Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om utvikling og tendenser, har man benyttet de samme uttakene som i Handlingsplan for FTU 2010-2013. Ulykkesdata er hentet fra STRAKS-registeret, som er en database drevet i samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet og statistisk sentralbyrå. Analysen tar for seg alle veger i Buskerud. Videre er data hentet fra NTP 2014-2023, Reisevaneundersøkelsen (RVU 2009) og Temaanalyse av ulykker i byer/tettsteder i Region sør, rapportnummer 145. Ulykkesutvikling I Buskerud, som ellers i landet, har vi hatt en nedgang i antall ulykker. De mest kostnadseffektive og virkningsfulle tiltakene er allerede tatt i bruk, slik at vi nå står overfor nye utfordringer for å få tallene ytterligere ned. Figur 2. Utviklingen av antall ulykker i Buskerud 2000-2012 450 400 410 420 350 371 372 379 358 362 335 329 300 250 200 283 270 250 254 Antall ulykker (person A0) Antall drepte 150 100 50 0 96 71 78 69 66 45 52 55 62 51 37 45 53 24 24 20 13 20 27 27 14 15 13 14 13 9 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall hardt skadde Siden 2000 har antall drepte og hardt skadde blitt halvert. Antall drepte har også hatt en nedgang, men siden 2008 har tallene vært mer stabile. Ulykkesutviklingen viser at man i trafikksikkerhetsarbeidet fremover er nødt til å sette i kraft nye typer virkemiddel for ytterligere å redusere ulykkestallene. Det gjøres mye forskning på trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og fagfeltet søker stadig å utvikle nye virkemiddel som gir effekt på ulykkestallene. Nye metoder og virkemiddel kan ikke erstatte det målretta arbeidet som allerede
gjøres gjennom trafikkopplæring, holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak på vegnettet, men vil være et viktig supplement. Figur 3. Utviklingen av antall drepte og hard skadde i Buskerud 2000 2012 fordelt på veg 140 120 120 100 80 60 62 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Drepte og hardt skadde totalt Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Oversikten viser at de fleste alvorlige ulykkene inntreffer på de mest trafikkerte vegene i fylket, fylkes- og riksvegene. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet har stagnert noe siden 2010, mens ulykker på kommunal veg har holdt seg stabilt lave.
Ulykkestyper Møteulykker og utforkjøringsulykker var i perioden 2009-2012 de ulykkene som førte til flest drepte og hardt skadde. 13 prosent av de som ble drept eller hardt skadd i perioden, var gående eller syklende. Kategorien «andre» involverer ulykker som påkjøring bakfra, påkjøring av trafikkøy eller midtrekkverk, velt i kjørebane, ulykker med uklart forløp og kryssende kjøreretninger. De utgjør til sammen en stor del, men det er ingen ulykker under kategorien «andre» som dominerer. Figur 4. Ulykkestyper med drepte og hardt skadde i Buskerud i perioden 2009-2012. Gående og syklende 13 % Andre 15 % Utforkjøring 32 % Møteulykker 40 % Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 peker på følgende særtrekk ved ulykkesutviklingen i Buskerud: 40% av alle drepte og hardt skadde i Buskerud ble drept eller hardt skadd i møteulykker. Buskerud er blant fylkene i landet med høyest andel møteulykker. Buskerud er det eneste fylket der det på fylkesvegnettet er flere drepte og hardt skadde i møteulykker enn i utforkjøringsulykker.
Utsatte trafikantgrupper Av de 246 menneskene som ble drept eller hardt skadd i trafikken i Buskerud 2009-2012 var 70 prosent bilfører eller passasjer i bil. 10 prosent var på MC og 10 prosent fotgjengere. Resten var enten syklist, mopedist eller annet. Sammenlignet med perioden 2006-2009 som er vist i Handlingsplan for trafikksikkerhet for 2011-2013, ser man at antall drepte og hardt skadde syklister har gått opp, og motorsyklister har gått ned. Figur 5: Drepte og hardt skadde i perioden 2009-2012 fordelt på trafikantgrupper Andre 2 % Moped 2 % Sykkel 6 % Fotgjenger 10 % MC 10 % Bilfører 51 % Bilpassasjer 19 % Ulykker med gående og syklende I Buskerud har det i perioden 2009-2012 vært ca. 8 drepte eller hardt skadde fotgjengere og syklister per år. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd på sykkel er 3-4 ganger høyere per kilometer enn for bilførere. Det er i NTP satset på at trafikkveksten skal tas av kollektiv, gående og syklende. Det vil derfor være nødvendig å jobbe målrettet for å redusere risikoen for ulykker med gående og syklende. Ulykker med gående og syklende er den største sikkerhetsmessige utfordringen på veger i tettbygd strøk.
Ungdom og unge voksne Ungdom og unge voksne i alderen 15 til 24 år er mer ulykkesutsatt i trafikken enn øvrige aldersgrupper. Ulykkesrisikoen er særlig høy for bilførere i alderen 18 til 19 år. Ulykkesanalyser viser at ulykkene med ungdom og unge førere er preget av høy fart, alkohol eller annen rus og manglende bruk av sikkerhetsutstyr. De fleste av ulykkene skjer i helgene og er utforkjøringsulykker. Forskning viser at risikoen for ulykker er mye høyere om natten, og særlig i helgene. Risikoen natt til søndag er om lag 30 ganger så høy som gjennomsnittsrisikoen for bilfører og -passasjer. Et effektivt tiltak vil derfor være utstrakt kontrollvirksomhet på de tider og strekninger vi vet er ulykkesutsatt. Generelle trafikksikkerhetstiltak rettet mot disse ulykkestypene og risikoatferd vil redusere antall ulykker med ungdom. Figur 6. Antall drepte og hardt skadde i Buskerud 2009-2012 fordelt etter alder og kjønn. 45 40 35 30 25 20 Mann Kvinne 15 10 5 0 0 4 5 9 10 14 15 19 20 24 25 29 30 34 35 39 40 44 45 49 50 54 55 59 60 64 65 69 70 74 75 79 80 84 85 89 95 99 Unge menn i alderen 15 24 år er den mest utsatte gruppen og blir i større grad drept eller hardt skadd som bilfører, på MC eller som syklist.
Eldre En forventet økning i antall gående og syklende i byområdene henger også sammen med at vi forventer en sterk befolkningsvekst fram mot 2040. Antall innbyggere over 67 år vil nesten bli dobbelt så stor, og hver femte innbygger vil på landsbasis være over 67 år innen 2040. Reisevaneundersøkelsen (RVU 2009) viser at eldre er en gruppe som ofte velger å gå. 30 prosent av reisene til de som er over 75 år, er til fots. Siden antall eldre fordobles innen 2040 og de eldre foretar mange reiser til fots, kan vi forvente oss en økning i antall fotgjengere som følge av «eldrebølgen». Samtidig viser ulykkestallene på landsbasis at eldre er den mest utsatte aldersgruppen når det gjelder fotgjengerulykker i byer og tettsteder. Dette underbygger at vi må øke innsatsen vår innenfor universell utforming og trafikksikre løsninger for gående.
Kart over ulykker i Buskerud 2000-2012