Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Like dokumenter
Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Strategiopplæring og engasjement for lesing

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan kan vi drive en mer eksplisitt leseopplæring? Ved Universitetslektor Sture Nome

Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Naturfag 6. trinn

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Naturfag 6. trinn

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Innhold. Vedlegg

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Haukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland

Engasjement i leseopplæringen. Strategier og engasjement PIRLS Ved Sture Nome

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

Mal for vurderingsbidrag

Digitale leseprøver som u1ordring og mulighet. Stavanger, Lesedigg ved Sture Nome, Prosjektleder læringsstøaende prøve i lesing

Oppgaver knyttet til filmen

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

Del I Lesing en sammensatt kompetanse

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Læreplan i fordypning i norsk

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Velkommen til fagdagen for HO 2016

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Om kartlegging og vurdering

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Om grunnleggende ferdigheter

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

FYR-skolering oktober Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande

Årsplan i Norsk 2. trinn

Førlesing og vokabular for elever med noe behov for tilrettelegging på ungdomstrinnet

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Hvordan kan resultatene fra nasjonale prøver brukes i den videre leseopplæringen?

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Elevundersøkelsen ( )

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Organisering- modeller for fleksibilitet. Oppstartkonferansen FVO, 6. juni 2019

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Planlegge for læring

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Toppåsen skole

Lesing av sammensatte tekster

Elevundersøkelsen 2017 (7.trinn)

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Følg med på læringen underveis

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Årsplan i Norsk 2. trinn

Lære å lære. Læringsstrategier som verktøy for læring i Nordre Land kommune

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Målretting av undervisning. Høye forventninger til elevenes læring. Leselos og organisering. Liv Kjos og Anne Skauge 1

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Mal for vurderingsbidrag

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Innsats for andre klasse 2 timer pr. uke Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Transkript:

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål fikk elevene? Hvordan formulerte dere målet for lesingen Hva lyktes elevene med? Hvordan fungerte det? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hvordan aktiverte du elevens forkunnskaper? Kunne de mye eller lite om emnet fra før? På hvilken måte tilpasset du leseaktivitetene og samtalen om teksten etter førkunnskapene til elevene? Hva gjorde du for å motivere elevene til lesing? Koblet du førkunnskapene til arbeidet med den nye teksten elevene skulle lese på noen bestemt måte?

Overordnet målsetting: Å bli en utforskende leselærer Veien til en god leseopplæring går gjennom din interesse for og kompetanse om lesing som grunnleggende ferdighet og leseopplæring Gjennom din utprøving av instruksjon, tekster og oppgaver, i forkant, underveis og etter lesing og den kritiske vurderingen av om dette fungerte Gjennom din systematiske observasjon av elever som bruker tekster og viser fram sin forståelse på svært mange ulike måter i klasserommet Gjennom dine beslutninger om å prøve noe litt annerledes neste gang Gjennom din variasjon i metoder for å gjøre elevene interesserte deltakere i lesing, samtaler og skriving om tekster i klasserommet En vei inn i dette går om Leselos, at dere sjøl leser om leseopplæringen i alt mulig tilgjengelig materiell og bruker deres profesjonelle kompetanse om tekst, samtaler, skriving og lesing.

Hovedtrekk ved førleseaktiviteter Aktiverer forkunnskapene til elevene Klargjør formålet med lesingen: Hvorfor skal vi lese teksten og hva skal vi lære av å lese den? Lesemål, læringsmål og rik kontekstualisering av målene for lesing fremmer bedre motivasjon fordi de forstår Hva de skal lese Hva de skal lære av å lese det Hvorfor de skal lese og lære om det faglige emnet.

Lesemodellering av førlesestrategier Læreren sier: Når jeg skal lese en tekst, skal jeg være bevisst på tre ting: Hva kan jeg om emnet fra før? - Kan jeg noe om steiner? - Her kan vi bruke V i Vøl-skjema. Hva er formålet med min egen lesning, eller.. Hva er det jeg skal lære av denne teksten? - Hva skal jeg kunne om steiner etter at jeg har lest teksten? - Læreplanforankrede målsettinger - Konkrete tekstforankrede målsettinger - Jeg må kjenne på at jeg er interessert og motivert for å lese denne teksten. Hva lurer jeg på om steiner? Hva er det jeg ikke vet om steiner? Steiner er interessante: Jeg har alltid samlet på steiner, men kan jeg egentlig si noe om dem? Hmm: Dette blir spennende..

Hva skal vi lese om: Målet med lesingen Er alltid noe rikt kontekstualisert, og noe konkret Det konkrete er lesemålet. Hva skal elevene lese om? Dette er ofte vanskelig å få kort, presist, forståelig og konkret nok. Eksempel: Nå skal dere lese om det indre ørets ulike deler. Disse gjør det mulig for oss å høre.

Hvorfor skal vi lære om dette? Forankring i Kunnskapsløftet viser elevene hva som er målet for læringen i tilknytning til lesemålet. Eksempel: Fra læreplanen i naturfag 7. trinn. I hovedområdet Fenomener og stoffer. Kompetansemål: Elevene skal kunne: undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen Her kan dere operasjonalisere videre til at elevene skal kunne forstå hvordan vi kan høre lyd gjennom øret.

Rik kontekstualisering: Hvorfor skal vi lese om dette? Den rike kontekstualseringen handler om å forklare for elevene hvorfor de skal lese om akkurat dette. Hvorfor trenger de å kunne noe om dette emnet? Hva kan de bruke kunnskapene eller tekstformene til i livet eller egen læring: Her kommer altså motivasjonsdelen inn. Vi må koble elevene på tekstene før de begynner å lese. Eksempel: Dere skal kunne beskrive og forstå det som dere ikke kan se inne i øret, hvordan det virker, og hvor fine små deler øret består av, slik at dere forstår hvordan hørselsansen virker. Måten vi oppfatter verden på er i stor grad preget av hvordan vi oppfatter den som lyd: Vi hører andre snakke, og samhandling uten lyd er vanskelig. Vi orienterer oss også på stedene der vi er gjennom hørselen.

Rike tekster og rike oppgaver Dette er ikke lett å gjøre eksplisitt rede for lesemålet på en måte som elevene kan forstå hva lesemålet er De må forstå det samtidig som det er presist nok til at det kan gi elevene retning i fokuset før og underveis i lesingen Fordi de velger lesemåte, tekster og prioriterer underveis i lesingen alt etter hva som er målet for lesingen.

Vi må senke hastigheten i leseprosessen Vi må reflektere og bli interessert i forkant av lesingen. Vi må være bevisst hva som er målet med lesingen. Vi må stanse underveis i lesingen. Vi må modellere for elevene hva som er sentrale deler av teksten og hvordan tekstene henger sammen. Vi må avgrense, stanse og lese om igjen sentrale deler av tekstene. Vi må lære elevene å diskutere hvordan de ulike delene av teksten er knyttet til hovedsaken eller leselæringsmålet vårt. Da må vi diskutere tekstens ulike delers tilknytning til saken vi er på jakt etter. Når du diskuterer forholdet mellom del og helhet, fortolker du den faglige teksten dere jobber med.

11 bud for leseopplæringen 1. Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige lesestrategier når de leser tekster. 2. Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og leseforståelse. 3. Vi skal lese høyt med elevene våre. 4. Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter. 5. Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag. 6. Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen på skolen. 7. Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og vurdere tekster sammen med elevene våre. 8. Vi skal være kritiske til lærebøkene. 9. Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har. 10. Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen. 11. Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å lykkes med denne teksten?