Årsmøte 25. - 26. mars 2015 Sak 4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitikk Utdanningsforbundet har en klar politikk for sentral lønnsdannelse, og har hatt det i flere år. Til tross for dette har alle de siste hovedoppgjørene i KS-området hatt en betydelig pott avsatt til lokale forhandlinger. Vi ser at lokale lønnsforhandlinger i kapittel 4 i KS kan føre til urimelige lønnsforskjeller, misnøye innad på arbeidsplassen og at det bidrar sterkt til å svekke fagforeningenes posisjon. Lokale forhandlinger kan være en trussel mot fellesskolen og mot et likeverdig barnehagetilbud. I tillegg til lokal lønnsdannelse, ser vi at forhandlinger om arbeidstid og andre sider ved avtaleverket i større og større grad gjøres om til et forhold mellom lokale parter. Dette skjer ofte uten tydelige rammer eller retningslinjer. Dette gir store forskjeller mellom fylkeskommuner, kommuner, arbeidsplasser og til og med internt på den enkelte arbeidsplass. Dette undergraver igjen det sentrale avtaleverket og fagforeningenes forhandlingsposisjon. Utdanningsforbundet må utvikle en tydelig strategi for aktivt arbeid mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår, og bygge allianser i forhold til dette arbeidet med andre deler av fagbevegelsen. Det nye lønnssystemet i KS kan forsterke og sementere ulikheter som skapes gjennom lokale forhandlinger. Kampen mot lokale forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår må være en viktig del av diskusjonene på alle nivåer i organisasjonen i forkant av landsmøtet i 2015. Fagbevegelsens grunntanke er tuftet på at arbeidstakerne sikres best gjennom kollektive avtaler. Et system der den sterkeste sin rett gjelder, og at hver enkelt arbeidstaker må kjempe for egen lønnsutvikling, vil ikke sikre de store gruppene rettferdig og «riktig» lønn. Kampen om lønnsdannelsen er hardere enn noensinne, og det vil i perioden videre være avgjørende at Utdanningsforbundet intensiverer kampen for sentral og kollektiv lønnsdannelse. Noen av våre medlemsgrupper får, slik systemet er i dag, hoveddelen eller all sin lønnsutvikling lokalt. Det vil derfor også være nødvendig med fokus på lokal lønnsdannelse for å sikre alle våre medlemmer lønnsutvikling. I disse tilfellene vil det være avgjørende at de samme prinsippene som gjelder for sentral lønnsdannelse; kollektive avtaler med objektive, etterprøvbare kriterier, legges til grunn. Utdanningsforbundet har i de senere årene utfordret lokallagene på å ta i bruk de mulighetene som ligger i de lokale forhandlingsbestemmelsene. Dette gjelder både lønn ved tilsetting og lønnsregulering ved endring i stilling og ansvar. Dette utfordrer vår grunntanke om at lønnsutfordringer skal løses gjennom sentrale tarifforhandlinger. Vi må erkjenne at vi må være dyktige på å bruke alle muligheter til å få gjennomslag for vår lønnspolitikk lokalt, men må også intensivere arbeidet med å påvirke Utdanningsforbundet til å holde fokus på sentrale lønnsforhandlinger. 1
Utdanningsforbundet Bergen står for en solidarisk lønnspolitikk hvor alle skal ha del i lønnsveksten, og hvor utdanning, ansvar og kompetanse legges til grunn for lønnsnivået. Vi er for et system hvor objektive, etterprøvbare kriterier er grunnlaget for lønnsinnplassering og lønnsutvikling, og hvor det vesentligste av lønnsdannelsen skjer sentralt. Kompetanselønn Kompetanse er et vesentlig element for den enkeltes lønn. Tariffavtalene har i ulik grad sikringer for hvordan kompetanse skal gjenspeile den enkeltes lønn. Utdanningsforbundet mener at kompetanse skal være en avgjørende faktor for den enkeltes lønnsinnplassering. Undervisningspersonalet i skolen har et kompetanselønnssystem som i stor grad sikrer lønnsnivå etter kompetanse og en lønnsutvikling som har sammenheng med kompetanseutvikling. Dette harmonerer godt med vår politikk, selv om en alltid kan ønske å forbedre systemet. I tariffoppgjørene fra 2008 har også kompetanse blitt større vektlagt for alle grupper i KS området gjennom ordninger som sikrer lønn for ekstra kompetanse utover det som reguleres i Hovedtariffavtalene. Også i tariffavtalen i PBL er det slike systemer. Utdanningsforbundet Bergen ønsker å fortsette arbeidet med å sikre uttelling for kompetanse. Spesielt for ledergruppene mangler det gode systemer for dette. Det vil være viktig for Utdanningsforbundet å arbeide for at også andre grupper, særlig barnehagelærergruppen, får etablert et bedre kompetanselønnssystem der lønn etter formell kompetanse blir automatisert. Likelønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 90 prosent av det menn gjør. I kvinnedominerte yrkesgrupper med høyskoleutdanning er situasjonen enda verre. Ansatte i disse yrkesgruppene tjener gjennomsnittlig 20 prosent mindre enn personer med sammenliknbar kompetanse og ansvar i mannsdominerte yrker. Utdanningsforbundet må arbeide videre for å sikre likelønn, primært i våre yrkesgrupper, men organisasjonen må også ta ansvar i forhold til likelønnsproblemene i samfunnet generelt. Dette arbeidet må gjøres både i tarifforhandlinger og i øvrig politisk arbeid. Barnehageområdet I barnehageområdet har det tradisjonelt vært en utfordring å få til et lønnsnivå som gjenspeiler kompetansen til de ansatte pedagogene og verdien av det arbeidet som utføres. Forskning viser at barnehagelærere er en av de gruppene som har lavest livslønn. Det har vist seg vanskelig å nå lønnspolitiske målsettinger for området innenfor det tariffsystemet vi har i dag. Det vil være avgjørende for lønnsnivået for barnehagelærerne at Utdanningsforbundet aktivt arbeider for et lønnssystem som gjør det mulig å prioritere denne gruppen lønnsmessig. Dette gjelder også de arbeidstakerne som arbeider i støttefunksjoner innenfor barnehagefeltet, herunder støttepedagoger og spesialpedagoger. Utdanningsforbundet må i de kommende år være dyktig i valg av strategi for å få til en videreutvikling av lønnssystemet som sikrer muligheten til å gi barnehagelærerne lønnsmessig uttelling. Dette må skje parallelt med arbeidet for å øke barnehagelærerlønnen innenfor det systemet som finnes i dag. 2
Skoleområdet Utdanningsforbundet må være tydeligere enn noen gang på at et system med lokale forhandlinger med resultatlønn, ikke har legitimitet. Arbeidet for kollektiv, sentral lønnsdannelse, bygget på prinsippet om lik lønn for likt arbeid og uttelling for kompetanse og erfaring, er viktigere enn noen gang. Ledergruppene Ledergruppene innen KS-området har de siste årene mer og mer gått over til et system med kun lokal lønnsdannelse. Alle styrere og skoleledere i Bergen kommune og de fleste i Hordaland fylkeskommune er i dag innenfor tariffbestemmelser som fastsetter at all lønnsdannelse skjer lokalt. I dette systemet er det viktig at Utdanningsforbundets lønnspolitikk, med vekt på objektive, etterprøvbare kriterier, sikres lokalt. Denne utfordringen krever kompetanse lokalt i Utdanningsforbundet, og det fordrer også en politikk for lokal lønn. Dette blir et viktig arbeid for lokallaget i årene fremover. Ledergruppene innenfor andre avtaleområder, som for eksempel PBL, har i større grad enn KS sentral sikring av lønnsnivå og lønnsutvikling. Her er hovedutfordringene å sikre lederne en god nok lønnsutvikling i de sentrale forhandlingene, men det vil også bli nødvendig å arbeide for lønnsutviklingen for disse gruppene lokalt. Det vil også være viktig at Utdanningsforbundet sentralt er med på å skape politikk for lokal lønnsdannelse på de områder der tariffavtalene har fratatt oss muligheter for sentral lønnsdannelse. Vi vil motarbeide prestasjonsbasert avlønning, og kjempe for at alle ledere skal ta del i den generelle lønnsutviklingen. De tre pilarene i vår lønnspolitikk må ligge til grunn for lønnsnivå: Utdanning, ansvar og kompetanse. I tillegg må objektive faktorer som arbeidsplassens størrelse og kompleksitet legges til grunn. Å påta seg lederoppgaver er en betydelig utfordring som må gi lønnsmessig uttelling, både i forhold til egen lønn i fagstilling og også i forhold til de man leder innenfor samme fagområde. Lokal lønnspolitikk og verktøy for lokale forhandlinger Parallelt med arbeidet med å sikre sentral kollektiv lønnsdannelse, er det vesentlig at lokallaget både har en lønnspolitikk som skaper legitimitet for forhandlingsdelegasjonene, og også at verktøyene i tariffavtalen sikrer Utdanningsforbundets posisjon som likeverdig forhandlingspart med arbeidsgiveren. I denne sammenhengen er både tvistebestemmelser og bestemmelser om god forhandlingsskikk vesentlige elementer. Utdanningsforbundet Bergen ønsker tariffavtalebestemmelser som i større grad speiler Utdanningsforbundets lønnspolitikk, og en utvikling av tariffavtalene der man finner igjen Utdanningsforbundets kriterier i kapitler som omhandler lokal lønnsdannelse. Arbeidsvilkår Arbeidstid Det har vært en betydelig utvikling innenfor arbeidstidsordningene både for undervisningspersonalet og for barnehagelærerne de siste årene. Særavtaler for arbeidstid i KS for både lærere og barnehagelærere har vært gjenstand for reforhandling og uenighet. Det 3
er liten grunn til å tro at disse særavtalene har funnet sin endelige form, og det er svært viktig at Utdanningsforbundet på alle nivåer fortsetter å jobbe for gode arbeidstidsavtaler for våre medlemmer. Både skole- og barnehagesektoren er blitt pålagt stadig flere oppgaver og krav uten at det er blitt satt av tid til dette. Lederrollen blir i større grad enn tidligere gjenstand for kontroll og styring fra arbeidsgiverne/eierne. Dette har ført til et større press på den enkelte arbeidsplass i form av at flere og mer omfattende arbeidsoppgaver blir flyttet nedover i systemet. Det blir viktig at både lederne og pedagogene er sikret avtaler som er tilpasset de oppgavene og forventninger som ligger til rollen. For både skole og barnehage ønsker vi en tredeling av arbeidsåret; ubunden tid, samarbeidstid og undervisning/tid på avdelingen. I barnehagene vil dette være en forbedring av arbeidstidsavtalen. For skoleverket har en tradisjonelt hatt denne tredelingen. De private barnehagene utgjør om lag to tredjedeler av barnehagesektoren i Bergen. Det finnes over 80 ulike arbeidsgivere/eiere innenfor Bergen kommunes grenser, og de har til dels svært ulik kompetanse og motivasjon for å drive barnehage. På grunnlag av dette er det utfordrende og tidkrevende å sikre tilfredsstillende arbeidsvilkår for alle våre medlemmer i privat sektor. Endringer i det offentlige avtaleverket er av stor betydning for noen av de private virksomhetene, fordi avtaler som inngås på kommunalt tariffområde, direkte eller indirekte, får innvirkning på de private områdene. I tillegg har vi fortsatt noen medlemmer innenfor både skolene og barnehagene som er uten tariffavtale. Det vil derfor være vesentlig at lovverket også er med på å sikre bemanning og andre kvalitetskrav i våre sektorer. Styringssystemer og politiske valg i utdanningspolitikken har gjort arbeidspresset på lederne større. Vi ser at dette får konsekvenser for tiden som brukes til pedagogisk ledelse. Den enkelte leder må få tilstrekkelig tid til pedagogisk ledelse, men også den enkelte arbeidsplass må få tilført nok ressurser til pedagogisk ledelsesarbeid. Seniortiltak og livsfaseorientert politikk Erfarne arbeidstakere spiller en viktig rolle på de enkelte arbeidsstedene. Gjennom sin erfaring og kompetanse representerer seniorene en vesentlig del av et arbeidssteds kultur og kvalitet. Arbeidsmarkedet de neste ti-årene vil i tillegg kreve at skoler og barnehager i mye større grad blir attraktive arbeidsplasser for seniorer, slik at disse ønsker å stå lenger i arbeid. Dette fordrer en god seniorpolitikk. Det er de ulike arbeidsgiverne/eierne som er ansvarlige for å legge til rette for gode seniorpolitiske tiltak. Utdanningsforbundet må være aktiv på alle nivåer for å sikre at det legges til rette for seniorer, og for at deres kompetanse verdsettes. Lærere over 55/57 år i skolen har i dag en redusert leseplikt. Dette er et viktig tiltak, som også bør styrkes. Det vil være naturlig å arbeide for lignende muligheter for alle pedagoger og ledere i utdanningssektoren. Flere kommuner har ordninger med redusert stilling med full lønn eller ekstra fridager for arbeidstakere over 62 år. Dette kan være gode tiltak. Utdanningsforbundet må arbeide videre for at alle arbeidstakere som er seniorer får slike ordninger, uavhengig av kommune, tariffområde og arbeidsplass. 4
Arbeidstakerne har ulike behov i ulike livsfaser. Utdanningsforbundet må arbeide for en arbeidsgiverpolitikk som sikrer at arbeidstakere i alle livsfaser har arbeidsvilkår som legger et grunnlag for at en kan utføre sitt arbeid med høy kvalitet. Utviklingen av profesjonelle normer, holdninger og standarder vil være veiledende for læreren og barnehagelæreren sin pedagogiske praksis gjennom hele yrkeskarrieren. Det kan derfor være av avgjørende betydning for tilknytningen til yrket hvordan en blir fulgt opp de første yrkesaktive årene. Regjeringen har innført mentorordninger for nyutdannede i både grunnskolen og barnehagen. Hvordan disse ordningene blir praktisert er avhengig av vilje og økonomi på den enkelte arbeidsplass og hos den enkelte leder. Praksisen er i dag svært ulik. Utdanningsforbundet må arbeide for at ordningene finansieres med friske midler og at det utarbeides felles nasjonale retningslinjer for å sikre likebehandling. På samme måte må Utdanningsforbundet Bergen arbeide for at mentorordningene lokalt, inkludert mentorordning for ledere, implementeres i tråd med intensjonene. Lærere i skolen har gjennom arbeidstidsavtalen fått mulighet til redusert leseplikt første yrkesår. Igjen må Utdanningsforbundet arbeide videre med å gi alle pedagoger og ledere lignende tiltak. Pensjon De siste årene har det vært en stor utvikling innenfor lovverket knyttet til pensjon. Lovverket sikrer i dag at alle arbeidstakere har rett på en pensjonsavtale, men det er ingen lovsikring av type pensjon eller at den skal være en del av tariffavtalene. Vi har tradisjonelt hatt som minimumskrav for pensjon at det skal være en ytelsesbasert ordning og at den skal være en del av alle tariffavtaler Utdanningsforbundet er part i. Utdanningsforbundet må på landsmøtet i 2015 ta stilling til om vi skal være like kompromissløse som tidligere, eller om vi i større grad må ta hensyn til endringer i lovverket. Utdanningsforbundet Bergen mener Utdanningsforbundet bør fortsette en strategi som sikrer medlemmene en ytelsespensjon og forhandlingsrett gjennom tariffavtale på pensjonsvilkår. Styrets innstilling til vedtak: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: Lønnsvilkår: 1. Tariffavtaler som i størst mulig grad sikrer kollektiv lønnsdannelse, med hovedvekt på sentral lønnsdannelse. 2. Tariffavtaler hvor alle grupper er sikret lønnsvekst, gode pensjonsvilkår, forhandlingsog konfliktrett. 3. En reversering av mindrelønnsutviklingen i skoleverket. 4. At barnehagelærergruppen sikres en lønnsutvikling som gir gruppen en livslønn på linje med andre høgskoleutdannete grupper. 5. Å sikre alle ledergrupper lønnsvekst, og et lønnsnivå som står i forhold til virksomhetenes størrelse og kompleksitet, og hvor ledelse og ledelseskompetanse gir lønnsmessig uttelling. 6. Et forbedret kompetanselønnssystem for alle pedagoger. 5
7. Systemer som gir en bedre sammenheng mellom sentral og lokal lønnsdannelse, der lokal lønnsdannelse brukes unntaksvis og i de tilfeller sentral lønnsdannelse ikke når alle våre medlemmer i tilstrekkelig grad. 8. At prestasjons- og resultatlønn som kriterium må ut av tariffavtalene. 9. Likeverdighet mellom partene i alle tariffbestemmelser/tvistebestemmelser. 10. Å utvikle sentrale føringer og felles politikk når det gjelder lønnsrelasjoner mellom ulike medlemsgrupper og stillingskoder. 11. Sikre likelønn både gjennom tariffavtaler og andre tiltak. 12. Å heve lønnsforholdene til lærerutdannere i Universitets- og Høyskolesektoren. Arbeidsvilkår: 13. Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for pedagogene i barnehagene som sikrer en tredeling av arbeidstiden i form av Tid med barn. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. Samarbeidstid. 14. En sentral, kollektiv arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet som sikrer Lavere leseplikt. Mer tid til eget for- og etterarbeid og refleksjon. 15. Å sikre at lederne får avsatt nok tid til lederoppgavene. 16. Bedre seniortiltak for alle pedagoger og ledere. 17. At alle pedagoger får veiledning første yrkesår, med tilhørende avsatt tid til dette. 18. Å synliggjøre hvilke arbeidsvilkår som rår i barnehagen og sørge for en endring slik at barnehagelærerne velger å stå i yrket. 19. At alle pedagoger har kontorarbeidsplasser som sikrer et godt arbeidsmiljø og kvaliteten i arbeidet. Pensjon 20. At pensjon skal være en del av alle tariffavtaler Utdanningsforbundet er part i. 21. At alle pensjonsavtaler for våre medlemmer er ytelsesbaserte. 22. En videreutvikling og intensivering av skoleringen for tillitsvalgte og medlemmer angående pensjon. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge) 6