Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Planutvalgets forslag til høring Arkivsak 12/618 10.10.2012
Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 FORMÅLET MED KOMMUNEPLANPROGRAMMET... 3 3 MELDALS UTFORDRINGER OG MULIGHETER... 3 3.1 Befolkningsutvikling... 4 3.2 Sysselsetting og næringsutvikling... 4 3.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø... 4 3.3.1 Folkehelse... 4 3.3.2 Barn og unge... 5 3.3.3 Helse og omsorg... 5 3.3.4 Kultur, idrett og friluftsliv... 5 3.3.5 Et inkluderende samfunn... 5 3.3.6 Fritidsinnbyggerne... 6 4 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 6 5 UTREDNING OG KUNNSKAPSBEHOV... 6 6 ORGANISERING AV ARBEIDET INFORMASJON, MEDVIRKNING, FRAMDRIFT RESSURSBRUK... 7 6.1 Organisering... 7 6.1.2 Politisk organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel... 7 6.1.3 Administrativ organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel... 7 6.2 Planprosess og medvirkning for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel... 7 6.3 Ressursbruk... 8
1 INNLEDNING Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel og en arealdel (PBL 11-1). Den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og oppgaver. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien. Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument, og skal innehold mål og strategier for utviklingen av kommunen både som lokalsamfunn og som organisasjon de nærmeste 12 årene. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi (PBL 10-1) har kommunen bestemt at det skal gjøres en revisjon av kommuneplanenes samfunnsdel. Kommuneplanen starter med et planprogram (PBL 11-13 og 4-1), som beskriver formålet med planprosessen, hvilke temaer kommuneplanen skal omhandle og hvordan planprosessen er tenkt gjennomført med frister og opplegg for medvirkning. Forslag til planprogram skal sendes ut på offentlig høring i 6 uker. Planmyndigheten vedtar høringsforslaget samtidig med at kommunen kunngjør formell oppstart av kommuneplanleggingen. Etter høring vedtar kommunestyret planprogrammet. Gjeldene kommuneplans samfunnsdel er vedtatt i 2001 og gjelder for perioden 2001-2011. Kommuneplanens arealdel ble revidert i 2011 (KS sak 023/11). Dersom revisjon av kommuneplanens samfunnsdel får konsekvenser for kommuneplanenes arealdel bør en revisjon av denne vurderes. 2 FORMÅLET MED KOMMUNEPLANPROGRAMMET Meldal kommune har en viktig rolle som tjenesteyter, samfunnsutvikler og forvalter av fellesskapets verdier. I kommuneplanprosessen skal kommunen finne retning for overordnete mål og satsingsområder. Planprogrammet skal sikre en gjennomførbar prosess med hensyn til tid og ressursbruk. Det skal beskrive politisk forankring og allmenn medvirkning. Planprogrammet må belyse kommunenes utfordringer. Den eksisterende kommuneplanen bygger på visjonen Meldal et livskraftig miljø i utvikling med fire hovedsatsningsområder; boforhold og oppvekstmiljø, miljø, næringsutvikling og ungdom. Denne visjonen og satsingsområdene som er beskrevet i den er basert på tanker om hvordan den foregående tolvårsperioden skulle bli. Meldal kommune og Meldalssamfunnet har mange av de samme utfordringer i dag. Det er imidlertid både endringer i samfunnet og styringssignal fra statlige myndigheter som krever en ny kommuneplan, som tar hensyn til endringer og nye krav. 3 MELDALS UTFORDRINGER OG MULIGHETER Kommunen skal sørge for å levere gode velferdstjenester til hele befolkningen innenfor lovpålagte tjenester som helse- og omsorgstjenester og undervisningstilbud, og kommunene skal legge til rette for lokal verdiskaping. Kommunen har rike naturressurser som må forvaltes til beste for innbyggerne og for storsamfunnet. Kommunen har ambisiøse mål for klima og energiarbeidet som sier at kommunen skal ta ansvar for å bidra til bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling betyr at dagens generasjoners behov tilfredstilles uten at det går utover fremtidige generasjoners behov for å tilfredstille sine behov.
3.1 Befolkningsutvikling Meldal kommune har en anslått befolkningsvekst på 5,2% i perioden 2012-2024 (basert på SSB statistikk; middels nasjonal vekst pr april 2012 ). Veksten er betydelig lavere enn for landet totalt. Befolkningsutvikling i perioden 1960 til 2011 og videre framskriving mot 2024 6000 5000 4000 3000 2000 5438 4769 4564 4351 3990 3921 3947 4017 4113 Befolkningsutvikling i perioden 1960 til 2011 og videre framskriving mot 2024 1000 0 1960 1970 1980 1990 2001 2011 2016 2020 2024 3.2 Sysselsetting og næringsutvikling Kommunen har et allsidig næringsliv hvor hovedområder er landbruk, treindustri, bilbransje og teknologi. Det er samhandling mellom bransjene, og det kan virke positivt på og tiltrekke nye virksomheter. Når det gjelder landbruk har produksjonsvolumet økt, selv om antall bruk er færre. Det er mange som satser stort innenfor denne næringen. Kommunen har en rolle i forhold til å bidra til næringsutvikling. Et allsidig og solid næringsliv, som kan representere et mangfold av arbeidsplasser, og som favner ulike kompetanser vil være en styrke for Meldalssamfunnet. Kommunen ligger i en region som er et vekstområde for næring. Samarbeidet med og synergier fra, det som skjer i nabokommunene er viktig for næringsutvikling i Meldal. Meldal kommune er selv stor arbeidsgiver, og representerer ulike typer arbeidsplasser når det gjelder kompetanse. Behovet for å rekruttere arbeidstakere med utdanning på høyskolenivå vil øke. Det er generelt en fordel med et høyt utdanningsnivå i befolkningen, fordi det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helse. Meldal har en beliggenhet som gjør det mulig å nå et stort arbeidsmarked, og kan derfor være en attraktiv bokommune. 3.3 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 3.3.1 Folkehelse Folkehelse er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom og som arbeider for en samfunnsutvikling som utjevne sosiale helseforskjeller. Tilrettelegging for friluftsliv, lek, rekreasjon og økt fysisk aktivitet kan forebygge helseplager og sykdom i befolkningen. Kommunen har ansvar for folkehelsearbeidet sammen med regionale og statlige myndigheter. Den nye folkehelseloven retter seg mot alle forvaltningsnivåer.
3.3.2 Barn og unge Fra januar 2013 vil alle barn som går i den offentlige grunnskolen være samlet i ett bygg. Det nye skolebygget er et moderne bygg med gode fasiliteter og utvidelsesmuligheter og det har fantastiske muligheter for å skape et godt og kreativt læringsmiljø. Dette er en vesentlig satsing på barn og unges muligheter for en god oppvekst i kommunen. Gode og differensierte aktivitetsmuligheter har betydning for trivsel og god helse for barn og unge. Kommunen har et ansvar for å bidra til at det er mulig for frivillig sektor å være med på å skape attraktive aktiviteter. Meldal kommune skal levere tjenester på oppvekstområdet som understøtter et trygt og godt oppvekstmiljø som yter tidlig innsats. 3.3.3 Helse og omsorg Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Mange eldre betyr at en stor andel av befolkningene har stort hjelpebehov. Helse og omsorgtjenesten viser til at økt levealder betyr flere diagnoser for den enkelte, og flere demente innbyggere. Kommunene har et høyt antall psykisk utviklingshemmede på grunn av at Meldal tidligere var vertskommune for en sentralinstitusjon. Den totale belastningen på kommunens leveranse av tjenester innen fagfeltet helse vil øke, og det er nødvendig å søke effektive måter å levere de tjenester som forventes, i tillegg til å ha et aktivt forebyggende perspektiv i hele den kommunale tjenesteytingen. 3.3.4 Kultur, idrett og friluftsliv Meldal kommune har et rikt kultur- og idrettsliv, med stor aktivitet i mange frivillige lag og organisasjoner. Disse representerer alle en stor, og på mange måter verdifull dugnadsånd. Kommunen har flotte muligheter for et rikt friluftsliv med god tilgjengelighet for de fleste. Frivillig sektor er en positiv aktør i utviklingen av en trygg, god og inkluderende kommune å bo i. Dette er svært positivt for samfunnsutviklingen, og kommunen har som oppgave å bygge opp under denne aktiviteten, være en samarbeidsaktør, og for å tilrettelegge for at den har vilkår for å fortsette sitt arbeid. 3.3.5 Et inkluderende samfunn Når begrepet inkludering brukes, tenker vi vanligvis i bred betydning på alle samfunnsgrupper som faller utenfor arbeidsliv eller annen samfunnsdeltakelse. Begrepet kan omfatte innvandrere, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eller andre som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet eller de viktige fellesskapene i samfunnet. Kommunen skal ta hensyn til universell utforming og integrering av individer og grupper som av ulike grunner står utenfor. Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til en hver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Det krever en innovativ tilnærming til kommunal planlegging. Et flerkulturelt samfunn fordrer at vi i vår kommune inkluderer personer med innvandrerbakgrunn på sentrale samfunnsarenaer og i de demokratiske prosesser. Deltakelse i arbeidsliv, fritidskulturliv og samfunnsliv betyr gode muligheter for å skape et lokalsamfunn hvor alle har verdi.
3.3.6 Fritidsinnbyggerne De som gjester Meldal på fritiden sin er interesserte i gode opplevelser og tjenester i kommunen. Meldal kommune har over 1300 fritidsboliger med et gjennomsnittlig antall årlig bruksdøgn pr fritidsbolig på 47. I tillegg er det et stort antall som gjester kommunen for å fiske i Orkla, oppleve gruvesamfunnet på Løkken, Thamshamnbanen, bygdemuseet og andre opplevelser kommunen kan by på. Alle disse fritidsbesøkende og de aktiviteter de representerer kan bety lokal verdiskaping, men også utfordringer i forhold til fasilitering av kommunenes tjenestetilbud. 4 Nasjonale og regionale føringer I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24.06.11, redegjøres for oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen og kommunene fokuserer på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil utarbeide regionale planer for arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt, fiske og friluftsliv og forvaltning av kulturminner. Meldal Kommune er forpliktet i to samarbeidskonstellasjoner i Orkdalsregionen: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen og samarbeidskomiteen i Orkdalsregionen har prosjektet tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. 5 Utredning og kunnskapsbehov Som grunnlag for arbeidet med kommuneplanen bør det utarbeides oversikter over/skaffes kunnskap om: Helsetilstandene i befolkningen Utføregrad i befolkningen med en risikoanalyse knyttet til dette forholdet Befolkningsscenarioer Innvandring til kommunen Arbeidsmarked/arbeidsmarkedsregions utvikling/næringsutvikling Pendling Infrastruktur: analyser av vei, kollektiv og bredbåndsdekning Miljøutfordringer generelt. Forurensing i kommunen med særlig fokus på gruveforurensing. Forholdet til eksisterende arealplan Vi har kunnskap om en rekke forhold i form av undersøkelser/utredninger/evalueringer. Noen av disse kan tenkes å ha behov for ytterligere utredning. Samfunnsutredningen Ny tider, nye tanker Evaluering av prosjektet Løft meldal opp og fram Hytteundersøkelsen 2012 foreligger. Det trengs i tillegg kunnskap om annen type fritidsbesøk som blant annet fiske i Orkla og andre fritidsaktiviteter genererer. Brukerundersøkelsene 2011 og 2012 Medarbeiderundersøkelsene 2006-2012 Disse punktene utgjør ikke en uttømmende liste.
6 Organisering av arbeidet informasjon, medvirkning, framdrift ressursbruk 6.1 Organisering Kommunestyret vedtok 06.09.2012 planstrategi for Meldal kommune 2012-2016. Det innebærer at kommuneplanenes samfunnsdel skal revideres i 2013. 6.1.2 Politisk organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Planutvalg er politisk styringsgruppe for arbeidet med ny kommuneplan gjennom sitt politiske mandat og politikkområde, og som det utvalget som får saker til løpende behandling, debatt eller orientering. Planutvalget skal legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret fastsetter planprogrammet, og sluttbehandler kommuneplanen. Høringsfrister blir bestemt av når planarbeidet starter. Offentligjøring og høringsfrister følger av kravene i PBL. Hovedutvalgene og kommunalt oppnevnte råd vil kunne få saker relatert til arbeidet med kommuneplanen til høring/debatt/orientering avhengig av behov og ønsker. Det vurderes underveis i prosessen ut fra tematikk og hensiktsmessighet. 6.1.3 Administrativ organisering av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens har det administrative og koordinerende ansvaret for arbeidet med kommuneplanen og utnevner rådmannens ledergruppe som administrativ styringsgruppe for arbeidet. Det kan bli nedsatt administrative arbeidsgrupper og eventuelle referansegrupper. Dette vurderes underveis i prosessen, ut fra hva rådmannen ser som hensiktsmessig og drøftet i tidlig fase når planprogrammet er vedtatt. Dette vil også bli vurdert i forhold til helheten i kommunenes planarbeid, slik at planarbeidet kan samkjøres mest mulig med andre planer som skal igangsettes i perioden. Her vil både kompetanse og tilgjengelige ressurser måtte vurderes. Politisk styringsgruppe Administrativ styringsgruppe Administrativt prosjektlederansvar Planutvalg Rådmannens ledergruppe Organisasjonsutvikler 6.2 Planprosess og medvirkning for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Rådmannen vil legge opp til medvirkning underveis i planprosessen, både gjennom høringsperioder (offentlig ettersyn etter loven), informasjon på nettet og direkte medvikning i form av folkemøter, dialogmøter, kommuneplandag og lignende. Medvirkning vil være både av felles karakter og være med spesielle grupper. Rådmannen vil vektlegge medvirkning som ivaretar barn og unge og deres behov, med frivillige organisasjoner med hensyn til folkehelse og trivsel, og andre spesielt berørte.
Milepæler: arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Planprogrammet legges ut på høring og planoppstart kunngjøres samtidig. Tid Høst 2012 Medvirkning Avis, kommunenes hjemmeside, kommunenes facebookside, lokal nettavis, forumet Planprogram vedtas i K-styret Høst 2012 Oppstartsmøte kommuneplan Primo Januar 2013 Drøfting av strategier/mål Møte med ungdomsrådet, eldrerådet og kommunalt råd for funksjonshemmede Kommunestyret Folkevalgte og administrasjonen i 2 dager plankonferanse med innledere om ulike tema/utfordringer Planutvalget Orientering/drøfting Februar 2013 strategier/mål Utredningsarbeid/ROS Januar-juni 2013 analyser Arbeidsmøter i Januar- juni 2013 organisasjonen Grasrotinvolvering Januar- juni 2013 Folkemøte, dialogmøte og ideportal med mere. Åpen invitasjon; alle Sammenstilling av plan April- juni 2013 Administrativ styringsgruppe Politisk behandling 1.gang August 2013 Planutvalget Høring kommuneplan August oktober2013 Avis, kommunenes hjemmeside og facebookside, andre høringsinstanser Innstilling kommuneplan Oktober 2013 Planutvalget Vedtak kommuneplan November 2013 Kommunestyret 6.3 Ressursbruk Planprosessen og kravet etter PBL kap 5 om medvirkning i prosessen vil kreve vesentlig ressurser. Det er bruk for kompetanse fra organisasjonen. Det innebærer bruk av administrative og organisatorisk ressurser for å sørge for medvirkning, samordning og utarbeidelse av ny plan. De enkelte sektorer og enheter må forventes å bruke ressurser inn i arbeidet. Det er blant annet planlagt å samle kommunestyret og administrasjonen i 2 dager til en plankonferanse med innledere om ulike tema/utfordringer for å sikre forankring, kunnskap om og forståelse for planprosessen. Arbeidet med ny kommuneplan vil kreve mange utredninger og kunnskapsinnhentinger. En del av kompetansen for å gjøre grunnlagsarbeidet tas i organisasjonen, men det er forventet at kapasitet må hentes utenfor organisasjonen.