Beskyttede betegnelser. Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter?
|
|
- Ida Christoffersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beskyttede betegnelser i Norge og EU Et potensielt landbrukspolitisk virkemiddel eller et halmstrå for småskalaprodusenter?
2 Beskyttede betegnelser
3 Beskyttede betegnelser Merkeordningen har klart definerte politiske mål: Hindre at andre kopierer og bruker kjente produktnavn i sin markedsføring. Være en drivkraft som sikrer bosetting og næringsutvikling i rurale områder. Tilrettelegge forholdene for produsentene for å skape produkter som tar ut en merverdi.
4 Beskyttede betegnelser Et politisk virkemiddel for rurale strøk: Det opprinnelige målet for medlemslandene [som argumenterte for opprinnelsesbeskyttelse] var å oppfordre til produksjon av høykvalitetsprodukter, med hensyn til at slike produkter ofte ble produsert i fjellområder og andre marginale landbruksområder. Kilde: Konsekvensanalyse for grønnboken om kvalitet i landbruket (2009)
5 Et politisk virkemiddel Landbruks- og handelspolitikk gjennom opphavsrett: Geografiske indikatorer er veldig viktig i EU, som har en rik historie med lokal- og spesialisert produksjon av landbruksprodukter og mange berømte produkter tett knyttet til deres opprinnelsessted: Tenk på Parmaskinke, Roquefort-ost og Champagne Kilde: EUs håndbok for Geografiske indikatorer (2009)
6 Historisk eksportør av matkultur
7 Etablert virkemiddel i Sør-Europa
8 Hvorfor beskytte? Hva er motivasjonen og formålet med at produktet skal ha en Beskyttet betegnelse og hvorfor trengs en slik beskyttelse?
9 Hvorfor beskytte? Beskytte produktet i hjemmemarkedet som et vern mot billigere import Sikre merkevaren i eksportmarkeder og slik hindre kopiering fra konkurrenter Kombinasjon av vern mot import og eksportinteresse
10 En fleksibel ordning Et stort spenn i beskyttede produktbetegnelser: Mange av de over 3000 registrerte beskyttede betegnelsene gjelder for små, marginale produkter som hovedsakelig omsettes lokalt i produksjonsområdet. Det er samtidig også rom for store volumprodukter. Osten Banon et produksjonsvolum på mindre en 100 tonn, mens Comté-osten, som er den største franske PDOosten, utgjør over tonn.
11 En fleksibel ordning
12 En fleksibel ordning
13 Vernet i betegnelsen
14 Et omforent virkemiddel Produksjonsbakgrunn for osten Parmigiano-Reggiano (2007) Parmigiano-Reggiano - produksjonen er årlig tonn ost. Produksjonen krever tonn melk. Melkevolumet ble levert fra gårdsbruk med 245 ooo kyr. Gjennomsnittsleveranse årlig på knapt liter melk prosent av den samlede produksjonen går til eksport Produksjonsbakgrunn for TINE og norsk melkeproduksjon (2007) TINEs samlede produksjon av hvitost er tonn. Det ble levert tonn melk til produksjonsanleggene gårdsbruk med kyr. Gjennomsnittsleveranse årlig på knapt liter melk. 25 prosent av den samlede hvitostproduksjonen til TINE går til eksport
15 Et omforent virkemiddel Ikke bare for småskalaprodukter: Det er ofte verifisert at en del viktige opprinnelsesprodukter i stor grad er utviklet av store bedrifter, med positive ringvirkninger på verdikjeden d og rural utvikling, mens små og mellomstore foretak mislykkes i å realisere de forventede positive ringvirkningene på grunn av mangel av tilstrekkelig produksjon og dyktighet i markedsføring, samt dårlig utviklet kollektiv handling. Kilde: Belletti og Marescotti (2006)
16 Norge famler i startgropen I likhet med andre nordeuropeiske land har heller ikke Norge hatt en tradisjon for kollektiv beskyttelse av opprinnelsesprodukter
17 Norge famler i startgropen Gjennom merkeordningen fortelles historier - Regionene må bli flinkere til å utnytte lokale og regionale konkurransefortrinn i matproduksjonen - spesielle beiteforhold, spesielt jordsmonn, klima, matkulturelle særtrekk, og så videre. Matens kvaliteter må synliggjøres - fortell historiene! Kilde: Ola T. Heggem, Tale (2006)
18 Norge famler i startgropen Det er rom for å etablere mange små produsentsammenslutninger i Norge. Vi trenger disse i tillegg til de store samvirkene. Kilde: Ola T. Heggem, Tale (2009)
19 Oppsummert Fundamentet i Beskyttede betegnelser og godkjennelsen av produktnavn vil alltid ha et sterkt element av subjektivt og normativt skjønn. Det betyr at det er et stort politisk handlingsrom for å sikre de landbrukspolitiske målsetninge. Vektlegg dette i den norske forvaltningen av Vektlegg dette i den norske forvaltningen av ordningen.
Beskyttede betegnelser som landbrukspolitisk virkemiddel
Landbrukets Utredningskontor Beskyttede betegnelser som landbrukspolitisk virkemiddel Rammevilkår for merkeordningen i Norge og EU Anders Andgard Torbjørn Tufte RAPPORT 2 2010 Sammendrag Merkeordningen
DetaljerNæringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk
Næringsutvikling og gamle husdyrraser Hvordan bruke norske merkeordninger for markedsføring av Norske husdyrraser. Randi Kvissel Haugen Matmerk Matproduksjonens mysterier Industrien globaliseres Tilgang
DetaljerBeskyttede betegnelser
Landbrukets Utredningskontor Beskyttede betegnelser Status og utviklingstrekk for merkeordningen Torbjørn Tufte RAPPORT 5 2006 Forord Temaet for denne rapporten er merkeordningen Beskyttede betegnelser.
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.
Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske
DetaljerHvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen
Hvorfor samvirke? -for det vi ikkje gjør aleine -for det vi gjør bedre sammen Ung Bonde i Bodø 31 mars Astri Liland, Norsk Landbrukssamvirke Hvorfor velger bedrifter forskjellige organisasjonsformer? En
DetaljerFylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 13:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar
Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 20.02.2017 Tid: 13:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 22/17 17/1125 Uttalelse fra
Detaljer«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,
«Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor
DetaljerHøringsuttalelse - forenkling av prisutjevningsordningen for melk
Mottaker Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Norge Deres ref.: Vår ref.: 2016/0039-2 Saksbehandler: Saksansvarlig: Erlend Smedsdal Magnus Gabrielsen Dato: 11.03.2016 Høringsuttalelse
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerMidtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim november 2018
Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 19-20 november 2018 Problemstillinger knyttet til eksport av norsk mat 19. november 2018 Bjørn Eidem Diskusjonen knyttet til eksport av norsk mat er aktuelt nå,
DetaljerProblemstillinger knyttet til eksport av norske jordbruksprodukter
Problemstillinger knyttet til eksport av norske jordbruksprodukter Diskusjonen knyttet til eksport av norsk mat er var aktuelt nylig, etter at Solberg regjeringa satte spørsmålet høyere på dagsordenen,
DetaljerRespons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget
Respons på certificeringsoplæg ut fra erfaringer med kvalitetssystemer i landbruget Dansk Landbrugsmuseum den 4.05.09 Adm. direktør Gabriella Dånmark KSL Matmerk, Norge Visjon KSL Matmerk Vi bidrar til
DetaljerNorsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør
Norsk meieripolitikk i lys av EU Elisabeth Morthen Konserndirektør Statistikk EU Norge Befolkning 498 mill 4,8 mill Melk 132,6 mrd liter 1,5 mrd liter Landbrukspolitikk 0,39 % av GDP 0,43 % av GDP Bygdeutviklingsmidler
DetaljerFaglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag
Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov
DetaljerKonkurransestrategier for spesialprodukter i norsk
Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale
DetaljerINNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014
1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen
DetaljerAKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA
AKTIVITETER PÅ MATORMÅDET OG TANKER OM MATFYLKET HORDALAND - SETT UTENIFRA matmerk.no Ullensvang 15.februar 2017 adm.dir Nina Sundqvist Ambisjonsnivå? Matmerk: Vi får folk til å velge norsk mat Definisjonen
DetaljerKorleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)
Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerSØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014
Tlf: 69 87 87 17 post@indreostfold.no www.indreostfold.no SØKNAD REGIONALT PARTNERSKAPSFOND HØSTEN 2014 PROSJEKTBESKRIVELSE Fase 1 KLYNGEUTVIKLING MAT OG MATPRODUKSJON Prosjektnavn: Klyngeutvikling mat
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerPresentasjon ved. Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 13.10.2017 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerMuligheter for norske bønder fram mot 2030
! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen
DetaljerSøknad om beskyttelse av produktbetegnelsen Skjørost fra Røros-traktene ble mottatt 04.03.2014. Bak søknaden står Rørosmeieriet AS.
Se høringsliste 1 av 8 530/1010 17.08.2015 HØRING AV UTKAST TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV PRODUKTBETEGNELSEN SKJØROST FRA RØROS-TRAKTENE SOM GEOGRAFISK BETEGNELSE På vegne av Mattilsynet sender Matmerk
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerHandelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte
Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer
DetaljerNOUNorges offentlige utredninger 2011: 4
Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat NOUNorges offentlige utredninger 2011: 4 Bli Med Kurs Stjørdal 3.oktober 2018 Nils Asle Dolmseth TINE SA Andel av lønna brukt på mat I 1958
DetaljerStrukturendringer muligheter og begrensninger
Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer
DetaljerLokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger
Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger Logimat prosjektet Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS Oi! for en dag! 11. april 2013 LOGIMAT Logistikkløsninger for matspesialiteter Finansiert
DetaljerKonsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
DetaljerImportvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag
Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern
DetaljerJordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør
Jordvern = Samfunnssikkerhet Frank Madsøy landbruksdirektør Konklusjon Dyrka jord skal benyttes til matproduksjon. Vi har et ansvar som strekker seg over generasjoner! Jordvern = samfunnssikkerhet Matforsyning
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerHandelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen
Handelspolitikk, landbruksvarer og forholdet til EØS-avtalen Oslo 31. januar 2018 Kjetil Tysdal, landbruksråd Disposisjon 1. Norsk landbrukspolitikk og forholdet til EØS-avtalen 2. Norsk handelspolitikk
DetaljerSalgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter. Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA
Salgssamvirkene fra volumproduksjon til spesialprodukter Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA Hva er spesialprodukter? Seniorrådgiver Gjermund Stormoen, TINE BA mars 2007 2 Starten? Det tekno-økonomiske
DetaljerSamvirke som forretningsstrategi
Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap
DetaljerVelkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?
Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.
DetaljerCoops satsning på økologisk mat
1 Coops satsning på økologisk mat - utvikling av økomarkedet - betraktninger fra Coop Norge Handel Økologisk fagdag Hamar 14.03.2012 Knut Lutnæs Miljøsjef Coop Norge Handel 2 Dagens tekst Kort om Coop
DetaljerTil Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015
Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert
DetaljerLandbrukspolitiske veivalg
Landbrukspolitiske veivalg Forelesning i ECN 260 Landbrukspolitikk Handelshøyskolen NMBU 14. november 2018 Eystein Ystad 14.11.2018 1 SÆRPREG VED LANDBRUKSPRODUKSJON Biologisk produksjon Jord, planter,
DetaljerNødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked
Nødvendigheten av å forstå forholdet mellom politikk og marked Marked og politikk noen refleksjoner Grunnleggende: -der finnes en etterspørsel og der finnes et tilbud. Etablerer forholdet produsent konsument:
DetaljerMelkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.
LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er
DetaljerTINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem
TINE si satsing på rådgiving for geit Geitehelg i Jølster 23.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Hva blir markedet? Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge
DetaljerEØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag
EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv
DetaljerForskning og utvikling som strategisk verktøy. Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008
Forskning og utvikling som strategisk verktøy Ragnhild Solheim, direktør for nyskaping, kvalitet og trygg mat 7. mai 2008 Kunnskap som konkurransefaktor Matbransjen er en kunnskapsintensivbransje Kunnskapsproduksjonen
DetaljerSvensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS
Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter
DetaljerLandbrukspolitikk for Nordland politisk grep for å bygge framtidas landbruk i Nordland
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innledning Landbrukspolitisk konferanse 25. januar 2017, Bodø Landbrukspolitikk for Nordland politisk grep for å bygge framtidas landbruk i Nordland Landbruket er ei viktig
DetaljerEndringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08
Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige
DetaljerMat fra Toten. -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen
Mat fra Toten -en konkurransestrategi for eierne og en omdømmestrategi for Toten og Gjøvik-regionen Mat fra Toten SA Vi skal berike folks hverdag med matopplevelser fra Toten Vi vil forene mat og kultur
DetaljerInternasjonal handel og handelsavtaler
Internasjonal handel og handelsavtaler Seminar for NMBU-studenter 25. oktober 2017 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Er internasjonal handel med mat bra? I så fall hvorfor? Handel med mat er bra
DetaljerFondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)
Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...
DetaljerFerskmat = Logistikkens Formel 1
LogiMat; et forprosjekt om logistikk for midtnorske matspesialiteter 1 Mat i Norge Mål om i stor grad å være selvforsynt Noe import av frukt og grønnsaker Mange småskala matprodusenter Stort mangfold av
DetaljerRådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum
Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerMange gode drivkrefter
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv
DetaljerMarkedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet?
Markedsbalansering i kjøttsektoren v/jakob Simonhjell, Totalmarked kjøtt og egg, Nortura Hvorfor markedsregulering og hvordan balanserer vi markedet? Mottaks- og forsyningsplikt Framtidige utfordringer
DetaljerLandbruk og levende bygder - er det en sammenheng?
Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012 Tema for innlegget Landbruk og levende
DetaljerMed blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon
Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig
DetaljerLast ned Lokal og regional mat. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lokal og regional mat Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Lokal og regional mat Last ned ISBN: 9788251927536 Antall sider: 215 Format: PDF Filstørrelse:13.03 Mb Flere interesserer seg for mat som forteller en historie, ofte i kraft av at maten knyttes
DetaljerLast ned Lokal og regional mat. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Lokal og regional mat Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Lokal og regional mat Last ned ISBN: 9788251927536 Antall sider: 215 Format: PDF Filstørrelse: 26.04 Mb Flere interesserer seg for mat som forteller en historie, ofte i kraft av at maten knyttes
DetaljerLandbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla
Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-
DetaljerKvalitet. Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge. 36 et bærekraftig reiseliv
Kvalitet Foto: Christian Houge/Innovasjon Norge 36 et bærekraftig reiseliv 4 Regjeringens mål er å bidra til å sikre og synliggjøre kvaliteten på de norske reiselivsproduktene. 4.1 Kvalitetssikringsordning
Detaljer-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.
1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.
DetaljerMål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner
Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet
DetaljerNasjonal strategi for ferdigvareindustrien
Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav
DetaljerInternasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom
Internasjonal handelspolitikk - konsekvenser og mulighetsrom Kurs i landbrukspolitikk NL medlemsmøte 19. februar 2019 Arne Ivar Sletnes, Norsk Landbrukssamvirke Størrelsen på verdenshandelen med mat 10-15
DetaljerNæringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping
Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse
DetaljerPresentasjon ved. Jørn Rolfsen
Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 6.11.2018 Tema for presentasjonen Om statsforvatningen Om Samfunnsoppdrag, roller og rammebetingelser Tre verdikjeder og tilhørende herligheter
DetaljerNORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!
NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE! 2142 135 175 115 AKTIVE LANDBRUKSFORETAK STORE BEDRIFTER INNEN NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN SMÅ OG STORE PRODUSENTER AV LOKAL MAT OG DRIKKE SOM TILLEGGSNÆRING
DetaljerNasjonal Stølskonferanse. Fagernes Hege Homlong, TINE SA
Nasjonal Stølskonferanse Fagernes Hege Homlong, TINE SA TINE fra unike råvarer til kvalitetsmerkevarer 2 Sterke internasjonale aktører 14 12 10 8 Mrd liter 6 4 2 0 Lactalis ARLA DANONE TINE Elisabeth Morthen,
DetaljerHvorfor er økologisk landbruk og mat viktig
Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer
DetaljerBioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research
Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca
DetaljerNordGens respons på sertifiseringsopplegg
NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor
Detaljer1.4 Markedsorientering
1.4 Markedsorientering Målsetting med modulen: Merkevaremodellen 1. Opprinnelse En markedsorientert bedrift er opptatt av å produsere det den kan selge (og mindre opptatt av å selge det den kan produsere)
DetaljerDen Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator
Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst
DetaljerKjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?
Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
Detaljer277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014
277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt
DetaljerParallellsesjon 3 God utdanningsdesign Hvordan få studentene til å lære. Torbjørn Tvedt, Fagskolen I Hordaland
Parallellsesjon 3 God utdanningsdesign Hvordan få studentene til å lære Torbjørn Tvedt, Fagskolen I Hordaland Fagskolen i Hordaland 2 Studiesteder ved Fagskolen Hordaland på kartet 3 God utdanningsdesign
DetaljerBernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål
Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk Arktiske Strategier Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Arktisk Landbruk Fra
DetaljerMat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet
Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Kjære bedriftseiere, fagfolk og andre interesserte, Det er stor entusiasme knyttet til
DetaljerMiljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?
Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst
DetaljerSkatteliste alle eiendommer
47/1/0/0 361 000 100% 0 361 000 5,5 1 985 5 h delvis 47/2/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk eller skogbruk 47/3/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk eller skogbruk 47/4/0/0 0 100% 0 0 5,5 0 5 h - Gardsbruk
DetaljerMuligheter i landbruket. Hildegunn Gjengedal, politisk rådgiver LMD 13. Februar 2010
Muligheter i landbruket Hildegunn Gjengedal, politisk rådgiver LMD 13. Februar 2010 Store utfordringer Klimakrise, matkrise og finanskrise 1 mrd mennesker uten nok mat 9% av matjorda sør for Sahara kan
DetaljerTerroir på norsk produkter med lokal identitet
Terroir på norsk produkter med lokal identitet Foredraget handler om: «Terroir» - på dagsorden i Bioforsk Lokale faktorer som påvirker produktkvaliteten til kjøtt og melk Bioforsk som bidragsyter til dokumentasjon
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerØkologisk mat i storhusholdninger. Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST
Økologisk mat i storhusholdninger Nasjonal økologisk kongress Trondheim, 9. Januar 2013 Ivar Stokkan FMST Fylkesmannens oppgaver landbruk - Årlig embetsoppdrag fra LMD Oppfølging av nasjonal landbruks-
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 06/
Matmerk Postboks 487 Sentrum 0105 OSLO Deres ref Vår ref Dato 06/3030 24.01.2014 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk for budsjettåret 2014 Tilskudd til Stiftelsen Matmerk er for 2014 fastsatt til 56 mill.
DetaljerNye tider for norsk matindustri?
Nye tider for norsk matindustri? NILF Seminar 23 april 2010 Agenda Utvikling i norsk matindustri: mindre påvirket av konjunkturnedgangen enn annen industri Utvikling i EUs matindustri: Matindustriens konkurranseevne
DetaljerNY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland
NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Mange gamle bygg knyttet til gardsbruk og fiske forfaller pga endringer i næringene Mange av byggene forteller
DetaljerKRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET
Versjon 06.06.2016 KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET Spesialitet skal bidra til verdiskaping og mangfold i norsk matproduksjon gjennom å fremheve nye og etablerte produkter med spesielle kvalitetsegenskaper.
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerRegional plan for landbruk
Regional plan for landbruk Britt Kjensli, NFK, næring og regional utvikling Foto: Britt Kjensli Disposisjon Orientering om regional plan for landbruk (vedtatt av FT 10. oktober 2018) Tema Metodikk Visjon
Detaljer