Implementering av retningslinjer

Like dokumenter
Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer

Gammel vane vond å vende

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

FRA OVERVÅKNING TIL FÆRRE INFEKSJONER. Anne Mette Koch Fagkonferanse smittevern

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Implementering av faglige retningslinjer

Tenke det, ønske det, ville det med Hvorfor er implementering av ny praksis så vanskelig?

Sammendrag. Innledning

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunsten å velge rett antikoagulasjon:

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Handlingsgapet. Retningslinjer og veiledere gir mindre endring i praksis enn ønskelig (Grol et al. 2005)

Hemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer

Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem

Postmenopausal blødning

MF9370 Ph.D.-kurs i systematiske oversikter og metaanalyse

Tourettes syndrom - utredning

Fagprosedyrer - nye tider?

Hvilken nytte har vi av

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.

Bruker med eller uten virkning!

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring

Lyskebrokk og lårbrokk

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn

Hvor og hvordan finner du svar på

Kunnskapsgrunnlaget for behandlingslinjer

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Uberettigede variasjoner - forbedringsområder

Samvalg. Farmasidagene Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst

Hva vi tror og hva vi vet; når er det nok kunnskap for implementering til praksis?

Påregnelig kvalitet fastlegeordningens Akilleshæl? Jan Emil Kristoffersen

Kunnskapsbasert praksis

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Å tenke det, å ønske det, å ville det, men å gjøre det

Variasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»

Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Læringsnettverk, Drammen, 13. oktober Forebygging av fall. Hilde H. Holte, seniorforsker

Kunnskapsbasert praksis

Obstipasjon METODERAPPORT

+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser

Hvor står norsk allmennmedisinsk forskning - styrker og svakheter

Internasjonalt samarbeid innen prioritering og innføring av ny teknologi. Assisterende helsedirektør Olav Slåttebrekk, Helsedirektoratet

Rapport ifm helhetlig gjennomgang av nasjonale kompetansetjenester 2018

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Blodtrykksmåling - METODERAPPORT

Dokumentasjon av litteratursøk

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Målprosesser, teori og praksis?

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Implementering av ny praksis en. utfordring Hva virker?

Avføringsprøve METODERAPPORT

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Fra kunnskap til handling

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Palliativ behandling og terminalpleie, Stell av døde og Syning METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Prosjekt Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Trygghetsstandard i sykehjem. Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Med kunnskap skal helsetenesta byggjast

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Forskningsformidling til et bredere publikum: noen erfaringer

Blodprøvetaking - METODERAPPORT

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Samtidig rus og psykisk lidelse - Ja vel og hva så?

Dokumentasjon av litteratursøk

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Forskningsbasert vs Forskningspassert

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

PROM OG PREM hva er det og hvordan kan det brukes

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Avgiftning. Nasjonale faglige retningslinjer

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Transkript:

Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI

Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?

Gapet mellom det vi gjør og det vi burde gjøre - et undervurdert problem Studier av helsepersonells bruk av evidensbaserte retningslinjer: 30-50 % brukes ikke Studier av pasienters etterlevelse av råd: 30-50 % følger ikke råd Pasienter får ikke alltid optimal behandling: mange gode tiltak når det gjelder kvalitet og sikkerhet er ikke tatt i vanlig bruk i helsetjenesten Lost in translation? Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century. IOM, 2001

Hvorfor retningslinjer? Definere god praksis Bedre kvalitet Redusere uønsket variasjon

Hjelper det å lage ei retningslinje? Blir de brukt? Blir de lest? Blir de etterfulgt? Veit vi litt lite om

Blir retningslinjene brukt? Treweek et Treweek et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2005

Hjelper det å lage ei retningslinje? Innholdet må nødvendigvis formidles, på et eller annet vis Gammelmåten var å sende ut skriftlige «retningslinjer», i posten Fører det til endring i praksis?

Utsending av skriftlige retningslinjer Utsending av retningslinje Utfall (f.eks. forskrivning) Legekontorer e.l. Ingen særskilte tiltak Utfall (f.eks. forskrivning)

Utsending av skriftlige retningslinjer

Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?

Er retningslinjene som finnes gode nok? Clinical Practice Guidelines are statements that include recommendations intended to optimize patient care. They are informed by a systematic review of evidence and an assessment of the benefits and harms of alternative care options IOM

Har vi for mange retningslinjer?

Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?

Noe mer «aktivt» en kan gjøre? Mange har hatt gode ideer Og mange gode ideer er prøvd ut, også i forskningsprosjekter og effektstudier Og mange slike effektstudier er samlet i systematiske oversikter, for forskjellige implementeringstiltak

Eksempler på reviews

Eksempler på reviews

Eksempler på reviews

Helsedirektoratet Ansvar for å utarbeide retningslinjer Ansvar for at de blir brukt(?) Ba Kunnskapssenteret om en gjennomgang av forskning på virkninger av forskjellige implementeringstiltak

Rapporten

Metode Vi lette etter systematiske oversikter om tiltak for å øke etterlevelse av kliniske anbefalinger/retningslinjer Baserte oss bl.a. på et tilsvarende liknende prosjekt som pågår i Cochrane-samarbeidet (Overview of systematic reviews of implementation strategies)

Hva slags artikler er inkludert? 20 systematiske oversikter om effekt av tiltak for implementering av kliniske retningslinjer blant helsepersonell Metodedel med klare inklusjonskriterier, og tilstrekkelig metodisk kvalitet Resultatmål Atferd blant helsepersonell Pasientutfall Kvalitet på helsetjenester Ressursbruk eller forbruk av helsetjenester Publisert siste ti år

Tiltak med uviss effekt Distribusjon av skriftlig materiell Økonomiske insentiver Sjekklister Samarbeid på tvers av profesjonsgrupper Tverrfaglige undervisningsopplegg Nettbasert læring Strategier for å endre organisasjonskultur Offentliggjøring av kvalitetsindikatorer

Tiltak med best dokumentert effekt Endring i etterlevelse* Tillit til resultatet Praksisbesøk (5-21 %) +++ Påminnelser (11 %) +++ Beslutningsstøtte (11 %) ++++ Lokale opinionsledere (12 %) +++ Skreddersydde tiltak (10 %) +++ * Forskjell i prosentpoeng («absolutt forskjell»)

Praksisbesøk To oversikter omhandlet virkningene av praksisbesøk (dvs. besøk på legekontoret/ avdelingen for å dele informasjon og bidra til kvalitetsforbedring)

Påminnelser og beslutningsstøtte Flere oversikter viste effekt av påminnelser som kan gis på ulikt vis: Datagenererte påminnelser som skrives ut og leveres til helsepersonell Korte tekster som dukker opp på PC en under en konsultasjon Avventer effekter av nye teknologiske løsninger

Lokale opinionsledere En oversikt inneholdt 18 studier av effekten av å engasjere enkeltpersoner med tillit og innflytelse i miljøet Virkningen varierte på tvers av 63 undersøkte utfall

Skreddersydde tiltak En oversikt inneholdt 32 studier der man rettet tiltak mot identifiserte endringsbarrierer 1 2 3 Identifisere determinanter for praksis (faktorer som kan hemme eller fremme ønsket endring i praksis) Utvikle implementeringstiltak som tar hensyn til faktorene som kan påvirke mulighet for endring Iverksette og evaluere skreddersydde implementeringstiltak

Oppsummering av resultatene

Next step(s)?

Konklusjon Ingen implementeringstiltak var negative, dvs. virket mot sin hensikt De fleste tiltak hadde små/moderate effekter Valg av implementeringstiltak bør tilpasses formålet Mer forskning behøves for mange av tiltakene

Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger vi ikke retningslinjene? Hvordan kan vi gjøre noe med det? Hvem skal gjøre det?

Hvem har ansvaret? Helsedirektoratet? Foretakene? Helsepersonellet selv?

Takk for oppmerksomheten!