Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter

Like dokumenter
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

Bæringenes reisevaner

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Klimaundersøkelsen 2018

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Klimaundersøkelsen 2017

Arbeidsreiser i Oslo/Akershus

KONSEPTUTREDNING «HELELEKTRISK KLIMAVENNLIG MOBILITET PÅ FORNEBU»

Klimaundersøkelsen Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere og næringsliv

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Mobilitetsprogram for delregionene- Hva er hensikten?

Fakta om Mjøsbyen Arbeidsverksteder uke 11

Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Kvantifisering i transportmodeller - KIT

Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer

NTP Transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Hva sier denne om byene?

Todagerskurs i kollektivtransport, Bergen januar Bymiljøavtaler. Malin Bismo Lerudsmoen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Komite for teknikk, kultur og fritid 3. mai Temaplan parkering

Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Omfang av gåing til holdeplass

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Plan, samferdsel og næringsutvalget 26. april Temaplan for parkering

HVORDAN UTNYTTE POTENSIALET I SELVKJØRENDE KJØRETØY?

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

FORSLAG TIL STRATEGIER - TRANSPORT Verksted den

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Urbanets årskonferanse 28. og 29. august 2014 Strategier for bærekraftig bytransport? Kan vi få Jærbuene ut av bilen? v/gottfried Heinzerling

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

AGENDA. Hvordan få ansatte til å sette bilen hjemme, av og til?

Hvordan styrke kollektivtrafikkens bidrag til en miljøvennlig utvikling av transportsektoren?

Hvordan dempe biltrafikken i en by i vekst?

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Areal- og transportplanlegging og lokal luftkvalitet

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Fremtidens transportsystemer er det mulig å ta trafikkveksten med kollektivtransport, sykkel og gange?

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler. Åse Nossum Statens vegvesen Vegdirektoratet

IKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP

Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Veien mot lavutslippsamfunnet

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Sentralisering og byvekst: Problem eller løysing for nullutslepp (eller nullvekst?) i transportsektoren?

Møte med Bærum velforbund. 23. november 2018

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

Fremtidens transportsystem hvilke valg står vi overfor? Helge Eidsnes regionvegsjef

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Befolkningen

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

E18-korridoren i Asker

«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt

Persontransport i by: Etterspørselseffekter på tvers av transportmidlene (Crossmodal) Nils Fearnley,

Drammen i ny drakt - én ny bo og arbeidsmarkedsregion..? Ingebjørg Harto, Næringspolitisk diektør

Klimaundersøkelsen 2019

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

BY-konferanse 11. og 12. november Transport og befolkningsvekst Stavangerregionen som case v/gottfried Heinzerling

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Transkript:

Reisevaneendring i Oslo og Akershus Analyser av seks trafikknutepunkter Silvia Olsen, Forsker TØI

Målsettinger og utfordringer NTP målet: Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gåing Krever at ulike tiltak kombineres og sees i sammenheng Utfordringen Antall reiser antas å øke med over 30 % fram mot 2030 Fra 3,03 millioner reiser pr. virkedøgn i 2010, til 4,13 millioner reiser i 2030 (Oslo-Navet) 231 000 flere arbeidsreiser pr. virkedøgn i 2030 (totalt 867 300) Forutsatt samme fordeling på arbeidsreiser (21%, RVU) 106 260 flere arbeidsreiser med bil i 2030 (totalt 398 958) Forutsatt samme reisemiddelfordeling på arbeidsreiser (46% bil, RVU) Andel arbeidsreiser med bil må reduseres til 36,3 prosent Side 2

Kan NTP-målet oppnås? 0 20 40 60 80 100 120 Fornebu Linderud Oslo og Akershus Ja Ja, men bør ikke prioriteres Usikker Nei Side 3

Hvilke utviklingstrekk vil forme fremtiden? Teknologisk utvikling Innovasjoner som påvirker reisemiddelvalg Elbil El-sykling Organisering av bilhold Andel høyteknologiske arbeidsplasser Hjemmekontor/ Fjernarbeid Relativ størrelse på offentlig sektor Befolkningsutvikling Bosettingsmønstre Realinntektsutvikling/ grad av sysselsetting Organisering av arbeidslivet Tilgang og pris på energi Side 4

Delphi- undersøkelse Oppnå en grad av konsensus rundt ett eller flere temaer rettet mot å beskrive fremtiden Gruppe med fagfolk med kunnskaper om de temaene som prognosene omhandler. Flere runder spørsmål Runde 1: Mulige fremtidsbilder Runde 2 (3,4 ): Ekspertene får vite hva de andre har svart, og anledning til å korrigere sine opprinnelige svar Konsensus styrkes for hver runde Ulikheter kommer tydeligere frem Side 5

Respondenter Sendt ut til om lag 400 fagfolk 98 svar fra første runde 63,9 % menn 36,7 % kvinner Bransje 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Offentlig administrasjon og tjenesteyting Privat næringsvirksomhet Forsking og undervisning Annet Side 6

Teknologiscenariet Næringslivet Sterk vekst innen høyteknologiske arbeidsplasser Energi Moderate drivstoffpriser Grad av teknologisk utvikling som endrer reisemiddelvalg Et godt organisert marked for kjøp av bilreiser som en tjeneste El-sykler er populære Holdningene i befolkningen Ny og forbedret teknologi (selvkjørende biler etc.) gjør at bil fortsatt er status Tro på at teknologien løser miljøproblemene Organisering av arbeidslivet Flytende grenser mellom jobb og fritid Betydelig bruk av hjemmekontorløsninger, nettkonferanser, etc. Realinntektsutvikling God økonomisk vekst Befolkningsutvikling Økende tilflytting av arbeidskraft gir høy andel unge Side 7

Dimensjoner innen teknologiscenariet Realinntekt, positiv siden 2016 Privatbilen det foretrukne transportmiddel Kjøretøyteknologi løser miljøproblemene El-sykkel mer utbredt Sterk arbeidsmotivert befolkningsvekst Mer flytende grenser mellom jobb og fritid Høyere andel arbeidsplasser i høyteknologiske næringer Total 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad I liten grad Usikker I stor grad I svært stor grad Side 8

Teknologiindikator I svært liten grad I liten grad Usikker I stor grad I svært stor grad Side 9

Adferdsscenariet Næringslivet Sysselsetting i offentlig sektor, omsorgs- og serviceyrker, yrker med lave krav til kompetanse Energi Høye drivstoffpriser Bosettingsmønstre Sentralisering, men høye boligpriser sentralt i byen Lavinntektsgrupper fortrenges fra sentrale områder Teknologisk utvikling som endrer reisemiddelvalg Delingsøkonomien «Share The Ride» etc. Holdningene i befolkningen Høy miljøbevissthet Færre har råd til egen bil Et fokus på opplevelser og rekreasjon framfor kjøp av varer og tjenester Organisering av arbeidslivet Høy andel omsorgs- og serviceyrker gjør hjemmekontorløsninger vanskelige Realinntektsutvikling Økonomisk stagnasjon Befolkningsutvikling Økende andel eldre, flere arbeidsledige/studenter Side 10

Dimensjoner innen adferdsscenariet Fortetting av boliger i sentrumsnære områder Befolkningen mer opptatte av miljø enn i dag Høyere realpris på fossilt drivstoff Flere arbeidsplasser i omsorgs- og serviceyrker Lavinntektsgrupperikke råd til å bo sentrumsnært Delingsøkonomien preger reisemiddelvalget Befolkningen mer opptatt av opplevelser og rekreasjon Andelen utenfor arbeidslivet langt høyere Totalt 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % I svært liten grad I liten grad Usikker I stor grad I svært stor grad Side 11

Adferdsindikator I svært liten grad I liten grad Usikker I stor grad I svært stor grad Side 12

Sammenlikning 350 300 250 200 150 100 50 0 0 1 2 3 4 5 6 Teknologi Atferd Side 13

Mulige tiltakspakker 1. Styrke kollektivtransport * Infrastruktur * Frekvens Atferdsscenariet Teknologiscenariet 1. Begrense trengsel * Køprising * Restriktiv parkeringspolitikk 2. Tilrettelegge for sykling og gåing * Infrastruktur * Arealbruk 2.Optimere bruk av transportnettverket * Bildeling/samkjøring * Fleksibel arbeidstid Side 14

Bedre utnyttelse av kapasitet Køprising (alle) Teknologi Tilrettelegge for samkjøring (alle) Teknologi Tilrettelegge for fleksibel arbeidstid (alle) Teknologi 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Langt mindre Noe mindre Som idag Noe mer Langt mer Side 15

Bilbruk Restriktiv parkeringspolitikk Teknologi Økte avgifter for å eie/kjøre bil Teknologi Bilfrie soner Teknologi Tilrettelegge for bildeling Teknologi Tilrettelegge for innfartsparkering Teknologi Kampanjer rettet mot befolkningens holdninger Teknologi 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 Langt mindre Noe mindre Som idag Noe mer Langt mer Side 16

Kollektivtransport Planlegge boliger og bedriftslokalisering ved kollektivknutepunkter Atferd Ny infrastruktur som gir en raskere reise/færre bytter Atferd Økt frekvens i kollektivtransporten Atferd Bedre koordinering av buss, tog og T-baneruter ved knutepunkter Atferd Bedre kvalitet/komfort på kollektivreisen Atferd Billigere kollektivtransport Atferd 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % langt mindre Noe mindre Som idag Noe mer enn i dag Langt mer enn idag Side 17

Sykkel og gåing Tilrettelegge infrastrukturen for sykling/gåing Atferd Planlegge boligfortetting i sentrumsnære områder Atferd Styrke ordningen med bysykler Atferd Kampanjer rettet mot befolkningens holdninger Atferd Subsidiere EL-sykkel Atferd 0 20 40 60 80 100 120 Langt mindre Noe mindre Som idag Noe mer Langt mer Side 18

Barrierer 700 Alle tiltak 600 500 400 300 200 100 0 Politisk vilje Manglende brukerinteresser Mangelfull teknologi Vanskelig å organisere Høye kostnader Annet/vet ikke Bør ikke iverksettes Side 19

Barrierer, populære tiltak Politisk vilje Manglende brukerinteresser Mangelfull teknologi Vanskelig å organisere Høye kostnader Annet/vet ikke Bør ikke iverksettes Planlegge boliger og bedriftslokalisering ved kollektivknutepunkter Økt frekvens i kollektivtransporten Tilrettelegge infrastrukturen for sykling/gåing Køprising Planlegge boliger og bedriftslokalisering ved kollektivknutepunkter Økte avgifter for å eie/kjøre bil Restriktiv parkeringspolitikk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Side 20

Andre foreslåtte tiltak Rushprising på kollektivtransport (flere) Fortetting bør skje i vest (flere) Lavere fartsgrenser Sentrum Sikkerhetshensyn Bompenger betales etter husholdningens inntekt Værgaranti - sykkelfelt og kollektivtransport fungerer uansett vær (inkl. snø) Forpliktende samarbeidsavtaler over forvaltningsnivåene Totalt 92 forslag Side 21

Fornebu Sterk vekst i antall arbeidsplasser Økning på over 30% fra 2008 Fornebubanen Total reiselengde fra Fornebu senter til Majorstuen 12 minutter Ferdigstilt i 2023? Ny tverrforbindelse fra Vestre lenke til Stabekk og Bekkestua Side 22

Planer for Linderud Høy andel arbeidsreiser med bil (ca 70%) Hovednæringer er handel og forretningsmessig tjenesteyting Veg Trondheimsveien bygges ned til 4-felts veg mellom Grorud og Bjerke, med kollektivfelt Vegforbindelse mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei Kollektivtransport Trikk Sinsen Linderud? K2 Metrokonseptet i Oslo- Navet Side 23

Sammenlikning tiltak Fornebu og Linderud Linderud: Tilrettelegge for gåing/sykling Fornebu: Tilrettelegge for gåing/sykling Linderud: Restriktiv parkeringspolitikk Fornebu: Restriktiv parkeringspolitikk Linderud: Køprising vil gjøre området mer attraktivt Fornebu: Køprising vil gjøre området mer attraktivt 0 20 40 60 80 100 120 Helt uenig Uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Side 24

Fremtidig reisemiddelfordeling Linderud: Til fots Fornebu: Til fots Linderud: Sykkel/EL-sykkel Fornebu: Sykkel/EL-sykkel Linderud: Kollektiv Fornebu: Kollektiv Linderud: Bil Fornebu: Bil 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Under 5 % 6-10% 11-30% 31-70% Over 70% Side 25

Oppsummering Både teknologi- og adferdsscenariet blir sett på som sannsynlige Kan reflektere at vi allerede er godt på vei langs begge aksene Tiltakene som i størst grad anbefales, er Bevisst areal- og transportplanlegging Målrettede avgifter Vel kjente og allerede i bruk Tilrettelegge for samkjøring, subsidiere El-sykkel, anbefales i mindre grad På en «vanskelig» lokalisering som Linderud, er det Mindre tro på at NTP- målet kan oppnås Lavere oppslutning om styrken på tiltakene (enn på Fornebu) Lavere tro på en overgang til klimavennlig transport Bør det settes ulike mål, med tilsvarende ulike tiltak, for ulike knutepunkter? Side 26