Folkevalgtopplæring 2013

Transkript

1 Folkevalgtopplæring 2013 Hva må m jeg vite om Kommuneøkonomi? v/ Espen Larsen, rådgiver r kommuneøkonomi, konomi, Fylkesmannen i Finnmark

2 Fjorårets rets kurs for folkevalgte (2012) n hel dag med økonomi og vi hadde følgende temaer på dagsorden: Økonomisk status i Finnmark Sentrale begreper i kommuneøkonomien Kommunenes inntekter Kommunelovens økonomibestemmelser, krav til budsjettarbeid og økonomidokumenter Hva er god økonomistyring i kommunene? Rundebordsdiskusjon/oppsummering

3 Hva er god økonomistyring? 4 begreper som kjennetegner god økonomistyring? Langsiktighet Inntekter og utgifter kan framskrives i Økonomiplanperioden over 4 år. Man ser utfordringene i et flerårig perspektiv og tilpasser seg i god/rett tid. Realisme Mest mulig nøkterne vurderinger av inntekter og utgifter Balanse Kommuneloven stiller krav til balanse i budsjettene: KL 46 6 Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Margin/handlingsrom For å praktisere god økonomistyring er det nødvendig å ha mer enn balanse. Man må i tillegg ha en margin og i kommuneøkonomien kalles det gjerne positivt netto driftsresultat. Det kan også ligge en margin for eksempel i forsiktig renteanslag eller forsiktige inntektsanslag, men margin må man ha.

4 Hensikten med å styre med en margin Det kan diskuteres hvor stor en slik marginen bør være, men Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler 3 % av brutto driftsinntekter Marginen skal: Være buffer mot kortsiktige svingninger/uforutsette ting Sikre stabile tjenester til brukerne Bygge opp fond/reserver til senere bruk. Fungerer som buffer både på kort og lang sikt. Finansiere noe investeringer uten låneopptak Omstillingsevne Handlingsrom for lokal politikk, dekke lokale behov, Mulighet for å drive utviklingsprosjekter i kommunen Husk! Handlingsrommet er påvirkelig Effektiv drift Valg av aktivitetsnivå og kvalitetsnivå

5 Sett økonomiske mål! m Hvilke økonomiske målsettinger bør kommunen styre etter? I økonomiplanen bør man sette klare mål til årlige netto driftsresultat og til størrelsen på disposisjonsfond. Dersom målsetting for fond er oppfylt kan man tillate seg noe lavere margin. Forslag til målsettinger som innarbeides i økonomiplan Mål for netto driftsresultat: 3 % av brutto driftsinntekter Mål for fond/reserver: 10% frie fondsmidler?? Mål for netto lånegjeld: Maks 50%??

6 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinnt.

7 Netto driftsresultat 2011 (+ korr for mvaref inv)

8 Netto driftsresultat 2011 (+ korr for mvaref inv.) Anbefalt verdi minst 3%

9 Frie midler: Disposisjonsfond + akkumulert regnskapsresultat

10 Disponible midler pr

11 Netto lånegjeld l i % av brutto driftsinnt.

12 Netto lånegjeld l i prosent av brutto driftsinnt. konsern 2003 og 2011

13 Organisatoriske forutsetninger for god økonomistyring Gode prosesser fram mot vedtak av budsjett/økonomiplan. Gode saksutredninger som gir reelle handlingsalternativer Gode vedtak Gode dokumenter God budsjettdisiplin i alle ledd som utøver delegert budsjettfullmakt. Budsjettene er styrende og den som har budsjettfullmakt tilpasser aktiviteten til budsjettet. Gode rapporterings/melderutiner Eventuelle avvik oppdages tidlig og tiltak kan settes inn umiddelbart Tilleggsbevilgninger kan gis dersom kommunestyret (eller underordnet organ) har tilgjengelige midler (margin) og ikke ønsker at aktiviteten skal reduseres.

14 ECON PÖYRY: P Årsaker til at kommuner i Vesterålen er oppført i ROBEK Færre innbyggere og relativ vekst i utgiftstunge befolkningsgrupper har satt ROBEKkommunene i Vesterålen i en krevende økonomisk situasjon. Årsaken til at de har havnet på ROBEK-listen er imidlertid ikke situasjonen i seg selv, men hvordan kommunene har forholdt seg til den. Tre hovedforklaringer trer frem: Dels har en del kommunepolitikere svak kompetanse på kommunale regnskaper og prinsipper for økonomistyring, og dermed dårlig grunnlag for både situasjonsforståelse og utforming av tiltak. Dels har partipolitikk og kortsiktige valgtaktiske hensyn fått dominere over helhetlige og gjennomførbare løsninger. Den viktigste årsaken synes likevel å være politisk unnfallenhet. Krevende og tøffe omstillinger utsettes i det lengste, selv om behovet for dem for en stor del er erkjent. Jo lenger tid som får gå uten at det tas tak i situasjonen, dess vanskeligere blir det å rette opp en tiltagende økonomisk ubalanse. En viktig lærdom er derfor å sette inn tiltak for å motvirke økonomiske ubalanser tidlig, før ubalansene vokser seg større, for mye av handlingsrommet går tapt og de nødvendige tiltakene blir unødvendig byrdefulle.