RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

Transkript

1 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

2 RAPPORT BISTAND TIL ANALYSEDEL Revisjon 2 Dato 2015/12/18 TLETRH Utført av Kontrollert av MDLTRH Godkjent av Beskrivelse TLETRH Rapport Forside Foto Terje Pedersen, Nordlys 2012 Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nullvisjonen Etappemål Tilstandsmål Trafikantadferd Kjøretøyparken Vegnettet Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak Ulykkesutvikling for hele landet Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene Fylke Tiltak rettet mot kommunene Historikk TS-plan Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner Trafikkmengde Befolkning Historisk utvikling av antall skadde Innledning Datagrunnlag Ulykkesutvikling Løpende tolvmånedsmiddel Skadeomfang Hele kommunen By Distrikt Trafikantgruppe Hele kommunen Alder og kjønn Vegnett Ulykkestyper Trafikantgrupper Ulykkespunkt og -strekninger Definisjon Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år Ulykkesstrekning Ulykkeskostnader for hele kommune pr år Reisemåte Vegen Trafikanten Ulykkesanalyse i andre byer Ulykkesindeks byer i Norge Ulykkesanalyse i 5 byer Alvorligste skadegrad

4 6.2.2 Uhellskategori Ulykker i forhold til fartsgrense i fem byer Temaanalyse barn og unge, by og distrikt Temaanalyse eldre Ulykkesanalyse Tiltak for å sikre eldre bilførere Temaanalyse vintervedlikehold ulykkestype og måned Analyse av sykehusdata Hva kan vi oppnå med bedre grunnlagsdata? Sykehusdata Trafikktellinger på kommunal veg Data om tilbud til gående og syklende i kart (flatetema i kart) Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet Trafikkagenten Oppsummering Referanser 59 FIGURLISTE Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy...2 Figur 3 Bruk av sykkelhjelm...3 Figur 4 Bruk av refleks...3 Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven...4 Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak...5 Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd...5 Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke med prognose Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere.. 14 Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye.. 14 Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt, Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, , løpende 12 mnd middel Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, , løpende 12 mnd middel Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe, Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet, Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB) Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år Figur 33 Ulykkeskostnader pr år , 2014-kroner Figur 34 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde , hele kommunen (STRAKS) Figur 35 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) 33 Figur 36 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , by... 35

5 Figur 38 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , distrikt Figur 39 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Figur 40 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Figur 41 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen Figur 42 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen Figur 43 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, , hele kommunen (STRAKS)40 Figur 44 Antall skadde pr måned, , hele kommunen Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, Figur 46 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, Figur 47 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn , hele kommunen (STRAKS) Figur 48 Antall skadde menn fordelt på alder og ulykkestype Figur 49 Utviklingen i antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, (STRAKS) Figur 50 Ulykkesindeks blå, grå Figur 51 Alvorligste skadegrad Figur 52 Alvorligste skadegrad Figur 53 Alvorligste skadegrad Figur 54 Uhellskategori Figur 55 Uhellskategori Figur 56 Uhellskategori Figur 57 Endring i %-andel fra til Figur 58 Ulykker i forhold til fartsgrense, fem byer Figur 59 Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil Figur 60 Andel drepte av de involverte i trafikkulykker med personskade Figur 61 Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye Figur 62 Ulykkestype og måned, by, Figur 63 Ulykkestype og måned, distrikt, VEDLEGG Vedlegg 1 Ulykkeskart skolekrets

6 1 1. INNLEDNING 1.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regjeringens mål og satsningsområder i trafikksikkerhetsarbeidet står i Nasjonal Transportplan Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er satt etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal halveres innen 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for For hele landet betyr det at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har for fjerde gang utarbeidet «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». Den nyeste gjelder for og inneholder klare mål for arbeidet i fylkeskommuner og kommuner. Figurer og tekster i dette kapitlet er hentet fra «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ». 1.2 Nullvisjonen Nullvisjonen har ligget til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i siden Den er formulert slik: «En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde» Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Det forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet, også kommunen. Nullvisjonen ligger til grunn for Tromsø kommunes arbeid med trafikksikkerhet.

7 2 1.3 Etappemål Ulykkesutviklingen i Norge har vært svært positiv gjennom de fire nasjonale tiltaksplanene. I takt med denne utviklingen har etappemålene for antall ulykker med drepte og hardt skadde blitt skjerpet. Ved siste justering i NTP ble målet satt til 500 drepte og hardt skadde i 2024 i forhold til et gjennomsnitt på ca 1000 for og i forhold til et anslag på 840 drepte og hardt skadde i Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til 2024 Tromsø kommune må jobbe systematisk og målrettet for at vi som nasjon skal nå dette målet i Tilstandsmål For å hjelpe til i arbeidet med å nå de overordnede målene foran er det definert tilstandsmål for å beskrive utviklingen i forhold til trafikantadferd, kjøretøypark og veginfrastruktur Trafikantadferd - Bruk av bilbelte. Innen 2018 skal o 96% av alle førere og passasjerer i lette biler i tettbygd strøk bruke bilbelte o 98% av alle førere og passasjerer i lette biler utenfor tettbygd strøk bruke bil-belte o 90% av alle førere av tunge kjøretøy bruke bilbelte o 60% av alle barn i alderen 1-3 år være sikret bakovervendt i bil o 60% av alle barn i alderen 4-7 år være riktig sikret i bil Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy

8 3 Kommunen har med dagens oppgavefordeling ingen rolle knyttet til kontroll av bilbeltebruk. Gjennom grunnskole og helsestasjoner er kommunen imidlertid den viktigste holdningsskaperen og kunnskapsformidleren når det gjelder bruk av bilbelte. - Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende. Innen 2018 skal: o 90% av alle barn under 12 år bruke sykkelhjelm o 60% av alle ungdommer og voksne fra og med fylte 12 år bruke sykkelhjelm o 40% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst veg i byer og tettsteder o 60% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst landeveg Figur 3 Bruk av sykkelhjelm Figur 4 Bruk av refleks Kommunen har en avgjørende rolle i opplæring og holdningspåvirkning knyttet til hjelmbruk og refleksbruk blant barn og unge. Kommunen har ansvar for videreutdanning av lærere, å invitere Politi og Trygg Trafikk inn i undervisningen og å legge til rette for at nasjonale kampanjer får plass i undervisningen i hele kommunen.

9 4 I den nasjonale tiltaksplanen er det også satt mål for omfanget av ruspåvirket kjøring. Omfanget av ruspåvirket kjøring kan være underrapportert i ulykkesstatistikken fordi ikke alle trafikkdrepte obduseres. Kommunen kan påvirke holdninger knyttet til kjøring i ruspåvirket tilstand gjennom holdningsarbeid og oppfølging i den kommunale helsetjenesten. Tiltaksplanen inneholder også mål knyttet til andelen som overholder fartsgrensene. Dette er relevant for de kommunale vegene og for risiko og trygghet langs skoleveg for alle vegtyper Kjøretøyparken For tilstand til kjøretøyparken er det satt tilstandsmål for - Andel av trafikkarbeidet med lette kjøretøy som tilfredsstiller fire eller fem Euro-NCAP- stjerner - Andel lette kjøretøy som blir godkjent ved periodisk kjøretøykontroll uten 2 er eller 3 er-feil - Andel av alle tunge kjøretøy som har godkjente bremser Vegnettet Tilstandsmål for vegnettet - Møteulykker innen skal 50% av trafikkarbeidet som utføres på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger - Utforkjøringsulykker Innen skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandard i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker (mykt sideterreng med riktig profil, siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver) - Tilrettelegging for gående og syklende I planperioden skal det i tilrettelegges spesielt for gående og syklende på 175 km i tilknytning til riksvegnettet og 250 km i tilknytning til fylkesvegnettet (g/s-veger, sykkelveg med fortau eller sykkelfelt med fortau) 1.5 Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak Ulykkesutvikling for hele landet Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven På landsbasis er det forventet en biltrafikkøkning på 1.4 % pr år i perioden Med en ulykkesøkning på 0,75 % for hver prosent økt trafikk vil den forventede biltrafikkveksten gi 35 flere drepte og hardt skadde i perioden. Ikke bare må trafikksikkerhetsarbeidet redusere ulykkene fra dagens trafikknivå, men også ta høyde for den biltrafikkveksten som forventes. I byene ligger det føringer i Nasjonal Transportplan om å sørge for at trafikkøkningen tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk.

10 Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det gjengitt mål for fire grupper av tiltak i form av reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak Tiltak på kommunalt vegnett forventes å bidra til en reduksjon på 5 av totalt 59 drepte og hardt skadde pr år. Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd Det er overholdelse av fartsgrensen som gir det største bidraget til ulykkesreduksjon for de alvorligste ulykkene. Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål 2018 Fysiske tiltak forventes å bidra med ca. 28% av ulykkesreduksjonen, mens sikrere trafikantadferd bidrar med 35% og sikrere kjøretøy og bedre skadebehandling bidrar med ca. 35%.

11 6 1.6 Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene I avsnittene foran har vi sett på ulykkesutvikling og virkninger av trafikksikkerhetstiltak i hele landet. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har også laget analyser og mål for Troms fylke og for Tromsø kommune Fylke Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke med prognose Ulykker med drepte og alvorlig skadde for hele fylket - 11 % av de drepte og hardt skadde i Troms var 18 og 19 år. Troms er sammen med Møre og Romsdal, fylket der høyest andel av de drepte og hardt skadde er i denne aldersgruppen - Troms er blant et lite utvalg fylker der risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er betydelig høyere på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet - Møteulykker dominerer på riksvegene, utforkjøringsulykker på fylkesvegene og andre ulykker dominerer på de kommunale vegene Tiltak i Troms fylke - Vegtiltak o Satsing på skoleveg, gang- og sykkel og tilgjengelighet til holdeplasser i byområder i henhold til «Regional transportplan » o Bygging av g/s-veg og etablering av andre ts-tiltak langs fv 53 Tromsøysundforbindelsen Skjelnan o Totalt 14 km g/s-veg langs fylkesveger i henhold til «Gang- og sykkelplan for Troms fylke » o Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) gir tilskudd til ts-tiltak og tiltak for gående og syklende langs kommunal veg og fylkesveg. Ramme ca 8 mill kr pr år. Tilskuddsandel inntil 80 % for søknad fra Tromsø kommune. - Trafikanttiltak o Trafikksikkerhetsambassadører på de videregående skolene o Fylket og Trygg Trafikk vil stimulere kommunene til å tilby valgfag trafikalt grunnkurs i ungdomsskolen gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere o TFTU deler ut skolesekker til 1. trinn og sykkelhjelmer og opplæringshefter til 4. trinn sammen med Trygg Trafikk. - Organisatoriske tiltak o Fylkeskommunen vil stimulere kommunene til å lage gode trafikksikkerhetsplaner og til å bli sertifisert som «trafikksikre kommuner»

12 7 1.7 Tiltak rettet mot kommunene Tiltak i Tromsø kommune nevnt i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet Vegtiltak o Kv Stakkevollvegen fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk og bedre tilbud til gående og syklende - Trafikanttiltak o Trygg Trafikk og skoleverket tiltak tilpasset hvert trinn - Organisatoriske tiltak o Bymiljøavtale kan sikre finansiering av ts-arbeidet o Trygg Trafikk sertifisering som trafikksikker kommune, en av tre i fylket innen 2018 o Generelt mål om tverrsektorielt arbeid i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Av de nasjonale målene er det flere som kan anvendes i kommunen. Der tiltakene ikke gjelder kommunalt vegnett, kan kommunen være pådriver i forhold til vegvesen og fylkeskommune. Vegtiltak - Innen skal 50 % av trafikkarbeidet som utføre på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger E8 har stor andel møteulykker og fartsgrense høyere enn 70 km/t - Innen skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandarden i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjørings-ulykker Utforkjøringer i Tromsø kommune er størst problem på det lavtrafikkerte fylkesvegnettet. Trafikanttiltak - Innen 2024 skal 85 % av kjøretøyene overholde fartsgrensen Kommunen har flere virkemidler 1. Vurdere om gjeldende fartsgrenser er riktige 2. Måle om fartsgrenser overholdes som del av arbeid med å registrere volum på kommunale veger 3. Bruke fysiske tiltak for å sikre at fartsgrensen overholdes og at kryssingssteder er trygge 4. Kjøpe intelligent fartssperre i nye kommunale kjøretøy 5. Påvirke fylkeskommunen til å kreve intelligent fartssperre i nye bussanbud, slik at konfliktene knyttet til fysiske fartsdempende tiltak i busstraséer blir mindre.

13 8 1.8 Historikk TS-plan Trafikksikkerhetsplanen for ble skrevet i en periode da trafikkulykkene i Tromsø hadde økt med 37 % fra til Fokus i planen var rettet mot kravet til en oppdatert TS-plan for å kunne søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Mål i planen - Det skal være en reduksjon i antallet dødsulykker og ulykker med alvorlig personskade på 20 % i femårsperioden i forhold til femårsperioden Ingen barn skal bli skadet eller drept på veg til skolene i Tromsø kommune som følge av trafikale forhold - Opplevd utrygghet knyttet til barns skoleveg i Tromsø kommune skal ikke være så stor at den fører til at foreldrene kjører barna til skolen To fokus for planen som helhet: - Være grunnlagsdokument for søknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler knyttet til skoleveg - Fremheve noen satsningsområder som er særlig viktige for å redusere ulykkestallene i Tromsø Tre geografiske fokusområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Tromsø: I. Sentrum og det nærmeste området rundt II. E8 på fastlandssida og rv 862 Erling Kjeldsens veg mellom Breivika og Tromsø lufthavn Langnes III. Stakkevollvegen Trafikksikkerhet må være et viktig tema og fokusområde i revisjonen av gatebruksplanen for sentrum. Utenfor byområdet er det problemer med ulykker på skoleveg knyttet til høy fart og manglende tilbud til gående og syklende. Dette er ofte langs fylkesveg.

14 9 Tiltaksliste ts-plan 2008 og status for utførte fysiske tiltak pr : Tabell 1 Tiltaksliste TS-plan og status fysiske tiltak 2015 Nr Strekning/punkt Problem Forslag til tiltak 1 E8 Laukslett kommunegrense Balsfjord i Lavangsdalen 2 E8 Solligården - Laukslett 3 Fv 53 Kroken - Tønsnes 4 Rv 862 Eidkjosen- Sommarøy Mange ulykker, randbebyggelse Mange ulykker ukjent årsak Manglende tilbud til gående og syklende Manglende tilbud gående og syklende Kaldfjord Sjurelv, 5 Manglende tilbud gående og syklende Sjurelv Ersfjordbotn 6 Sjøtun ts-tiltak skoleveg 7 Utfartsparkering Kattfjordeidet 8 Samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen 9 Fv 54 Hillesøy Eidkjosen Ulykkesbelastet strekning. Behov for samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen. Mangler tilbud for gående og syklende. Ny veg statlig plan Ulykkesanalyse, ts-inspeksjon Reg.plan gangog sykkelveg Reg.plan gangog sykkelveg Manglende snørydding om vinteren TS-inspeksjon TS-inspeksjon Status 2015 Utført Ikke startet Startet Reg.plan godkjent Ikke startet Utført Utført Ikke startet Ikke startet 10 Ramfjord skole Behov for skilting og Utført opprydding i trafikksituasjonen, nedsatt fartsgrense ved skolen 11 Ersfjordbotn skole Veglys Susannejord Ikke startet 12 Tilbud til gående og syklende fra Ersfjordbotn til Kaldfjord. 13 Trondjord skole Busslommer og veglys 14 Straumsbukta skole Tilbud til gående og syklende 15 Bom for å hindre gjennomkjøring Ikke startet Ikke startet Ikke startet Ikke startet Kommentar Ansvar SVV Ansvar SVV Fylke + DRAmidler Mangler finansiering Innspill fra Ersfjordbotn skole Innspill fra Ersfjordbotn skole Driftstiltak fylke eller kommune Ansvar SVV Ansvar SVV Mulig samarbeid i forbindelse med anlegg av ny vannledning TK

15 Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser Ulykkesanalysen for Tromsø kommune er geografisk delt i to sentrum og distrikt. Figurene under viser avgrensing av de to områdene og skolekretsinndelingen i de to delområdene. Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet

16 11 Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by

17 Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner Trafikkmengde Trafikkmengde for hovedvegene i Tromsø kommune, for by og distrikt, er vist i figurene under. Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by

18 13 Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt Lave trafikkmengder i distriktet utenom E8 og hovedveger ved Tromsø.

19 Befolkning Tromsø vokser innbyggere i 2013 vil øke med mer enn 20 % til i 2028 (Kompasberegning basis, 2013). Tromsø har en ung befolkning, 70 % er under 50 år. Det er en større andel unge i den sentrale delen av kommunen enn i distriktet og Tromsø kommune har en yngre befolkning enn kommunene rundt. Under er det gjengitt prognose for folketall i 2028 fordelt på aldersgrupper fra Kompassberegning fra Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye For trafikksikkerhetsarbeidet betyr dette sammen med det nasjonale målet om at trafikkøkningen i by skal tas med gange, sykling og kollektivreiser, at vi må gjøre gang-, sykkel- og bussturer trygge for flere barn og for flere eldre de neste 15 årene. Trafikksystemet må gjøres mer robust i forhold til utrente trafikanter og i forhold til trafikanter med sviktende sanser og helse.

20 15 2. HISTORISK UTVIKLING AV ANTALL SKADDE 2.1 Innledning I dette avsnittet redegjøres det for ulykkesutviklingen i Tromsø kommune de siste 10 årene. Materialet er delt mellom sentrum og distrikt, da de to områdene er forskjellige mhp struktur, trafikk og bosetting. Ulykkesanalysen er basert på politirapporterte personskadeulykker i 10- årsperioden Det er totalt 447 i byen, 137 i distriktet, totalt 584 politirapporterte personskadeulykker i 10-årsperioden. Ulykkeskart for kommunen fordelt på ulykkestype og alvorlighetsgrad er vist i Figur 17. Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune

21 Datagrunnlag Det er mottatt ulykkesdata fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB) som følgende datasett: Ulykker ulykkesdata per ulykke, antall drepte og skadde per ulykke Ulykkesinvolvert person personer involvert i ulykker, skadeforløp, alder og kjønn. Dette datasettet inneholder ikke skadegrad. Ulykkesinvolvert enhet involverte kjøretøy i ulykker. Dette datasettet inneholder heller ikke skadegrad Ulykkesinvolvert person inneholder ikke skadegrad, og det er ingen entydig kobling på person og skadegrad mellom de to datasettene. Det er derfor etterspurt ulykkesdata fra vegvesenets STRAKS-register for å analysere ulykker på reisemåte, kjønn, alder osv. Data fra NVDB ble mottatt i juni 2015, mens data fra STRAKS ble mottatt i desember Det er et avvik på 2 lettere skadde i disse datasettene, men antall ulykker er likt. Datasettet fra STRAKS-registeret er ikke delt mellom by og distrikt. Tabell 2 Ulykkesdata NVDB og STRAKS NVDB STRAKS BY Distrikt Hele Hele Drepte Hardt skadde Lettere skadde TOT drepte/skadde Ant ulykker Ulykkesutvikling Ulykkesutviklingen per år for by og distrikt er vist i Figur 18. I løpet av 10-årsperioden er det 447 politirapporterte ulykker i byen og 137 i distriktet By Distrikt Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt,

22 17 Ulykkesutviklingen i antall ulykker pr år i byen har en markert fallende tendens gjennom hele tiårsperioden. Gjennomsnittet for de første fem årene er 54 ulykker per år i forhold til snittet for de siste fem årene som er 35,4 ulykker per år, en reduksjon på 34 %. Ettersom tallmaterialet er mindre for distriktsulykkene er utviklingen mer ujevn, men den generelle trenden er fallende også her. Gjennomsnitt for de første fem årene er 16,6 ulykker pr år, og for de siste fem årene er 10,8 ulykker pr år som er en reduksjon på 35 % Løpende tolvmånedsmiddel Hele kommunen Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd Antall ulykker er fallende i hele 10-årsperioden. Dette følger utviklingen for landet som helhet. BY: Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, , løpende 12 mnd middel

23 18 Distrikt: Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, , løpende 12 mnd middel

24 Skadeomfang Hele kommunen Totalt antall skadde og drepte i hele kommunen er 486. Mellom er det totalt 325 drepte og skadde. Antall drepte og skadde per år for hele kommunen er vist i Tabell 3 og Figur 22. Tabell 3 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Hele kommunen, År Drept Hardt skadde Lettere skadd TOT SUM Drept Hardt skadd Lettere skadd 20 0 Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Antallet lettere skadde og hardt skadde er redusert med hhv 33 % og 56 % i fra til , mens antall drepte i trafikken har økt fra første til siste femårs-periode pga store tall i 2011.

25 By Figur 23 viser ulykker med drepte og hardt skadde i by, fordelt på trafikantgruppe. Figuren viser også vegnett fordelt på kommunal veg og europaveg/riksveg/fylkesveg. Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe,

26 21 Antall drepte og skadde per år for byen er vist i Tabell 4. Tabell 4 Antall drepte og skadde per år, by By År Drept Hardt skadde Lettere skadd SUM Hardt skadde Drept Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, I byen er det en reduksjon i antall ulykker med 34 % fra første til andre femårsperiode. Antall drepte og hardt skadde er redusert med 6 %. Det er relativt små tall både i by og distrikt for antall drepte og hardt skadde, derfor varierer de så mye fra år til år. Det var mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen.

27 Distrikt Figur 25 viser ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet, fordelt på trafikantgruppe. Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe

28 23 Antall drepte og skadde per år for distriktet er vist i Tabell 5. Tabell 5 Antall drepte og skadde per år, distrikt Distrikt År Drept Hardt skadde Lettere skadd SUM Det er relativt små tall både i by og distrikt, derfor varierer de så mye fra år til år. Mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen og mange i 2005 i distriktet Hardt skadde Drepte Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet,

29 Trafikantgruppe Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av drepte og skadde i trafikken i løpet av 10- årsperioden, fordelt på trafikantgrupper Hele kommunen Antall skadde per år for hele kommunene fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 6 og Figur 27. Tabell 6 Antall skadde per år og trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) År. Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre Totalsum Totalsum Andre Sykkel MC/Moped Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører 0 Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) Det er bilfører og passasjer som dominerer i de politirapporterte personskadeulykkene. Det har vært en positiv ulykkesutvikling for alle trafikantgrupper, men endringen er minst for syklistene og for bilpassasjerene.

30 Alder og kjønn Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av involverte i ulykker fordelt på kjønn og alder. For hele kommunen var det 486 personer (inkl. 3 ukjent kjønn) drepte/skadde i perioden mot 325 i perioden (inkl. 1 med ukjent kjønn). Antall drepte/skadde i ulykker fordelt på kjønn og aldersgruppe per år er vist i Tabell 7 og Tabell 8 for hele kommunen. Totalt 3 skadde med ukjent kjønn i perioden. Tabell 7 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, (STRAKS) TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann ukjent TOT Tabell 8 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, (STRAKS) TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent TOT Størst endring i aldersgruppen år og år.

31 Vegnett Ulykkestyper Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden sammenlignes med perioden Antall ulykker for hele kommunen i perioden fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 9 og Figur 28. Tabell 9 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, Ulykkestype \ Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) Møteulykke (Kode: 20-29) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke SUM Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra (Kode: Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt (Kode: 3) Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen,

32 27 Antall ulykker for hele kommunen i perioden fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 10 og Figur 29. Tabell 10 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Ulykkestype \Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) Møteulykke (Kode: 20-29) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke SUM Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke (kode:31/33-69) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Velt (Kode: 3) Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Det er en reduksjon på 27 % for alle ulykker med personskade fra til På de kommunale vegene i de gruppene som hadde mer enn 15 ulykker pr år er det størst reduksjonen for utforkjøringsulykke (-48 %), kryssulykke (-39 %), fotgjengerulykke (-38 %) og sykkelulykke (-21 %). For fylkesvegene er det tilsvarende påkjøring bakfra (-55 %) og utforkjøring (-24 %) som har størst reduksjon. Møteulykker er redusert med 13 %. På E8 er det samme fordeling på andel ulykker som på fylkesvegene.

33 Trafikantgrupper Dette avsnittet viser ulykkesutvikling på kommunale veger fra til fordelt på trafikantgrupper. Ulykkesutviklingen på kommunale veger per år fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 11 og i perioden sammenlignet med i Figur 30. Tabell 11 Ulykkesutvikling per år og trafikantgruppe, kommunale veger År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre SUM SUM Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg Det er en positiv ulykkesutvikling på kommunale veger fra til for alle trafikantgrupper. Endringen er prosentvis minst for syklister og MC/moped.

34 Ulykkespunkt og -strekninger Definisjon Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år over en strekning på 1000 m Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år Det er registrert to ulykkespunkt i Tromsø kommune i perioden B A Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB) Følgende ulykkespunkt er registrert: A. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/ Ringvegen (Giæverbukta) er det 4 ulykker i perioden B. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/arm fra Heilovegen er det 5 ulykker i samme periode over en lengde på 100m. A) I Giæverbukta er det feltskifte og påkjøring bakfra i rundkjøring som dominerer. Førere i bil er lettere skadd, mens mc-fører er alvorlig skadd. (1) Rundkjøring, uklart forløp, kl. 15, personbil, kvinne 61 år mot moped, mann 19 år lettere skadet (2) Rundkjøring, mc-ulykke, kl 16, personbil, mann 32 år mot moped, mann 38 år, lettere skadet (3) Rundkjøring, kjøring i parallelle kjørefelt, kl 19, kvinne 25 år, bil mot skiltstolpe, mann 24 år, annet forløp, kvinne 38 år, ambulanse under utrykning (4) Rundkjøring, enslig kjøretøy mot trafikkøy, kl 17, tung MC, mann 32 år, alvorlig skadd B) I Heilovegen er det venstresving i konflikt med møtende bil som dominerer. Fører i bil mot tungt kjøretøy alvorlig skadd, andre førere eller passasjerer lettere skadd. (5) Vikepliktsregulert T-kryss, avsving til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, bilulykke, kl 13, dato , personbil oppover, fører mann 84 år og passasjer foran mann 14 år alvorlig skadd mot tankbil med tilhenger nedover, mann 42 år ikke skadd (6) T-kryss, venstresving foran kjørende i motsatt retning, kl 19, dato , personbil fra nord, fører mann 74 år, passasjer kvinne 72 år, mot personbil fra vest, mann 46 år, lettere skadet

35 30 (7) T-kryss, forbikjøringsfelt, kl 14, dato , personbil fra sørvest, mann 49 år, mot personbil fra nordøst, mann 19 år fører lettere skadd, kvinne 16 år passasjer, kvinne 16 år passasjer bak (8) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 17, dato , personbil fra sørvest, mann 39 år, ikke skadet, mot personbil fra nordøst, mann 60 år lettere skadd (9) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 12, , personbil fra nordvest, fører kvinne 82 år lettere skadd, mot personbil med tilhenger fra nordøst, mann 56 år ikke skadd Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år Det er gjennomført en kontroll av ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. Dette gir totalt fire ulykkespunkt, som vist i Figur 32. De to nye ulykkespunktene er vist/beskrevet til høyre i samme figur. Sandnessundbrua 3 ulykker med påkjøring bakfra, lettere skadd Brohodet Tromsøbrua/Skippergata To kryssulykker og en utforkjøringsulykke, alle lettere skadd Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år

36 Ulykkesstrekning Det er ingen ulykkesstrekninger i Tromsø kommune ihht definisjonen. 2.9 Ulykkeskostnader for hele kommune pr år Totale ulykkeskostnader pr skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (2014-tall omregnet fra beregnede 2009-tall, Den norske verdsettingsstudien TØI 2010): - Drept 35,7 mill kr - Hardt skadde 12,5 mill kr - Lettere skadde 725 kr Tabell 12 Ulykkeskostnader pr år , 2014-kroner Antall 10 år By Distrikt Hele kommunen Kostnader pr år Drepte mill kr Hardt skadde mill kr Lettere skadde mill kr 165 mill kr

37 32 3. REISEMÅTE I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikantgrupper som blir hyppigst skadd i trafikken i Tromsø og hvilke typer ulykker som fører til de fleste eller alvorligste skadene. Det redegjøres også for når de fleste ulykker med personskade inntreffer, fordelt på trafikantgruppe. Det er i materialet fra STRAKS, desember 2015 totalt 811 drepte og skadde i trafikken for hele kommunen i perioden Andel fordelt på trafikantgruppe er vist i Figur Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel 188 Andre Figur 33 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde , hele kommunen (STRAKS) Antall involverte i trafikkulykker per trafikantgruppe og måned er vist i Tabell 13 og Figur 34. Tabell 13 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) Måned Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Syklist Andre SUM Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM

38 Andre Syklist Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 34 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) Andel sykkelulykker og mc/mopedulykker er størst vår/sommer/høst. Økt andel fotgjengerulykker om høsten. Uforklarlig topp i mars med høy andel bilpassasjerer og forholdsvis store tall.

39 34 Antall drepte/skadde per trafikantgruppe og ulykkestype (uhellskode), hele kommunen, Tabell 14 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke SUM Andre Sykkel Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 35 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Det er fire dominerende ulykkeskategorier for hele kommunen: - Utforkjøring - Kryssulykke - Møteulykke - Påkjøring bakfra I sykkel- og fotgjengerulykker er det sjelden andre skadde. Andel bilførere og bilpassasjerer er den samme i de fire største ulykkesgruppene. Det synes ikke å være slik at enslige bilførere er overrepresentert i noen av disse ulykkeskategoriene.

40 35 Figur 36 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , by I byen er ulykker med drepte og hardt skadde bilførere langs høytrafikkert hovedvegnett med hastighet 60 eller høyere. I byen og langs Stakkevollvegen er det fotgjengere, syklister og MC/mopedulykker som er hardt skadde eller drepte.

41 36 Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , distrikt Ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet er konsentrert langs E8. I tillegg er det en konsentrasjon på Sommarøy/Brensholmen.

42 37 4. VEGEN I dette avsnitt redegjøres det for hvordan ulykkesbildet ser ut innenfor respektive vegtyper kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg. Hva skiller ulykkesfordelingen mellom kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg? Antall? Skadeomfang? Fordeling mellom trafikantgrupper? Fordeling mellom måneder? Aldersfordeling? Menn/kvinner? 307 KV 504 EV/RV/FV Figur 38 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Antall skadde per trafikantgruppe og vegtype, Tabell 15 Antall skadde/drepte per trafikant og vegtype, (STRAKS) KV EV/RV/FV SUM Bilfører Bilpassasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Andre SUM KV EV/RV/FV Figur 39 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Det er flest skadde syklister og fotgjengere på kommunal veg. Svært få skadde syklister langs europaveg, riksveg og fylkesveg. Det er flest skadde bilførere og passasjerer på europaveg, riksveg og fylkesveg.

43 38 Antall trafikkulykker fordelt på føreforhold og vegkategori, Tabell 16 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen KV EV/RV/FV Tørr, bar veg % % Våt, bar veg % % Delvis snø / isbelagt 19 7 % veg 27 8 % Snø / isbelagt veg % % Glatt ellers 6 2 % 11 3 % Ukjent 11 4 % 6 2 % SUM KV EV/RV/FV 20 0 Tørr, bar veg Våt, bar veg Delvis snø / isbelagt veg Snø / isbelagt veg Glatt ellers Ukjent Figur 40 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen Det er den samme prosentvise fordelingen av ulykker på forskjellige føreforhold for kommunal veg og for summen av europaveg, riksveg og fylkesveg.

44 39 Skadde/drepte per ulykkestype og vegtype, (809 skadde) Tabell 17 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen KV FV RV EV SUM Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Kryss/avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke Sum Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra Møteulykke Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig kjøretøy KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt Figur 41 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen Møteulykker, kryssulykker og utforkjøringsulykker er store kategorier på E8 og på fylkesvegene. På riksveg dominerer kryssulykkene (bare rv 862 Tverrforbindelsen på Tromsøya). På de kommunale vegene er det flest kryssulykker, sykkelulykker, fotgjengerulykker og noen utforkjøringsulykker.

45 40 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, Tabell 18 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, (STRAKS) EV FV KV RV SUM Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann ukjent SUM Mann Kvinne EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV Figur 42 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, , hele kommunen (STRAKS) Vanskelig å trekke noe ut av denne figuren. Legg merke til at aldersgruppene ikke er like store. Det er på fylkesveg og kommunal veg at antall skadde er flest. Der er det i aldersgruppene og år at det skades flest. Det er flere menn enn kvinner som skades i de aller fleste aldersgruppene, og i de få hvor det er flest kvinner er det ikke grunn til å hevde at dette er systematisk eller typisk, men snarere tilfeldig.

46 41 Antall skadde per mnd, hele kommunen, Tabell 19 Antall skadde pr måned, , hele kommunen EV RV FV KV TOT Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM KV FV RV EV Figur 43 Antall skadde pr måned, , hele kommunen Det er små tall og kanskje tilfeldigheter som gir forskjellene, men august er den største ulykkesmåneden. Det er antall skadde på fylkesveg som bidrar mest. Flest skadde på europaveg i mars, juli og august. Flest skadde på kommunale veger i september.

47 42 5. TRAFIKANTEN I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikanter (alder, kjønn m.m.) som skades mest i trafikkulykker i Tromsø. Hvor skades de? Når skades de? Sammenlikning mellom menn og kvinner? Hvilke aldersgrupper har høyest risiko for å bli skadd i trafikken? (Tallgrunnlaget for Figur 44 og Figur 45 er ikke oppdatert med STRAKS-data desember 2015 pga avvikende aldersgruppering) Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Figur 44 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, Flest ulykker med gående og syklende i by. Stort aldersspenn fra 10 til år. - Problem med MC/moped for 16- og 17-åringer i byen - Problem med bilførere år. Spesielt problem med 18-åringer i distriktet i denne perioden. Mer jevn fordeling fra 18 til 30 år i byen. Bilpassasjerer er ulykkesutsatte allerede fra 17 år. Dette kan ha sammenheng med ulykkesutsatte unge bilførere med passasjerer som er yngre. - Noe problem for gående og syklende barn i distriktet, men små tall

48 43 Tabell 20 Antall drepte og skadde etter kjønn, alder og trafikantgruppe, , hele kommunen (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Alder Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann ukjent SUM Antall skadde i trafikken , fordelt på kjønn 4 Totalt Kvinne Mann Ukjent Figur 46 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn , hele kommunen (STRAKS) Det er en tilnærmet 40/60-fordeling mellom drepte og skadde kvinner og menn.

49 44 Antall drepte og skadde for delt på alder og kjønn, , hele kommunen Tabell 21 Antall skadde per kjønn, alder og skadegrad. Hele kommunen (STRAKS) Drept Hardt skadd Lettere skadd SUM Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent ukjent Totalsum Den største gruppen drepte og hardt skadde er menn år. Drepte summert over alle aldersgruppene domineres av menn, totalt 13 menn og 4 kvinner.

50 45 Antall skadde menn per ulykkestype og alder, Aldersgruppe MENN Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke ukjent SUM Figur 47 Antall skadde menn fordelt på alder og ulykkestype Sum Utforkjøringsulykker er menn fra år, med størst antall skadde pr årskull for år. Sykkelulykker rammer barn og ungdom og menn år. Fotgjengerulykkene er jevnt fordelt på alle alderstrinn, men korrigert for årskull kommer år uheldig ut også her.

51 46 Antall skadde kvinner per ulykkestype og alder, Tabell 22 Antall skadde kvinner etter alder og ulykkestype, hele kommunen, (STRAKS) Aldersgruppe KVINNER Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke ukjent SUM Sum Langt færre sykkelulykker for jenter enn for gutter. Jevn fordeling av fotgjengerulykker over alderstrinnene også for kvinner. Ingen topp for fotgjengerulykker ved år for kvinner i motsetning til for menn som hadde en slik topp. Noe høyere antall skadde kvinner ved utforkjøringsulykker år både i forhold til menn og i forhold til andre aldersgrupper av kvinner.

52 47 Tabell 23 Antall drepte/skadde på alder, kjønn og vegkategori, , hele kommunen (STRAKS) EV FV KV RV SUM Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann ukjent SUM Tabell 24 skadde og drepte pr 1000 innbygger per år, (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre ,59 0,39 0,09 0,08 0,15 0, ,73 0,34 0,09 0,12 0,09 0, ,56 0,25 0,06 0,07 0,12 0, ,41 0,13 0,12 0,10 0,09 0, ,37 0,18 0,09 0,04 0,06 0, ,38 0,15 0,04 0,04 0,08 0,00 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0, Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre Figur 48 Utviklingen i antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, (STRAKS) Risiko i form av antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, reduseres for bilfører og bilpassasjer, men endres lite for de andre kategoriene fra 2009 til 2014.

53 48 6. ULYKKESANALYSE I ANDRE BYER 6.1 Ulykkesindeks byer i Norge Figur 49 Ulykkesindeks blå, grå kilde: Bergen kommune, ts-plan Figuren viser at Tromsø kommune ligger godt an i forhold til risiko i form av antall ulykker pr 1000 innbyggere pr år i forhold til alle norske byer med unntak av Drammen. Bergen som analysen er hentet fra, ligger i midten. 6.2 Ulykkesanalyse i 5 byer Ulykker pr 1000 innbyggere Tromsø, Harstad, Bodø, Trondheim og Bergen Ulykkestyper og alder for hele kommunen Alvorligste skadegrad Figur 50 Alvorligste skadegrad

54 49 Figur 51 Alvorligste skadegrad Figur 52 Alvorligste skadegrad Det er en positiv utvikling for de mest alvorlige ulykkene fra første til andre 5-årsperiode for alle byene. Bodø lå dårligst an og har oppnådd mest. Tromsø har redusert andelen ulykker med drepte og hardt skadde med en tredel og ligger like bak Bodø siste 5 år med 0,06 drepte og hardt skadde pr 1000 innbyggere pr år.

55 Uhellskategori Figur 53 Uhellskategori Figur 54 Uhellskategori Figur 55 Uhellskategori Tromsø har størst andel bilulykker i siste 5-årsperiode. Harstad har større andel fotgjengerulykker enn Tromsø. Trondheim har markert størst andel sykkel- og motorsykkelulykker. Figur 56 Endring i %-andel fra til Tromsø og Trondheim har reduksjon i andel ulykker med gående fra til

56 Ulykker i forhold til fartsgrense i fem byer By Fartsgrense Vegnett km % Ulykker PPU % Tromsø km/t Harstad Bodø Trondheim Bergen Tromsø km/t Harstad Bodø Trondheim Bergen Figur 57 Ulykker i forhold til fartsgrense, fem byer Tromsø og Harstad har en større andel av ulykkene i tettbygd strøk (fartsgrense km/t) enn Bodø. 6.3 Temaanalyse barn og unge, by og distrikt Hvilke ulykkestyper dominerer for barn under 16 år og ungdom år, by og distrikt. Analyse av skadde og drepte etter alder, , by og distrikt. Stikkord: Unge førere i bil. I distriktet er det 12 skadde eller drepte bilførere på 18 år og 6 på 19 år. Tilsvarende i byen er 17 på 18 år og 11 som er 19 år gamle. Det er flere skadde passasjerer i 18 og 19-årsgruppene i byen enn i distriktet. Unge passasjerer i bil. I distriktet er det mange skadde passasjerer i bil som er 17 år. Behov for holdningsskapende arbeid for ungdom i distriktet rettet mot å sitte på. Ferdig kampanje fra Statens vegvesen «Sei ifrå!». Moped/scooter. I aldersgruppe år i distriktet er det en skadd 16-åring og en skadd 17-åring på motorsykkel eller moped i perioden. I byen er det tilsvarende 6 skadde 16 åringer og 6 skadde 17-åringer på motorsykkel eller moped i perioden. Dette tyder på at antall skadde knyttet til mopedbruk er større i by. Dette er utrente trafikanter som møter et komplisert trafikkbilde uten annet verneutstyr enn hjelm. Gående og syklende i by. Hvert år skades eller drepes 4-6 gående eller syklende i hver årsklasse fra 10-årsalderen til års alderen. Problemet er størst i gamle sentrale deler av Tromsø sentrum.

57 Temaanalyse eldre Statens vegvesen Region øst har laget en rapport som analyserer ulykker med eldre trafikanter. Analysen er basert på data fra ulykkesanalysegruppene i alle regionene i Statens vegvesen (PPU), og alle dødsulykker Hovedfunn i analysen ble presentert på NVFs Nordiske trafikksikkerhetsforum i Reykjavik juni 2014 av Ole Jørgen Lind som er medforfatter av rapporten. Rapporten heter «Temaanalyse av eldreulykker. En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge Statens vegvesen Region øst, Ressursavdelingen, Trafikkteknikk og analyse, januar 2013». Figurer og analyse er hentet fra Ole Jørgen Linds presentasjon Ulykkesanalyse Hovedfunn i rapporten: Figur 58 Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil Det er økt ulykkesrisiko i forhold til kjørelengde for 75+. Figur 59 Andel drepte av de involverte i trafikkulykker med personskade 75+ har økt andel drepte i forhold til antall involverte i trafikkulykker med personskade. Kroppen tåler mindre når du blir eldre.

58 53 Noen observasjoner: - Økt levealder og store barnekull like etter 1945 fører til at de eldre trafikantene raskt blir en større andel av trafikantene. Hvis vi skal unngå drepte og varig skadde for denne gruppen, må vi være proaktive i det ulykkesforebyggende arbeidet. - Eldre trafikanter tar sjelden kalkulert risiko - De bryter sjelden trafikkreglene - Ulykker skyldes nedsatt fysikk og kognitive evner som konsekvens av å bli eldre - Det er store individuelle forskjeller Det er to hovedutfordringer knyttet til eldre trafikanter: - Som fotgjenger o Kryssing av veg som fotgjenger (76 dødsulykker i Norge på 5 år) De bruker lengre tid på å krysse Nedsatt reaksjonsevne Nedsatt tåleevne Tiltak fart: Opphøyde gangfelt som reduserer skadene Tiltak synlighet: belyste gangfelt og øker synlighet, refleks og lyse og fargerike ytterklær, Tiltak holdningsarbeid: ts-kurs for eldre, velg smarte ruter med lavere risiko, informasjon om blindsoneproblematikk - Som bilfører o Venstresving i plankryss Fra veg med vikeplikt Høy fart på gjennomgående veg Hvis tungbilandelen er høy gir det høy alvorlighetsgrad i disse ulykkene Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye Figur 60 Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye o Møteulykker De eldre bilførerne har fått et illebefinnende, har sovnet eller på annen måte mistet bevisstheten o Påkjøring av eldre fotgjengere Lav fart Bilisten så ikke fotgjengeren De eldste rammes hardest ift skade

59 Tiltak for å sikre eldre bilførere Vegkryss: Mer bruk av «Full Stopp» i kryss Forenkle kanaliserte kryss ved å kutte ut høyresvingefelt i hovedveg Senke fartsgrense i kryssområder Bygge flere rundkjøringer Langs veg Forsterke midt- og kantoppmerking Midtrekkverk Mykere sideterreng Trafikanttiltak Kjøretrening på veg og med dataspill Bil med førerassistansesystemer (avstand, kjørefelt, søvnvarsel) Informasjon og bevisstgjøring gjennom kurs og informasjon direkte hjem

60 Temaanalyse vintervedlikehold ulykkestype og måned Desember November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Februar Januar Velt Paralelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvignings ulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke Figur 61 Ulykkestype og måned, by, Dese Nove Okto Sept August Juli Juni Mai April Mars Febr Januar Velt Paralelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvigningsul ykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke Figur 62 Ulykkestype og måned, distrikt, I by er det en årstidsvariasjon ved: - Flest fotgjengerulykker høst og vinter - Flest kryssulykker mai november med unntak av juli I distriktet er det en årstidsvariasjon ved: - Flest utforkjøring sommer og høst, mest i juli - Flest møteulykker mars april - For små tall til å se noe klart mønster

61 Analyse av sykehusdata Overføre hovedkonklusjoner fra Harstadprosjektet til Tromsø for bruk i handlingsdelen.

62 57 7. HVA KAN VI OPPNÅ MED BEDRE GRUNNLAGSDATA? I arbeidet med analyserapporten for den kommunale trafikksikkerhetsplanen har vi støtt på utfordringer knyttet til manglende grunnlagsdata i forhold til ønsker og mål for analysen Sykehusdata - Vi ønsker bedre data om ulykker med gående og syklende. Det er store mørketall for gående og syklende i de politirapporterte ulykkene - Bedre data om fallulykker på offentlige veger, gater og fortau. Dette er ulykker på offentlige trafikkareal som ikke rapporteres som trafikkulykker av politiet i dag. Disse kan gi grunnlag for å beregne samfunnsmessige kostnader ved for dårlig kvalitet på vintervedlikehold - Data om fallulykker i buss - Bedre data om skadegrad og de involvertes egen beskrivelse av hendelsesforløp i alle ulykker Trafikktellinger på kommunal veg Trafikktellinger på kommunal veg kan gi data for å beregne risiko (antall ulykker i forhold til trafikkmengde). De kommunale tellingene som finnes bør legges inn i NVDB slik at de er like tilgjengelige som vegvesenet sine telledata. Det er utviklet en egen modul i NVDB for at kommunene skal kunne legge inn sine telledata. Sammen med tellinger på kommunale veger kan det samles inn informasjon om fart med det samme utstyret Data om tilbud til gående og syklende i kart (flatetema i kart). Vi må vite hvilket tilbud som er i dag for å kunne planlegge et sammenhengende tilbud. Vi må vite hvilken standard dagens tilbud har for å vite hvilke tiltak som må gjøres ift å oppnå ønsket standard Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet kan gitt info om mindre alvorlige ulykker i områder med lite trafikk eller kort etterperiode i forhold til tiltak Trafikkagenten Trafikkagenten er et verktøy der elever kan melde inn positive og negative erfaringer med skoleveien sin. Materialet kan erstatte utrygghetsregistreringer og supplere barnetråkkregistreringer. Bymiljøetaten (BYM) i Oslo har i samarbeid med Transportøkonomisk institutt (TØI) og Utdanningsetaten (UDE) i Oslo, utviklet et kartleggingsverktøy for elever på skolevei. Elevene

63 58 kan gå med en applikasjon (app) på mobiltelefonen sin og kartlegge trafikksikkerheten og hvordan de synes det er på skoleveien. Skolebarna kan via mobiltelefon selv kartlegge trygge eller utrygge områder. Kommunen kan samle dataene og utarbeide en rapport. Der kan de peke på hvor i byen elever og foreldre føler seg trygge og hvor elever og foreldre ønsker seg endringer på skoleveien. Trafikkagenten kan hjelpe i arbeidet med å få flere til å gå og sykle og samtidig skape tryggere skoleveier. 8. OPPSUMMERING I dette avsnittet skal ovenstående avsnitt sammenfattes og viktige konklusjoner skal trekkes, f. eks: hvilke aldersgrupper er mest rammet i trafikken og i hvilken type av trafikkulykker? Er det vanligst at menn eller kvinner skades i trafikkulykker? Når på året er det vanligst at trafikanter skades i trafikkulykker? Hvor skades de fleste i trafikkulykker (kommunal/statlig veg, trafikkmiljø). M.m. - Barn og unge 6-15 år rammes av flest sykkelulykker. Det er flest gutter som skades. - Ulykker med gående er jevnt fordelt mellom aldersgruppene, men de eldre har større alvorlighetsgrad pga. skjørere kropp. Menn har en lokal topp i risiko som årige fotgjengere. - Aldersgruppen år er mest ulykkesutsatt som bilfører. Menn skades dobbelt så ofte som kvinner som bilfører i denne aldersgruppen. - I aldersgruppen år er kvinner dobbelt så ofte som menn involvert i ulykker som bilpassasjer - Kvinner år er oftere involvert i utforkjøringsulykker enn kvinner som er eldre, mens menn har denne høye risikoen fra år. Lærer kvinner raskere? - Menn er vesentlig oftere involvert i mc-, mopedulykker eller sykkelulykker enn kvinner - Det er flest fotgjengerulykker skjer om høsten i by - Det er flest ulykker totalt skjer i september og det er flest ulykker i distriktet i juli og august - Det er flest ulykker i by i september og færrest i april - Eldre fotgjengere er mest utsatte som fotgjengere når de krysser veg. - Eldre bilførere er mest utsatte når de tar venstresving i plankryss fra veg med vikeplikt - Alvorlighetsgraden i ulykker med eldre som svinger inn på veg fra vikeplikt, er størst med høy hastighet på gjennomgående veg og høy tungtrafikkandel på gjennomgående veg

64 59 9. REFERANSER 1) Tromsø kommune, Kompas-beregning basis, ) Tromsø kommune, Tromsøstatistikk befolkning, april ) Transportnett Tromsø, Prosjektbeskrivelse, ) Transportnett Tromsø, Sykkelstrategi for Tromsø, utkast pr ) Transportnett Tromsø Gåstrategi, utkast pr ) Statens vegvesen, Håndbok V722 Kommunale trafikksikkerhetsplaner, ) Statens vegvesen januar 2013, Temaanalyse av eldreulykker En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge Statens vegvesens rapporter nr 190. Statens vegvesen region øst, Trafikkteknikk og analyse 8) Statens vegvesen, Vegvalg Tromsø, Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø, oktober ) Asplan Viak, Notat til revidert trafikkutredning Stakkevollveien, ) Oslo kommune, Bymiljøetaten, Trafikkagenten

65 0-1 VEDLEGG 1 ULYKKESKART SKOLEKRETS

66 0-2 Skolekretser Tromsø kommune har 20 skolekretser i sentrum og 12 i distriktet. Analysen presenterer trafikkulykker og tilbud til gående og syklende sammen i et forsøk på å avdekke problempunkter knyttet til skoleveg. Materialet for kartfestede tilbud til gående og syklende er mangelfullt. Turveger og snarveger er registrert i egne prosjekter. Gang- og sykkelveger og fortau er ufullstendig. Sentrum Barneskolekrets Ungdomsskolekrets Område Bjerkaker Sommerlyst Tromsøya sør Fagereng Sommerlyst Tromsøya sør Gyllenborg Sommerlyst Tromsøya sør Prestvannet Sommerlyst Tromsøya sør Workinnmarka Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Mortensnes Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Hamna Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Solneset Langnes ungdomsskole Tromsøya nordvest Borgtun Grønnåsen ungdomsskole Tromsøya nordøst Stakkevollan Grønnåsen ungdomsskole Tromsøya nordøst Skjelnan Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Krokelvdal Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Lunheim Kroken ungdomsskole Fastlandet sentralt nord Tromsdal Tromstun ungdomsskole Fastlandet sentralt sør Reinen Tromstun ungdomsskole Fastlandet sentralt sør Slettaelva Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Sandnessund Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Selnes Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Storelva Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Kaldfjord Kvaløysletta ungdomsskole Kvaløya sentralt Distrikt Barneskolekrets Ungdomsskolekrets Område Skittenelv Kroken Fastlandet nord Ramfjord Ramfjord Fastlandet sør Lakselvbukt Lakselvbukt Fastlandet sør Sjursnes Sjursnes Fastlandet sør Vikran Kvaløysletta Fastlandet vest Hillesøy Hillesøy Kvaløya distrikt Kattfjord Hillesøy Kvaløya distrikt Straumsbukta Kvaløysletta Kvaløya distrikt Ersfjordbotn Kaldfjord Kvaløya distrikt Trondjord Trondjord Kvaløya distrikt Vengsøy Vengsøy Vengsøy Skogvik Skogvik Rebbenesøya

67 0-3 S Bjerkaker barneskole

68 0-4 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke Problembeskrivelse Bjerkaker skolekrets 7 fotgjengerulykker to på Strandvegen, to i Jens Olsens gt, ei på Mellomvegen og ei i Kveldrovegen. Ingen tydelige mønster mellom ulykkene. 3 sykkelulykker langs Strandvegen lite sammenhengende sykkeltilbud langs Strandvegen 11 bilulykker flest i kryss Det er aktuelt å gjennomføre temainspeksjon for langsgående tilbud til gående og syklende og for kryssingssteder for å foreslå strakstiltak og for å se område i sammenheng med sykkelprosjektet.

69 0-5 S Fagereng barneskole

70 0-6 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Problembeskrivelse Fagereng Området har blitt utbygd i to etapper. Eneboliger på 60 og 70-tallet i Hansmark og Vesterli. Blokkområder på Fagereng etter Ulykker Lite ulykker og spredt mønster. Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud langs Kvaløyvegen. Ambisjon om sykkelveg med fortau. Ikke fortau i gamle eneboligområder. Ok fortausstandard på Fagereng. Særskilt fartsgrense 30 km/t langs Kvaløyvegen med god geometrisk utforming (V_dim 50+) uten fysiske tiltak. Hva er fartsnivå her? Gir 30-sone med fartsnivå gående og syklende falsk trygghet?

71 0-7 S Gyllenborg barneskole

72 0-8 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Problembeskrivelse Gyllenborg skolekrets Dette er sentrum. Kryssulykker og fotgjengerulykker dominerer. To dødsulykker med fotgjengere i sentrum. Flere fotgjengerulykker i Kirkegårdsvegen ved Gyllenborg skole (bygd undergang). Ulykkespunkt ved brohodet ved 3 PPU på 100 m ila 5 år. Flere ulykker over relativt kort strekning på vestligste del av Stakkevollvegen. Tilbud til gående og syklende i Gyllenborg skolekrets Mye data om fortau, men er det fullstendig? Temainspeksjon gående i sentrum.

73 0-9 S Prestvannet barneskole

74 0-10 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsving Påkjøring Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke Problembeskrivelse Prestvannet skolekrets Variert ulykkesbilde. Utforkjøringsulykker langs Langnesvegen, Holtvegen og Åsgårdvegen. Fotgjengerulykker ved Sommerlyst både i kryss Kirkegårdsvegen/Holtvegen og i kryss med Langnesvegen/Håkon VII s gt. Tilbud til gående og syklende i Prestvannet skolekrets Gangfelt i krysset Holtvegen/Bekkevollvegen - Bare ensidig skilting - Gangfeltskilt for langt unna gangfelt - Kunne dette vært opphøyd? 30-sone og rettstrekning

75 0-11 S Workinnmarka barneskole

76 0-12 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Dødsulykke med fotgjenger i Erling Kjeldsens veg Flere kryssulykker langs Erling Kjeldsens veg. To ulykkespunkt (4 PPU 5 år 100m) i Giæverbukta og i kryss med Heilovegen. Påkjøring bakfra-ulykker langs både hovedveger og samleveger kan ha sammenheng med periodevis overbelastet vegnett. Tilbud til gående og syklende Tilbudet til gående og syklende ser rimelig sammenhengende ut for hovedveger og samleveger. Greit gangvegsystem ved barneskolen.

77 0-13 S Mortensnes barneskole

78 0-14 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsulykke Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Mange utforkjøringsulykker langs Ringvegen. To fotgjengerulykker ved Jekta. Tilbud til gående og syklende Greit langs Ringvegen og Ørnevegen. Ambisjon om sykkelveg med fortau langs Ringvegen og Kvaløyvegen. Ufullstendig tilbud i 60-talls boligfelt på Mortensnes og på Håpet.

79 0-15 S Hamna barneskole

80 0-16 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingi Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke ,5 1 1, Ulykker Ingen ulykkesproblem Tilbud til gående og syklende Mangelfull registrering av fortau langs Ringvegen nord for Årevegen.

81 0-17 S Solneset barneskole

82 0-18 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Ulykker To utforkjøringsulykker og en møteulykke med bil Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud langs Ringvegen, g/s-veg eller bredt fortau. Fortau langs nye samleveger i boligfelt.

83 0-19 S Borgtun

84 0-20 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Problemer langs Stakkevollvegen og i Breivikatunnelen. Ulykkespunkt i Breivikatunnelen når vi ser begge løpene i sammenheng. Stor fart og høy alvorlighetsgrad. Tilbud til gående og syklende Behov for oppgradert tilbud langs Stakkevollvegen. Nær sentrum, nær universitet og sykehus, restriktiv parkeringspolitikk i planene i forbindelse med transformasjon av strandsone. Potensiale for økt sykkelbruk ved god tilrettelegging. Ivaretas i plan for ny Stakkevollveg. Sammenhengende fortau langs Dramsvegen, fungerer for gående. Mangler tilbud til syklende på denne strekningen. Mangler tilbud langs Stakkevollvegen nord for Isrenna.

85 0-21 S Stakkevollan

86 0-22 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger eller akende involvert Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Utforkjøringsulykker langs Stakkevollvegen Tilbud til gående og syklende Sammenhengende tilbud i nye felt Stakkevollan m fl ok. Mangelfullt langs Stakkevollvegen nord for Nordøyvegen. Er kryssingsstedene godt nok sikret? Fotgjengerulykke ved COOP i Nordøyvegen.

87 0-23 S Skjelnan barneskole

88 0-24 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger eller Sykkelulykke Bilulykke Ulykker 8 spredte ulykker langs fv 53 mellom Skjelnan og Tønsvika, dødsulykke med motorsykkel på fv i tettbebyggelse Kroken. Variert ulykkesmønster langs fylkesvegen. Kryss- og utforkjøringsulykker. Tilbud til gående og syklende Mangler tilbud langs fylkesvegen nord for Skjelnan

89 0-25 S Krokelvdalen barneskole og Kroken ungdomsskole

90 0-26 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingi Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Dødsulykke med gående i gangfelt langs fv 53 To kryssulykker med lettere skade langs fv 53, to ulykker med gående langs kv Anton Borchs veg. Tilbud til gående og syklende Feilregistrert tilbud langs Jadevegen. Fortau er registrert som g/s-veg.

91 0-27 S Lunheim

92 0-28 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke Ulykker Utforkjøringsulykker langs fv 53 Tomasjordvegen. Kryssulykker i kryss med Breivikatunnelen. To fotgjengerulykker ved Tomasjord industriområde, en alvorlig. Tilbud til gående og syklende Her er systemet fortau langs samleveger inn mot skole. Stjernevegen har fortau og Evjenvegen har det. Deler av Siriusvegen har også fortau, men ikke sammenhengende. Dette er viktig skoleveg. Ikke langsgående tilbud til syklende langs Tomasjordvegen.

93 0-29 S Tromsdal

94 0-30 Annen ulykkestype Fotgjenger 0 3 Fotgjenger eller akende involvert 3 Utforkjøring Møteulykke 0 4 Sykkelulykke 6 Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Bilulykke Ulykker Påkjøring bakfra-ulykker på Tromsøbrua og på E8 sør for Tromsdalskirka. Tre kryssulykker i Th Widdings veg Kryssulykker i fire kryss langs E8 Tromsøysundvegen. Tilbud til gående og syklende

95 0-31 S Reinen

96 0-32 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

97 0-33 S Slettaelva skole, barneskole, Kvaløya nord

98 0-34 Utforkjøringsulykker Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger eller akende involvert Sykkelulykke Bilulykke

99 0-35 S Sandnessund barneskole og Kvaløysletta ungdomsskole Utforkjøring, kryssulykke fv, møting og påkjøring bakfra på brua I denne figuren er g/s-veg vist med rødt og fortau med blått

100 0-36 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

101 0-37 S Selnes barneskole Ulykker langs fylkesveg, to fotgjengerulykker i boliggater Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Bilulykke

102 0-38 S Storelva barne- og ungdomsskole Bare ulykker på fv, møteulykker, påkjøring bakfra Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Møteulykke Påkjøring bakfra

103 0-39 S Kaldfjord barneskole Dødsulykke mc avsving foran bil Eidkjosen, mc utforkjøring Eidkjosen,

104 0-40 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

105 0-41 D Skogvik, Rebbenesøya, kombinert barne- og ungdomsskole Ingen PPU

106 0-42 D Vengsøy barne- og ungdomsskole Ingen PPU

107 0-43 D Trondjord barne- og ungdomsskole Utforkjøringsulykker langs fv, en dødsulykke med sykkel/bil Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

108 0-44 D Ersfjordbotn barneskole 5 spredte utforkjøringsulykker langs fv Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

109 0-45 D Straumsbukta barneskole 3 varierte ulykker med forskjellig ulykkestype langs fv Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

110 0-46 D Kattfjord barneskole En utforkjøringsulykke fv med alvorlig skade, to møteulykker med lettere skade Annen Fotgjenger Utforkjøring Fotgjenger 0 Møteulykke Kryss/avsvingin Påkjøring bakfra Sykkelulykke Bilulykke

111 0-47 D Hillesøy barne- og ungdomsskole 7 utforkjøringsulykker fv med varierende alvorlighetsgrad, 1 drept, 3 alv skadd, 3 lettere skadd Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring enslig Møteulykke Kryss/avsvingingsu Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

112 0-48 D Vikran barneskole To utforkjøringsulykker med lettere skade Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvin Påkjøring Fotgjenger Sykkelulyk Bilulykke

113 0-49 D Ramfjord barne- og ungdomsskole Ca 28 ulykker langs E8 I tillegg utforkjøringsulykker langs fv 294 Sørbotn og Andersdal og fv 91 Breivikeidet

114 0-50 Annen Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvin Påkjøring Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

115 0-51 D Lakselvbukt barne- og ungdomsskole Alvorlig fotgjengerulykke fv 293 ved idrettsanlegg, to utforkjøringsulykker med lettere skade og to med alvorlig skade, en møteulykke fv 293 nord

116 0-52 Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvingings Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke

117 0-53 D Sjursnes barne- og ungdomsskole Ingen PBU

118 0-54 D Skittenelv barneskole 3 utforkjøringsulykker med lettere skade og en kryssulykke med lettere skadde. Annen ulykkestype Fotgjenger Utforkjøring Møteulykke Kryss/avsvinging Påkjøring bakfra Fotgjenger Sykkelulykke Bilulykke