Kommunal gjeldsbyrde hvor går grensen

Transkript

1 Kommunal gjeldsbyrde hvor går grensen v/ Torger M. Jonasen, Kommunalbanken, v/ Torger M. Jonasen, Kommunalbanken, Trondheim

2 Agenda Kommunal gjeldsbyrde hvor går grensen? Bæreevne, bærekraftig utvikling? Lånehåndboka Kredittvurdering i Kommunalbanken Theodor Kittelsen, Soria Moria slott,

3 1

4 Bærekraft Hva ligger i begrepet bærekraftig utvikling? Økning i kommunalgjeld er langt større enn økningen i inntektene siste årene! Vedlikeholdsetterslep? 4

5 Gjeldsutvikling i kommunal sektor Et resultat av demografiske endringer Statlig politikk gir like lovbestemte krav -> men kommuner har ulik betjeningsevne for gjeld Rentefølsomhet? En god test før låneopptak: Tåler kommunen et rentenivå på linje med dagens 10-årige fastrente? Hvis nei tåler kommunen i det hele tatt mer lån? (Tidligere øk.sje f i Gjesdal, Stein Kittelsen til Kommunal Rapport ) 5

6 Smertegrensen > Break Even rente Break Even Gjeld Før en bro konstrueres blir den beregnet for fremtidig trafikkbelastning hvilken rentebelastning tåler porteføljen deres Eller hvilken gjeldsbelastning kan inntektene bære. Break Even r = Kontantstrøm Rentebærende gjeld Anta gjeld = 100 mill. 4,5 % rente krever da en kontantstrøm på 4,5 mill. Er inntektene konstante? Hva med endringer i folketallet? 6

7 Hvorfor mases det om høy gjeld i kommunene? 14,0 Local government gross debt in % of GDP 2010, ,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 7

8 Total central government debt % of GDP Oecd - Stat data extracted

9 1

10 Når lampene lyser Kredittvurdering hos oss. Vi benytter ulike rating-metodikker for å vurdere kundene. Intern scoring og Moodys rating med krav A2 (A) Økonomiske nøkkeltall Lampene lyser ved: Høy gjeld per innbygger Svakt ND % DI og høy rente og avdragsbelastning ROBEK Når lampene lyser må saken behandles bredere internt: Kredittkomite Adm. dir. Styret Ulike rammer for kommune/fylkeskomme/iks/as. Strengere ved andre selskapsformer enn kommune 10

11 KBN Kredittvurdering Kommunerating utviklet av Moody s Vi benytter ratingbyrået Moody s metodologi for å kredittvurdere kommuner og andre regionale myndigheter utenfor USA. Rating-modellen baserer seg på kommunens finansielle styrke og tar ikke hensyn til den forventede støtte fra sentrale myndigheter i en eventuell økonomisk krisesituasjon. Økonomivurdering basert på KBN scoring og analyse Baseres på regnskapstall over flere år: Eksempel der beste score er 0 a) Akkumulert regnskapsres > 0 => score 0 b) Akkumulert regnskapsres > 0 => score 0 c) ND i % av Brt. DI for 2011 > 2,0 % => score 0 d) ND i % av Brt. DI for 2010 > 2,0 % => score 0 11

12 Hvorfor mase om høy gjeld? Så lenge alt går bra er problemet uendelig lite Når renta skyter i været og inntektene faller er problemet uendelig stort 12

13 1: Fyresdal ; «Lån er ikke bra, nok er nok» - Best i Telemark: 10,4 NDR i % DI i lån per innbygger - Ingen nye låneopptak i neste økonomiplan periode. - Politikerne enig! 2: Sauherad: - Kommer aldri ut av Robek fordi de ikke klarer å reduserehøye driftskostnader. - Politikerne er ikke villige til å endre en utrolig dyr skolestruktur. - Har mistet handlingsrom til å kunne gjøre investeringer i helse om omsorg. - Blir de lokket inn i lange leieavtaler istedenfor å ta viktige investeringer selv. De bygger opp enda høyere driftskostnader. Uheldig sirkel, kommunen mister handlefrihet. 13

14 Hvorfor havner kommuner på ROBEK? Er det noe å lære? Hva sier kommunene selv? Flere år på rad med underskudd, => ikke noe valg. Dårlig Driftsresultat,regnskapsmessig merforbruk... Mangler befolkningsvekst => mindre per innbygger. Mistet samarbeid med nabokommune, har ikke klart å skalere ned legetjenester raskt nok. Vedlikehold som en kun bare må ta Hvor mye må loven oppfylles: Enkelte ganger er det ikke noe valg; lovpålagte oppgaver setter deg i en vanskelig situasjon, for eksempel full barnehagedekning; private barnehager får støtte ut fra driften i de kommunale. Økt arbeidsledighet => økte utgifter. For noen er det fint å være med i Robek når en sliter med driften! => Det skaper kriseforståelse, bra for økonomisjef og rådmann,. Da kan en starte omstillingsprosjekt. Avsetning til driftsfond = 2 %. 14

15 Hvorfor havner kommuner på ROBEK? - Rapport til Fylkesmannen i Nordland, utarbeidet Poyry: Econ nr. R Hovedforklaringer i rapporten: 1: Svak kompetanse på regnskap og økonomistyring blant kommunepolitikerne Medfører dårlig grunnlag for situasjonsforståelse og utføring av tiltak. 2: Partipolitiske og kortsiktige valgtekniske hensyn har fått dominere over helhetlige og gjennomførbare løsninger. 3: Viktigste årsak : Politisk unnfallenhet. Tøffe beslutninger utsettes i det lengste, da blir det vanskeligere å rette opp en tiltagende økonomisk ubalanse. «Årsakene var utenfor vår kontroll situasjonen har vært unngåelig» 15

16 Utgangspunkt /Hva er Kommunens overordnede mål? 16

17 Mål: Maksimere velferd innenfor de gitte rammer, (kommuneutvalget) Sikre en god budsjett balanse og overholde vedtatte budsjetter. Dette krever økonomisk kontroll og økonomisk handlefrihet. Nøkkeltall gir mulighet for en stødig kurs 17

18 Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. (Kommuneloven 46 nr.6 ) forvalte midler slik at tilfredsstillende avkastning oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko skal ha midler til å kunne dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. (Kommuneloven 52 nr.3 ) Enighet om Nøkkeltall gjør det enklere å holde stø kurs 18

19 Hvor høy gjeld kan din kommune betjene? Renter og avdrag i % DI God økonomistyring maks 2-3 %( Ailin Aastvedt i Kommunal rapport ). Netto lånegjeld i % DI - Landsnitt 53,5 %, og det finnes kommune med 225 %. - Gjeldsgrad over 100 % må anses risikabelt, med tanke på å kunne videreføre tjenestetilbudet ved økt rente (Per Richard Johansen KS). 19

20 Bli enige om nivåer på nøkkeltall. Langsiktig gjeld i % DI (Norge u/oslo er snittet 199,4%) Netto gjeld i % DI < 100 % Renter og avdrag i % DI (Norge u/oslo 4,2, Anbefaling Fylkesmannen < 6 %) Andel lånefinansiering i nye investeringer Netto Driftsresultat i % av DI Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter (5,6 %) 20

21 A. Finansielle nøkkeltall - nivå 2 Landet Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2 3 1,7 Overskudd før lån og avsetninger i % av brutto driftsinntekter -3,3-5,5-5,2 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 3,2 4,9 5,7 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 2,9 3,6 3,4 Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter 0,4 1,3 2,3 - herav Netto tap/gevinst på finansielle instrumenter i prosent av brutto driftsinntekter 0,1 0,5 0 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 53,5 89,1 79,3 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 187,1 210,3 204,8 - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 108,5 105,9 113,7 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 20,6 34,4 14,2 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,4 1,2 0,9 Akkumulert resultat i investeringsregnskapet, i prosent av brutto driftsinntekter -0,1-0 -0,2 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 4,5 3,4 3,5 Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet, i % av brutto driftsinntekter 1,3 1,9 1,6 Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, i % av brutto driftsinntekter 1,9 2,2 1,8 1.2 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter 9,2 14,7 8,9 Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v., i % av brutto investeringsutgifter 27 15,4 18,9 - Herav salg av fast eiendom 6,9 5,4 4,7 Diverse intern finansiering, i % av brutto investeringsutgifter 3,7 9,2-2,9 - Herav udekket/udisponert i investeringsregnskapet 0,9-0,1 0,9 Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 60,1 60,8 75,1 21

22 Oppsummering : Jakt etter den gode økonomistyringen 1

23 Når det er vanskelig å stå i mot presset fra kommunestyret, kan en tenke på løvetannens kamp gjennom asfalten! 23

24 24 Takk for oppmerksomheten sd