RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

Transkript

1 Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato RAPPORT TS-PLAN TROMSØ BISTAND TIL ANALYSEDEL

2 RAPPORT BISTAND TIL ANALYSEDEL Revisjon 2 Dato 2015/12/18 TLETRH Utført av Kontrollert av MDLTRH Godkjent av Beskrivelse TLETRH Rapport Forside Foto Terje Pedersen, Nordlys 2012 Ref Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T F

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nullvisjonen Etappemål Tilstandsmål Trafikantadferd Kjøretøyparken Vegnettet Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak Ulykkesutvikling for hele landet Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene Fylke Tiltak rettet mot kommunene Historikk TS-plan Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner Trafikkmengde Befolkning Historisk utvikling av antall skadde Innledning Datagrunnlag Ulykkesutvikling Løpende tolvmånedsmiddel Skadeomfang Hele kommunen By Distrikt Trafikantgruppe Hele kommunen Alder og kjønn Vegnett Ulykkestyper Trafikantgrupper Ulykkespunkt og -strekninger Definisjon Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år Ulykkesstrekning Ulykkeskostnader for hele kommune pr år Reisemåte Vegen Trafikanten Ulykkesanalyse i andre byer Ulykkesindeks byer i Norge Ulykkesanalyse i 5 byer Alvorligste skadegrad

4 6.2.2 Uhellskategori Ulykker i forhold til fartsgrense i fem byer Temaanalyse barn og unge, by og distrikt Temaanalyse eldre Ulykkesanalyse Tiltak for å sikre eldre bilførere Temaanalyse vintervedlikehold ulykkestype og måned Analyse av sykehusdata Hva kan vi oppnå med bedre grunnlagsdata? Sykehusdata Trafikktellinger på kommunal veg Data om tilbud til gående og syklende i kart (flatetema i kart) Stedfesting av forsikringsrapporterte ulykker i distriktet Trafikkagenten Oppsummering Referanser 59 FIGURLISTE Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy...2 Figur 3 Bruk av sykkelhjelm...3 Figur 4 Bruk av refleks...3 Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven...4 Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak...5 Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd...5 Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke med prognose Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere.. 14 Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye.. 14 Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt, Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, , løpende 12 mnd middel Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, , løpende 12 mnd middel Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe, Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet, Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB) Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år Figur 33 Ulykkeskostnader pr år , 2014-kroner Figur 34 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde , hele kommunen (STRAKS) Figur 35 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) 33 Figur 36 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , by... 35

5 Figur 38 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , distrikt Figur 39 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Figur 40 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Figur 41 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen Figur 42 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen Figur 43 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, , hele kommunen (STRAKS)40 Figur 44 Antall skadde pr måned, , hele kommunen Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, Figur 46 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, Figur 47 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn , hele kommunen (STRAKS) Figur 48 Antall skadde menn fordelt på alder og ulykkestype Figur 49 Utviklingen i antall skadde og drepte pr 1000 innbyggere pr år, (STRAKS) Figur 50 Ulykkesindeks blå, grå Figur 51 Alvorligste skadegrad Figur 52 Alvorligste skadegrad Figur 53 Alvorligste skadegrad Figur 54 Uhellskategori Figur 55 Uhellskategori Figur 56 Uhellskategori Figur 57 Endring i %-andel fra til Figur 58 Ulykker i forhold til fartsgrense, fem byer Figur 59 Antall ulykker per mill. kjørte km i personbil Figur 60 Andel drepte av de involverte i trafikkulykker med personskade Figur 61 Venstresving fra vikepliktsituasjon ingen andre uhellstyper skiller seg ut like mye Figur 62 Ulykkestype og måned, by, Figur 63 Ulykkestype og måned, distrikt, VEDLEGG Vedlegg 1 Ulykkeskart skolekrets

6 1 1. INNLEDNING 1.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Regjeringens mål og satsningsområder i trafikksikkerhetsarbeidet står i Nasjonal Transportplan Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på nullvisjonen som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er satt etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal halveres innen 2024 sammenlignet med gjennomsnittet for For hele landet betyr det at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har for fjerde gang utarbeidet «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». Den nyeste gjelder for og inneholder klare mål for arbeidet i fylkeskommuner og kommuner. Figurer og tekster i dette kapitlet er hentet fra «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ». 1.2 Nullvisjonen Nullvisjonen har ligget til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge i siden Den er formulert slik: «En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller hardt skadde» Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Det forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet, også kommunen. Nullvisjonen ligger til grunn for Tromsø kommunes arbeid med trafikksikkerhet.

7 2 1.3 Etappemål Ulykkesutviklingen i Norge har vært svært positiv gjennom de fire nasjonale tiltaksplanene. I takt med denne utviklingen har etappemålene for antall ulykker med drepte og hardt skadde blitt skjerpet. Ved siste justering i NTP ble målet satt til 500 drepte og hardt skadde i 2024 i forhold til et gjennomsnitt på ca 1000 for og i forhold til et anslag på 840 drepte og hardt skadde i Figur 1 Utvikling i antall drepte og hardt skadde pr år registrert og mål fram til 2024 Tromsø kommune må jobbe systematisk og målrettet for at vi som nasjon skal nå dette målet i Tilstandsmål For å hjelpe til i arbeidet med å nå de overordnede målene foran er det definert tilstandsmål for å beskrive utviklingen i forhold til trafikantadferd, kjøretøypark og veginfrastruktur Trafikantadferd - Bruk av bilbelte. Innen 2018 skal o 96% av alle førere og passasjerer i lette biler i tettbygd strøk bruke bilbelte o 98% av alle førere og passasjerer i lette biler utenfor tettbygd strøk bruke bil-belte o 90% av alle førere av tunge kjøretøy bruke bilbelte o 60% av alle barn i alderen 1-3 år være sikret bakovervendt i bil o 60% av alle barn i alderen 4-7 år være riktig sikret i bil Figur 2 Bilbeltebruk i lette kjøretøy

8 3 Kommunen har med dagens oppgavefordeling ingen rolle knyttet til kontroll av bilbeltebruk. Gjennom grunnskole og helsestasjoner er kommunen imidlertid den viktigste holdningsskaperen og kunnskapsformidleren når det gjelder bruk av bilbelte. - Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende. Innen 2018 skal: o 90% av alle barn under 12 år bruke sykkelhjelm o 60% av alle ungdommer og voksne fra og med fylte 12 år bruke sykkelhjelm o 40% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst veg i byer og tettsteder o 60% av alle voksne fotgjengere bruke refleks i mørket når de ferdes på belyst landeveg Figur 3 Bruk av sykkelhjelm Figur 4 Bruk av refleks Kommunen har en avgjørende rolle i opplæring og holdningspåvirkning knyttet til hjelmbruk og refleksbruk blant barn og unge. Kommunen har ansvar for videreutdanning av lærere, å invitere Politi og Trygg Trafikk inn i undervisningen og å legge til rette for at nasjonale kampanjer får plass i undervisningen i hele kommunen.

9 4 I den nasjonale tiltaksplanen er det også satt mål for omfanget av ruspåvirket kjøring. Omfanget av ruspåvirket kjøring kan være underrapportert i ulykkesstatistikken fordi ikke alle trafikkdrepte obduseres. Kommunen kan påvirke holdninger knyttet til kjøring i ruspåvirket tilstand gjennom holdningsarbeid og oppfølging i den kommunale helsetjenesten. Tiltaksplanen inneholder også mål knyttet til andelen som overholder fartsgrensene. Dette er relevant for de kommunale vegene og for risiko og trygghet langs skoleveg for alle vegtyper Kjøretøyparken For tilstand til kjøretøyparken er det satt tilstandsmål for - Andel av trafikkarbeidet med lette kjøretøy som tilfredsstiller fire eller fem Euro-NCAP- stjerner - Andel lette kjøretøy som blir godkjent ved periodisk kjøretøykontroll uten 2 er eller 3 er-feil - Andel av alle tunge kjøretøy som har godkjente bremser Vegnettet Tilstandsmål for vegnettet - Møteulykker innen skal 50% av trafikkarbeidet som utføres på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger - Utforkjøringsulykker Innen skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandard i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker (mykt sideterreng med riktig profil, siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje og utbedring eller skilting av farlige kurver) - Tilrettelegging for gående og syklende I planperioden skal det i tilrettelegges spesielt for gående og syklende på 175 km i tilknytning til riksvegnettet og 250 km i tilknytning til fylkesvegnettet (g/s-veger, sykkelveg med fortau eller sykkelfelt med fortau) 1.5 Forventet ulykkesutvikling og virkning av tiltak Ulykkesutvikling for hele landet Figur 5 Utvikling i drepte og hardt skadde i nullsituasjonen sammenholdt med målkurven På landsbasis er det forventet en biltrafikkøkning på 1.4 % pr år i perioden Med en ulykkesøkning på 0,75 % for hver prosent økt trafikk vil den forventede biltrafikkveksten gi 35 flere drepte og hardt skadde i perioden. Ikke bare må trafikksikkerhetsarbeidet redusere ulykkene fra dagens trafikknivå, men også ta høyde for den biltrafikkveksten som forventes. I byene ligger det føringer i Nasjonal Transportplan om å sørge for at trafikkøkningen tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk.

10 Virkninger av trafikksikkerhetstiltak i den nasjonale tiltaksplanen I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det gjengitt mål for fire grupper av tiltak i form av reduksjon i antallet drepte og hardt skadde. Figur 6 Forventede virkninger av fysiske tiltak Tiltak på kommunalt vegnett forventes å bidra til en reduksjon på 5 av totalt 59 drepte og hardt skadde pr år. Figur 7 Forventede virkninger hvis man når tilstandsmålene for trafikantadferd Det er overholdelse av fartsgrensen som gir det største bidraget til ulykkesreduksjon for de alvorligste ulykkene. Figur 8 Oppsummering av bidrag for å nå etappemål 2018 Fysiske tiltak forventes å bidra med ca. 28% av ulykkesreduksjonen, mens sikrere trafikantadferd bidrar med 35% og sikrere kjøretøy og bedre skadebehandling bidrar med ca. 35%.

11 6 1.6 Mål for Troms fylke og Tromsø kommunene I avsnittene foran har vi sett på ulykkesutvikling og virkninger av trafikksikkerhetstiltak i hele landet. Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, Kommunenes sentralforbund, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har også laget analyser og mål for Troms fylke og for Tromsø kommune Fylke Figur 9 Drepte og hardt skadde i Troms fylke med prognose Ulykker med drepte og alvorlig skadde for hele fylket - 11 % av de drepte og hardt skadde i Troms var 18 og 19 år. Troms er sammen med Møre og Romsdal, fylket der høyest andel av de drepte og hardt skadde er i denne aldersgruppen - Troms er blant et lite utvalg fylker der risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er betydelig høyere på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet - Møteulykker dominerer på riksvegene, utforkjøringsulykker på fylkesvegene og andre ulykker dominerer på de kommunale vegene Tiltak i Troms fylke - Vegtiltak o Satsing på skoleveg, gang- og sykkel og tilgjengelighet til holdeplasser i byområder i henhold til «Regional transportplan » o Bygging av g/s-veg og etablering av andre ts-tiltak langs fv 53 Tromsøysundforbindelsen Skjelnan o Totalt 14 km g/s-veg langs fylkesveger i henhold til «Gang- og sykkelplan for Troms fylke » o Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) gir tilskudd til ts-tiltak og tiltak for gående og syklende langs kommunal veg og fylkesveg. Ramme ca 8 mill kr pr år. Tilskuddsandel inntil 80 % for søknad fra Tromsø kommune. - Trafikanttiltak o Trafikksikkerhetsambassadører på de videregående skolene o Fylket og Trygg Trafikk vil stimulere kommunene til å tilby valgfag trafikalt grunnkurs i ungdomsskolen gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere o TFTU deler ut skolesekker til 1. trinn og sykkelhjelmer og opplæringshefter til 4. trinn sammen med Trygg Trafikk. - Organisatoriske tiltak o Fylkeskommunen vil stimulere kommunene til å lage gode trafikksikkerhetsplaner og til å bli sertifisert som «trafikksikre kommuner»

12 7 1.7 Tiltak rettet mot kommunene Tiltak i Tromsø kommune nevnt i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet Vegtiltak o Kv Stakkevollvegen fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikk og bedre tilbud til gående og syklende - Trafikanttiltak o Trygg Trafikk og skoleverket tiltak tilpasset hvert trinn - Organisatoriske tiltak o Bymiljøavtale kan sikre finansiering av ts-arbeidet o Trygg Trafikk sertifisering som trafikksikker kommune, en av tre i fylket innen 2018 o Generelt mål om tverrsektorielt arbeid i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Av de nasjonale målene er det flere som kan anvendes i kommunen. Der tiltakene ikke gjelder kommunalt vegnett, kan kommunen være pådriver i forhold til vegvesen og fylkeskommune. Vegtiltak - Innen skal 50 % av trafikkarbeidet som utføre på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere foregå på møtefrie veger E8 har stor andel møteulykker og fartsgrense høyere enn 70 km/t - Innen skal alle riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere oppfylle minimumsstandarden i NTP med tanke på å forhindre alvorlige utforkjørings-ulykker Utforkjøringer i Tromsø kommune er størst problem på det lavtrafikkerte fylkesvegnettet. Trafikanttiltak - Innen 2024 skal 85 % av kjøretøyene overholde fartsgrensen Kommunen har flere virkemidler 1. Vurdere om gjeldende fartsgrenser er riktige 2. Måle om fartsgrenser overholdes som del av arbeid med å registrere volum på kommunale veger 3. Bruke fysiske tiltak for å sikre at fartsgrensen overholdes og at kryssingssteder er trygge 4. Kjøpe intelligent fartssperre i nye kommunale kjøretøy 5. Påvirke fylkeskommunen til å kreve intelligent fartssperre i nye bussanbud, slik at konfliktene knyttet til fysiske fartsdempende tiltak i busstraséer blir mindre.

13 8 1.8 Historikk TS-plan Trafikksikkerhetsplanen for ble skrevet i en periode da trafikkulykkene i Tromsø hadde økt med 37 % fra til Fokus i planen var rettet mot kravet til en oppdatert TS-plan for å kunne søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Mål i planen - Det skal være en reduksjon i antallet dødsulykker og ulykker med alvorlig personskade på 20 % i femårsperioden i forhold til femårsperioden Ingen barn skal bli skadet eller drept på veg til skolene i Tromsø kommune som følge av trafikale forhold - Opplevd utrygghet knyttet til barns skoleveg i Tromsø kommune skal ikke være så stor at den fører til at foreldrene kjører barna til skolen To fokus for planen som helhet: - Være grunnlagsdokument for søknad om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler knyttet til skoleveg - Fremheve noen satsningsområder som er særlig viktige for å redusere ulykkestallene i Tromsø Tre geografiske fokusområder for trafikksikkerhetsarbeidet i Tromsø: I. Sentrum og det nærmeste området rundt II. E8 på fastlandssida og rv 862 Erling Kjeldsens veg mellom Breivika og Tromsø lufthavn Langnes III. Stakkevollvegen Trafikksikkerhet må være et viktig tema og fokusområde i revisjonen av gatebruksplanen for sentrum. Utenfor byområdet er det problemer med ulykker på skoleveg knyttet til høy fart og manglende tilbud til gående og syklende. Dette er ofte langs fylkesveg.

14 9 Tiltaksliste ts-plan 2008 og status for utførte fysiske tiltak pr : Tabell 1 Tiltaksliste TS-plan og status fysiske tiltak 2015 Nr Strekning/punkt Problem Forslag til tiltak 1 E8 Laukslett kommunegrense Balsfjord i Lavangsdalen 2 E8 Solligården - Laukslett 3 Fv 53 Kroken - Tønsnes 4 Rv 862 Eidkjosen- Sommarøy Mange ulykker, randbebyggelse Mange ulykker ukjent årsak Manglende tilbud til gående og syklende Manglende tilbud gående og syklende Kaldfjord Sjurelv, 5 Manglende tilbud gående og syklende Sjurelv Ersfjordbotn 6 Sjøtun ts-tiltak skoleveg 7 Utfartsparkering Kattfjordeidet 8 Samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen 9 Fv 54 Hillesøy Eidkjosen Ulykkesbelastet strekning. Behov for samlet gjennomgang av behovet for tiltak på strekningen. Mangler tilbud for gående og syklende. Ny veg statlig plan Ulykkesanalyse, ts-inspeksjon Reg.plan gangog sykkelveg Reg.plan gangog sykkelveg Manglende snørydding om vinteren TS-inspeksjon TS-inspeksjon Status 2015 Utført Ikke startet Startet Reg.plan godkjent Ikke startet Utført Utført Ikke startet Ikke startet 10 Ramfjord skole Behov for skilting og Utført opprydding i trafikksituasjonen, nedsatt fartsgrense ved skolen 11 Ersfjordbotn skole Veglys Susannejord Ikke startet 12 Tilbud til gående og syklende fra Ersfjordbotn til Kaldfjord. 13 Trondjord skole Busslommer og veglys 14 Straumsbukta skole Tilbud til gående og syklende 15 Bom for å hindre gjennomkjøring Ikke startet Ikke startet Ikke startet Ikke startet Kommentar Ansvar SVV Ansvar SVV Fylke + DRAmidler Mangler finansiering Innspill fra Ersfjordbotn skole Innspill fra Ersfjordbotn skole Driftstiltak fylke eller kommune Ansvar SVV Ansvar SVV Mulig samarbeid i forbindelse med anlegg av ny vannledning TK

15 Geografisk inndeling i kommunen, by-land, skolekretser Ulykkesanalysen for Tromsø kommune er geografisk delt i to sentrum og distrikt. Figurene under viser avgrensing av de to områdene og skolekretsinndelingen i de to delområdene. Figur 10 Geografisk inndeling, skolekretser i distriktet

16 11 Figur 11 Geografisk inndeling, skolekretser i by

17 Tromsø kommune - befolkning, vegsystem, trafikkmengder, reisevaner Trafikkmengde Trafikkmengde for hovedvegene i Tromsø kommune, for by og distrikt, er vist i figurene under. Figur 12 ÅDT 2014 [kjt/d], by

18 13 Figur 13 ÅDT 2014 [kjt/d], distrikt Lave trafikkmengder i distriktet utenom E8 og hovedveger ved Tromsø.

19 Befolkning Tromsø vokser innbyggere i 2013 vil øke med mer enn 20 % til i 2028 (Kompasberegning basis, 2013). Tromsø har en ung befolkning, 70 % er under 50 år. Det er en større andel unge i den sentrale delen av kommunen enn i distriktet og Tromsø kommune har en yngre befolkning enn kommunene rundt. Under er det gjengitt prognose for folketall i 2028 fordelt på aldersgrupper fra Kompassberegning fra Figur 14 Antall barneskolebarn (6-12 år) øker svakt, antall ungdomsskolebarn øker litt sterkere Figur 15 Antall voksne (30-49) øker svakt, antall godt voksne (50-69) øker sterkere Figur 16 Antall yngre pensjonister (70-79) øker mest, antall eldre pensjonister (80+) øker mye For trafikksikkerhetsarbeidet betyr dette sammen med det nasjonale målet om at trafikkøkningen i by skal tas med gange, sykling og kollektivreiser, at vi må gjøre gang-, sykkel- og bussturer trygge for flere barn og for flere eldre de neste 15 årene. Trafikksystemet må gjøres mer robust i forhold til utrente trafikanter og i forhold til trafikanter med sviktende sanser og helse.

20 15 2. HISTORISK UTVIKLING AV ANTALL SKADDE 2.1 Innledning I dette avsnittet redegjøres det for ulykkesutviklingen i Tromsø kommune de siste 10 årene. Materialet er delt mellom sentrum og distrikt, da de to områdene er forskjellige mhp struktur, trafikk og bosetting. Ulykkesanalysen er basert på politirapporterte personskadeulykker i 10- årsperioden Det er totalt 447 i byen, 137 i distriktet, totalt 584 politirapporterte personskadeulykker i 10-årsperioden. Ulykkeskart for kommunen fordelt på ulykkestype og alvorlighetsgrad er vist i Figur 17. Figur 17 Politirapporterte personskadeulykker i Tromsø kommune

21 Datagrunnlag Det er mottatt ulykkesdata fra Statens vegvesens nasjonale vegdatabank (NVDB) som følgende datasett: Ulykker ulykkesdata per ulykke, antall drepte og skadde per ulykke Ulykkesinvolvert person personer involvert i ulykker, skadeforløp, alder og kjønn. Dette datasettet inneholder ikke skadegrad. Ulykkesinvolvert enhet involverte kjøretøy i ulykker. Dette datasettet inneholder heller ikke skadegrad Ulykkesinvolvert person inneholder ikke skadegrad, og det er ingen entydig kobling på person og skadegrad mellom de to datasettene. Det er derfor etterspurt ulykkesdata fra vegvesenets STRAKS-register for å analysere ulykker på reisemåte, kjønn, alder osv. Data fra NVDB ble mottatt i juni 2015, mens data fra STRAKS ble mottatt i desember Det er et avvik på 2 lettere skadde i disse datasettene, men antall ulykker er likt. Datasettet fra STRAKS-registeret er ikke delt mellom by og distrikt. Tabell 2 Ulykkesdata NVDB og STRAKS NVDB STRAKS BY Distrikt Hele Hele Drepte Hardt skadde Lettere skadde TOT drepte/skadde Ant ulykker Ulykkesutvikling Ulykkesutviklingen per år for by og distrikt er vist i Figur 18. I løpet av 10-årsperioden er det 447 politirapporterte ulykker i byen og 137 i distriktet By Distrikt Figur 18 Antall ulykker per år, by og distrikt,

22 17 Ulykkesutviklingen i antall ulykker pr år i byen har en markert fallende tendens gjennom hele tiårsperioden. Gjennomsnittet for de første fem årene er 54 ulykker per år i forhold til snittet for de siste fem årene som er 35,4 ulykker per år, en reduksjon på 34 %. Ettersom tallmaterialet er mindre for distriktsulykkene er utviklingen mer ujevn, men den generelle trenden er fallende også her. Gjennomsnitt for de første fem årene er 16,6 ulykker pr år, og for de siste fem årene er 10,8 ulykker pr år som er en reduksjon på 35 % Løpende tolvmånedsmiddel Hele kommunen Figur 19 Alle personskadeulykker i Tromsø kommune siste 12 mnd Antall ulykker er fallende i hele 10-årsperioden. Dette følger utviklingen for landet som helhet. BY: Figur 20 Antall personskadeulykker i byen, , løpende 12 mnd middel

23 18 Distrikt: Figur 21 Antall personskadeulykker i distriktet, , løpende 12 mnd middel

24 Skadeomfang Hele kommunen Totalt antall skadde og drepte i hele kommunen er 486. Mellom er det totalt 325 drepte og skadde. Antall drepte og skadde per år for hele kommunen er vist i Tabell 3 og Figur 22. Tabell 3 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Hele kommunen, År Drept Hardt skadde Lettere skadd TOT SUM Drept Hardt skadd Lettere skadd 20 0 Figur 22 Antall drepte og skadde per år, hele kommunen (STRAKS) Antallet lettere skadde og hardt skadde er redusert med hhv 33 % og 56 % i fra til , mens antall drepte i trafikken har økt fra første til siste femårs-periode pga store tall i 2011.

25 By Figur 23 viser ulykker med drepte og hardt skadde i by, fordelt på trafikantgruppe. Figuren viser også vegnett fordelt på kommunal veg og europaveg/riksveg/fylkesveg. Figur 23 Ulykkeskart by, skadde og drepte etter trafikantgruppe,

26 21 Antall drepte og skadde per år for byen er vist i Tabell 4. Tabell 4 Antall drepte og skadde per år, by By År Drept Hardt skadde Lettere skadd SUM Hardt skadde Drept Figur 24 Antall drepte og hardt skadde pr år i byen, I byen er det en reduksjon i antall ulykker med 34 % fra første til andre femårsperiode. Antall drepte og hardt skadde er redusert med 6 %. Det er relativt små tall både i by og distrikt for antall drepte og hardt skadde, derfor varierer de så mye fra år til år. Det var mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen.

27 Distrikt Figur 25 viser ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet, fordelt på trafikantgruppe. Figur 25 Ulykkeskart distrikt, skadde og drepte etter trafikantgruppe

28 23 Antall drepte og skadde per år for distriktet er vist i Tabell 5. Tabell 5 Antall drepte og skadde per år, distrikt Distrikt År Drept Hardt skadde Lettere skadd SUM Det er relativt små tall både i by og distrikt, derfor varierer de så mye fra år til år. Mange alvorlige ulykker i 2008 og 2012 i byen og mange i 2005 i distriktet Hardt skadde Drepte Figur 26 Antall drepte og hardt skadde pr år i distriktet,

29 Trafikantgruppe Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av drepte og skadde i trafikken i løpet av 10- årsperioden, fordelt på trafikantgrupper Hele kommunen Antall skadde per år for hele kommunene fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 6 og Figur 27. Tabell 6 Antall skadde per år og trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) År. Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre Totalsum Totalsum Andre Sykkel MC/Moped Fotgjenger Bilpassasjer Bilfører 0 Figur 27 Drepte og skadde per år, fordelt på trafikantgruppe, hele kommunen (STRAKS) Det er bilfører og passasjer som dominerer i de politirapporterte personskadeulykkene. Det har vært en positiv ulykkesutvikling for alle trafikantgrupper, men endringen er minst for syklistene og for bilpassasjerene.

30 Alder og kjønn Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av involverte i ulykker fordelt på kjønn og alder. For hele kommunen var det 486 personer (inkl. 3 ukjent kjønn) drepte/skadde i perioden mot 325 i perioden (inkl. 1 med ukjent kjønn). Antall drepte/skadde i ulykker fordelt på kjønn og aldersgruppe per år er vist i Tabell 7 og Tabell 8 for hele kommunen. Totalt 3 skadde med ukjent kjønn i perioden. Tabell 7 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, (STRAKS) TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann ukjent TOT Tabell 8 Ulykkesinvolverte per alder og kjønn per år, hele kommunen, (STRAKS) TOT Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent TOT Størst endring i aldersgruppen år og år.

31 Vegnett Ulykkestyper Dette avsnittet tar for seg historisk utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden sammenlignes med perioden Antall ulykker for hele kommunen i perioden fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 9 og Figur 28. Tabell 9 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen, Ulykkestype \ Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) Møteulykke (Kode: 20-29) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke SUM Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra (Kode: Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt (Kode: 3) Figur 28 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori, hele kommunen,

32 27 Antall ulykker for hele kommunen i perioden fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 10 og Figur 29. Tabell 10 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Ulykkestype \Vegkategori KV FV RV EV Velt (Kode: 3) Parallelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) Kryss/avsvingingsulykke (kode:31/33-69) Møteulykke (Kode: 20-29) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke SUM Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype (Kode:0-19 (-14)) Påkjøring bakfra (Kode: 14/30/32) Møteulykke (Kode: 20-29) Kryss/avsvigningsulykke (kode:31/33-69) Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode: 90-99) KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger (Kode: 11-13) Velt (Kode: 3) Figur 29 Ulykkestype fordelt på vegnett, hele kommunen, Det er en reduksjon på 27 % for alle ulykker med personskade fra til På de kommunale vegene i de gruppene som hadde mer enn 15 ulykker pr år er det størst reduksjonen for utforkjøringsulykke (-48 %), kryssulykke (-39 %), fotgjengerulykke (-38 %) og sykkelulykke (-21 %). For fylkesvegene er det tilsvarende påkjøring bakfra (-55 %) og utforkjøring (-24 %) som har størst reduksjon. Møteulykker er redusert med 13 %. På E8 er det samme fordeling på andel ulykker som på fylkesvegene.

33 Trafikantgrupper Dette avsnittet viser ulykkesutvikling på kommunale veger fra til fordelt på trafikantgrupper. Ulykkesutviklingen på kommunale veger per år fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 11 og i perioden sammenlignet med i Figur 30. Tabell 11 Ulykkesutvikling per år og trafikantgruppe, kommunale veger År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre SUM SUM Figur 30 Ulykkesinvolverte personer på kommunal veg Det er en positiv ulykkesutvikling på kommunale veger fra til for alle trafikantgrupper. Endringen er prosentvis minst for syklister og MC/moped.

34 Ulykkespunkt og -strekninger Definisjon Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år over en strekning på 1000 m Ulykkespunkt med 4 PPU pr 100 på fem år Det er registrert to ulykkespunkt i Tromsø kommune i perioden B A Figur 31 Ulykkespunkt (NVDB) Følgende ulykkespunkt er registrert: A. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/ Ringvegen (Giæverbukta) er det 4 ulykker i perioden B. På rv 862 Erling Kjeldsens veg/arm fra Heilovegen er det 5 ulykker i samme periode over en lengde på 100m. A) I Giæverbukta er det feltskifte og påkjøring bakfra i rundkjøring som dominerer. Førere i bil er lettere skadd, mens mc-fører er alvorlig skadd. (1) Rundkjøring, uklart forløp, kl. 15, personbil, kvinne 61 år mot moped, mann 19 år lettere skadet (2) Rundkjøring, mc-ulykke, kl 16, personbil, mann 32 år mot moped, mann 38 år, lettere skadet (3) Rundkjøring, kjøring i parallelle kjørefelt, kl 19, kvinne 25 år, bil mot skiltstolpe, mann 24 år, annet forløp, kvinne 38 år, ambulanse under utrykning (4) Rundkjøring, enslig kjøretøy mot trafikkøy, kl 17, tung MC, mann 32 år, alvorlig skadd B) I Heilovegen er det venstresving i konflikt med møtende bil som dominerer. Fører i bil mot tungt kjøretøy alvorlig skadd, andre førere eller passasjerer lettere skadd. (5) Vikepliktsregulert T-kryss, avsving til venstre foran kjøretøy i motsatt retning, bilulykke, kl 13, dato , personbil oppover, fører mann 84 år og passasjer foran mann 14 år alvorlig skadd mot tankbil med tilhenger nedover, mann 42 år ikke skadd (6) T-kryss, venstresving foran kjørende i motsatt retning, kl 19, dato , personbil fra nord, fører mann 74 år, passasjer kvinne 72 år, mot personbil fra vest, mann 46 år, lettere skadet

35 30 (7) T-kryss, forbikjøringsfelt, kl 14, dato , personbil fra sørvest, mann 49 år, mot personbil fra nordøst, mann 19 år fører lettere skadd, kvinne 16 år passasjer, kvinne 16 år passasjer bak (8) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 17, dato , personbil fra sørvest, mann 39 år, ikke skadet, mot personbil fra nordøst, mann 60 år lettere skadd (9) T-kryss, venstresving foran kjøretøy i motsatt retning, kl 12, , personbil fra nordvest, fører kvinne 82 år lettere skadd, mot personbil med tilhenger fra nordøst, mann 56 år ikke skadd Ulykkespunkt med 3 ulykker pr 100m på fem 5 år Det er gjennomført en kontroll av ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3 politirapporterte personskadeulykker (PPU) i løpet av 5 år innenfor 100 m. Dette gir totalt fire ulykkespunkt, som vist i Figur 32. De to nye ulykkespunktene er vist/beskrevet til høyre i samme figur. Sandnessundbrua 3 ulykker med påkjøring bakfra, lettere skadd Brohodet Tromsøbrua/Skippergata To kryssulykker og en utforkjøringsulykke, alle lettere skadd Figur 32 Ulykkespunkt med 3 eller flere ulykker pr 100 m på 5 år

36 Ulykkesstrekning Det er ingen ulykkesstrekninger i Tromsø kommune ihht definisjonen. 2.9 Ulykkeskostnader for hele kommune pr år Totale ulykkeskostnader pr skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet (2014-tall omregnet fra beregnede 2009-tall, Den norske verdsettingsstudien TØI 2010): - Drept 35,7 mill kr - Hardt skadde 12,5 mill kr - Lettere skadde 725 kr Tabell 12 Ulykkeskostnader pr år , 2014-kroner Antall 10 år By Distrikt Hele kommunen Kostnader pr år Drepte mill kr Hardt skadde mill kr Lettere skadde mill kr 165 mill kr

37 32 3. REISEMÅTE I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikantgrupper som blir hyppigst skadd i trafikken i Tromsø og hvilke typer ulykker som fører til de fleste eller alvorligste skadene. Det redegjøres også for når de fleste ulykker med personskade inntreffer, fordelt på trafikantgruppe. Det er i materialet fra STRAKS, desember 2015 totalt 811 drepte og skadde i trafikken for hele kommunen i perioden Andel fordelt på trafikantgruppe er vist i Figur Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel 188 Andre Figur 33 Fordeling trafikantgruppe, alle drepte/skadde , hele kommunen (STRAKS) Antall involverte i trafikkulykker per trafikantgruppe og måned er vist i Tabell 13 og Figur 34. Tabell 13 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) Måned Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Syklist Andre SUM Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM

38 Andre Syklist Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 34 Antall drepte/skadde i trafikkulykker per måned, , hele kommunen (STRAKS) Andel sykkelulykker og mc/mopedulykker er størst vår/sommer/høst. Økt andel fotgjengerulykker om høsten. Uforklarlig topp i mars med høy andel bilpassasjerer og forholdsvis store tall.

39 34 Antall drepte/skadde per trafikantgruppe og ulykkestype (uhellskode), hele kommunen, Tabell 14 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/involvert Kryss/avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke SUM Andre Sykkel Fotgjenger MC/Moped Bilpassasjer Bilfører Figur 35 Ulykkeskategori og trafikantgruppe, hele kommunen, (STRAKS) Det er fire dominerende ulykkeskategorier for hele kommunen: - Utforkjøring - Kryssulykke - Møteulykke - Påkjøring bakfra I sykkel- og fotgjengerulykker er det sjelden andre skadde. Andel bilførere og bilpassasjerer er den samme i de fire største ulykkesgruppene. Det synes ikke å være slik at enslige bilførere er overrepresentert i noen av disse ulykkeskategoriene.

40 35 Figur 36 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , by I byen er ulykker med drepte og hardt skadde bilførere langs høytrafikkert hovedvegnett med hastighet 60 eller høyere. I byen og langs Stakkevollvegen er det fotgjengere, syklister og MC/mopedulykker som er hardt skadde eller drepte.

41 36 Figur 37 Drepte og hardt skadde, trafikantgruppe, , distrikt Ulykker med drepte og hardt skadde i distriktet er konsentrert langs E8. I tillegg er det en konsentrasjon på Sommarøy/Brensholmen.

42 37 4. VEGEN I dette avsnitt redegjøres det for hvordan ulykkesbildet ser ut innenfor respektive vegtyper kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg. Hva skiller ulykkesfordelingen mellom kommunal veg og fylkesveg/riksveg/europaveg? Antall? Skadeomfang? Fordeling mellom trafikantgrupper? Fordeling mellom måneder? Aldersfordeling? Menn/kvinner? 307 KV 504 EV/RV/FV Figur 38 Antall drepte/skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Antall skadde per trafikantgruppe og vegtype, Tabell 15 Antall skadde/drepte per trafikant og vegtype, (STRAKS) KV EV/RV/FV SUM Bilfører Bilpassasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Andre SUM KV EV/RV/FV Figur 39 Antall skadde fordelt på kommunal veg og øvrige veger, (STRAKS) Det er flest skadde syklister og fotgjengere på kommunal veg. Svært få skadde syklister langs europaveg, riksveg og fylkesveg. Det er flest skadde bilførere og passasjerer på europaveg, riksveg og fylkesveg.

43 38 Antall trafikkulykker fordelt på føreforhold og vegkategori, Tabell 16 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen KV EV/RV/FV Tørr, bar veg % % Våt, bar veg % % Delvis snø / isbelagt 19 7 % veg 27 8 % Snø / isbelagt veg % % Glatt ellers 6 2 % 11 3 % Ukjent 11 4 % 6 2 % SUM KV EV/RV/FV 20 0 Tørr, bar veg Våt, bar veg Delvis snø / isbelagt veg Snø / isbelagt veg Glatt ellers Ukjent Figur 40 Ulykker fordelt på vegtype og føreforhold, , hele kommunen Det er den samme prosentvise fordelingen av ulykker på forskjellige føreforhold for kommunal veg og for summen av europaveg, riksveg og fylkesveg.

44 39 Skadde/drepte per ulykkestype og vegtype, (809 skadde) Tabell 17 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen KV FV RV EV SUM Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Kryss/avsvingingsulykke Møteulykke Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Fotgjenger påkjørt/involvert Sykkelulykke Sum Sykkelulykke Fotgjenger påkjørt/involvert Annen ulykkestype Påkjøring bakfra Møteulykke Kryss/avsvigningsulykke Utforkjøring, enslig kjøretøy KV FV RV EV Paralelle kjøreretninger Velt Figur 41 Antall skadde fordelt på vegtype og ulykkeskategori, , hele kommunen Møteulykker, kryssulykker og utforkjøringsulykker er store kategorier på E8 og på fylkesvegene. På riksveg dominerer kryssulykkene (bare rv 862 Tverrforbindelsen på Tromsøya). På de kommunale vegene er det flest kryssulykker, sykkelulykker, fotgjengerulykker og noen utforkjøringsulykker.

45 40 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, Tabell 18 Antall skadde per kjønn, alder og vegkategori, (STRAKS) EV FV KV RV SUM Alder Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann ukjent SUM Mann Kvinne EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV EV FV KV RV Figur 42 Antall skadde fordelt på alder, kjønn og vegtype, , hele kommunen (STRAKS) Vanskelig å trekke noe ut av denne figuren. Legg merke til at aldersgruppene ikke er like store. Det er på fylkesveg og kommunal veg at antall skadde er flest. Der er det i aldersgruppene og år at det skades flest. Det er flere menn enn kvinner som skades i de aller fleste aldersgruppene, og i de få hvor det er flest kvinner er det ikke grunn til å hevde at dette er systematisk eller typisk, men snarere tilfeldig.

46 41 Antall skadde per mnd, hele kommunen, Tabell 19 Antall skadde pr måned, , hele kommunen EV RV FV KV TOT Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM KV FV RV EV Figur 43 Antall skadde pr måned, , hele kommunen Det er små tall og kanskje tilfeldigheter som gir forskjellene, men august er den største ulykkesmåneden. Det er antall skadde på fylkesveg som bidrar mest. Flest skadde på europaveg i mars, juli og august. Flest skadde på kommunale veger i september.

47 42 5. TRAFIKANTEN I dette avsnittet redegjøres det for hvilke trafikanter (alder, kjønn m.m.) som skades mest i trafikkulykker i Tromsø. Hvor skades de? Når skades de? Sammenlikning mellom menn og kvinner? Hvilke aldersgrupper har høyest risiko for å bli skadd i trafikken? (Tallgrunnlaget for Figur 44 og Figur 45 er ikke oppdatert med STRAKS-data desember 2015 pga avvikende aldersgruppering) Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Figur 44 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, by, Bilfører Passasjer MC/moped Syklist Fotgjenger Figur 45 Antall skadde fordelt på alder og ulykkestype, distrikt, Flest ulykker med gående og syklende i by. Stort aldersspenn fra 10 til år. - Problem med MC/moped for 16- og 17-åringer i byen - Problem med bilførere år. Spesielt problem med 18-åringer i distriktet i denne perioden. Mer jevn fordeling fra 18 til 30 år i byen. Bilpassasjerer er ulykkesutsatte allerede fra 17 år. Dette kan ha sammenheng med ulykkesutsatte unge bilførere med passasjerer som er yngre. - Noe problem for gående og syklende barn i distriktet, men små tall

48 43 Tabell 20 Antall drepte og skadde etter kjønn, alder og trafikantgruppe, , hele kommunen (STRAKS) Bilfører Bilpassasjer MC/Moped Fotgjenger Sykkel Andre SUM Alder Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Kvinne Mann ukjent SUM Antall skadde i trafikken , fordelt på kjønn 4 Totalt Kvinne Mann Ukjent Figur 46 Antall drepte og skadde fordelt på kjønn , hele kommunen (STRAKS) Det er en tilnærmet 40/60-fordeling mellom drepte og skadde kvinner og menn.

49 44 Antall drepte og skadde for delt på alder og kjønn, , hele kommunen Tabell 21 Antall skadde per kjønn, alder og skadegrad. Hele kommunen (STRAKS) Drept Hardt skadd Lettere skadd SUM Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent Kvinne Mann Ukjent ukjent Totalsum Den største gruppen drepte og hardt skadde er menn år. Drepte summert over alle aldersgruppene domineres av menn, totalt 13 menn og 4 kvinner.