Agdenes kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Møtedato: 13.04.2016 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Styringsgruppen for kommunereformen innkalles i sak 13/16 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/16 16/471 Referatsaker 13/16 16/42 KOMMUNEREFORMEN - INNBYGGERHØRING I AGDENES KOMMUNE EVENTUELT Lensvik, 06.04.16 John Ola Selbekk e.f.
Sak 12/16 Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/471 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/16 Formannskapet 13.04.2016 Innstilling: Side 1 av 11
KOMMUNEREFORMEN - INNBYGGERHØRING I AGDENES KOMMUNE Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 16/42 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet 27.01.2016 6/16 Kommunestyret 03.02.2016 13/16 Formannskapet 13.04.2016 Innstilling: 1. Framlagte intensjonsavtale mellom kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord («Orkdalsalternativet») godkjennes som høringsgrunnlag. 2. Innbyggerhøringen baseres på disse to alternativene: - «Orkdalsalternativet» (ny kommune) - Agdenes fortsetter som egen kommune (0-alternativet). 3. Høringsmetoder: - Innbyggerundersøkelse (spørreundersøkelse). - Folkemøte(r). - Høringsrunde med mulighet for skriftlige uttalelse. 4. Styringsgruppen har ansvaret for gjennomføring av høringen. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere firma (profesjonell aktør) for gjennomføring av spørreundersøkelsen. 5. Innbyggerhøringen skal være avsluttet i løpet av mai 2016. Vedlegg: 1. Intensjonsavtale mellom kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord («Orkdalsalternativet») datert 1. april 2016, vedrørende en mulig sammenslåing og utvikling av en felles ny kommune. 2. Notat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om medvirkning og innbyggerdialog. Side 1 av 11
Ikke trykket: 3. Fellesutredning «Orkdalsalternativet». 4. Utredningen «Agdenes som egen kommune» (Telemarksforskning). Saksopplysninger: Kommunestyret har behandlet kommunereformen i flere omganger, og sak 5/15 den 04.02.15 om retningsvalg og videre prosess for Agdenes kommune gjorde kommunestyret slikt vedtak: I det videre arbeidet med kommunereformen utredes etablering av en ny kommune forutsatt: a) Orkanger/Orkdal som kommunesenter. b) Kommunene Orkdal, Skaun, Meldal, Snillfjord og Agdenes som utgangspunkt for videre samtaler/samarbeid (drøftingene fortsettes). c) Åpning for sonderinger med andre kommuner, f.eks Rindal kommune. d) Hvis kommunenivået ikke tilføres vesentlige nye oppgaver til en ny struktur og det videre arbeidet viser at ulempene med kommunereformen er større enn fordelene for innbyggerne i Agdenes og nabokommunene, forbeholder Agdenes kommune seg retten til å foreta en ny helhetlig vurdering i sakens anledning. Også om å bestå som egen kommune. e) Når eventuelle retningsvalg endelig skal vedtas, bør det vurderes om det skal avholdes rådgivende folkeavstemming. Kommunestyret fatter endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016. Det kan være aktuelt med bistand fra Fylkesmannen og KS, f.eks veiledning i det pågående utredningsarbeidet, orienteringer i kommunestyret mv. Dette vedtaket ble stadfestet i kommunestyresak 27/15 den 24.06.15. I løpet av 2015 ble det jobbet fram to utredninger: Fellesutredning «Orkdalsalternativet» (kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord) og et såkalt 0-alternativ «Agdenes som egen kommune». Sistnevnte er utført av Telemarksforsking på oppdrag for Agdenes kommune. De to utredningene ble lagt fram i politisk behandling om endelig retningsvalg, hvor kommunestyret i sak 6/16 den 03.02.16 gjorde slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å gå videre med forhandlinger om en intensjonsavtale som et grunnlag for en evt. sammenslåing i tråd med Orkdalsalternativet. Som forhandlingsutvalg velges: Side 2 av 11
1. Ordfører Oddvar Indergård 2. Varaordfører Hans Bernhard Meland 3. Opposisjonsleder Arild Røland Vara: Elisabet Selås Rådmannen er sekretær for forhandlingsutvalget. 2. En framforhandlet intensjonsavtale brukes som grunnlag for innbyggerinvolvering, sammen med fellesutredningen «Orkdalsalternativet» og utredningen «Agdenes som egen kommune». 3. Kommunestyret tar stilling til en eventuell sammenslåing i møte 29. juni 2016. Side 3 av 11
Intensjonsavtalen Forhandlingene om en intensjonsavtale med nabokommunene i «Orkdalsalternativet» ble sluttført og signert av ordførerne 1. april 2016. Skaunordføreren ønsket ikke å signere (var fornøyd med avtalen, men henviste til vedtak i kommunestyret). Skaun kommune ble «redigert ut» av avtalen før den ble signert av ordførerne i de fem kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord. Framlagte intensjonsavtale er et utkast til avtale vedrørende en mulig sammenslåing og utvikling av en felles ny kommune. Dokumentet er et resultat av forhandlinger mellom kommunene og bygger på forutgående prosess administrativt og politisk. I sluttfasen har ordførerne vært redaksjonskomite for dokumentet. Felles forutsetninger i avtalen De fem kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal og Snillfjord legger følgende felles forutsetninger til grunn for etablering av en ny kommune: a) En ny kommune skal komme alle innbyggerne til gode og respektere de ulike lokalsamfunnenes særpreg og behov. Med lokalsamfunn menes her områder hvor folk føler en felles tilhørighet til, f. eks gjennom skole, foreningsliv, lokalbutikk osv. b) En ny kommune skal videreutvikle de nåværende kommunenes særlige fortrinn og fremme stedsutvikling i hele den nye kommunen. c) Innbyggerne skal få dekket sine behov for kommunale tjenester innenfor sine naturlige nærområder. d) Kommunesammenslutning er en virksomhetsoverdragelse med tilhørende rettigheter for de ansatte, i henhold til lov- og avtaleverk. Bemanningsreduksjoner skal skje ved naturlig avgang. e) Prosessen fram mot etableringen av ny kommune skal være preget av positive holdninger, åpenhet og raushet. Det skal legges til rette for aktiv involvering av innbyggerne. Hovedmål Vi skal sammen utvikle en aktiv, attraktiv og miljøvennlig kommune som et sterkt tyngdepunkt i sørvest-trøndelag. Dette skal realiseres gjennom: 1. Vekst og utvikling i alle deler av kommunen 2. Et enda bedre tjenestetilbud enn enkeltkommunene kan tilby 3. En rasjonell og veldrevet organisasjon som sikrer best mulig ressursutnytting 4. Et lokaldemokrati som er åpent og engasjerende og samspiller med næringsliv og frivillig sektor Ytterligere om intensjonsavtalen - se vedlegg 1. Innbyggerdialog Side 4 av 11
Kommunestyret må ta stilling til høring av innbyggerne. Av 10 i Lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrense (inndelingsloven) følger at «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøkning, spørjeundersøking, møte eller på annan måte». «Grenseendring» er i denne loven en fellesbetegnelse på sammenslåing, deling og grensejustering. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og uansett så står kommunestyret fritt til å velge hvordan de vil høre innbyggerne. Når kommunestyret nå skal fastsette opplegget for innbyggerhøringen, er det viktig å sørge for at det hele kan gi: - Representative svar fra folket i kommunen - Innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser av en sammenslutning - Muligheter til å skape god dialog mellom kommunen og innbyggerne - Muligheter for innbyggerne til å fremme sine synspunkter - Politikerne et godt beslutningsgrunnlag De mest aktuelle høringsmetoder er: Folkeavstemning (rådgivende) Spørreundersøkelser/opinionsundersøkelser Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og seminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel I vedlagte notat fra KMD om medvirkning og innbyggerdialog er høringsalternativene grundig beskrevet, drøftet og vurdert (det vises til vedlegg 2). De aktuelle høringsalternativene er gjennomgått også i Prosessplan for arbeidet med kommunereformen som ble vedtatt i styringsgruppen (utvidet formannskap) 10. desember 2014, - også vedlagt i kommunestyrets behandling i sak 5/15 den 2. februar 2015. Høringsalternativene muligheter/utfordringer For å gi en oversikt over hvilke muligheter og utfordringer de ulike høringsalternativene har, er alternativene samlet i en tabell som vurderes de ut fra ulike kriteriene representativitet, kunnskap og innsikt om konsekvenser, betydning for dialog, innbyggernes mulighet til å fremme sine synspunkter og politikernes mulighet til å ta en selvstendig avgjørelse. 5 betyr at kriteriet er godt i varetatt, mens 1 betyr at det er dårlig i varetatt: Side 5 av 11
Høringsmåter Representativitet Kunnskap og innsikt om konsekvense r Kriterier Betydning for dialog Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta selvstendig avgjørelse Rådgivende 4 1 1 1 1 folkeavstemming Opinionsundersøkelse 5 1 1 2 3 ved telefonintervju Opinionsundersøkelse 4 1 1 3 3 v/ postale eller nettbaserte skjema Utvida høringer 3 3 4 4 4 Fokusgrupper 2 4 5 5 4 Høring 2 2 2 3 4 Tabellen ovenfor er hentet fra vedlagte notat fra KMD og viser de ulike høringstypene med ei faglig skjønnsmessig vurdering av hvordan de fem viktige kriteriene er ivaretatt for hver av dem. Den viser altså styrker og svakheter ved de ulike høringsmåtene. Hva har nabokommunene bestemt seg for? I Snillfjord vedtok kommunestyret den 15. mars å gjennomføre folkemøter og en spørreundersøkelse der innbyggere blir bedt om å svare pr post eller på nett. I Meldal ble vedtatt den 17. mars innbyggerundersøkelse, folkemøter og åpen høring. Orkdal formannskap valgte i møte den 30. mars innbyggerundersøkelse og ordinær høring (mulighet for skriftlig uttalelse) som metode. Kommunestyret i Rindal vedtok den 30. mars folkeavstemming, innbyggerundersøkelse (spørreundersøkelse), åpne folkemøter/samtaler med utvalgte målgrupper og høringsrunde som i ordinære planprosesser. Vurdering: Hovedhensikten med innbyggerhøringen er å gi kommunestyret best mulig kunnskap om folkemeningen i Agdenes forut for behandling av saken om kommunesammenslåing i møte 29. juni. Side 6 av 11
En nyansert kunnskapsinnhenting skjer, slik rådmannen ser det, best gjennom en innbygger- /spørreundersøkelse. En folkeavstemming er ikke så godt egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter. Den kan bidra til uheldig mobilisering omkring ja eller nei i spørsmål som egentlig krever mer sammensatte svar, og den tar heller ikke opp i seg evt. forandringer underveis i prosessen fram mot endelig vedtak (f.eks er det usikkerhet om hvilke kommuner som til slutt blir med i «Orkdalsalternativet», og Snillfjord kan godt bli oppdelt). Som grunnlag for en folkeavstemning er det avgjørende med en bred og inkluderende prosess, der alle sider ved de ulike alternativer belyses godt. Folkeavstemming er et godt verktøy forutsatt: At oppslutningen blir høy, og at det er to klare alternativ å velge mellom. F.eks ja/nei-spørsmål der konsekvenser for ja og nei er godt kjent i forkant. Dersom spørsmålet er mer komplekst og med flere alternativ, øker risikoen både for utydelig råd til kommunestyret og for dårlig kvalitet på data man får ut av avstemmingen Ved opinions-/spørreundersøkelser er det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter, samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, som kan bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta sine beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes ut fra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. En innbyggerundersøkelse er bedre egnet til å gi svar på komplekse spørsmål, og kan også gi politikerne tilleggsinformasjon som kan nyansere rådet for innbyggerne. En innbyggerundersøkelse kan være minst like representativ som en folkeavstemning. Dette oppnår ved at man sørger for nok svar fra alle deler av kommunen og fra alle aldergrupper (ved å gjennomføre telefonbasert intervju med respondenter fra hvert postnummer, i forskjellige aldersgrupper, begge kjønn, osv). Dermed oppnås med høy statistisk sannsynlighet at et utvalg av respondenter er representativt for befolkningen. Det er selvsagt både fordeler og ulemper både når det gjelder folkeavstemming og innbyggerundersøkelse. En folkeavstemming gir alle mulighet til å uttrykke sin mening, og er slik sett en svært demokratisk høringsform (men det er opp til den enkelte å engasjere seg). Ved en spørreundersøkelse kan man fange opp mer nyanserte synspunkter blant innbyggerne, f.eks hvor sikre de er, hvorfor de velger det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Slik kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene vil være forhåndsdefinerte, som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som innbyggerne ikke er opptatt av. Ved en eventuell innbyggerundersøkelse bør det leies inn profesjonelle aktører til å gjennomføre denne. Dette fordi en da får eksternt vurdert statistisk/metodiske forutsetninger og konsekvenser av dette. En reduserer derved utrygghet for om undersøkelsen er statistisk holdbar, og sikrer at den ikke har «skjevhet» i det representative utvalget med tanke på kjønn, alder, bosted osv. Side 7 av 11
Økonomi: Mulige kostnader for en innbyggerhøring i form av telefonintervjuer anslås til 40-70.000 kr, avhengig av antall spørsmål og antall innbyggere som skal intervjues. For gjennomføring av en folkeavstemming - hvor det lokale valgapparatet settes i virksomhet - anslås kostnadene til om lag kr 60.000. Kommunal og moderniseringsdepartementet dekker kr 100.000,- til hver kommune i forbindelse med høring. Tida er knapp, og det gjelder å komme i gang så fort som mulig. Vi klarer ikke å holde fylkesmannen tidsplan, som har lagt til grunn at innbyggerdialog skal være gjennomført innen 8. mai 2016. Side 8 av 11
Side 9 av 11 Sak 13/16