TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL 2013

2 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende og fungerer som et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter. Trygg Trafikk har et vedtektsfestet ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykker. Trygg Trafikk er både samarbeidspartner med myndigheter og beslutningstagere, og pådriver overfor de samme aktørene, både nasjonalt og lokalt. Trygg Trafikk bygger nettverk og samarbeider med medlemsorganisasjonene om politiske saker med betydning for trafikksikkerheten, og skaper møteplasser. Trygg Trafikk har hovedkontor i Oslo og distriktsledere i alle fylker. Aktiviteten til våre distriktsledere koordineres med fylkesvise planer for trafikksikkerhet. TRYGG TRAFIKKS HOVEDMÅL Trygg Trafikk har vedtatt en strategiplan for Hovedmålene i strategiplanen er: Hovedmål 1: Trygg Trafikk er en ledende aktør i arbeidet for trafikksikker oppvekst. Hovedmål 2: Trygg Trafikk påvirker beslutningstagere til å prioritere trafikksikkerhet. Hovedmål 3: Trygg Trafikk bidrar til at trafikantene tar riktige valg. INNHOLD Aktiviteter s.3 Pådriver og kunnskapsformidler...s.8 Økonomi og finansiering...s.8 Omkomne i veitrafikken...s.9 Bindeledd og møteplass...s.9 Framtidige behov og muligheter... s.10 Trygg Trafikk i Møre og Romsdal...s.11 ÅRSRAPPORT MØRE OG ROMSDAL 2013 REDAKTØR: Erik Hartmann DESIGN: October Design AS

3 AKTIVITETER 2013 TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL TILTAKSPLANEN, VEDTATT AV FTU, ER STYRENDE FOR TRYGG TRAFIKKS AKTIVITETER. DER ER DET KLART DEFINERT HVILKE HOVEDANSVARS- OMRÅDER TRYGG TRAFIKK SKAL HA I MØRE OG ROMSDAL. DETTE SAMSVARER MED TRYGG TRAFIKKS ROLLE OG PLANVERK FOR DET NASJONALE TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET. I 2013 ble det utarbeidet en «Strategi for trafikksikkerhet i Møre og Romsdal fylke » og «Handlingsprogram for fylkes trafikksikkerhetsutvalg » med tilhørende «Tiltaksplan for 2014». Trygg Trafikk har deltatt i arbeidet med disse planene. TRAFIKKOPPLÆRING HJEMME Foreldrene har hovedansvaret for trafikkopplæring med egne barn. Vi ønsker å stimulere til mer og bedre trafikkopplæring hjemme og bevisstgjøre foreldre som rollemodeller. Barnas Trafikklubb har mange gode oppgaver for barn og veiledning for foreldre. Flere barnehager har gitt ut informasjon om Barnas Trafikklubb til foreldre. BARNEHAGE Trafikkopplæring er ikke obligatorisk i barnehagens rammeplan, men Trygg Trafikk stimulerer til trafikkopplæring gjennom kurs og læringsressurser. Barn i bil via barnehagen Dette året iverksatte vi prosjektet Barn i bil via barnehagen. Dette er et spesielt prosjekt på flere måter: 1. For første gang i TT og FTU sin historie har vi satt oss fore å nå frem til alle ca foreldre som leverer barna sine i en av 320 barnehager i Møre og Romsdal. Målet er videre å nå frem til de fleste av de 5500 ansatte i Sprer det viktige budskap: Medarbeidere i barnehagene engasjerer seg for at flere barn skal sikres på den beste måten. 3

4 Trygg Trafikks ambassadører i skolen: Harald Eidsaa, Bjørnar Ness, og Lars Birger Flemmen. barnehagene for å oppdatere deres kunnskap på sikring av barn i bil. Foreløpige tilbakemeldingsskjema fra barnehager viser at vi får til denne omfattende spredningen. Tidligere politimann og trafikkansvarlig gjennomfører prosjektet 2. Barn i bil via barnehagen baserer seg på en ny måte å kommunisere med barnehage og foreldre på. I stedet for å ta opp en rekke tema gjennom kurs for barnehageansatte, har vi valgt ut det vi mener er de to mest relevante budskapene. Så involverer vi de ansatte i barnehagen i formidling av disse to enkle budskapene. Dokumentasjon viser at det er enkle atferdsrettede budskap som gir effekt, og på bakgrunn av tellinger og registrering av feilsikring kommuniserer vi at Barn i bil skal sikres bakovervendt til de er minst 4 år (anbefaling fra Trygg Trafikk), og Barn i bil skal ikke sitte foran aktiv airbag. 3. Hvert tema kommuniseres hver for seg og gjennom en hel uke. Til sammen pågår prosjektet i to uker for hver barnehage. Slik sikrer vi at budskapet blir gjentatt og eksponert på ulike måter 4. Trygg Trafikk har spesialutviklet emballasjer og materiell som gjør det mulig å sende kampanjen fra barnehage til barnehage(se bilde av spesiallaget kampanjebag). Vi disponerer 30 kampanjesett med Papp-up søyler, brosjyrer, instruksjoner, evalueringsskjema, spesialutviklet festemateriell, kjøreplan og adresselapper. På denne måten kan vi faktisk klare å nå frem til alle 320 barnehager. 5. Barn i bil via barnehagen er finansiert av FTU. Vi gjennomfører samlinger i alle kommunene i fylket for barnehagestyrere, helsesøster, og Ordfører. Så langt møter alle opp. Pr. nyttår var prosjektet oppe i 10 barnehager, og vi håper at alle kommuner har fått prosjektet før 2014 er omme. Aldri før har et prosjekt fra TT og FTU vært så synlig i alle kommuner. SKOLE Læreplanen for grunnskolen, Kunnskapsløftet, inneholder klare kompetansemål om trafikk både på barnetrinn og ungdomstrinn. I regi av Utdanningsdirektoratet er det gjennomført en nasjonal kartlegging om trafikkopplæring i skolen. Kartleggingen viser at skoler som omtaler trafikk i egne planer og organiserer trafikkopplæringen gjennom «trafikkansvarlig lærer» e.l. følger opp trafikk som en del av Kunnskapsløftet i større grad enn andre, involverer foreldrene mer i trafikkopplæringen og bruker varierte læringsressurser. Med bakgrunn i disse funnene har Trygg Trafikk etablert en ambassadørordning med lærere i grunnskolen. Ambassadører i Møre og Romsdal Møre og Romsdal hadde i 2013 tre lærere med i Trygg Trafikks nasjonale ambassadørordning. De har laget trafikksikkerhetsplan for sine skoler og disse planene. Ambassadørene tester ut materiell og opplegg og sprer informasjon om trafikkopplæring og aktiviteter i sitt nettverk. Ambassadørene har formell kontrakt med Trygg Trafikk i tre år, deretter opprettholdes kontakten 4

5 mer uformelt. På denne måten øker Trygg Trafikks nettverk i skolen år for år. Valgfag trafikk og Trafikalt grunnkurs i skolen Fra høsten 2013 kan ungdomsskolene tilby Trafikk som valgfag. Trafikalt grunnkurs kan inngå som en del av faget, elevene kan få dette godkjent dersom læreren har et kvalifiseringskurs. Dette er en ny og viktig arena som vil benyttes for å nå både elever og foresatte på en bedre måte enn før. For at valgfaget kan godkjennes som trafikalt grunnkurs, må skolene følge Statens vegvesen sine bestemmelser for opplæringen. Læreplan og veiledning til valgfaget trafikk ble ferdigstilt våren 2013, Det er et mål å få ungdomsskoler til å tilby valgfag Trafikk. Tre ungdomsskolelærere fra Møre og Romsdal har fått støtte til kvalifiseringskurset i Trygge skoleveier og trygg skoletransport Det er stort fokus på at elever skal ha trygge skoleveier. Det er hvert år viktig å minne både foreldre og andre som kjører langs skoleveiene, at de må ta spesielt hensyn. Trygg Trafikk mener at skoleplikten her i landet må forutsettes oppfulgt av retten til å komme trygt til og fra skolen. Dette krever betydelig innsats både fra bevilgende myndigheter, kommuner, skoler og foreldre. Trygg Trafikk i Møre og Romsdal får jevnlig henvendelser som gjelder skoleveier og skoletransport. Mange foreldre føler seg utrygge i forbindelse med barnas skolevei. Samtidig er foreldrekjøring til skolene en av årsakene til at skoleveien oppleves som farlig. Trygg Trafikk gir veiledning til foreldreutvalg ved skoler og enkeltforeldre. Svært mange skolebusser er nå utstyrt med setebelter, men nå er det en stor utfordring å få elevene til å ta dem i bruk. Et informasjonsprosjekt om dette er iverksatt av Samferdselsavdelinga og FTU. Oppdrag refleks og Oppdrag sykkelhjelm Trygg Trafikk Møre og Romsdal har vært med på utvikling og gjennomføringen av det vi har kalt Ungdomsskolepiloten i Trygg Trafikk. I Møre og Romsdal ble prøveprosjektet «Oppdrag refleks» gjennomført i 2012, og evalueringen ble fullført i Dette er en fullskalaevaluering der samme prosjekt gjennomføres i tre fylker, og der man også måler endringer i kontrollgrupper for å kunne si noe om effekten. Resultatene er målbare, og vi venter nå spent på resultatene av tilsvarende målinger av «Oppdrag Sykkelhjelm». Ikke tøft å være død Etter at Politiet besluttet å ikke bli med på Ikke tøft lenger er vi nødt å tenke litt nytt. Oppdrag refleks og særlig Oppdrag sykkelhjelm er gode alternativer for å gjennomføre på alle ungdomsskoler. Men samtidig har Ikke tøft å være død tatt opp dette med trimming av moped, og det å være ung passasjer med unge sjåfører. Dette er såpass viktige tema for målgruppen at vi bør ha relevante tiltak. For at budskap og metode skal bli rett ønsker vi å intervjue elever i målgruppen om sine trafikantroller, trafikkopplevelser, og planer. Hypotesen er at det i hovedsak er gutter som kommer til å trimme moped/scooter, og det er jenter som i hovedsak sitter på med eldre gutter og jenter i bil. Dette mønsteret kan derimot ha endret seg, og 5

6 før vi utarbeider opplegget vårt for 10. klasse må vi undersøke dette nærmere. Er det stor forskjell på by og land angående trimming av moped og passasjerroller. Vi har utviklet et spørreskjema på 40 spørsmål som kartlegger så mange sider som mulig av ungdom sine oppfatninger, vurderinger og planer. I tillegg intervjuer vi elever gruppevis, for å få en mer kvalitativ vurdering av resultatene i spørreskjemaene. Vi tror mye kan ha endret seg, og vi er veldig spente på om innarbeidede oppfatninger og «stereotypier» fremdeles gjelder. Eksempel på spørsmål: Dersom du tror du vil skaffe deg moped/scooter eller lett motorsykkel, vil du trimme den? Sitter du på med sjåfør i bil eller på motorsykkel som er under 22 år av og til? UNGDOM ER OVERREPRESENTERT PÅ ULYKKESSTATISTIKKEN Fylkets trafikksikkerhetsutvalg har i mange år hatt et fokus på ungdomsulykker og prioritert tiltak for å få ned disse ulykkene. «Real life Auto» Hovedmålgruppen er elever på guttedominerte yrkesfaglige utdanninger. Disse ungdommene har behov for mer kunnskap om trafikksikkerhet og bedre holdninger. Mange av dem har stor interesse for bil og motor, og flere utdanner seg til yrker hvor de tilbringer mye tid i bilen. «Real life Auto» er et dataspill med temaer som rus, fart, bilbelte, økonomi og forsikring, sikring av last og elektronisk utstyr i bil. Etter at spillet er gjennomført får ungdommene en attest som kan legges ved søknad om lærlingeplass. Jentenes trafikkaksjon I Møre og Romsdal har vi de siste årene hatt en del aktive og engasjerte jenter som har deltatt på forskjellige måter i trafikksikkerhetsarbeidet. Noen har hatt stands på egen skole, noen har skrevet på sosiale medier og i forumet på jentenes.no og noen har bidratt på lokale arrangementer. Disse har vært rekruttert gjennom en verving utsendt i posten. Trygg Trafikk har sett at denne aksjonen trenger en fornyelse og distriktslederen i Møre og Romsdal har vært pådriver for revidering og ideutvikling. Det er derfor ikke vervet nye jenter til aksjonen i 2013, men det er opprettholdt kontakt med noen. Det er viktig å si at allerede påmeldte blir fulgt opp ut treårsperioden. Prosjekt for risikoutsatte unge menn (RUM) Statistikk for veitrafikkulykker viser at unge menn (15-24 år) er mest involvert og ansvarlig for alvorlige trafikkulykker (SSB, Statens vegvesen). Ungdom mellom 15 og 24 år står for over 25 % av drepte i trafikken, og ser en bare på unge menn utgjør de en enda større relativ andel av ulykkene. Forskning viser også at en del ungdommer (og voksne), av biologiske årsaker (10-15%) er mer risikovillige enn normalgruppa. Ungdomstiden er også en periode for utforsking av grenser og sosiale normer. Dette i seg sjøl viser seg å føre til risikoatferd også i trafikken. Samtidig vet en også at enkelte geografiske områder og ungdomskulturer er mer ulykkesbelastet enn andre. Lokale 6

7 Real Life Auto : Nettbasert opplæringsmatriell rettet mot lærlinger. kulturer og miljø kan altså belønne og fremme risikoatferd i trafikken Dette gir grunnlag for en konsentrert og målrettet innsats mot det vi vil kaller Risikoutsatte unge menn. Uten å ha klare tall på dette, kan vi foreløpig anslå at gruppa kan utgjøre ca 10 til 15% av unge menn i Fylket. I fortsettelsen vil både alder, interesser, miljø, og fysiske forutsetninger avgjøre hvem og hvor mange som kvalifiserer til deltakelse i prosjektet. Målet for RUM prosjektet er å forebygge alvorlige trafikkulykker i denne målgruppen. Målgruppen er årlig på ca personer i Møre og Romsdal, og gjennom nettverksarbeid og informasjon skal aktuelle RUM deltakere inviteres inn til et kvalitativt godt forebyggingsprosjekt. I samarbeid med FTU og Statens vegvesen har Trygg Trafikk jobbet lenge og aktivt for at dette prosjektet skal komme i gang. Vi har besøkt Sintef i Trondheim og sett på hvordan tilsvarende prosjekt (RPM) er utviklet der. Vi har også hatt flere møter med mulige samarbeidspartnere i Møre og Romsdal. «Ungdomstiden er også en periode for utforsking av grenser og sosiale normer. Dette i seg sjøl viser seg å føre til risikoatferd også i trafikken» 7

8 PÅDRIVER OG KUNNSKAPSFORMIDLER Refleks Tellinger viser at refleksbruken blant voksne fotgjengere fortsatt er altfor lav, men vi ser en positiv økning. I Møre og Romsdal viste tellingene i november at bruksprosenten blant voksne fotgjengere i region midt var på 22 %. Landsgjennomsnittet i 2013 var på 29 %. Den nasjonale refleksdagen ble arrangert 17. oktober. Målet med denne dagen er å sette fokus på refleks og minne folk på å bruke refleks. Det er derfor viktig å få så bred pressedekning som mulig. Sammen med FTU og Pensjonistforbundet prøvde Trygg Trafikk i høst ut et nytt prosjekt for økt refleksbruk. Frivillige Pensjonister i pensjonistforbundet fikk utdelt en pakke med refleks, refleksvester, lommelykter og instruksjon. De skulle så gå Bli sett Bruk refleks Går du uten refleks i mørket vil en bilist i 50km/t bare ha 2 sekunder på å oppdage deg. Med refleks har bilisten 10 sekunder til rådighet. Det kan redde livet ditt. Årets refleksdagreflekser er designet av Frode Øverli. REFLEKSDAGEN 17. OKTOBER 2013 ut i mørket og henge refleksbrikker på personer som ikke hadde på seg refleks. Opplegg og metode ble utviklet, og refleksmateriell ble produsert. Prosjektet er nå prøvd ut og evaluering av selve prosessen er avsluttet. Foreløpig viser evalueringsskjema at pensjonistene som har vært ute i mørket og delt ut refleks opplever dette som en veldig positiv opplevelse, på samme måte som de som mottar refleksen.trygg Trafikk Møre og Romsdal har presentert prosjektet i Trygg Trafikk sentralt, og målet er å få til et større samarbeid med Pensjonistforbundet i Norge til høstens nasjonale refleksdag. Riktig sikring av barn i bil Det er fortsatt mye usikkerhet i forhold til sikring av barn i bil. Dette er blant de temaene det er flest henvendelser direkte til Trygg Trafikk om fra publikum og mye tid går med til å gi råd og veiledning på telefon. Det er både privatpersoner og ansatte i barnehager og skoler som søker informasjon. Det sendes ut brosjyrer til helsestasjoner og barnehager. På alle kurs for barnehageansatte får dette temaet en egen bolk. Her vektlegges det spesielt at riktig sikring av barn i bil bør inn som tema på foreldremøter og i barnehagenes internkontrollsystem. Høsten 2013 ble det arrangert en fagkonferanse for nøkkelpersoner der det nyeste innen norsk og svensk forskning på barns sikkerhet og skader i bil, ble fremlagt. Fra Møre og Romsdal deltok flere ressurspersoner Hver vår har Trygg Trafikk ansvar for en telling av hvordan barn er sikret i bil. I Møre og Romsdal ser vi at andelen barn som er sikret bakovervendt, slik det er anbefalt, har økt de siste årene. I 2013 satt 40 % av barna bakovervendt. 5 % av barna satt helt usikret. Det er fortsatt et stort behov for informasjon. ØKONOMI OG FINANSIERING Trygg Trafikks distriktsleder lønnes av Trygg Trafikk. Reiseutgifter i fylket og kontorhold dekkes av Møre og Romsdal fylkeskommune over fylkesveibudsjettet. Tiltaksmidlene er tildelt fra FTU sitt budsjett. Ubrukte midler overføres til FTU vedtok i februar 2009 at Trygg Trafikk får anledning til å overføre midler innbyrdes mellom tiltakene i tiltaksplanen. Trygg Trafikks tiltak i 2013 var i samsvar med Trygg Trafikks virksomhetsplan 2013 og Handlingsplanen for trafikksikkerhet for Møre og Romsdal. Regnskapet blir ført av regnskapsfører i Trygg Trafikk og revidert av BDO AS. FTU`s tiltaksplan 2013 Tilskudd fra FTU 2013 Forbruk/ Regnskap Resultat Barn i bil via barnehagen Ikke tøft å være død Pensjonistrefleks Trafikksikkerhet i fotballmiljø/ballhenterprosjektet Årsresultat Kommentarer til regnskapet: FTU-finansierte Trygg Trafikk aktiviteter for 2013 hadde et underforbruk på

9 OMKOMNE I VEITRAFIKKEN Sterk økning i dødsulykkene Foreløpige tall viser at 187 personer omkom i veitrafikken i Dette er en økning på 31 % i forhold til Ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal 2013 ble et dramatisk år på veiene i Møre og Romsdal. Det omkom 13 mennesker, det er mer enn dobbelt så mange som i 2012 (6). Etter flere år med nedgang i antall omkomne, er dette svært urovekkende og tragisk. Det er ingen åpenbar forklaring på denne utviklingen. DREPTE I MØRE OG ROMSDAL I PERIODEN Antall drepte/hardt skadde Antall mennesker TRYGG TRAFIKK SOM BINDELEDD OG MØTEPLASS De aller fleste av Trygg Trafikks prosjekter og tiltak gjennomføres i samarbeid med andre. Dette er både en målsetting med tanke på å involvere flest mulig i trafikk- sikkerhetsarbeidet og trafikksikkerhetstenkningen, men det er også en nødvendighet siden Trygg Trafikk bare har en ansatt i fylket. 9

10 FRAMTIDIGE BEHOV OG MULIGHETER I DET NYE «HANDLINGSPROGRAMMET TIL » LØFTES SATSING PÅ KOMMUNALT TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET FRAM. TRYGG TRAFIKK HAR UTARBEIDET KRITERIER SOM SKAL LIGGE TIL GRUNN FOR ET GRUNDIG OG HELHETLIG TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I KOMMUNEN. Kriteriene bygger på gjeldende lover og forskrifter. Den nye nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på veg( ) vil uttrykke noen nasjonale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i tråd med nevnte kriterier. Møre og Romsdal FTU vil bygge på disse kriteriene og utvikle en sertifiseringsordning for kommuner i Møre og Romsdal. Det vil kreve en betydelig innsats både for å få med kommunene og bistå og følge opp arbeidet. Trygg Trafikks hovedsatsning er knyttet til trafikkopplæring. Det er fortsatt en stor utfordring å motivere barnehager og skoler til å lage gode lokale trafikksikkerhetsplaner som følges opp. Både nasjonale og lokale føringer sier at innsatsen mot ungdomsulykkene må styrkes. Nå kan ungdomsskolene tilby trafikk som valgfag. Vår utfordring blir å motivere ungdomsskolene til å tilby dette valgfaget til sine elever. Det vil bety at alle ungdommer som velger dette faget vil få 57 timer med trafikk, holdninger og risikoforståelse. For at elevene skal få Trafikalt grunnkurs godkjent, det første trinnet i føreropplæringen, gjennom dette valgfaget, må læreren ha bestått opplæringen: «Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk». Trygg Trafikk vil informere om og motivere til at mange lærere tar dette kurset. Det kan også være aktuelt å skape noen møteplasser for lærere som underviser i dette valgfaget. Bruk av verneutstyr i trafikken; bilbelte, hjelm og refleks har nasjonale måltall og vi bør antagelig satse på å få flere tellinger i Møre og Romsdal slik at vi kan følge utviklingen. Erfaringsvis vet vi at der vi har tall, så øker medieinteressen. At vi får gode oppslag i media er svært viktig for å holde fokuset på bruk av verneutstyr og trafikksikkerhet generelt, oppe. Våren 2014 får Trygg Trafikk kontor på Fylkeshuset. Dette gir muligheter for tettere kontakt med fylkespolitikerne, samferdselsavdelingen, utdanningsavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, folkehelse, KS og flere. Det er svært viktig at trafikksikkerhet blir en del av planverket og følges opp tverrsektorielt. «Det er fortsatt en stor utfordring å motivere barnehager og skoler til å lage gode lokale trafikksikkerhetsplaner som følges opp.» 10

11 TRYGG TRAFIKK I MØRE OG ROMSDAL Trygg Trafikks arbeid i Møre og Romsdal er styrt av organisasjonens strategiplan og årlige virksomhetsplaner, samt av «Handlingsplan for trafikksikkerhet i Møre og Romsdal». Fylkessekretariatet i Møre og Romsdal ble opprettet i Distriktslederen har for tiden kontorplass hos Statens vegvesen, og leder Trygg Trafikks arbeid i fylket. I løpet av 2014 vil distriktslederen få kontorplass på fylkeshuset. Distriktslederen er lønnet av Trygg Trafikk, mens kontorhold og reiseutgifter dekkes av Møre og Romsdal fylkeskommune. Distriktsleder : Erik Hartmann Adresse : Fylkeshuset, 6404 Molde Mobil : E-post : hartmann@tryggtrafikk.no Samarbeidspartnere Møre og Romsdal fylkeskommune Statens vegvesen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kommunene Landsforeningen for trafikkskadde MA NAF Politistasjonene, lensmannskontorene og UP i Møre og Romsdal Folkehelsekoordinator Fylkeslegen Harald Torset, Barn i bil MEDIESERVICE Trygg Trafikk blir ofte kontaktet av media i fylket. Å svare pressen prioriteres høyt av distriktslederen. Av saker som har fått stor dekning i 2013 kan nevnes: Ulykker i Møre og Romsdal generelt og ungdomsulykker spesielt, sykkelhjelm, refleks, sikring av barn i bil og utfordringer i ferietrafikken. Det har også blitt sendt ut informasjon om tiltak og arrangementer, dette har som oftest ført til omtale i media. FRIVILLIG ARBEID I samarbeid med Trygg Trafikk er det mange organisasjoner og privatpersoner som bidrar med frivillig arbeid. Denne innsatsen er svært viktig for Trygg Trafikks arbeid i fylket. Her kan nevnes bla. NAF, MA, Landsforeningen for trafikkskadde, pensjonistforeninger, foreldreutvalg på mange skoler og barnehager. 11

12 TRYGG TRAFIKK MØRE OG ROMSDAL Fylkeshuset, 6404 Molde Tlf: TRYGG TRAFIKK Tollbugata 32 Postboks 277 Oslo Sentrum, 0103 Oslo Tlf: