive produksjoner. - Husdyr som turisme, bygdetun, museer, kjøring med hestprosjekter etc. Type dyr; rolige, tilpasset folk og unger! Variasjon i forbrukerprodukt - bredspektra tilbud - spesielle produksjonsformer (økologisk prod., villsau, Hallingskeid- pølse - spesielle raseprodukt ( edelgris etc.) Opplevelser - kulturlandskap, produksjonsform, smh. dyr, gard, kulturlandskap Grønn omsorg - dyrs betydning for menneskets helse og trivsel * i tillegg hovedproduksjonene= bulkproduksjonene

3 SOSIOØKONOMISK OG BIOLOGISK VERDI AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER (Oldenbroek, 1999): Genetisk framgang på husdyra vil ha en fundamental rolle i økningen av husdyrproduksjonen i intensive produksjonssystem Marginale, mindre profitable områder for landbruk, bør brukes for matproduksjon i lav-input produksjonssystem

4 VERDIEN AV ALTERNATIVE RASER I ALTERNATIVE PRODUKSJONSSYSTEM: EN RASE SOM IKKE ER I BRUK I HØY INPUT/HØY OUTPUT PRODUKSJONSSYSTEM, KAN VÆRE PROFITABLE I ET LAV-INPUT SYSTEM PGA: Høy fôrinntakskapasitet, utholdenhet, fruktbarhet, hardførhet, produktkvalitet eller pga. et nisjemarked for dets produkter

5 Mulige samspill mellom genotype(rase) og miljø i den industrialiserte husdyravl: Økt variasjon i produksjonsmiljøene (bruk av alternative produksjonsfaktorer) Økt variasjon i produksjonssystem (bruk av ulik produksjonsintensitet) Økende variasjon i forbrukers subjektive syn på produksjonsforholdene HVORDAN PÅVIRKER DETTE DET AVLSARBEIDET SOM DRIVES???

6 Hva er produksjonsbildet framover? Store forventninger til et effektivt avlsarbeid, fra samfunn/forbruker Myndighetene har i noen år snakket varmt for produktutvikling (merkevareprodukt/spesialprodukt) for å kunne ta ut merpris på lammeprodukt i et framtidig åpnere marked (f. eks. dep. råd Grue s innlegg på kongressen LAM 2005). Behov for stabilitet i betalingssystem, med økt fokus på slakteutbytte og klassifiseringsresultat Ønske om mer fokus på produktkvaliteten, ikke bare klassifiseringsresultatene hvor gode er klassifiseringssystemene på dette området?

7 NOEN SYNSPUNKTER PÅ MERKEVAREUTVIKLINGEN- SETT FRA HUSDYRGENETISKE RESSURSER STÅSTEDET. Merkevareutvikling I hvor stor grad er bevisstheten rundt genetisk bakgrunn en del av merkevarestrategier i Norge i dag? Sett fra mitt ståsted synes den liten- og problematisk (regionale tilskudd, misbruk av symbol) Bevaring/utvikling av husdyrgenetiske ressurser Gamle/lokale raser bærer med seg sin kulturhistorie, sine produksjonsformer (og noe genetisk unikt?) Hvordan bruke merkevarestrategier og interessen for det lokale, det unike, det spesielle, som et ledd i sikring av husdyrgenetiske ressurser?

Hva er mulighetene våre innen genetikken: Genetisk variasjon i tilvekst Saktevoksende dyr gir mer finfibret muskulatur og bedre mørhet. Genetisk variasjon i slaktemodenhet Slakting av ikke slaktemodne dyr gir dårligere kjøttkvalitet og mindre fett. Genetisk variasjon i kjøttfylde God klassifisering ikke ensbetydende med bedre kjøttkvalitet. Raseforskjeller i klassifisering og effekter av myostatin-genet. Genetisk variasjon i kjøttkvalitet Raseforskjeller ved samme kjøttfylde/og eller subkutant fett? VI TRENGER MER KUNNSKAP OG VI HAR SIKKERT NOE Å LÆRE FRA ANDRE LAND OG ANDRE PRODUKSJONER. OG BIOLOGISK KUNNSKAP VISER SEG Å VÆRE RELATIVT UNIVERSELL.

Forskningsområder knyttet til nye egenskaper hos husdyra våre: kjøttkvalitet, objektiv og objektivisering av mer subjektiv forbrukerkvalitet - mjølkesammensetning, kaseinvarianter i forhold til ystingskvalitet og grunnlaget for lokal osteproduksjon - kulturlandskapspleie, raseforskjeller i beiteatferd, plantepreferanser etc. - biologisk effektivitet (utbytte i forhold til input av fôr og andre ressurser) - annen bruk av husdyr (turisme, museal drift, trekkdyr(hest), museer etc) -ETC, ETC, ETC

10 VILLSAU-KONSEPTET Rase og produksjonsform - Gammelnorsk sau kan flere ha, men bare de som produserer ekstensivt, under gitte rammebetingelser, kan bruke Villsaumerkevaren. Klassifiseringstrusler - Et press for å øke størrelsen på dyra fordi de da vil klassifisere bedre. Da vil den ekstensive formen forsvinne. Så selv om merprissystemet som benyttes både av Gilde og Privatslakteriene premierer rasen i forhold til andre raser, er det press fra klassifiseringen også her (merpris på 5 kt/kg i Gilde-systemet og 10kr/kg fra Fatland- i øyeblikket).

11 Mangfold av lammeprodukter : Kvitsøy lam Fra Rogaland - gresser / går helt nede i fjæra Heia lam - også Rogaland - kjøttet får en spesiell urte og fjellsmak etter beiting på bla bjørk og einer Hallingskarvlam Lofotlam Ferske lam til grillsesongen - samarbeidsprosjekt mellom Rogaland og Hedmark Fenalår som er tørket så å si i havgapet - Aron mat i Troms Bassturøkt lam fra Bortistu i Trøndelag

Fra Sensoriske analyser, Matforsk (med till. fra Corvus) Department of Animal and Aquacultural Sciences 12

Resultatene av variansanalysene for Villsau kontra Dala 20 sensoriske egenskaper Emmensmak: Villsau mer enn dala Hardhet: Dala mer enn villsau Mørhet: Villsau mer mørhet enn dala, den egenskapen med store forskjeller Søtlukt: Dala mer søtlukt enn villsau Fargestyrke: Dala mer fargestyrke enn dala

Hva vet vi om forskjell i kvalitet på lam fra ulike regioner? Ådnøy et al 2005: 4 grupper, Norsk Kvit sau, på fjellbeite og lavlandsbeite i Hardanger, fjellbeite i Øst- Norge og lam fra Nord-Norge: Signifikante forskjeller mellom gruppene i klassifisering, fettinnhold, fettsyresammensetning, kjøttfarge og smak. 14

HVA ER STATUS NISJEPRODUKSJON I NORGE/NORDEN: Vi har fått NGH-rapporten (leder Kirsten Værdal) Kan bruk av lokale raser styrke merkevarebyggingen i matproduksjon i Norden? (juni 2004) Det er gitt støtte til et stort antal småskala utviklingsprosjekter i Norge, noen få av disse er knyttet opp til bruk av lokale ( gamle ) raser. Eksempler: Telemarkforskning: Produkter basert på melk fra Telemarkrasen IHA/Matmerk: En foreløpig karakterisering av kjøttkvaliteten på STN Noen få norske produkter er rasebasert, eks Edelgris og Villsau

Department of Animal and Aquacultural Sciences 16

Department of Animal and Aquacultural Sciences 17

Department of Animal and Aquacultural Sciences 18

Department of Animal and Aquacultural Sciences 19

NOEN EKSEMPLER FRA EUROPA FOR ØVRIG: Latxa melkesaurasen i Spania: Bare reinrasa sau kan produsere Idiazabel PDO ost andre genotyper bør ikke holdes i disse karrige områdene/miljøene. Dette har ført til at kryssingsavl til tidligere mer profitable raser har stoppet opp og gjort det mulig å drive et avlsarbeid for rasen. Melkekurasen Reggiana i Italia: Osten Parmiganio Reggiano kan bare lages på melk fra denne rasen. Sterk økning i antall dyr etter at produktet ble populært, merpris kunne tas ut og avlen ble mer interessant. Flere svineprodukt i Spania og Portugal baseres på The Iberian Pig og spesielle produksjonsforhold.

Abondance og Tarantaise storfe i Frankrike Høyfjellsraser, høyfjellsbeite på sommeren. Har vist at de er godt tilpasset klima, beiteaktivitet under nokså ekstreme miljøbetingelser., og høyere frekvens av kappa-kasein B (ystingskvalitet). Osteproduksjon under AOC beskyttelse Har gitt rasen (e) et sterkt oppsving, og har sikter reinavlen etter en lang periode med nedgang i antall. Opprinnelsesbeskyttelsen har sørget for rasen(e)s overlevelse. 21

REGIONALE PRODUKTER det opprinnelesorienterte innovasjonssystem Rapport fra Esbjerg, DK 2005: Det handler om: 1. De enkelte entrepenører og produsenter 2. Omgivelsene og støttestrukturen 22

23 BESKYTTELSESMERKING * 11 (?) godkjente produkter, det siste fisk klekket, oppdrettet og foredlet i Valdres har fått beskyttet geografisk opprinnelse Hvilken plass har genetisk sammensetning (rase) i dette bildet? Burde henge sammen med egenskapens arvbarhet, dvs hvor stor rolle rase spiler for produktets kvalitet. Tenkes det for små nisjer i Norge? Burde vi ikke hatt beskyttelse for Hardangereple men norsk eple.. Fordi oppretter vi et nisjeprodukt må vi også kunne sikre en kontinuerlig produksjonen, OG vi må sikre en viss kritisk masse av kjøpere. ER VI FOR SMÅ I NORGE TIL EN FOR STERK NISJEOPPDELING?

Utfordringer for KUNNSKAPSBASERT utvikling (i alle fall i Norge!!!): Hvilke faktakrav skal stilles til prosjektidéer, til dokumentasjon, til forskningsresultat? Hvor stor rolle skal rase spille i forhold til region/kulturhistorie etc? 24 Hvordan tenke omfattende nok, stort nok, med store nok prosjekter til at kunnskapsutvikling virkelig kan utvikles?

25 BEKYMRING- SETT FRA MITT STÅSTED VI må ikke forsøke å gjøre bonden til utfører og ekspert på BÅDE produksjon, foredling, pakking, formidling, markedsføring og selger. Få bønder er utdannet til, eller veldig interessert i å delta i alle rollene. Dessuten vil de SLITE SEG UT. Må vi starte samvirketenkingen på nytteller kan vi tro at de to verdener, storprodusentenes samvirke og nisjeprodusentenes enkeltpersonsforetak, møtes??