Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Like dokumenter
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER

STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy

Utviklingen av «levelige» steder på hvilken måte kan sosiokulturelle

Fagbeskrivelse - introduksjon

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Global arkitektur et sted for meg?

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Hensikten med studien:

Sosiokulturelle stedsanalyser

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Innhold. Forord... 11

Last ned Barns livsverden - Karsten Hundeide. Last ned

Læreplan i fremmedspråk

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Fortetting med kvalitet

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

Lederskap i hjemmetjenesten

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Om å konstruere normalisering og avvik i barnehagene

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Nivå 1, tilbys i ungdomsskolen og videregående skole Nivå 2, tilbys bare i videregående skole og bygger på nivå 1.

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE

Last ned Profesjonsveiledning - Eva Bjerkholt. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Profesjonsveiledning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Bokens overordnede perspektiv

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive smarte byer gi? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid

Last ned Kreativitet og innovasjon - Torild Oddane. Last ned

Lederidentiteter i skolen

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Vårt alkoholavhengige arbeidsliv

SOSIOKULTURELLE STEDSANALYSER VEILEDER

SOS2001-Moderne sosiologisk teori. Ovesikt over forelesningen. 1) Sosial ulikhet

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Rural development in Scandinavia

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Den kompakte byens sosiale implikasjoner

Last ned Litteratur og film i klasserommet - Sylvi Penne. Last ned

SGO 1001 Innføring i Samfunnsgeografi. Dette er et obligatorisk emne i 1. semester

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Samfunnsfag 9. trinn

del 1: om å finne mening i litteratur og kultur

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Dilemmaer i omstilling og endringsledelse. Nina Skarsgård, arbeids- og organisasjonspsykolog

Kulturarv i byenes randsoner

INNHOLD FORORD Kapittel 1 STYRELEDELSE: FRA CORPORATE GOVERNANCE TIL. Kapittel 2 STYRETS OPPGAVER: FRA KONTROLL TIL VERDISKAPING...

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g

Stedsutvikling, aktører og interesser Alstahaug Lene Schmidt, NIBR

Læreplan i fordypning i norsk

Last ned Moderskap og fødselsarbeid - Gunnhild Blåka Sandvik. Last ned

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger Monika Röthle

Entreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Byutvikling, Bjørvika og Barcode Sosiale visjoner og implikasjoner

Skole - hjem samarbeid

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet?

Konstruktivistisk Veiledning

Et desentrert blikk for politikk

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Innhold. Forord Innledning... 13

Det handler om læring

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Hva er fokus i forskningen?

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

FSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Innhold. Forord... 11

Studieplan 2013/2014

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet.

Transkript:

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR

Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap og levemåter 2. Studiet av hvordan mennesker tillegger verden og dens geografier mening, kartene vi orienterer oss etter 3. Studiet av mangfoldet og diversiteten i ulike menneskers levemåter, de ulike imaginære geografiene (stedene)

Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt, stabilt og absolutt Fysisk avgrensbart 2. Sted som noe sosiokulturelt Relativt, åpent og dynamisk Konstruert av bilder, tekst og fortellinger

Bakgrunn og aktualitet Globaliseringen skaper nye utfordringer for steder Den tradisjonelle offentlige planleggingen er på retur Governance og entreprenørpolitikk trekker inn nye aktører Samfunnet er mer transparent, kritikken mot lukkede prosesser er større

Samfunnsvitenskapelig stedsteori Sted som setting (lokalisering/lokale) Sted som kognitiv konstruksjon (mentalt kart) Sted som ånd eller offentlig symbol (stedsidentitet) Sted som subjektiv opplevelse ( sense of place ) Sted som myte ( oss og dem ) Sted som representasjon (språk og diskurser) Sted som kontroll (lover, normer, forventninger) Sted som konflikt (maktrelasjoner utfordres)

Eksempler http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/osl o/article975869.ece?service=print http://oslopuls.no/nyheter/article1450916.e ce?service=print http://www.aftenposten.no/meninger/debat t/article1409314.ece http://www.aftenposten.no/amagasinet/arti cle1441130.ece?service=print

Det sosialt konstruerte sted Steder eksisterer ved at mennesker knytter erfaringer og mening til det Bilder av steder blir skapt, bekreftet og justert i kommunikasjon mellom mennesker Det eksisterer til enhver tid mange ulike versjoner (representasjoner) av stedet, men noen dominerer (myter og diskurser) Steder har ingen motsetningsfri identitet, de er gjenstand for maktkamp og konflikter

Tradisjonelle stedsanalyser Bygger på ideen om genius loci Innebærer registrering av fysiske forhold Legges til grunn for planlegging Det materielle bestemmer stedets karakter Disse egenskapene gir stedet egenart og identitet Det er denne stedsidentiteten som man bør bygge videre på

Ved hjelp av sosiokulturelle stedsanalyser kan man kartlegge ulike representasjoner av stedet få innsikt i sammenhengene mellom praksis og meningsdannelse avdekke ulike interesser og konflikter få en bedre forståelse av de sosiokulturelle drivkreftene bak og konsekvensene av by- og tettstedsutviklingen få et bedre kunnskapsgrunnlag for strategiarbeid og planlegging

Metodologi Fysiske stedsanalyser undersøker Historisk utvikling Natur og landskap Bebyggelsens organisering Bygninger og andre enkeltelementer Sosiokulturelle stedsanalyser undersøker Stedsbilder og identifikasjoner Representasjoner og diskurser Maktrelasjoner Sosiale og kulturelle endringsprosesser

Metoder Studier av skriftlige/visuelle kilder Saksdokumenter, avisartikler, internettsider, statistikk, litteratur og film Observasjon (deltakende eller ikke) System- og livsverden Dybdeintervjuer (strukturerte eller ikke) Aktører og grupper

Case: Sosiokulturell stedsanalyse av Sandvika Avdekket ulike representasjoner og diskurser om Sandvika og Sandvikas utvikling, og; hvordan ulike interesser blir aktivisert hvordan andre interesser holdes utenfor beslutningsarenaene forekomsten av motsetninger, allianser og maktrelasjoner hvordan dette påvirket planlegging

Debatten http://www.budstikka.no/sec_nyheter/articl e38024.ece

Nytteverdi Avklare ulike aktørers ståsteder og interesser Få økt kjennskap til sosiokulturelt sett komplekse steder Forstå hvilke utfordringer man står overfor i en planleggingsprosess i en multikulturell kontekst Benytte seg av kunnskap til aktører utenfor de etablerte arenaene Bygge koalisjoner mellom ulike aktører (felles meningskonstruksjoner)