Holmestrand kommune Service - Varig økonomisk bedring Holmestrand kommune Kommunalsjef økonomi Janne Visnes Melgaard
Agenda Hvor var vi og hvor er vi nå Hvordan klarte vi å snu den negative trenden Spesielt ett punkt kommer jeg stadig tilbake til; samhandlingen mellom administrasjon og folkevalgte Litt økonomisk sammenligning med Buskerud-kommunene
Dette var situasjonen i 2004
Dette var situasjonen i 2009
Og så over til mer positive omtaler
Hva gikk galt i Holmestrand? Dårlig økonomistyring og oversikt - som en politiker sa det: «Da vi tok juleferie var regnskapet i balanse, og prognosene gode. Da vi kom tilbake etter nyttår var det helt plutselig et underskudd på 15-20 mill. kroner, som ingen hadde visst om». Fokus på detaljer mistet oversikten: «Alle» visste at det var brukt 15.000 kroner på stoler til kantina, men «ingen» kunne svare på hvor stort budsjett kommunen hadde, eller hvordan det lå an.
Service Ny rådmann opplevde at ansatte hadde lav grad av både stolthet og trivsel Som følge av dette var heller ikke servicen ut mot brukere og innbyggere fullt så bra som den kunne vært Ny rådmann innførte derfor disse verdiene og det har vært stort fokus på å øke ansattes trivsel og stolthet, som måles gjennom medarbeiderundersøkelsen
Hvordan vi klarte å bryte en ond sirkel Det er helt essensielt med et godt samarbeidsklima og stor gjensidig tillit mellom administrasjon og folkevalgte organ! Tydelig ledelse både innad i organisasjonen og utad mot folkevalgte Administrasjonen sitter egentlig på all informasjon, og folkevalgte må kunne stole på at de får riktig informasjon og at informasjon ikke tilbakeholdes. Ærlighet og åpenhet er viktige stikkord også når det er ubehaglig Det samme er forutsigbarhet kommunestyret liker ikke overraskelser - som ofte er av den negative sorten.
Å se det samme bildet Har vi et godt samarbeidsklima, oppnår vi også noe annet helt vesentlig: Vi ser alle det samme bildet vi har lik oppfatning av de faktiske forhold. Og da er det så mye lettere å jobbe sammen for å oppnå våre felles mål.
Økonomistyring - virksomheter Det har vært møysommelig jobbing å komme dit vi er i dag og vi er ikke i mål enda. Vi har jobbet oss nedover fra 25-30 mill. i merforbruk på virksomhetene til et avvik på 0 (+/- 5 mill.) Tett oppfølging gjennom månedsrapportering Årlig økonomiplanseminar over 2 dager, med fokus på også her å se «det samme bildet»
Økonomistyring - virksomheter Vi er snart ferdig med et 2-årig lederutviklingsprogram i samarbeid med PwC, for alle ledere (virksomhetsledere og mellomledere) Disse tiltakene har bidratt til en «vi-tenkning» der enkeltvirksomheter på eget initiativ har gitt fra seg budsjettmidler til andre virksomheter som er mer i «nød» Ansatte og ledere er kreative og stadig på jakt etter å effektivisere driften uten at det går på bekostning av kvalitet og brukere
Prosjekter og innovasjon Vi ansatte for 5 år siden rådgiver med ansvar for å søke på tilskudd til aktuelle prosjekter Vi har fått satt i gang mange tjenesteutviklings- og digitaliseringsprosjekt og fått millioner i tilskudd: Velferdsteknologi Boligsosial handlingsplan Frivillighetsprosjektet Skole-LOS, Prosjekter opp mot barn og unge m.m.
Prosjekter og innovasjon Ved oppstart var det ikke en udelt positiv holdning til å skulle gjøre enkelte ting på en ny måte Dette har bedret seg betraktelig de siste 5 årene Resultat per i dag er at disse prosjektene har hatt positiv effekt på tjenestekvalitet og det oppleves stor positivitet i forhold til innovasjon som skaper stolthet i organisasjonen
Gevinstrealisering En del av teknologien kan måles i sparte kroner og ører Det er målt høyere arbeidstilfredshet blant ansatte Brukerne opplever økt kvalitet på tjenestene, som eksempelvis større bevegelsesfrihet
Slik har vi det nå Det er stor tillit mellom administrasjon og folkevalgte i Holmestrand viktigheten av dette kan ikke overdrives! Vi har de siste årene bevisst jobbet mot at «alle skal se det samme bildet» og vi har klart å komme dit! Vi opplever at vi klarer å heve oss over detaljene og ha et mer overordnet strategisk fokus på hvor vi vil og hvordan vi skal komme dit. Vi prøver å ta hensyn til de signaler som kommer både fra tillitsvalgte og folkevalgte, så langt som mulig det koster ofte ikke så mye å dempe uroen
Politikeropplæring For å oppnå og bevare dette gode forholdet legger vi stor vekt på å informere de folkevalgte på ulike måter: Politikeropplæring med egen økonomi-bolk Økonomiplan-gjennomgang med bystyret hver høst i forkant av at selve dokumentet offentliggjøres Rådmannen informerer om økonomi i alle formannskapog bystyremøter selv om det ikke er økonomisaker til behandling
Service Samspill administrasjon og politisk nivå For all muntlig og skriftlig kommunikasjon med politisk nivå (og andre) har vi hatt fokus på dette: Bruke enkelt språk unngå faglige uttrykk og termer pedagogiske evner hjelper Vår filosofi: Det er bedre med 99% riktig og «alle» forstår, enn 100% korrekt og «ingen» forstår så lenge man er åpen om forenklingen Være kritisk til hvilket detaljnivå tall og oppstillinger presenteres på du får det du ber om At vi har fått til dette innebærer at det er lite kontroverser ved budsjettog årsregnskapsbehandlingene rådmannens forslag blir vedtatt med ingen eller marginale endringer dette gjelder både fra posisjon og opposisjon
Alt er ikke bare fryd og gammen En del virksomheter sliter med å holde budsjettet, spesielt innenfor pleie og omsorg Vi har høy gjeld Vi har lave skatteinntekter Vi har utnyttet alle reserver og buffere (med unntak av disp.fond) for å opprettholde og øke det løpende driftsbudsjettet Uten kommunesammenslåing måtte vi ha strammet inn i forhold til det budsjettforslaget som nå legges frem Vi opplever at det er store kulturforskjeller mellom sammenslåingskommunene
Gjenstående frie inntekter etter dekket utgiftsbehov Buskerud sett under ett ligger sånn midt på treet Relativt store forskjeller mellom kommunene i Buskerud slik det er i de fleste fylkene Holmestrand ligger lavere enn alle Buskerudkommunene, målt i gjenstående frie inntekter etter at utgiftsbehovet er dekket
Gjenstående frie inntekter etter dekket utgiftsbehov Det er store variasjoner i kommune-norge Den svarte streken er landsgjennomsnittet på 3.810 kr per innbygger Bærum er med for moro skyld 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Gjenstående frie inntekter etter dekket utgiftsbehov 2017 Innbyggertall per 1.7.2016 4 923 1 473 9 128
Netto driftsresultat 2003-2015 Holmestrand var i ROBEK i 2002-2006 Vi har hatt gode resultater de siste årene til tross for svært lave inntekter gjennom inntektssystemet Vi har derimot hatt god avkastning på finansplasseringene Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Holmestrand 10,0 8,0 6,0 6,6 6,3 8,2 5,4 4,0 4,1 3,9 2,0 0,0-2,0 2,1 1,6 1,0 0,2 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-0,1-1,0-4,0-6,0-4,4
Finans Vi har vært heldige og hatt god avkastning på finansplasseringene (p.t. har vi ca. 242 mill. kr. i ulike fond) Vi har vært heldig med renta på lån Holmestrand har all lånegjeld til flytende rente 25 000 Årlig avkastning finansplassering 2007-2015 Tall i 1000 kr 22 533 20 000 15 000 17 283 15 228 11 837 15 750 11 367 10 000 5 000 4 858 0-5 000 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015-1 498-10 000-15 000-10 743
Disposisjonsfond sammenslåingskommunene Holmestrand har p.t. et disposisjonsfond på over 161 mill. kroner i pst av driftsinntekter er det landets ca. 15. største (kommunale) disp.fond. Av de 242 mill. kronene som er plassert i ulike fond er 160 mill. kr. ubundet investeringsfond. Det resterende er likviditet. Dette kommer i tillegg til disp.fond. 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0 Disposisjonsfond - i mill. kroner 161,3 78,5 28,5 26,0 8,4 Holmestrand Hof -12,8 Sande Disposisjonsfond p.t. 2016 Disposisjonsfond korr. for pr.avvik
Takk for meg Holmestrand brygge