Privat + offentlig kapital = sant? Foredrag Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var organisert av Epsilon Capital. Presentasjonen var utarbeidet og holdt av Jon Mjølhus.
Bakgrunn Apple, Microsoft, Intel er verdensledende selskaper som startet som små venture-selskaper men som på kort tid ble store arbeidsplasser: Myndighetene drømmer om slike historier og ønsker å legge til rette for og finansiere oppstartsvirksomhet. Land med nyskapning og oppstartsvirksomhet skaper arbeidsplasser. Det kan derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bidra med offentlig kapital i de tidlige fasene av kapitalkjeden. 2
Hvorfor gi støtte til såkorn/venture? Innovasjon skaper ringvirkninger som innovatørene ikke nødvendigvis får nytte av. Privat kapital er mangelvare pga markedsimperfeksjoner: Asymmetrisk informasjon om verdien av en innovasjon; fellesgode etc Agentproblemer: Klarer investorene å følge med på hva en innovatør gjør? Forventet avkastning i venture er lav i forhold til risiko. Teknologi kan kopieres/stjeles slik at selskapet ikke blir vinner, men andre bedrifter kan; og det skaper eksterne virkninger som kommer samfunnet til gode. Lønnsomt likevel: Studier tyder på at venturekapital promoterer innovasjon; derfor kan det være samfunnsøkonomisk lønnsomt for myndighetene å fylle gapet mellom avkastningskravet til privat kapital og offentlig kapital. 3
Dårlig risk/reward 4
Offentlig støtte. Hvordan gjøres det? Skattefritak/-lempelser Subsidier, mer eller mindre direkte Prefererte reguleringer Statlig (subsidiert) kapital, men på kommersielle vilkår. 5
Utfordringer med statlige penger Svake/feilaktige incentiver hos personer i det offentlige Utilstrekkelig informasjon/kunnskap Politiserende hensyn hos offentlige En stor studie tok for seg selskaper som mottok statlige midler på en eller annen måte. 6
Studien The Effects of Government-Sponsored Venture Capital: International Evidence * A v James Brander Thomas Hellmann ved University of British Columbia og Qianqian Du ved Shanghai Jiao Tong University Studert offentlig (del-)finansiering av 22.000 virksomheter i 56 land. Halvparten i USA, men mange andre land er også med. Studerte perioden fra 2000 til 2008: Mange bransjer, men overvekt av teknologibedrifter Hva har man vurdert som suksesskriterier? 1. Exit: Børsnotering eller salg til industrielle aktører 2. Patent-registreringer: Det kunne tenkes andre suksesskriterier (ringvirkninger i lokalmiljøet etc) men dette blir for upresist å måle. * Også publisert som "Governments as Venture Capitalists: Striking the Right Balance i Globalization of Alternative Investments, Working Papers Volume 3: The Global Economic Impact of Private Equity Report 2010, 7
Hva er offentlig kapital i studien? I studien er følgende definisjoner benyttet på offentlig kapitalstøtte: 1. Penger gjennom rene offentlige venturefond 2. Uavhengige fond som også har private investorer 3. Subsidier/skattefordeler 8
Noen problemer Er det bare å måle forskjell på virksomheter som har mottatt offentlig støtte og de som ikke har det: Hva hvis det offentlige klarer å identifisere vinnere ; da ville de jo vært vinnere også uten offentlig kapital Får bedrifter med offentlig kapital bedre behandling i markedet? Kan offentlige penger ha kommet inn når suksess er nært forestående? 9
Hva er resultatet? Synes å være noe forskjellig mandat på offentlige og private penger: Offentlige kapital kan ha vekt på teknologiske innovasjoner: og studien finner tegn på det. Men bedrifter finansiert med offentlig kapital synes likevel ikke å ha spesielt mange flere patenter En mindre mengde offentlig kapital synes å gjøre godt, mens store offentlige bidrag faktisk gjør vondt verre: 10
Effekt av offentlig kapital på exit-suksess 11
Konklusjonen på originalspråket A modest amount of government sponsored venture capital (GVC) seems to improve the performance of entrepreneurial ventures relative to ventures supported purely by private venture capitalists. However, high levels of support from GVCs are associated with weaker performance. Thus, a little bit of government support appears to be a good thing but too much government support has the opposite effect. 12
Hvorfor? Forskerne er ikke sikre på hvorfor mye offentlig kapital gir mindre suksess, men peker på at offentlig og privat kapital kan ha både forskjellige og utfyllende roller: Offentlig kapital ønsker å fremdyrke teknologisk innovasjon, mens privat kapital, hvis det er i flertall, vil virke disiplinerende på kapitalbruk. Selskaper med liten initiell offentlig kapital kommer bedre ut ved at de henter mer kapital totalt 13
Hva har vært normen, på fondsnivå Kilde: Initiativ for å utvikle en bioteknologibransje - det offentliges rolle Lillian Waagø, Vidar Pedersen & Sigmund J. Waagø, NTNU 2006 14
Ulike modeller Kilde: Initiativ for å utvikle en bioteknologibransje - det offentliges rolle Lillian Waagø, Vidar Pedersen & Sigmund J. Waagø, NTNU 2006 15
Den norske løsningen Dersom fondene blir fulltegnet med privat kapital, vil de landsdekkende fondene være på 334 millioner kroner, hvorav 167 millioner kroner i ansvarlig lån de distriktsrettede på 255 millioner kroner., hvorav 175 millioner kroner i ansvarlig lån til hvert distriktsrettede fond. For hvert såkornfond er det et tapsfond på 25 prosent av statens ansvarlige lån. Renten på statens lån er 12 mnd. NIBOR + 2 % for landsdekkende fond og 12 mnd. NIBOR + 0,5 % for distriktsrettede fond. I tillegg til dette vil de distriktsrettede fondene motta administrasjonsstøtte. Bedriftene kan også motta annen støtte. 16
Den norske erfaringen Ingen konklusjoner er trukket ennå (?). Skal evalueres. Kan rene statlige og rene private fond leve side om side i et lite land som Norge? Bør i så fall opptre i ulike markeder for at prisen på kapital ikke skal bli feil En hybrid struktur er trolig å foretrekke: disiplinerende med privat kapital på den ene side og nødvendig subsidiering av kapitalkostnaden på den andre. Også en avveining mellom hvor mye offentlig og privat kapital, og asymmetrisk risiko på denne: Stort tapsfond fra det offentlige kan gi bedre risk/reward, men også mindre aktsomhet/oppfølging 17
Konklusjon De hybride fondene bør vise suksess i form av avkastning for den private kapitalen (dermed delvis for den offentlige) ringvirkninger i lokalmiljø eller nasjonalt (patenter, arbeidsplasser) Nye fond bør forsøke å tiltrekke seg privat kapital Spesielt dersom noen av de delvis private fondene lykkes Men fund-raising fra private har helt andre suksesskriterier Bør fondet eller forvalteren komme først? Kritikk i forrige runde forvalterspørsmålet vil trolig bli vurdert nøye i kommende runder. må jobbe med team, historie (track record) og strategi. Ingen grunn til å tro at offentlig kapital også i fremtiden vil være sentralt i norsk venturefinansiering. Men i Norge er ikke problemet mengden kapital, men kvaliteten på investeringene: Altså: Ikke nødvendigvis som tidligere. 18
19