2012 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 1
Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet, og er en aktiv pådriver overfor myndigheter og næringsliv. Trygg Trafikk ble opprettet i 1956 og har organisasjoner, bedrifter, kommuner og trafikksikkerhetsutvalg i fylkene som medlemmer. Trygg Trafikks arbeid finansieres hovedsakelig gjennom statlige tilskudd og prosjektkjøp fra Finansnæringens Hovedorganisasjon, forsikringsselskaper og andre bedrifter. Lokale aktiviteter finansieres i stor grad gjennom fylkeskommunale tilskudd og prosjektmidler. I tillegg har organisasjonen medlems- og salgsinntekter. Innhold Om Trygg Trafikk Trygg Trafikk i Finnmark Omkomne i veitrafikken Aktiviteter i 2012 Økonomi og finansiering Framtidige behov og muligheter Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for 2010-2013. Denne strategiplanen er forankret i det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet og bygger på Nasjonal transportplan 2010-2019 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2010-2013. Trygg Trafikks hovedmål og strategi Trygg Trafikk skal være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og har to definerte hovedmål for egen virksomhet. Trygg Trafikk skal: Bidra til at alle barn og unge for en kontinuerlig og god trafikkopplæring Påvirke trafikantene til sikker atferd, og sette trafikksikkerhet på dagsorden For å nå målene skal Trygg Trafikk formidle kunnskap, bygge nettverk, påvirke beslutningstagere og skape etterspørsel etter trafikksikkerhet. Trygg Trafikk samarbeider med medlemsorganisasjonene, kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om prosjekter og trafikksikkerhetspolitiske utspill nasjonalt, regionalt og lokalt. Trygg Trafikks arbeidsområder Trygg Trafikk har to hovedarbeidsområder: Kompetansesenter for trafikkopplæring av barn og unge Pådriver og kunnskapsformidler 2
Trygg Trafikk i Finnmark Trygg Trafikks arbeid i Finnmark er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av Handlingsplan for trafikksikkerhet i Finnmark. Distriktslederen har kontorplass hos Finnmark Fylkeskommune samferdsel avd. i Vadsø Distriktsleder er Trygg Trafikks representant i fylket og Trygg Trafikk sentralt dekker lønnskostnadene, mens Finnmark Fylkeskommune dekker kontor og reisekostnader. I tillegg til distriktsleder er kontoret bemannet med prosjektleder Knut Larsen som arbeider med prosjektet «Trafikksikker kommune». Dette er et prosjekt som skal styrke det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Prosjektstillingen er på femti prosent. Distriktsleder Ketil Nystrøm Trygg Trafikk i Finnmark Tlf. 901 84923 Prosjektleder Knut Larsen Trygg Trafikk i Finnmark Tlf. 932 07641 Samarbeidspartnere Konsultativt trafikksikkerhetsforum Finnmark Finnmark Fylkeskommune Statens vegvesen Politi Kommuner i fylket Kriminalomsorgen Sør Varanger kommune Lag og foreninger Finnmark fotballkrets Pensjonistforeninger Kirkenes svømmeklubb «Veigrep 2011-13» Kirkene videregående skole Kirkenes barneskole Kirkenes ungdomsskole Høgskolen i Finnmark Hammerfest kommune Trygg Trafikk arbeider for trafikksikkerhet i hele fylket 3
Omkomne i veitrafikken Sterk nedgang i dødsulykkene I fjor omkom 154 personer i veitrafikken, viser foreløpige tall fra Trygg Trafikk. Det er en ytterligere nedgang siden 2011, og det laveste tallet siden 1950. De siste fire årene har vi opplevd en reduksjon i antallet omkomne. I 2010 omkom 208 mennesker på norske veier, i 2011 omkom 168 personer. Går en tilbake til år 2000 døde 341 på norske veier. Siden den gang er altså tallet halvert. Ulykkessituasjonen i Finnmark 0 drepte og 127 skadde i Finnmarkstrafikken i 2012 Det har aldri tidligere vært fylker som har hatt null drepte siden registreringene startet i 1939. I 2011 var det 9 drepte og 166 skadde som var det meste på mer enn ti år. Tallene i Finnmark svinger noe siden det statistisk er forholdsvis få ulykker i fylket målt mot det man ser på landsbasis. Likevel ser Trygg Trafikk alvorlig på at trafikkulykker forårsakes og arbeider for at det ikke skal skje trafikkulykker i det hele tatt. Finnmark Skadde/drepte 2008-2012 skadde Antall drepte 143 139 112 166 127 7 3 3 9 0 2008 2009 2010 2011 2012 Diagrammet viser at antall skadde og drepte svinger noe 4
Finnmark Skadde/drepte 2002-2012 131 168 143 144 166 162 150 142 115 174 127 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Streken i diagrammet er ment å vise en mulig trend Finnmark Antalll ulykker 2002-2012 120 100 80 60 40 20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Streken i diagrammet er ment å vise en mulig trend Aktiviteter 2012 Trygg Trafikk Finnmark Aktivitetene i Finnmark styres av Handlingsplan for trafikksikkerhet i fylket samt Trygg Trafikks nasjonale handlingsplan og styringsdokumenter. Kompetansesenter for trafikkopplæring Trygg Trafikk arbeider for at foreldre, barnehager og skoler skal prioritere trafikkopplæringen høyere og med bedre kvalitet. Dette gjøres gjennom å gi informasjon, veiledning og inspirere til og støtte opp om trafikkaktiviteter. 5
Kartleggingen som ble gjort for Utdanningsdirektoratet i 2009 dokumenterer det vi har ant, det er minst trafikkopplæring når risikoen er størst. Mens ulykkesrisikoen øker betydelig fra barn til ungdom, går trafikkopplæringen motsatt vei. Det er klare kompetansemål for trafikk i læreplanen og Trygg Trafikk bruker tid og ressurser til å minne om disse og veilede hvordan god trafikkopplæring kan gjennomføres. Barnehage Trygg Trafikk har holdt kurs for ansatte i barnehage i fylket. Skole Trygg Trafikks materiell til trafikkopplæringen finnes på nett under www.trafikkogskole.no, men noe supplerende materiell finnes også, spesielt til de minste barna og til sykkelopplæringen. I tillegg er det holdt kurs for lærere. Trafikkurs for lærerstudenter. Særlig farlig skolevei Det kommer en del henvendelser fra foreldre, og kommuner om «Særlig farlig skolevei» i Opplæringsloven 7. Veilederen som ble ferdigstilt i 2010, er etterspurt og den sendes ut til alle som ønsker den. Det gis mye veiledning på telefonen. Unntaksvis er distriktslederen på befaring på skoleveier. Ungdom Jentenes trafikkaksjon: Et av tiltakene i satsing mot ungdomsulykker er Jentenes trafikkaksjon. Aksjonen baserer seg på personlig adressert post til jentene og et åpent forum på nettet der de kan diskutere trafikksikkerhetsspørsmål som opptar dem. Diskusjonene går oftest på hva de har opplevd i trafikken, refleks og trafikalt grunnkurs/øvelseskjøring. Det siste året har det også blitt flere innlegg og meningsutvekslinger knyttet til konkrete ulykker som jentene enten kjenner til, som de har lest om eller sett på TV. Russ: Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen har i mange år hatt ulike tiltak for å unngå kjøring i ruspåvirket tilstand. Trafikksamarbeid med Finnmark fotballkrets Stimulere til trafikksikkerhet i forbindelse med kretsens samlinger. Forbyggende arbeid rettet mot fart, bilbelte, rus og trygg mopedbruk. Refleks. Et landsdekkende tiltak Refleksstuntet ble gjennomført i byene Vadsø og Hammerfest. I Hammerfest, var det elever fra 10. klasse som var engler. Flere lokale pensjonistforeninger har vært aktive i utdeling av reflekser, I samarbeid med Finnmark fylkeskommune er det delt ur refleksvester til alle 1klassingene i fylket. Barnehager i Vadsø og har vært aktive med å festet refleksbrikker på jakkene til voksne utenfor kjøpesentrene i byen, dette var en kjempesuksess. 6
Pådriver og kunnskapsformidler Sykkelhjelm. Det er et nasjonalt mål om at bruk av sykkelhjelm skal opp. Barn bruker hjelm i større grad enn voksne og kvinner er dårligere hjelmbrukere enn menn. Trygg Trafikk har hvert år tiltak som omfatter sykkelhjelm. Riktig sikring av barn i bil Det er fortsatt mye usikkerhet i forhold til sikring av barn i bil. Dette er blant de temaene det er flest henvendelser direkte til Trygg Trafikk om fra publikum og mye tid går med til å gi råd og veiledning på telefon. Det er både privatpersoner og ansatte i barnehager og skoler som søker informasjon. Refleks Tellingene av refleksbruken blant voksne fotgjengere er fortsatt altfor lav, men vi ser en positiv økning. Det ble telt i Alta, Hammerfest og Vadsø. Bare 3 av 10 tar refleks på seg når de går ut i mørket. Den nasjonale refleksdagen ble arrangert 18.oktober. Den dagen fikk vi mange presseopplag både i aviser, lokal TV, lokalradio og NRK. Det utvikles hvert år en egen refleksdags-refleks, i 2012 var det samtidskunstneren Unni Askeland som designet refleksen. HMS Trafikk kurs for bedrifter. Distriktslederen har bidratt til kursing av ansatte i flere bedrifter og kommuner både i Finnmark og resten av landet i det vi kaller Risiko reduksjon i trafikken. Trygg Trafikk vil jobbe for at flere bedrifter og kommuner tar trafikk inn som tema i bedriftens HMS satsning. 7
Lokalt trafikksikkerhetsarbeid Dette er en videreføring av et prosjektet som har til hensikt å få kommunene til å utvide trafikksikkerhetsarbeidet til å omfatte alle kommunens ansvarsområder: - som eier av skole- og barnehager - som arbeidsgiver - som transportkjøper - som ansvarlig for alle beboernes helse-, miljø og sikkerhet. Trafikksikker kommune. Prosjektet startet høsten 2011 og avsluttet august 2012 i Sør-Varanger kommune. Bakgrunn for prosjekt. Gjennom et nært samarbeid med kommuner, lag, foreninger, private og offentlige institusjoner vil vi etablere pedagogiske tiltak som vi håper skal kunne bidra og til å redusere uhell og ulykker i de mest utsatte gruppene i de utvalgte kommunene. I fylkets trafikksikkerhetsplan 2011 2013 er barn, ungdom og kommunalt trafikksikkerhetsarbeid satsningsområder og da vil dette prosjektet passe inn som en del av det totale trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Dette re et treårig prosjekt som avsluttes sommeren 2014. Sør-Varanger kommune. Kommunen ble invitert med i prosjektet med bakgrunn i den negative utviklingen i trafikkuhell og ulykker i periode 2006-2010. Økonomi. Finnmark fylkeskommune dekker lønn og sosiale utgifter til prosjektleder i 50% stilling, kommunene må betale en egenandel ut fra den aktiviteten de ønsker. Egenandelen går i sin helhet tilbake til kommunen i forma av kurs, materiell, kampanjer ol. Gjennomførte tiltak: HMS-trafikk for Tsjudi shipping AS HMS- for hjemmebasert omsorg 8
Kurs for lærere 1-10 trinn Kurs for lærere videregående skole Sikring av barn I bil Kurs for pedagogiske ledere I Barnehage Reflekskampanje Hjelp til arbeidet med Reisepolicy for kommune og idrettslag Sykkelkurs for lærere Tiltakene har i sin helhet blitt gjennomført av Trygg Trafikk lokalt og sentralt. Samarbeid Kommunen har vært involvert med ledere og politikkere på ulike nivå. For å kunne gjennomføre de ulike tiltakene har et godt samarbeid vært nøkkelen. Vi har brukt skoleåret som tidsfaktor, skolene er en viktig arena for TS arbeidet og vi har brukt tid på å få innpass i planverket. Tilbakemeldingen har vært positive fra lærerne og at det er et behov økt kunnskap om TS arbeidet i skolen. Veien videre Vi ønsker med dette prosjektet at kommunen skal få et eieransvar for det vider TS arbeidet. Og at «trafikksikkerkommune.no» er et sentralt verktøy i dette arbeidet. Det er viktig at dette forankres politisk og at TS arbeidet får en større oppmerksomhet i framtiden. Den største utfordringen for kommunen er økonomien. Ved å stimulere de frivillige lag og foreninger kan deler av TS arbeidet ivaretas, men det forutsetter at det avsattes TS midler til dette arbeidet. TT vil følge opp kommunen,lag og foreninger i det videre TS arbeidet. Prosjekt vil bli evaluert i 2013. 9
Trygg Trafikk som bindeledd og møteplass Trygg Trafikk er medlem i Finnmark fylkes trafikksikkerhetsforum Utvalget er et rådgivende organ for Kultur, næring og samferdsel ved Finnmark fylkeskommune, det består av 6 medlemmer fra henholdsvis politiet, Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og Trygg Trafikk. Utvalget skal gjennom henvendelser fra publikum med lag og foreninger, kommunale trafikksikkerhetsplaner, innspill fra konsultative medlemmer og ikke minst ulykkesbildet i fylket, vurdere nødvendige tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Utvalget har ansvar for å lage en plan for dette arbeidet. Trygg Trafikk har et spesielt ansvar for opplæring og informasjon. Dette kan oppnås gjennom nær kontakt med skoler, foreldre, ulike avdelinger i kommunene og andre aktuelle samarbeidspartnere. Trygg Trafikk skal være en pådriver og et bindeledd mellom private og offentlige aktører i dette arbeidet. Vi blir ofte kontaktet av foreldre som er bekymret for barns skolevei. Vi prøver å veilede og gi råd hvordan de kan gå fram for å søke om mulige tiltak. Økonomi og finansiering Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av Trygg Trafikk. Finnmark fylkeskommune finansierer distriktslederens reiser i fylket, samt husleie hos fylkeskommunen. I tillegg finansierer fylkeskommunen de tiltak som Trygg Trafikk gjennomfører i fylket. Tiltakene Trygg Trafikk Finnmark gjennomfører, er i samsvar med fylkets trafikksikkerhetsplan og Trygg Trafikks egen handlingsplan. Finansieringen skjer for det meste over fylkeskommunens budsjett, resten kommer fra Trygg Trafikk, lokale samarbeidspartnere og noen kommuner. I hovedsak brukes midlene til aktiviteter, premier og materiell innen skole og barnehage, rettet mot barn og elever samt kurs for ansatte i barnehage og skole. Også tiltak mot andre trafikantgrupper, deriblant spesifikke reflekstiltak, Midlene Trygg Trafikk tildeles forvaltes regnskapsmessig av Finnmark fylkeskommune. Frivillig arbeid Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Vestibulum a ante nec ligula dignissim accumsan ac at libero. Mauris in libero eu ante tempor suscipit sed at enim. Vestibulum ut ligula sed tortor malesuada fringilla. Donec rhoncus consequat semper. Nunc quis nibh dolor. Suspendisse malesuada facilisis ipsum eget venenatis. Framtidige behov og muligheter Trygg Trafikk sin virksomhet ute i fylkene er basert på at distriktslederen har et stort engasjement. Samarbeidspartnerne som gjør en innsats sammen med oss må både motiveres og pleies. Dette gjøres ved å skape gode jobbrelasjoner og samtidig ta et ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for de som måtte trenge det. 10
Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg slår fast at en av de fem hovedaktørene i det framtidige trafikksikkerhetsarbeidet er Trygg Trafikk. (Statens vegvesen, Utdanningsdirektoratet politiet og Helsedirektoratet) Både nasjonale og lokale føringer sier at innsatsen mot ungdomsulykkene må styrkes. I den sammenheng må vi samarbeide med miljøer som har ungdom som en del av sin innsats. I planen sies det at organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikk-opplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. I Finnmark vil det fortsatt bli lagt mye arbeid i å vedlikeholde og videreutvikle de tiltakene som er i gang i skoleverket. Det blir hele tiden en utfordring for Trygg Trafikk og videreutvikle og oppdatere det materiellet som skal selges til skolene. Vi har en stor utfordring i å motivere og stimulere lærere og skoleledere til å få satt det riktige fokus på læreplanen for grunnskolen. For å kunne nå målene kreves det en systematisk opplæring. Trygg Trafikk har i den forbindelse kursdager på Høgskolen i Finnmark. Når det gjelder bruk av refleks har vi store utfordringer. De tellinger vi gjør viste nedslående resultater. At det er bare 20 % av voksne som bruker refleks kan vi ikke godta. Trygg Trafikk sin rolle som pådriver vil fortsatt være tilstede. Det kan tenkes at det må iverksettes en liten kursendring i forhold til valg av arena som det skal jobbes på. Trygg Trafikk mener at det lokale trafikksikkerhetsarbeidet må forankres sterkere og det som kan karakteriseres som hverdagsulykker i trafikken må arbeides med for å få til en økt risikoforståelse hos trafikantene. 11