ARKITEKTENES HUS - JOSEFINES GATE 34, 0351 OSLO epost: oaf@arkitektur.no // nal@arkitektur.no Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 Oslo postmottak@statsbygg.no Oslo // 31. oktober 2016 Merknader til: STATLIG REGULERINGSFORSLAG FOR REGJERINGSKVARTALET Oslo Arkitektforening (OAF) og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) mener at reguleringsforslaget som helhet har et stort forbedringspotensial, til gavn for nasjonen og Oslo by. Vi anmoder om at reguleringsplanens vedtak utsettes inntil et mer omforent, helhetlig løsningsforslag foreligger. Den kommende plan- og designkonkurransen bør nyttes som virkemiddel i denne sammenheng. OAF og NAL støtter generelt Plan- og Bygningsetatens utkast til høringsuttalelse, oversendt Rådhusets politikere september 2016 (vedlagt). Prosess og premisser for reguleringsforslaget Ved Kommunaldepartementets vedtak om «konsept øst», og foreliggende reguleringsforslag, har departementet presentert en ferdig løsning for kvartalets overordnete arkitektur. Denne fremgangsmåten er høyst besynderlig og trolig uten sidestykke i norsk arkitekturhistorie. Planforslaget er håndtert som en intern oppgave av statsforvaltningen, slik evalueringskomiteen for parallelloppdragene advarte imot. Dette står i sterk kontrast til departementets uttalte vektlegging av en åpen og demokratisk prosess. Dessverre synes også reguleringsforslaget å bære tydelig preg av å være startet i feil ende, med innledende premissgivende vedtak fattet uten en vurdering av deres helhetlige konsekvens. Resultatet kan karakteriseres som middelmådig. Det kan også argumenteres at forslaget innebærer en dårlig kultur-, miljø- og ressursforvaltning som det er grunn til å reagere på, og som også setter Norge i forlegenhet internasjonalt. Reguleringsforslaget har et forbedringspotensial som kan bidra til en mer smidig og omforent videre prosess, og et bedre sluttresultat. Vi anbefaler på det sterkeste at planens vedtak utsettes til den kommende plan- og designkonkurransen er gjennomført. Dette for å opprettholde et større handlings- og mulighetsrom for nødvendige avklaringer. I konkurransen bør det åpnes for at de tverrfaglige teamene gis faglig spillerom til bedre å belyse kvartalets overordnete arkitektur, inklusiv:
- kvartalets tålegrense hva gjelder utnyttelse - utformingen av bygningsvolumer og utvendige plasser og byrom - kvartalets sammenheng med omkringliggende bystruktur/ byvev - forvaltning av eksisterende bygningsmasse og kulturminner - ivaretakelse av nødvendig sikring - langsiktig fleksibilitet Løsninger for kvartalet bør inkludere en vurdering av de historiske konsekvensene for Oslo som hovedstad, inklusiv muligheten for å etablere et 22.juli minnesmerke og besøkssenter som en integrert del av et helhetlig, historiefortellende løsningsforslag. Plan- og bygningsetatens anbefaling om å gjennomføre en områdereguleringsplan, med krav til påfølgende detaljregulering, bør vurderes. Bakgrunn Bakteppe: Den tragiske hendelsen 22. juli 2011 er utløsende faktor for planleggingen av et nytt RKV. Sikkerhet stilles i høysetet. Det vedtas en sjelden statlig reguleringsprosess som skal komme til å berøre store deler av Oslo sentrum. Mai 2014: Regjeringen vedtar «Konsept Øst». Vedtaket er kontroversielt: særlig rivning av Y-blokken og samlokaliseringen av departementer. Det stilles spørsmål til hvor riktig en samlokalisering er av sikkerhetshensyn og om kvartalet kan romme denne utnyttelsen. Parallelloppdrag våren 2015: Oppdragene er basert på Regjeringens bestilling og synliggjør at det opereres med for stort areal på for liten tomt (på forhånd varslet av OAF m.fl.). Oktober 2015: Statsbygg presenterer et moderert forslag med mindre volumer, blant annet ved å redusere fra 25 til 23 m2 pr kontorplass, og ved å legge mer areal under bakken. Juni 2016: Reguleringsforslaget legges frem. Det er nokså likt Statsbyggs forslag fra høsten 2015, med noen endringer: Det åpnes for at R5 fortsatt kan brukes, Høyblokken får et påbygg på 4 høye etasjer. Tillatte høyder på byggene rundt er økt. Høyblokken er fortsatt høyest, men kun fordi den er påbygget. Reguleringsforslaget møter nokså massiv kritikk i media. Forslaget er svært detaljert og overlater ikke et faglig spillerom for plan- og designkonkurransen. Forslaget svarer ikke ut temaer som har vært gjenstand for debatt i dagspressen i lengre tid. Reguleringsplanens hovedgrep Reguleringsforslaget presenterer en fornuftig hoveddisponering med opprettholdelse av Høyblokken som sentralmotiv, med hovedadkomst fra Akersgata via lindealléen og Johan Nygaardsvolds plass. En tettere struktur langs Grubbegata virker også fornuftig. Ut over dette er det flere uløste og kritiske momenter ved planen. Innvendinger til reguleringsplanen Planområde og volum Reguleringsforslaget forutsetter at alle departementene skal samles i Regjeringskvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet. Utnyttelsen fremstår som tett. Vi stiller spørsmål til om programmets areal enten bør reduseres, eller planområdet utvides.
Vi stiller også spørsmål til om det er riktig å endre UD s nåværende plassering i byen beliggende i aksen mellom slottet og Akershus, på Haakon den 7. plass, med nærhet til slottet, Storting, Regjeringskvartal og ambassadestrøk og diplomatikorps på byens vestkant. Riksantikvaren uttalte i kronikken «Å slå opp med historien», VG 06.05.16: «Victoria terrasse er i dag nærmest synonymt med UD. Fra Riksantikvarens side håper vi at våre politikere vil la UD bli værende i Victoria terrasse. Vestkvartalet har stått ledig i flere år og hele terrassen kan romme det store departementet i fremtiden. Riksantikvaren vil bidra til at UD i Victoria terrasse kan få sikre, moderne og hensiktsmessige kontorer. UD er også regjeringens største departement. Dersom UD blir i Victoria terrasse, kan vi unngå den altfor høye arealutnyttelsen som er planlagt i det nye regjeringskvartalet.» Miljø Planforslaget har ambisiøse miljømål. Ifølge planprogrammet, fastsatt av departementet, skal det redegjøres for klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Vi ser det som uheldig at konsekvensutredning, hvis hensikt er å innhente kunnskap for å kunne treffe riktige beslutninger, har utelatt å ha med rivebelastning og anleggsfasen i miljøregnskapet. Dette forholdet bør korrigeres. I et samlet miljøregnskap er det grunn til å anta at bevaring og gjenbruk av Y-blokken er en langt mindre påkjenning på miljøet enn rivning for oppføring av et erstatningsbygg (blokk A). Høyder OAF kan forstå det prinsipielle ønsket om at ingen bygg skal være høyere enn Høyblokken. Vi stiller oss likevel spørrende til hvor hensiktsmessig denne vurderingen er når høyden på Høyblokken foreslås økt med over 21 meter, nesten 50% av bygningens originale høyde. Vi stiller spørsmål til om dette gjøres for å kunne øke høyden på omkringliggende bygg og om Høyblokken bevares på en god måte og i en god arkitektonisk sammenheng. Uterom Y-blokken foreslås revet og erstattet av et nytt bygg (blokk A), med mindre volum enn Y- blokken, som er satt vinkelrett på Høyblokken mot Deichmanske. Den nye plassdannelsen foran Høyblokken er ikke kvalitativt bedre enn dagens plass foran hovedinngangen som dannes sammen med Y-blokken. Rivning av Y-blokken kan derfor ikke sies å tilføre kvartalet vesentlig bedre arkitektoniske uterom, økte arealer eller andre kvaliteter. Tvert imot så forringes viktige, eksisterende kvaliteter. Kulturvern Konseptvalgutredningen anbefalte rivning av Høyblokken og Y-blokken basert på en vurdering av effektivitet og samhandling, sikkerhetsløsning, fleksibilitet og en samfunnsøkonomisk merkostnad ved bevaring (basert på et kontroversielt regnestykke). Riksantikvaren var i ferd med å frede Y-blokken da bomben smalt 22. juli 2011. Siden har flere faginstanser forsvart bevaring, inkludert kommunale og statlige etater og organisasjoner. Internasjonale kulturvernorganisasjoner har sendt protester til regjeringen. Det nevnes ellers ICOMOS International Alert 2015 og nominasjonen til Europa Nostras «The 7 Most Endangered 2016», der Y-blokken var blant de 14 mest truete kulturminnene i Europa. Vi ser det som mangelfullt at dette ikke er gjengitt i planforslaget. Staten bør gå foran med et godt eksempel i sin forvaltning av viktige kulturminner.
Y-blokken og Høyblokken er viktige, nasjonale kulturminner med høy attraksjons- og besøksverdi. De er symboler på nasjonens etterkrigshistorie så vel som monumenter over den tragiske hendelsen 22. juli. De inngår i en helhet og danner sammen ett av byens viktigste byrom. Nødvendigheten av rivning bør dokumenteres i den grad vedtak om rivning skal opprettholdes. Vi stiller spørsmål til om ikke en senkning eller flytting av Ringveien kan bidra til nødvendig sikring av bygningen. Dette bør utredes. Alternativt bør det vurderes om hele eller deler av bygget kan benyttes til annet formål enn departementskontorer. Kulturminne over 22. juli I New York er det avsatt et helt kvartal til minnesmerke etter 9/11, hvor tårnenes fotavtrykk tydelig avleses. I Oslo så har Y- og Høyblokken «overlevd» et tragisk angrep. Hva betyr det så å ombygge Høyblokken såpass mye, og å rive Y-blokken for å erstatte det med et bygg som aldri kan ha samme gjenkjennelsesverdi eller bli av jevngod historisk verdi? Forskning tyder på at det er viktig å bevare bygningsmasse knyttet til tragiske hendelser i en sorg- og forsoningsprosess. Forslaget til et nytt Regjeringskvartal bør inkluderer vurderinger av hva en verdig utvikling av kvartalet vil tilsi, inklusiv et integrert 22. juli-senter. Sikring og sikkerhet Det fatale bombeangrepet i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 har hatt stor innvirkning på diskusjoner om fysiske endringer i byen. Det er forståelig at man søker å sikre at noe tilsvarende ikke skal kunne skje igjen, og at Regjeringen har behov for å beskytte sine bygg mot overvåkning. Når dette er sagt stiller vi likevel spørsmål til utstrekningen til den foreslåtte perimetersikringen, med krav om 75m avstand til departementsbygg. Vi stiller spørsmål til i hvilken grad dette virkelig er nødvendig, også veid opp mot konsekvensen for byliv og næringsliv som vil berøres. Vi oppfordrer til en mer inngående diskusjon av dette, samt i hvilket omfang det er riktig å omstrukturere arealplanleggingen i tråd med ett bestemt terrorscenario. (Jfr. Kronikk «Fryktens Arkitektur» av Even Smith Wergeland, postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Klassekampen 21.juli 2016). De siste års handlinger har vist at terror gjerne tar nye former. Sikring mot nye bilbomber, som ligger bak sikkerhetstiltakene, er neppe fulldekkende svar på fremtidige terrortrusler. Spørsmålene blir: I hvilket omfang er det samfunnsøkonomisk forsvarlig å sikre samtlige departementsbygg i samme grad mot bilbomber? I hvilken grad kan en omfattende sikring medføre at andre offentlige bygg i byen blir mer sårbare for angrep? I hvilken grad vil sikringen oppleves som en synlig militarisering av byen, og i hvilken grad aksepteres det at dette kan være til hinder for næringsliv og et levende byliv? Ville en spredning av departementene i byen være en like god sikkerhetsstrategi? Dette er sentrale og viktige diskusjoner som vi ser det som essensielt at Oslo kommune og Kommunaldepartementet i sterkere grad enn til nå avklarer i fellesskap. Trolig kan den kommende plan- og designkonkurransen gi innspill også i denne sammenheng. Det skal engasjeres spesialister innen sikkerhet i forbindelse med den kommende plan- og designkonkurransen, og deltakende tverrfaglige team vil gis en nærmere innføring i sikkerhetsproblematikken. Vi anbefaler at vedtak av reguleringsplanen utsettes slik at man kan innarbeide eventuelle innspill fra fagmiljøene også hva gjelder sikring.
Sammendrag av anbefalinger: OAF og NAL fraråder vedtak av reguleringsplanen som nå foreligger og understreker viktigheten av at vedtak utsettes til plan- og designkonkurransen er ferdigstilt. Dette for å opprettholde et større handlings- og mulighetsrom for nødvendige avklaringer. OAF forventer at konkurransedeltakerne gis mulighet til å vise reelle alternativer til helhetlige løsningsforslag, inkludert en mulig sikring, alternativ bruk og/eller transformasjon av Y-blokken. Dette er til nå mangelfullt belyst. Regjeringskvartalet blir statens viktigste byggeprosjekt kommende tiår. Utbyggingen berører nasjonens identitet, demokratiske verdier og viktige kulturminner. Foreliggende forslag er ikke overbevisende og det er et stort potensial til forbedring som kan bidra til at vi får et prosjekt som virker mer samlende og vekker en sterkere tverrfaglig og tverrpolitisk begeistring. Dette kan igjen sikre en mer smidig prosess videre, god ressursforvaltning og et godt sluttresultat. På vegne av Norska Arkitekters Landsforbund og Oslo Arkitektforening, Alexandra Algard President NAL Caroline Støvring Styreleder OAF Vedlegg: Plan- og Bygningsetatens utkast til høringsuttalelse, oversendt Rådhusets politikere september 2016