BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole
Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir mindre vurdering og færre konkrete tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene Norske lærere gir i mindre grad tilbakemeldinger om elevenes arbeid enn lærere i andre deltakerland (TALIS 2008 - Teacher And Learning International Survey)
Ledelse Underbruk av læringssituasjoner. Mye aktivitet, men mangel på læringsfokus (Kirsti Klette og Svein Lie 2006) Liten sammenheng mellom ledelsens utviklingsorientering og lærernes praksis i klasserommet (Gunn Imsen 2003)
Ledelse Samarbeid om læring mellom hjem, skole og samfunn, samt arbeid i skolenettverk der de sterke støtter de svake, gir best læringsresultater (Andy Hargreaves og Dennis Shirley 2012) Sterk effekt på elevenes læring når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser (Viviane Robinson mfl 2009)
Ledelse
Læring Lærerne bruker sine egne læreres undervisningsmetoder som modeller for egen undervisningspraksis mer enn metoder tilegnet og utviklet gjennom teori, nyere forskning og egen praksis Elevene får 80 prosent av sin feedback fra medelever, og 80 prosent av feedback en er feil Tendens til at elever lærer det de allerede kan John Hattie (Visible Learning 2009)
Læring Alt virker i forhold til ingenting, men hva virker BEST på elevenes læring? John Hattie Visible Learning 2009
Læring Et lite utvalg av det som har størst effekt på elevenes læring: Klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering Presise tilbakemeldinger til eleven Presis tilbakemelding til læreren Elevens evne til å vurdere seg selv Elevens evne til å formidle til andre hva som er lært Engasjerte og entusiastiske lærere og ledere Robuste lærer - elev relasjoner Høye nok ambisjoner Et lærende fellesskap (Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley, Wiliam, Stobart, Klette, Imsen, Møller mfl.)
Læring (John Hattie 2009)
Se på praksis Skeie skoles «gule tråd» Vi Opptrer selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer Har et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet Er pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg
Modellen Refleksjon om læring Synlig klasseledelse Synlig skoleledelse Lærende fellesskap
Refleksjon om læring Vi drøfter ukentlig hva slags tydelig start og hvilken tydelig oppsummering vi skal ha etter læringsøktene hvilken førkunnskap vi vet elevene har, og hvordan bruke den som grunnlag for ny læring formålet med læringsmålene som settes hvilke læringsstrategier elevene bruker, og hvilke de kan lære/ forbedre former for læringsfremmende tilbake- og framovermeldingene Hvilke former for tilbakemeldinger elevene gir lærerne hvordan trinnet vil at planleggingspraksisen på trinnet skal beskrives i desember?
Refleksjon om læring Fortolkning av begreper om læring: Læringsmål som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt Kriterier som er tydelige, konkrete, repeteres og forstås gir høy læringseffekt Tilbakemeldinger som relateres til læringsmål og kriterier gir høy læringseffekt Framovermeldinger som bygger på elevenes tilegnede kunnskaper (førkunnskap), og knyttes til læringsstrategier, gir høy læringseffekt Læringsstrategier er "framgangsmåter elevene bruker for å organisere og vurdere sin egen læring" (Oppl.l. 1-2 og LK06 generell del)
Synlig klasseledelse Vi bygger robuste lærer-elev relasjoner har en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt bruker elevenes førkunnskaper aktivt har avklarte formål med læringsøkten for elevene hjelper elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier er konkret i tilbake- og framovermeldingene skaper et klima i klasserommet der feil og misforståelser ses på som kilder til ny læring vet at vår undervisning fører til effektiv læring justerer undervisningsopplegget i forhold til underveisvurderinger (eksempelvis ved underveistestinger), og elevenes tilbakemeldinger
Synlig skoleledelse Vi Deltar der læring skjer i klasserom og faste trinnsamtaler Gir konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning ut fra punktene i Refleksjon om læring Kombinerer erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best Vektlegger den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres
Eksempel fra 1.trinn
Endring av praksis Vi er et lærende fellesskap Et lærende fellesskap består av elevene, lærerne og ledelsen Et lærende fellesskap har et felles språk om læring Et lærende fellesskap har et felles mål for utvikling Et lærende fellesskap har et sett av verdier som følges Et lærende fellesskap har et felles verktøy å jobbe med Et lærende fellesskap er dynamisk
Lærende fellesskap høsten 2012 Godt fellesskap Godt samarbeid Godt læringsmiljø = Gode læringsresultater Læring og relasjoner Læring og planlegging Læring og ambisjoner Læring og foreldre
Læring og relasjoner - trinndrøfting Fellesskap Kjennetegn Vi bidrar til å utvikle det lærende fellesskapet Vi deler suksesser med hverandre og lærer av hverandres feil Samarbeid Kjennetegn Vi bruker tid på trinnet til å drøfte formål, kriterier, tilbakemeldinger og læringsresultater Vi har et avklart felles ansvar for elevenes læring på trinnet
Læring og relasjoner - trinndrøfting Læringsmiljøet Kjennetegn Vi skaper et klima i klasserommet der feil og misforståelser ses på som kilder til ny læring Vi følger elevene opp med konkrete tilbakemeldinger som vel å merke elevene selv oppfatter som hjelp til å komme videre Læringsresultater Kjennetegn Vi gir elevene meningsfulle faglige utfordringer hver dag Vi vet hvor elevene befinner seg på veien til læringsmålene og sørger for at elevene også vet det Vi vet at vår undervisning fører til effektiv læring
Læring og relasjoner - oppsummering Catch them beeing good!
Læring og planlegging - trinndrøfting Vi vet at elevene lærer best når det tas utgangspunkt i elevenes førkunnskap formålet med læringsøkten er forstått læringsmålet er forstått (hva skal de sitte igjen med av læring) vurderingskriteriene er kjent, konkrete og brukes til egenvurdering tilbakemeldingene er presise og knyttes til kriteriene undervisningsopplegget justeres i forhold til underveisvurderinger og elevenes tilbakemeldinger Hvordan vil du at planleggingspraksisen på trinnet skal beskrives i desember?
Læring og ambisjoner Formål: Spisse Vurdering for læring-praksisen vår for å øke elevenes læringsutbytte Vi legger vekt på: Egne ambisjoner og ambisjoner på elevenes vegne Problemløsningsmetodikk og læringsstrategier Foreldresamarbeid
Læring og ambisjoner Egne ambisjoner og ambisjoner på elevenes vegne Det er en avgjørende læringssammenheng mellom lærernes innstilling til arbeidet og effekten på elevenes læring Det er en avgjørende læringssammenhengen mellom elevenes førkunnskap og konkrete læringsmål Det er en avgjørende læringssammenheng mellom tilbakemeldinger og høye nok læringsmål
Læring og ambisjoner Vi på Skeie skole Gir elevene klar melding om hva de skal sitte igjen med ved læringsøktens slutt Gir presise tilbakemeldinger som elevene oppfatter Gir rom for å gjøre feil Bruker elevenes førkunnskap aktivt Lytter til elevenes tilbakemeldinger Vet hvordan den enkelte elev lærer Prøver ut ideer og erfaringer med kolleger Er grundig forberedt
Læring og ambisjoner Vi på Skeie skole Bruker overflatelæring og dybdelæring Bygger undervisningen på sikker kunnskap om læring - evidensbasert læring Vet hvor eleven befinner seg i forhold til formål og læringsmål Vet hvilken effekt undervisningen har på elevens læring, og justerer undervisningen i forhold til det Har læring og danning fremst i pannebrasken Brenner for arbeidet Er ambisiøse
Læring og ambisjoner - Egen refleksjon Mine ambisjoner i jobben jeg gjør Hva tenker jeg om måten jeg fyller ut jobben min på? Hvordan kan «jeg gjør så godt jeg kan» omformes slik at det har en påviselig effekt på elevenes læring? Hvilken undervisningspraksis skal jeg videreutvikle? Hvilken undervisningspraksis skal jeg endre? Hvilken undervisningspraksis skal jeg kutte ut? Når velger jeg å gå ut i min «Learning zone»?
School cultures Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009
Læring og ambisjoner - trinndrøfting Velg et tema fra et fag dere skal jobbe med denne uka Drøft på trinnet hva dere vet at elevene kan om temaet før start Beskriv hva elevene skal sitte igjen med av ny læring etterpå Samsvarer det med de konkrete læringsmålene og vurderingskriterier? Hvor ligger læringsmålet i forhold til elevenes førkunnskap? Hvordan brukes tilbakemeldingene som motivasjonsfaktor? Hvordan brukes tilbakemeldingene som hjelp for eleven til å komme seg videre mot læringsmålet?
Læring og ambisjoner Problemløsningsmetodikk og læringsstrategier
Bærekraftig læringsledelse Læring og ambisjoner Problemløsningsmetodikk og læringsstrategier
Læring og ambisjoner Om lekser Lekser er oppgaver som elever pålegges å ta med seg hjem og gjøre etter skolen. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel lærere som gir dem/den ut. Etter hvert som man blir eldre får man flere og vanskeligere lekser. Lekser er i senere år blitt et kontroversielt tema. Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde mener at man kan droppe leksene med loven i hånd, og poengterer at det er en etterlevning fra en tid da skoledagen var kortere, som det ikke finnes lovhjemmel for. Dr. Ståle Fredriksen mener at barn ikke kan pålegges å arbeide på fritiden, og at lekser har en rekke negative virkninger. Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener lekser skaper angst. Lekser gir ekstra læring Lekser er overgrep mot barn Lekser er urettferdig! Lekser skaper angst Foreldrene delt på midten i synet på lekser Lekser er direkte helsefarlig Gleder seg til lekser
Læring og ambisjoner Om lekser - trinndrøfting Hvordan kan vi spisse og eventuelt endre vår praksis når det gjelder de leksene vi gir? Ta utgangspunkt i lekseplan på trinnet, reflekter og snakk sammen om: Formål Læringsmål Vurdering Egenvurdering Tilbakemelding
Læring og foreldre under arbeid Dette skal vi jobbe med i oktober, og da vil vi blant annet drøfte med foreldrene og lærerne om leksepraksisen vår om at læringsmål, kriterier, tilbakemeldinger og elevenes realistiske egenvurdering er viktigere samtaleemner enn om at oppgavene er utført at jevnlig faktisk kunnskap til foreldrene om elevenes framgang basert på oppnådde læringsmål er viktigere informasjon om læringsresultater enn det resultater på nasjonale prøver og andre standardiserte prøver og tester alene indikerer (Vi skal vite at vår undervisning fører til effektiv læring, men hvilken sikker kunnskap har vi om det?)
Endring av ledelse De viktigste lederoppgavene våre blir da å ta i bruk det vi vet virker best på læring samarbeide om å utvikle felles mål for skolens læringsarbeid bygge tillit mellom skole og samfunn ved å vise hvordan vi jobber og begrunne hvorfor dette er best bidra aktivt i å bygge et robust fellesskap på skolen sørge for at kartleggingsprøver og nasjonale prøver brukes slik de er ment vite hvilken effekt undervisningen har på elevens læring, og bidra til at undervisningen justeres i forhold til det Kilder: Andy Hargreaves og Dennis Shirley (2012) John Hattie (2012)