Fremovermelding. Diologkonferansen Stord Tjalve Gj. Madsen

Like dokumenter
Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles." En kort reise inn i vurderingens rike verden. Utdanningens funksjoner (Biesta

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring - framovermeldinger

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurderinger rundt vurdering, motivasjon og læring

LEKSEHJELP OG LÆRINGSSTØTTENDE ARBEID

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

v/ Line Tyrdal

Effekten av undervisningsmetoder

v/ Line Tyrdal

Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Underveisvurdering og VFL

Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

Underveisvurdering. Forsøk med fremmedspråk på trinn. Inger Langseth Program for lærerutdanning

Egenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen

Tre hovedfunksjoner for vurdering: Vurdering for ansvarsplikt i forhold Gl et system. Vurdering for sergfisering og seleksjon

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. I løpet av året vil vi benytte oss av ulike arbeidsmetoder som:

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

Ny giv v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

«Du kan bedre enn dette, Per» Om effektiv feedbacks betydning for læring

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Vurdering av muntlige ferdigheter

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Vurdering for læring. Lillehammer mars 2011

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Vurdering for og av læring

Teoretisk og empirisk grunnlag

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

En praktisk innføring i team-basert læring

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Vurdering for læring i arbeidslivsfag hva, hvorfor, hvordan?

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Læringsmål for dagen. Forskriftene. Begrepsavklaring. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

LÆRINGSPARTNERE. Trine S. Forfang

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Den gode skole. Thomas Nordahl

Eigenvurdering som undervegsvurdering Fylkesnettverket VFL Molde, 3.des Siv M. Gamlem

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Veiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Kollektiv kompetanseutvikling

«Du kan bedre enn dette, Per» Om effektiv feedbacks betydning for læring Stord

Mal for vurderingsbidrag

ELEVINVOLVERING- FRA VURDERING TIL LÆRING

MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI

Vurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling januar Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder

Læringsmiljø. Et behavioristisk, et kognitivt og et sosiokulturelt syn på læring.

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Observasjon og tilbakemelding

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

HAUGESUND KOMMUNE. Denne veilederen inneholder oversikt over krav til innhold og eksempelark som kan være til hjelp

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Ellingsrudåsen skole

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Transkript:

Fremovermelding Diologkonferansen Stord 17.03.03 Tjalve Gj. Madsen 17.04.2013

Mål for økten Deltakerne skal kunne Drøfte egne fremovermeldinger i et læringsteoretisk perspektiv Drøfte muligheter og utfordringer knyttet til elevenes egen vurderingskompetanse

Disposisjon Fremovermelding kort repetisjon Vurdering for læring/underveisvurdering Mål (kompetansemål) Kriterier - standarder Fremovermelding og andre meldinger Læringssamtalen Selvregulert læring elevene som ressurs

Fremovermelding Prospektiv I forhold til mål (delmål kompetansemål) Tilpasset opplæring Råd om hvordan en skal arbeide for å nå målene (lærings-/lesestrategier) Marit Tarlebø

Kommunikasjon mellom elev og lærer Tilbakemelding Informasjon som gis til eleven om læring som har funnet sted inntil nå Vurdering AV læring Denne gis i form av standarder, mål og/eller kriterier som er satt eksternt, kontekstuelt eller individuelt Oppmuntrende for flinke, skadelig for de svake Framovermelding Informasjon som eleven får om prosesser og fokus for framtidig læring ut fra analyse av dokumentasjon om tidligere læring Individuelle mål Fremovermelding en plan for framtidig arbeid Viktig at eleven forstår språket

Fremovermelding Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006).

Effektiv fremovermelding: Hvor går jeg? Feed up Hvordan gjør jeg det? Feed back Hva er neste steg? Feed forward Oppgave Forståelse/ gjennomføring Prosess Riktig prosess Selregulering Egenstyring Selv (personlig) Eleven som person Tilbake- og framovermelding (Hattie og Timperley 2007)

Individuell situasjonsinteresse- flow Flow er en positiv, konsentrasjonskrevende fordypelsestilstand hvor all oppmerksomhet er fullstendig fokusert og fastholdt på en bestemt aktivitet, i kortere eller lengre tid, og hvor tidsfornemmelsen forsvinner. (Ørsted Andersen, 2006) Csíkszentmihályi (1997) Knoop (2002)

Legge til rette for flow opplevelser 1. Sette klare, konkrete mål 2. Løpende tilbake og fremovermelding 3. Optimal balanse mellom kompetanse og utfordring (positive utilfredshet, optimal dissonans) 4. Fjerne distraherende faktorer 5. Klare regler Csíkszentmihályi (1997) Knoop (2002)

Fremovermeldinger og andre meldinger. Hva slags elever ønsker vi?

Blooms taxonomi http://www.odu.edu/educ/roverbau/bloom/blooms_t axonomy.htm 11

Hvordan foregår læring? Overføring Kunnskapen er fast og overført fra lærer til elev Konstruksjon Kunnskapen er personlig, konstruert av eleven. Eleven har hovedansvaret, læreren er som en coach.) Handling Læring er å bruke kunnskapen Kari Smith (2009)

Læringsteori Behavioristisk (små enheter, hierarkisk, kunnskap kan måles) Kognitiv konstruktivistisk (individuell, læringsstrategier, metakognisjon, kunnskap konstrueres av eleven selv, kan ikke måles, må vurderes) Sosiokulturell (interaktiv, dialog, læring i fellesskap, kunnskap konstrueres i dialog med andre, kan ikke måles, må vurderes) Kari Smith (2009)

Læringssamtalen Den utforskende samtalen (Høynes, M. 2013) informerende samtaler støttende samtaler bearbeidende samtaler undersøkende samtaler Bo&Gehl (2006), Øvreeide (1998)

To hovedperspektiver Se på meg gakk hen og gjør likeså! Hvordan tenker du å løse dette?

Elevmedvirkning mht fokuspunkt eller kriterier Eleven kan bare nå et læringsmål når de har forståelse av målet og kan vurdere hva de kan gjøre for å nå det (Sadler 1989, Black og Williams 2006)

Økt læringsutbytte Bedre læringsutbytte hos elevene når elevene: Har forståelse av læringsintensjonene Er utfordret i lys av kriterier for suksess Utvikler et bredt repertoar med læringsstrategier Er klare over når de ikke gjør framskritt Søker tilbakemelding og framovermelding Tar ansvar for sin egen og medelevers undervisning (Hattie 2007)

Ayres studier av 25 eksepsjonelt dyktige lærere Not exam-driven often chose difficult options and went byond syllabus Passion for their subject teaching structured and teacher led Used whole-class question and answers Emphasised holistic unedrstanding and big picture No spoon-feeding or answers during a task student had to write their own notes (Ayres et al 2004)

Hvis mening med vurdering er læring. Pedagogisk ledelse handler om å skape mening

Det viktigste i skolen.. Det viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til barn og unge at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner LK06-Generelle del 21

Oppfostringen skal gi elevene lyst på livet, mot til å ta fatt på det.. 22

Det viktigste i skolen.. Det viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til lærere at de stadig er i utvikling, slik at de får tillit til egne evner LK06-Generelle del 1 rev tgm 23

Oppfostringen skal gi læreren lyst på livet, mot til å fortsette med det.. 24