TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Berget - Helgeroa GNR. 11, BNR. 9 OG 239 M.FL
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Berget, Helgeroa Gardsnummer: 11 Bruksnummer: 9, 30, 45, 237, 238, 239 og 241 Tiltakshaver: Adresse: Telemark/Vestfold utvikling v / Ripegutu Myren 28, 3718 Skien Navn på sak: Varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Berget - Helgeroa i Nome kommune. Saksnummer: 09/552 Registrering utført: 24-26.06.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen Rapport utført: 29.30.2009 Ved: Bjørn Christian Edvardsen Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering X Prøvestikking Metallsøk Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: X Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 4 (3+1) Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner i nærheten.... 7 STRATEGI OG METODE... 7 UNDERSØKELSEN... 8 Deltagere og tidsrom... 8 Resultater... 10 KONKLUSJON... 10 kulturminner... 10-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse reguleringsplanen for Berget-Helgeroa gnr 11 bnr 9, 30, 45, 237, 238, 239 og 241 i Nome kommune, ble det gjennomført er kulturhistorisk registrering av tiltenkt reguleringsområde jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Reguleringsplanen omfatter et område sør for Kronborg kapell på Berget sørvest om Ulefoss sentrum. Selve planområdet måler omtrentlig 44 dekar i flateareal og er lokalisert mellom Neperudveien i nord, Hollavegen mot vest og Bergegata mot sør. Helgerøa veien går gjennom planområdet på vest. Tilkomst til planområdet ble gjort fra Rv 36 gjennom Ulefoss sentrum på Rv 359 med avkjøring mot Berget (kart 1 og 2). Hovedformålet med reguleringen er å tilrettelegge for boligbygging med tilhørende anlegg på eiendommene gnr 11 bnr 237, 238, 239 og 241. Adkomstalternativene for disse er via Helgeroa eller ny adkomstvei mellom Helgeroa og Hollavegen (kart 2 og 3). Da registreringer med tanke på automatisk fredete kulturminner gjennomført av økonomisk kartverk ofte er mangelfulle, samt at det er registrert flere automatisk fredete kulturminner omtrentlig 300 meter øst om tiltenkt reguleringsområde, ble området betraktet i inneha et høyt potensial for nyregistrering av kulturminner (kart 2). Ønsket telemark fylkeskommune ønsket derfor å foreta en kulturhistorisk registrering i forkant av en uttalelse til reguleringsplanen. 12 søkesjakter ble lagt ut under registreringen, samt at tiltenkt regulert område ble visuelt befart for synlige kulturminner. Det ble ikke avdekket automatisk fredete eller kulturminner av nyere tid i reguleringsområdet (kart 3). Kart 1. Viser tiltenkt regulert område ut i fra Ulefoss sentrum og Jernværksvegen i Nome kommune. - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet R. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter - 4 -
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 1 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 2 for en mer detaljert inndeling. Figur 1: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Nøstvet / Seinmesolitikum Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 8250 6350 fvt Ca 6350 4650 fvt Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Seinneolitikum Ca 3300 2350 fvt Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 1000 500 fvt Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Figur 2: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling (fvt.= før vår tidsregning). Området Reguleringsplanen omfatter et område sør for Kronborg kapell på Berget sørvest om Ulefoss sentrum. Selve planområdet måler omtrentlig 44 dekar i flateareal og er lokalisert mellom Neperudveien i nord, Hollavegen mot vest og Bergegata mot sør. Helgerøa går gjennom planområdet 1 vest. Tilkomst til planområdet ble gjort fra Rv 36 gjennom Ulefoss sentrum mot Berget (kart 1 og 2). - 5 -
Kart 2. Viser tiltenkt regulert område med automatisk fredete kulturminner i nærheten. TERRENGET Terrenget innefor den sentrale delen området er i dag tidligere dyrket mark som ligger brakk og er benyttet som beiteområde for hest. Noen spredte klaser av lauvtrær var dominerende av buskevekster innenfor beiteområdet. Rundt dette beiteområder er det i dag oppførte hus/boligfelt med tilhørende anlegg. Terrenget faller mot nord hvor det mellom eiendommen for Kronborg kapell og Helgeroa går en relativt bratt nord/sør orientert leir ravine/søkk. Bilde 1. Viser beitemarka - tatt mot nord. Bilde 2. Viser oppbygd hageanlegg sør i området mot sør. - 6 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I NÆRHETEN. Kulturminnene i nærheten skriver seg fra området rundt Holla prestegård. Disse består forholdsvis av bosetning/aktivitetsområder i form av kokegropsfelt og gravminner. Et kort utdrag fra Riksantikvarens kulturminnedatabase askeladden følger; D 32703 Gravminne. Kilder (litteratur m.m.): Beskrivelse: Lengst i NØ: 1. Lav haug med uklar markering. Stein og noe berg i dagen. D 7m, h ca 0,5m. På en liten flate Ø for markert bergrygg: 2. Avlang haug, uklart markert men tegner seg forholdsvis tydelig i terrenget. Liten steins samling i overflaten i S-del. D 4-5m, h 30cm. Frempå en pynt med sterkt fall mot N: 3. Liten rund haug. Noe stein synlig i overflaten. D 2,5m, h 25cm. Mellom X02, R03 og X04 finnes en mengde uregelmessigheter i terrenget som muligens kan være fornminner. Terrengbeskrivelse: Høyt og fritt liggende beitemark med endel trær. Småkuprert med enkelte bergskjær. Heller mot NØ. Vid utsikt mot NØ over bygda og Norsjø. Orientering: SV for delehjørnet som ligger SSØ for Nedre Kåsen. ID 80897 Gravfelt Kilder (litteratur m.m.): UO top ark: G. Liestøl 1984: Undersøkelse av regulertstrandsone rundt Rødungen (Nr 7, 8). Beskrivelse: I havens nedre del: Lengst SØ: 1. Haug med steinring ved foten. 10 stein på nordsiden av haugen, ellers er ringen visstnok ødelagt. Bare et par spredte stein ligger igjen. Bygd av jord og stein. En del krattskog. Tverrmål N- S 10m, Ø-V 12m, h 1,5m. 5m N for 1: 2. Haug i ytterste hjørne av hagen. Tilgrodd med kjerr. Plyndringskrater i midten, d 2-3m, dybde 0,5m. Tverrmål N-S 10m, Ø-V 8m, h 1m. Ca 2m V for 2: 3. Nå stor søppelhaug - tilgrodd med kjerr. Her ligger muligens en gravhaug under. Mellom haugene 1-3: 4. Haugrest av uregelmessig form. Største tverrmål Ø-V, største bredde 5m. Meget usikker som fornminne. I beitemark: 5. Haug 6-7m nedenfor, Ø for, hjørnet av hagegjerdet. Grav ut fra V, søkk i toppen. Tverrmål N-S 9m, Ø-V 11m, h 1m. Rundt haugen steinring med 20 stein. Syd for 5 registrerte M. Tveitan en haug med tverrmål 9,5m, under 0,5m h. Søkk i toppen. Ikke sikkert identifisert. Usikkert om det er gravhaug. S for 5: 6. Langhaug. Ikke særlig tydelig i terrenget. Stein i SV-enden. Tvilsom. Lengderetning SV-NØ 7m, br 4,5m. Ca 10m rett Ø for 5: 7. Haug med søkk i toppen. Tverrmål NØ-SV 5,5m, NV-SØ 4,5m, h ca 0,5m. Ca 5m rett Ø for 7: 8. Haug med stor furu i toppen. Tvm 10m, h 1m. Mellom 8 og 10: 9. Haug med søkk i toppen. Tvm N-S 6m, Ø-V 8m, h 0,5m. I skråbakke: 10. Haug, gravd ut fra N. Søkk i toppen. Ca 20 stein oppe i toppen i varrierende størrelse. I linje Ø-V er det ca 40m til hjørnet av hagegjerdet og 25-30m til en stor eik nede i lia. Tvm 14m. 11. Haug. Tvm N-S 7m, Ø-V 8,5m, under 0,5m h. Haug 5-10-11 ligger på linje Ø-V 35m. Haug 11-9-8 på linje NNV-SSØ 20m. Ca 9-10m N for 11: 12. Haug med søkk i toppen. En lang heller er synlig. På NØ-siden rester av steinring: 10 stein. Tvm 9m, h under 0,5m. NV for 12: 13. Avlang forhøyning med søkk i toppen 3 steder. Steinring rundt: 34 stein. Tydeligst på Ø-siden. Utydelig avgrensning på V-siden. steiner i NV. Store stein oppi haugen der det er gravd. Inntil 3 og rett N for hagegjerdet på nedsiden. 14. Tvm N-S 7m, Ø-V 5m, h 1m. Rett Ø for låvens NØ-hjørne: 15. Stor haug. Gravd inn fra S, der har vært drivhusbenker. Flat i toppen med ujevn overflate. Der vokser 4 store furutrær og noe kjerr. Tvm N-S 35m, ø-v 30m, h 2m. Rett N for fjøset: 16. Haug, gravd inn fra S, der lagt en uthus bu - kjeller. Tvm N-S 10m, Ø-V 7m. Tvilsom. 5m NV for 15, under kraftledningen: 17. Rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Nedgravning for to ledningsmaster i haugen. D 7,5m, h 40cm. Terrengbeskrivelse: Høyt og fritt liggende beitemark med endel trær. Småkupert med enkelte bergskjær. Heller mot NØ. Vid utsikt mot NØ over bygd og Norsjø. Orientering: Ø for bygningen på prestegården. ID 32704 - Røysfelt Kilder (litteratur m.m.): Beskrivelse: 1. Røys. D 6m, h ca 1m. Ca 3m i SV og litt høyere oppe i bakken. 2. En ditto røys. Tett tilgrodd med kratt. Terrengbeskrivelse: Dyrket mark. Orientering: 50m SSØ for ledningsmast og ØSØ for "Eika". ID 101611- Aktivitetsområde/kokegropfelt Beskrivelse: ID 52446 Gravminne Beskrivelse: Strategi og metode Tatt i betraktning at det er registrert flere kulturminne typer som skriver seg fra bronsealder/jernalder, ble fokus under undersøkelsen å avdekke kulturminner fra denne perioden. I dyrka mark ble det søkt etter indikasjoner etter menneskelig aktivitet fra disse periodene, da med tanke på kokegroper, - 7 -
stolpehull og dyrkningsspor. Området rundt dyrket mark ble visuelt søkt etter større synlige kulturminner som kan skrive seg fra nevnte perioder dette være gravhauger/røyser og dyrkningsspor som åkerreiner og rydningsrøyser. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil UNDERSØKELSEN Kart 3. Viser det undersøkte området med utlagte søkesjakter DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen ble utført av undertegnede. Det var varmt og generelle fine forhold under registreringene og gjennomgangen av området gikk problemfritt for seg. I og med at området er brukt som beitemark for hester, måtte hestene flyttes før undersøkelsen kunne starte. Noe tid gikk med på venting onsdag 24.06.2009. Undersøkelsen i felt ble avsluttet fredag 26.06.2009 klokken 14 15 med retur til Skien og fylkeshuset. Det ble totalt brukt 3 dagsverk på undersøkelsen i felt. Yterligere 1-8 -
dagsverk gikk med samlet til for og etterarbeid, inkludert rapport. Det ble totalt brukt 4 dagsverk på undersøkelsen. Gravmaskinsjåfør kom fra Orekaasa rørleggermester og graving A/S, og maskinen som ble brukt var en Hiatchi på 8 tonn med rotortilt. Sjaktingen startet på den nordøstre delen av planområdet med sjakt 1 og ble avsluttet på den vestre delen av planområdet med sjakt 12 (kart 3). Sjaktene varierte fra 40 45 meter i lengde. Med en gjennomsnittlig lengde på 46 meter og en bredde 2.9 meter ble omtrentlig 1867,6m 2 avdekket under undersøkelsen. Bilde 3. Viser sjakt 5 Bilde 4. Viser sjakt 3 med lauvtrær. Matjordlaget varierte fra 35-45 cm i tykkelse og undergrunnen var leire med spredte innslag av sandmasser. I sjakt 6 og 7 ble det i den øverste delen gått på grunnfjell 15 cm under matjordlaget. På den østlige og vestligste delen av det sjaktede området vokste det lommer av lauvtrær. Disse blei spart under arbeidet, og sjaktene ble lagt rundt så tett som mulig i disse områdene (kart 3). Samtlige sjakter var negative. Jordeflekken lengst mot nord, mellom leireravinen og fjøset ble ikke sjaktet, da ravinen framsto som utrast/utjavnet og at potensialet for å avdekke automatisk fredete kulturminner her var minimal (bilde 5). Bilde 5. Viser Utrast/utjevnet leirravine mot nord. Bilde 6. Hageanlegg ved Helgeroa. Overflateregistreringen ble gjennomført ved at man systematisk bevegde seg rundt i områdene der det ikke skulle sjaktes. Denne delen startet i den østligste delen av området, fra hvor man jobbet seg vestover og etter hvert nordover til parkeringsplassen for Kronborg kapell i Neperudveien (kart 3). Da området utenfor innmarka allerede er utbygd med boliger og tilhørende anlegg, ble denne befaringen kun overflatisk. - 9 -
Bilde 7. Hageanlegg med bergskjær ved Hollaveien sør. Bilde 8. Viser boligfelt sør for sjaktet område. RESULTATER Verken sjaktingen eller overflateregistreringen av dekket nye automatisk fredete kulturminner, eller kulturminner fra nyere tid. INGEN KULTURMINNER Konklusjon I forbindelse reguleringsplanen for Berget-Helgeroa gnr 11 bnr 9, 30, 45, 237, 238, 239 og 241 i Nome kommune, ble det gjennomført er kulturhistorisk registrering av tiltenkt reguleringsområde jf 9 av Kulturminneloven av 9. juni 1978. Det ble under registreringen ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner innenfor reguleringsområdet. SKIEN 29.06.2009 Bjørn Christian Edvardsen Feltleder - 10 -