Oppsummering av budsjettundersøkelsen for fylkeskommunene.

Transkript

1 Oppsummering av budsjettundersøkelsen for fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene for 2015 viser følgende 1 : De frie inntektene, dvs skatt og rammetilskudd, øker med 4,0 pst fra vedtatt budsjett 2014 til 2015, mens driftsinntekter samlet ligger an til å øke med 2,9. Undersøkelsen pr 2. tertial 2014 viste imidlertid at fylkeskommunene regnet med noe nedgang i frie inntekter, og hvis det tas hensyn til dette, blir økningen i budsjettforslagene for 2015 noe høyere enn 4,0 pst. Det er en økning på 3,4 pst i lønn og sosiale utgifter. Dette tallet bygger på data fra 9 fylkeskommuner, med 56 pst av befolkningen ekskl. Oslo. I de 9 øvrige fylkeskommunene er lønn og sosiale utgifter ikke spesifisert, men inngår i samlede driftsutgifter. Brutto driftsutgifter i alt øker med 2,8 pst. Brutto driftsresultat øker med 0,1 prosentenheter i forhold til vedtatt budsjett 2014 og ligger an til å bli 6,4 pst i Finansutgiftene fratrukket finansinntekter øker mindre enn 0,1 prosentenheter sammenliknet med vedtatt budsjett for 2014, og ligger an til å utgjøre 3,9 pst i Her viste undersøkelsen pr 2. tertial 2014 at fylkeskommunene forventet noe lavere netto finansutgifter enn i vedtatt budsjett. Det innebærer at økningen fra 2014 til 2015 kan bli noe større enn budsjettundersøkelsen viser. Netto driftsresultat ser ut til å øke med 0,1 prosentenhet til 2,6 pst i 2015, og økningen skriver seg i hovedsak fra økningen i brutto driftsresultat. Økningen fra 2014 til 2015 vil bli større hvis man legger til grunn at netto driftsresultat i 2014 blir lavere enn det som fremgår av vedtatte budsjetter for Overføringer fra drift til investeringer ligger an til å gå noe ned fra 2014 til Ettersom mva-kompensasjon på investeringer fra 2014 i sin helhet er ført i investeringsregnskapet, er tallene for 2014 og 2015 direkte sammenlignbare. Netto avsetning til disposisjonsfond øker med om lag en tredel, mens netto bruk av andre avsetninger øker med drøyt 50 pst. Investeringsbudsjettene indikerer at fylkeskommunene samlet planlegger å investere for om lag 15 mrd. kroner både i 2014 og I 2015 er investeringsbudsjettet fordelt med 67 pst til samferdsel (i all hovedsak veier), 29 pst til utdanningsformål og 4 pst til andre formål. 1 Resultatene fra driftsbudsjettet blir noe usikre fordi fylkeskommunene utarbeider ulike skjema i sine budsjettforslag. For 9 av fylkeskommunene foreligger skjemaet Økonomisk oversikt drift. For de øvrige 9 er tallene hentet fra budsjettskjema 1A eller tilsvarende oversikt, i tillegg til opplysninger om driftsinntekter og driftsutgifter pr sektor for at sum driftsinntekter og sum driftsutgifter skal bli så fullstendig som mulig. 1

2 Gjennomgangen av budsjettdokumentene viser at i underkant av 50 pst av samlede investeringer i økonomiplanperioden er planlagt lånefinansiert. Låneandelen er nokså stabil fra år til år. Samtidig ligger det an til at den samlede langsiktige gjelden vil øke med om lag 30 pst fra 2014 til utgangen av økonomiplanperioden. Tabell: Hovedoversikt fra budsjettforslagene 2015 sammenlignet med vedtatte budsjetter 2014 (driftsbudsjettet) Fylkeskommuner Forslag Vedtatt Budsjett 2015 Budsjett 2014 Endring pst Frie inntekter (skatt og rammetilsk.) ,0 Eiendomsskatt 0 0 Øvrige driftsinntekter ,3 Sum driftsinntekter ,9 Lønn og sosiale utgifter ,4 Andre driftsutgifter ,6 Avskrivninger ,6 Fordelte utgifter ,7 Sum driftsutgifter ,8 Brutto driftsresultat ,4 I pst av driftsinntekter EKSKL. avskrivn. 6,42 6,32 Finansinntekter og utgifter ,7 I pst av driftsinntekter 3,87 3,84 Motpost avskrivninger ,6 Netto driftsresultat ,5 I pst av driftsinntekter 2,55 2,49 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet ,6 Netto avsetning disposisjonsfond ,2 Netto andre avsetninger ,7 2

3 2. Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen er besvart av alle fylkeskommunene inkl. Oslo. I oppsummeringen nedenfor er det markert om tallene er inkl. eller ekskl. Oslo. Mer krevende budsjettarbeid De økonomiske utfordringene har gitt et mer krevende budsjettarbeid. Det er 13 fylkeskommuner som svarer at budsjettarbeidet er mer krevende i år enn i fjor, og bare en fylkeskommune oppgir at det har vært mindre krevende. De øvrige svarer at budsjettarbeidet har vært like krevende som i fjor. Figur 1. Hvordan vil du beskrive budsjettarbeidet i år sammenliknet med i fjor? 8 72% 69% 6 ekskl. Oslo % 21% 6% 1 Mer krevende Like krevende Mindre krevende Andel av fylkeskommunene Andel av befolkningen Handlefriheten reduseres Det er åtte fylkeskommuner som budsjetterer med et netto driftsresultat for 2015 på mer enn 3 prosent av driftsinntektene. Det er også åtte fylkeskommuner som budsjetterer med et netto driftsresultat på mindre enn 3 prosent. Ingen har oppgitt at det budsjetteres med negativt netto driftsresultat. To av fylkeskommunene har ikke svart på spørsmålet. Av de åtte som budsjetterer med et resultat over 3 pst, er det seks som oppgir at de budsjetterer med et resultat på 4 pst eller mer og som da ligger på det nivået som TBU nå anbefaler som ny norm for fylkeskommunene. Budsjettert nto driftsres pst el. bedre herav 4 pst el. bedre Under 3 pst ubesvart Antall fylkeskommuner

4 Størst budsjettøkning til kollektivtransport I likhet med i fjor er det stor variasjon mellom sektorene når det gjelder endringer i driftsbudsjettet fra inneværende år til neste år. Figur 2 viser både uvektet og befolkningsvektet gjennomsnitt, inkl. Oslo. I dette avsnittet refereres i hovedsak de befolkningsvektede tallene. Kollektivtransport øker med 5,1 pst og peker seg ut med klart størst økning for For videregående utdanning legges det opp til en økning på 2,6 pst. Fylkesveier ligger an til å øke med 2,5 pst. For fylkesveier er det stor forskjell mellom uvektede og vektede tall. Her er det tydelig at det er fylkeskommuner med lavt innbyggertall som øker veibevilgningene mest. Økningen til veier i budsjett 2015 er vesentlig lavere enn i budsjett 2014, mens økningen til kollektivtransport er om lag like sterk som den var i For regional utvikling ligger det an til reduserte driftsbudsjetter, mens sentraladministrasjon får en svak økning. Figur 2. Prosentvis endring i fylkeskommunenes driftsbudsjetter fra 2014 til 2015 etter sektor ,8 5,9 5, ,72,6 2,5 2,6 2,7 2,2 1, , ,7-1,0-0, Gj.snitt (ikke vektet) Bef.vektet gj.sn. Deflator Figur 2 fra budsjettundersøkelsen 2014 ligger foreløpig her til sammenlikning Figur 2: Prosentvis endring i fylkeskommunenes driftsbudsjetter fra 2013 til 2014 etter sektor 4

5 Moderate økninger av kollektivtakstene På spørsmål om hvilke endringer det legges opp til i billettprisene for kollektivtransport, er det vel en tredel som svarer at det ikke legges opp til endringer eller at økningen blir mindre enn deflator (3 pst). Disse omfatter 36 pst av befolkningen. Fylkeskommuner som svarer at enkelte takster eller alle takster øker mer enn deflator, utgjør hver for seg om lag en femdel av befolkningen. Andelen som svarer at takstene øker med mer enn deflatoren er vesentlig høyere enn i fjor, da de som svarte dette utgjorde bare 5 pst av befolkningen. I årets undersøkelse svarer tre fylkeskommuner at takstene fastsettes av kollektivselskapet og ikke av fylkeskommunen selv. Vi kan derfor ikke presentere noe endelig svar for disse fylkeskommunene, og de er gruppert i kategorien Annet i figuren. Figur 3. Foreslåtte endringer i takstene for buss-, bane-, båt- og ferjeruter for % 32% 32% inkl. Oslo 3 22% 21% 21% % 1 Ingen endringer eller mindre enn deflator Noen takster øker mer enn deflatoren Alle takster øker mer enn deflatoren Annet Andel av fylkeskommunene Andel av befolkningen Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene reduseres ikke Fylkeskommunene ble spurt om forventet status for vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene ved utgangen av økonomiplanperioden, dvs 2018, med utgangspunkt i rammeøkningen som ble varslet i stortingsmeldingen om NTP for og som er innarbeidet i rammen til fylkeskommunene. I årets undersøkelse er det bare to fylkeskommuner som svarer at vedlikeholdsetterslepet forventes å være redusert ved utgangen av Det er 10 fylkeskommuner, med 50 pst av veilengden, som svarer at etterslepet vil være om lag som i dag. De øvrige sju fylkeskommunene, som har 42 pst av veilengden, svarer at etterslepet vil ha økt ved utgangen av økonomiplanperioden. Andelen som svarer at etterslepet vil ha økt er vesentlig høyere enn i fjorårets undersøkelse, noe som klart indikerer at den pågående opptrappingen ikke er stor nok til å hente inn etterslepet. 5

6 Figur 4. Forventet status for vedlikeholdsetterslep ved utgangen av økonomiplanperioden % 5 inkl. Oslo 37% 42% Har ikke vesentlig etterslep 11% 8% Etterslepet vil være redusert Etterslep om lag som i dag Etterslepet vil ha økt Andel av fylkeskommunene Andel av fylkesvegene i km Figur fra budsjettundersøkelsen 2014 ligger foreløpig her til sammenlikning Figur 3: Forventet status for vedlikeholdsetterslepet ved utgangen av økonomiplanperioden Prosent. Gjennomsnittlig avdragstid for fylkeskommunenes langsiktige gjeld er 26½ år Det ble stilt spørsmål om avdragstid for den langsiktige gjelden. Gjennomsnittlig avdragstid spenner fra 15 år i fylkeskommunen med kortest avdragstid til 35 år i fylkeskommunen med lengst avdragstid. Gjennomsnittet (ekskl. Oslo) er 26½ år. Det er ett år lengre enn ved tilsvarende beregning i fjor. I beregningen av gjennomsnittet er avdragstiden veid i forhold til størrelsen på langsiktig gjeld i den enkelte fylkeskommune. 6