Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim
Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven og Plan- og bygningsloven når det gjelder: Reguleringssaker og -endringer Byggesaker Dispensasjonssaker Når kan vi kreve en reguleringsendring i henhold til vegloven? Vegmyndigheten blir ofte høringspart, hvor sterkt står vår argumentasjon med bakgrunn i vegloven dersom reguleringsmyndighet eller byggesak mener noe annet? 2
Vegloven Kap III. Planlegging, anlegg og vedlikehold av veg 12. Planlegging av riksveg, fylkesveg og kommunal veg skal skje etter reglane i plan- og bygningsloven Hensyn som skal ivaretas Prosess, medvirkning og deltagelse 13. Departementet gir føresegner om anlegg av offentlig veg (vegnormalar) Rammer og regler for hvordan tiltak skal utføres 3
Vegloven Kap. V. Byggverk m.m., avkjørsle, gjerde og grind. 29. Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven 40. Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter planog bygningsloven. Ligg det ikkje føre nokon reguleringsplan som nemnd, eller planen ikkje omfattar avkjørsle må avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå regionvegkontoret og avkjørsle frå kommunal veg ikkje byggast eller nyttast utan løyve frå kommunen. 4
PBL Tillatelse til tiltak gis iht. 1. Plan 2. Dispensasjon (unntak fra pbl) 5
PBL en demokratisk lov forutsigbarhet åpenhet medvirkning - 5.1 samordning
Formål 1-1 Samordning og medvirkning Brukere velgere rett til å delta medvirkning fokus på særlige grupper (barn og unge) KOMMUNEN ER ANSVARLIG PLANMYNDIGHET demokratisk prosess PLANVEDTAK I KOMM.STYRET Statlig fagmyndighet Fylkeskommune plikt til å delta i planleggingen kan bruke innsigelse for å hindre egengodkjenning forutsigbarhet åpenhet medvirkning (kap. 5)
Formål 1-1 Bærekraftig utvikling til beste for individet, samfunnet som helhet og framtidige generasjoner imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov BÆREKRATIG UTVIKLING Sosialt/kulturelt Miljømessig/fysisk Økonomisk
Formål 1-1 Langsiktige løsninger - konsekvenser Planmyndigheten (kommunestyret) skal avveie fordeler og ulemper for samfunn og miljø
Formål 1-1 Barn og unge - Universell utforming - Estetikk Tilgjengelighet for alle Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen ( 3-3 tredje ledd) Estetisk utforming
3 1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven sette mål for utviklingen avklare samfunnsmessige behov og oppgaver angi hvordan oppgavene kan løses sikre jordressursene kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
3 1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven fortsetter verdiskaping og næringsutvikling god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet befolkningens helse motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
3 1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven fortsetter ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko
3 1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven fortsetter Helhet samordning og samarbeid/medvirkning Bygge på ressursmessige forutsetninger og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet.
Det kommunale plansystemet - pbl Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Kommunedelplaner Detaljert Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Arealdel består av kart+bestemmelser og følges av en beskrivelse med konsekvensutredning. Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til
Generelle bestemmelser 11-9 1.Krav om reguleringsplan 2.Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17-2 3.Krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak 4.Rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 5.Byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav 6.Miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur 7.Hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø, 8.Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.
Bestemmelser til arealformål 11-10 1. At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Fysisk utforming av anlegg 3. Hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret i medhold av 20-7 selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg
Reguleringsplan - Kap. 12 Krav om reguleringsplan når: - det er et større bygge og anleggstiltak - det er fastsatt i kommuneplanen To typer: 1. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. 2. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.
Reguleringsplan - dokumenter Planbeskrivelse Plankart Bestemmelser
Minimumskrav til beslutningsgrunnlag for planer: ALLE planforslag skal ved utlegging til offentlig ettersyn ha planbeskrivelse 4.2 og ROS-anlayse 4.3 PLANBESKRIVELSE Formål Hovedinnhold Virkninger Planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder Omfang i forhold til det som skal bygges ROS vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, Tanker vi hadde når planen ble utarbeidet!
Reguleringsplan-kart Arealformål Samferdsel og teknisk infrastruktur Ulike typer vegareal Offentlig, felles annen eieform Hensynssoner: Frisikt Juridiske linjer og punkt
Reguleringsbestemmelser Hvilke arealbruksfunksjoner som tillates Hvor det kan gjennomføres bygge- og anleggsarbeider Hvilket omfang bygge- og anleggsarbeider skal/kan ha Hvordan bygge- og anleggsarbeider skal utføres Vilkår som må oppfylles av utbygger for å innrette seg reguleringen Krav til byggetiltakene Krav til bruken av arealene
PLANPROSESSEN - Utarbeiding av ny plan - Endring og oppheving av reguleringsplan Oppstartsmøte med kommune Kunngjøring av oppstart planarbeid Evt. off. ettersyn av forslag til planprogram Innspill til planarbeid Politisk vedtak Høring og offentlig ettersyn Min 6 uker Utarbeide planforslag Planforslag REGULER- INGSPLAN Merknader behandles Planutvalg Vedtak KS - Annonse i minst en avis - Internett - Brev til berørte parter og myndigheter - Informasjonsmøter
REGULERINGSPLANER -utarbeiding og saksbehandling
TENK GJENNOM HVA MEDVIRKNING KAN GI AV MERVERDI BEDRE PLAN + Tilfører det kunnskap? + Bedrer det eierforhold i viktige fora/miljøer? + Letter det gjennomføringen? + Tilføres læring blant viktige samarbeidspartnere? MEDVIRKNING ER RESSURSKREVENDE OG RESULTATET BØR STÅ I FORHOLD TIL INNSATSEN 30
Mindre endring av plan Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9.
Dispensasjon - kap 19 fra planer, bestemmelser i plan og bygningsloven eller forskrifter Myndigheten til å gi dispensasjon tilligger kommunen. Det kreves begrunnet søknad Nabovarsel, Regionale og statlige myndigheter varsles hvis de er berørt Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir esentligtilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Midlertidig dispensasjon
Når kan vi kreve en reguleringsendring i henhold til vegloven? 33
Vegmyndigheten blir ofte høringspart, hvor sterkt står vår argumentasjon med bakgrunn i vegloven dersom reguleringsmyndighet eller byggesak mener noe annet? 34