Samhandlingsreformen Vestfold legeforening Sandefjord 16. november 2011 Svein Lie 1
Hvorfor Samhandlingsreform? Hvorfor folkehelse? 2
Hvorfor Samhandlingsreform? Demografi, endret sammensetning av befolkningen Knapphet på helsepersonell Brudd og svikt i tilbudet i dag Utviklingstrekk i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud 3
Framskrivning av utvalgte aldersgrupper Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Langsiktig framskrivning av arbeidsstyrken 2005 til 2050 Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Aldersbæreevne i Norge 2000-2050 Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet
Personell 7
Tannleger Leger Psykologer Vernepleiere Ergoterapeuter Fysioterapeuter Sykepleiere Helsefagarbeidere Tilbud, etterspørsel og balanse i arbeidsmarkedet for helse og sosialpersonell 2007-2030 Tilbud, etterspørsel og balanse for enkelte helsepersonellgrupper i flg HELSEMOD, BNP-alternativet 120000 100000 80000 60000 40000 20000 Tilbud 2030 Etterspørsel 2030 Balanse 2030 0-20000 -40000-60000
Kan vi løse personellproblemet med import?
Import? Verden mangler 4,2 millioner helsearbeidere I gruppen av 47 land med de med største helseprobleme mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre (WHO) 10
Sammenhengen med de andre reformene NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen 11
Arbeidsdelingen 12
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 13
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 14
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 15
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 16
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 17
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 18
Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265:885-92 1000: utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin 1988 250 kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd 19 1 innl univ sh per mnd
Kontakt mellom mellom pasient og fastlege i løpet av ett år (2002) 21 millioner kontakter mellom pasienter og fastlege i løpet av ett år 5 millioner kontakter som ø. hjelp (ca 25 %) Kilde: Helsepolitisk debattskrift nr 1 fra Aplf 480 000 sykehusinnleggelser (2,5%) 50 000 innleggelse der tid var kritisk faktor (2,5 promille) 20
Konsultasjoner 2000 og 2009 Konsultasjoner, allmennlege, dagtid Konsultasjoner, legevakt 2000 8,4 millioner 1,1 millioner * 2009 12,8 millioner 1,3 millioner * Antallet legevaktkonsultasjoner har holdt seg relativt stabilt og variert mellom 1,1 og 1,3 millioner i denne tiårsperioden Kilde: Prop.91L (2010-2011) 21
Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Helsetilsynet fører tilsyn med at tjenestene oppfyller myndighetskrav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 22
Arbeidsdelingen i helsevesenet Noe svakere innsats fra nettverket? Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 23
Arbeidsdelingen i helsevesenet Egenomsorg Nettverk Kommune Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus Sykehus 24
Arbeidsdelingen i helsevesenet Resultat av ny kunnskap Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 25
Arbeidsdelingen i helsevesenet Demografi, - flere 80+ Økte rettigheter Økt krav til dokumentasjon/tilsynet Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 26
Arbeidsdelingen i helsevesenet Økende befolkning over 80 år Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling Økte rettigheter Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 27
Arbeidsdelingen i helsevesenet Økte ambisjoner i tjenesten, oftest faglige Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 28
Arbeidsdelingen i helsevesenet Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 29
Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning 30
Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 31
32
Arbeidsdelingen i helsevesenet Markedet har begrenset kunnskap om de kritiske faktorene -Øyeblikkelig hjelp -Konsekvenser av spesialiseringen Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 33
Arbeidsdelingen i helsevesenet Ulike økonomiske rammeforutsetninger for sykehus og kommuner Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 34
Strategi for å møte økende krav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 35
Strategi for å møte økende krav Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 36
Strategi for å møte økende krav Økt mestring Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 37
Strategi for å møte økende krav Økt mestring, ved å øke: : Velferds-/folkehelsenivå Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 38
Velferd 39
Velferds-/helsefremmende faktorer 40
Velferds-/helsefremmende faktorer Økt velferds-/folkehelsenivå 41
Velferds-/helsetruende faktorer 42
Velferds-/helsetruende faktorer Redusert velferds- /folkehelsenivå 43
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Arbeidsledighet Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 44
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Kunne påvirke eget liv Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 45
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 46
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Sysselsetting Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe 47
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Sysselsetting Helsefremmende miljø Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Skadelige omgivelser Kilde: Child Health Indicators for Europe 48
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Økonomisk trygghet Sysselsetting Helsefremmende miljø Skadelige omgivelser Kulturtilbud Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe 49
Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse -truende faktorer Arbeidsledighet Sosial isolasjon Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Økonomisk trygghet Sysselsetting Helsefremmende miljø Skadelige omgivelser Utdanning Kulturtilbud Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe Frafall i skole/ utdanning 50
Sosial isolasjon Velferds-/helsefremmende og Manglende innflytelse og deltakelse Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse -truende faktorer Kunne påvirke eget liv Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Arbeidsledighet Sysselsetting Helsefremmende miljø Skadelige omgivelser Helsetjenester Utdanning Kulturtilbud Sykdom og skade Negativ samfunnsutvikling Kilde: Child Health Indicators for Europe Frafall i skole/ utdanning 51
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer VIRKELIGHETEN 52
Kunnskapsgrunnlaget: Viktige forhold: Sosiale forskjeller (Wilkinson, Gini-koeffisinten) Foreldre med omsorgsevne 53
Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 54
Samhandlingsreformen 55
Hva er Samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 56
Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet. 57
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 2 Ny framtidig kommunerolle Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 58
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 2 Ny framtidig kommunerolle Egenomsorg Nettverk Kommune BEON Sykehus 59
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 2 Ny framtidig kommunerolle Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 60
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 3 Etablering av økonomiske insentiver Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 61
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 4 Utvikle spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 62
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Hovedgrep 5 Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 63
Forslag i St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen Tydeligere pasientrolle Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 64
Samhandlingsreformen?!?! Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 65
Virkemidler Rettslige virkemidler lover og forskrifter Økonomiske virkemidler økonomisk stimulering Faglige virkemidler faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner Organisatorisk virkemidler avtaler og ledelse 66
Nye lover Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny felles lov for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Én felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. 67
Nye lover Lov om folkehelsearbeid Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 68
Nye lover Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 69
Nye lover Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 70
Nye lover Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel Politikk Fag 71
Nye lover Profesjonsnøytrale lover med unntak av at kommunen skal ha: fastlege, h&o loven 3-2 kommunelege, h&o loven 5-5 72
Departementets vurdering av fastlegetjenesten.det er kommunen, og ikke den enkelte fastlegen, som har det overordnede ansvaret for at innbyggerne i kommunen tilbys fastlegetjenester i tråd med nasjonale forutsetninger. Departementet vil derfor foreslå å tydeliggjøre i revidert fastlegeforskrift at det er kommunen som er pliktsubjekt for aktuelle krav knyttet til fastlegeordningen. 73
Hva betyr det? at det er et behov for kommunal styring at det kommer en fastlegeforskrift som sannsynligvis samler rettigheter og plikter og fordi forskrift er mer tilgjengelig enn ulike avtaler at det sannsynligvis vil bli gitt forskriftshjemmel for departementet til å stille kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen. 74
Dessuten..fastlegene vil være en viktig faktor når kommunene (sannsynligvis) får økte oppgaver som følge av ordningene med: kommunal medfinansiering betaling for ferdigbehandlede pasienter behandling av ø.hj pas, når den delen av reformen trer i kraft, senest fra 2016 75
Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar Hovudbodskap Trass i ein stadig aukande etterspurnad etter spesialisthelsetenester har lite vore gjort for å kartlegge årsakene til etterspurnadsveksten Nasjonale mål om likeverdige helsetenester har ikkje vore følgt opp med dokumentasjon på at dette er oppfylt Våre funn tyder på at målet langt frå er realisert på kommunenivå Høgt forbruk på kommunenivå kan sporast tilbake til høge tilvisingsratar frå enkeltlegar i dei same kommunane 76 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81
Finansiering Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene. 77
Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 78
Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 20 % av DRG-summen Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 79
Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kr 4000 per døgn Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 80
Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 81
Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Sykehus 20% kommunal andel 82
Finansiering Statsbudsjettet 2012 Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester Ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner Ikke sykehusopphold som omfatter kirurgiske inngrep Ikke behandling med biologiske legemidler Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte 83
Hva vil komme i skyggen for insentivene? Hvor oppfattes insentivene ulikt? 84
Faglige virkemidler Felles behandlingsplaner Egenomsorg Nettverk Behandlingsplaner 85
Organisatoriske virkemidler Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Avtale Sykehus 20% kommunal andel 86
Avtale Innen 31. januar Samarbeidsorganer og ansvarsfordeling Ansvarsfordeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester etter utskrivning Omforente beredskapsplaner Hele avtalen skal være ferdig innen 1. juli 2012 87
Organisatoriske virkemidler Opprette lokalmedisinske sentre Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Avtale Sykehus 20% kommunal andel 88
Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre Egenomsorg Nettverk BEON Kommune Avtale Sykehus 20% kommunal andel 89
Samhandlingsreformens kommunale utfordringer Flere og nye oppgaver påvirker kompetansebehovet; utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, forskyvning av behandling mot kommunene Styrking av de forebyggende helsetjenestene og folkehelsearbeidet -en prioriterings- og kompetanseutfordring Økte krav til koordinering og samhandling avtaler med RHF-ene om en rekke ulike forhold Finansielt medansvar for bruk av spesialisthelsetjenester Krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Bidrag til forskning 90
Samhandlingsreformens kommunale utfordringer Ledelsen av helsetjenesten må styrkes. Dette krever et langt mer aktivt lederskap og styring av helsetjenesten Ledelsen i kommunen må i vesentlig større grad enn til nå bry seg om: Helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker den ( verktøyhjelp fra staten) Utvikling, drift, bruk og evaluering av egne helsetjenester Samhandlingen med og bruken av spesialisthelsetjenesten Dette forutsetter økt tidsbruk og tilgang på relevant helsefaglig kompetanse 91
Bruken av spesialisthelsetjenesten Det er (for) store variasjoner Et resultat av mange faktorer dere kan påvirke noen av dem Etablering av egne, alternative tilbud Forbedring av egne tjenester Fastleger og legevaktlegerspiller en viktig rolle; kommunene må komme i inngrep og dialog med fastlegene Det er også et potensial for å påvirke spesialisthelsetjenestens egengenererte forbruk 92
Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar 93 Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81 94
Fastlegene Fastlegene spiller en nøkkelrolle i forhold til bruken av spesialisthelsetjenesten kommunene må komme bedre i inngrep med fastlegene Ny fastlegeforskrift vil klargjøre funksjonskrav og rapporteringsplikt statlig forventningsavklaring Dialog med den enkelte fastlege og etablerte samarbeidsorganer: Kommunal forventningsavklaring Samhandlingsrutiner Evaluering Samarbeid med spesialisthelsetjenesten; avtaler, rutiner, data, praksiskonsulenter, 95
Utfordringer I Mer sammensatte oppgaver på kommunal side Spesialisering av kommunale helsetjenester, også legetjenestene Kommunal valgfrihet, et mangfold av løsninger Kvalitetssikring Forskning IKT Finansiering Økt behov for faglig ledelse av helsetjenestene, kommunalt og interkommunalt. (Obs fastlegene) 96
Utfordringene II Flere syke som bor i eget hjem Krysspresset består, prioriteringene blir ikke lettere Demografi / Aldersbæreevne Kunnskap og muligheten for nye behandlinger øker raskest, forventningene følger tett på, økonomien er rimelig god, men det blir knapphet på personell i pleie og omsorg Profesjonshierarkiet Diagnosehierarkiet Samarbeidet/motsetninger mellom to ansvarsnivå 97