Kommuneplanens arealdel 2003-2014 - Vedlegg 4: - Mål- og strategidokumentet 30. januar 2003 Kongsvinger kommune Side 1 av 60 30.01.2003
Innhold FORORD... 4 1 INNLEDNING... 5 1.1 FASER I KOMMUNEPLANARBEIDET... 5 2 AREALDELEN 2003-2014... 8 2.1 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTER... 8 2.2 MEDVIRKNING... 8 3 LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER FOR AREALDELEN. 10 3.1 FØRINGER FRA KOMMUNEPLANENS TEKSTDEL... 10 3.2 BOLIGPOLITISKE FØRINGER... 11 3.3 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 11 3.3.1 RPR for verna vassdrag... 11 3.3.2 RPR for samordnet areal og transportplanlegging... 12 3.3.3 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen... 12 3.4 FYLKESPLANEN FOR HEDMARK 2001 2004(8)... 13 4 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AREALBRUK OG MILJØFORVALTNING... 14 4.1 REVIDERT MÅLSETTING FOR MILJØ- OG AREALPOLITIKKEN... 14 4.2 MÅLSETTINGEN FOR AREALPOLITIKKEN I 1997... 14 4.3 VURDERINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR REVIDERT MÅLSETTING... 15 5 BOSETTINGSMØNSTERET... 20 5.1 FORSLAG TIL REVIDERT MÅLSETTING FOR BOSETTINGSMØNSTERET... 20 5.2 VURDERINGER SOM LIGGER TIL GRUNN FOR MÅLSETTINGEN... 21 5.3 VURDERING AV BÆREKRAFTPRINSIPPET I FRAMTIDIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING 28 6 UTVIKLINGSSTRATEGI FOR BYEN OG TETTSTEDENE... 31 6.1 KONGSVINGER BY... 31 6.1.1 Boligbygging... 31 6.1.1.1 Vurdering av områders attraktivitet... 31 6.1.1.2 Anbefalt strategi for boligbygging i perioden 2003-2014... 31 6.1.1.3 Vurderinger som ligger til grunn for anbefalt strategi:... 32 6.1.1.4 Boligkapasitet i anbefalt strategi... 33 6.1.2 Fremtidige arealer til næringsformål og skole- og barnehageutbygging... 33 6.1.3 Strategi for byutvikling etter 2014... 34 6.2 AUSTMARKA... 36 6.2.1 Utfordringer sett fra befolkningen side... 36 6.2.2 Utviklingsstrategi for Austmarka... 37 6.3 BRANDVAL... 38 6.3.1 Utfordringer sett fra befolkningen side... 38 6.3.2 Utviklingsstrategi for Brandval... 39 6.4 ROVERUD... 40 6.4.1 Utfordringer sett fra befolkningen side... 40 6.4.2 Utviklingsstrategi for Roverud... 41 6.5 LUNDERSÆTER... 42 6.5.1 Utfordringer sett fra befolkningens side... 43 Kongsvinger kommune Side 2 av 60 30.01.2003
6.5.2 Utviklingsstrategi for Lundersæter... 43 7 STRATEGI FOR VERN OG UTVIKLING AV LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER... 45 7.1 EGNETHETSANALYSE... 45 7.1.1 Utarbeidelse av temakart som viser særs viktige LNF-områder... 46 7.1.2 Lokalisering og avgrensning av soner... 46 7.1.2.1 Soner for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse... 46 7.1.2.2 Soner for spredt fritidsbebyggelse og fritidsbebyggelse i felt... 48 7.1.2.3 Kriterier for lokalisering av selve bebyggelsen innenfor sonene... 49 7.1.3 Omfang av den spredte bebyggelsen... 50 7.1.4 Planbestemmelser i tilknytning til det reviderte plankartet... 50 8 SKYTEBANER... 52 8.1 EKSISTERENDE SKYTEBANER... 52 8.2 NYTT REGIONALT ANLEGG KOMBINERT MED FLYTTING AV KOS-BANEN... 52 9 PROGNOSER... 54 9.1 PROGNOSE I AREALDELEN FRA 1997... 54 9.2 PROGNOSER I REVIDERT PLAN... 54 9.2.1 Forutsetninger for prognosene som er utarbeidet... 55 9.2.1.1 Prognosealternativ A med 0,2 % vekst pr år og moderat boligbygging... 56 9.2.1.2 Prognosealternativ B med 20 000 innbyggere i 2014 og høy boligbygging 57 9.3 VALG AV PROGNOSE SOM GRUNNLAG FOR AREALDELEN... 58 9.3.1 Botetthet... 58 9.3.2 Alderssammensetning... 59 9.3.3 Flytting... 59 9.3.4 Arbeidsmarked... 59 9.3.5 Anbefalt prognose som grunnlag for revidert plankart... 60 Kongsvinger kommune Side 3 av 60 30.01.2003
FORORD Dette mål- og strategidokumentet er utarbeidet i forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel 1995-2005. Dokumentet belyser og begrunner de vurderinger som ligger til grunn for rådmannes forslag til revidert plankart 2003-2014 med planbestemmelser. Mål- og strategidokumentet beskriver vurderinger og anbefalinger knyttet til Lokale, regionale og nasjonale føringer Overordnede prinsipper for arealbruk og miljøforvaltning Anbefalt bosettingsmønster Utviklingsstrategi for byen og tettstedene Strategi for vern og utvikling av landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) Strategi for skytebaner Prognosegrunnlaget Det er utarbeidet en kortversjon av mål- og strategidokumentet. Kartet viser arealbrukskategoriene med utfyllende bestemmelser. Arealplankartet og bestemmelsene utgjør til sammen den juridisk bindende delen av kommuneplanens arealdel. Plankartet er tosidig og inneholder et oversiktskart i målestokk 1:70 000 og detaljering av arealbruken i Kongsvinger by og tettstedene i målestokk 1:10 000. I tillegg er det utarbeidet tre vedlegg. Vedlegg 1 inneholder en vurdering av aktuelle boligtomter, inklusive eksterne forslag. I vedlegg 2 finner man mer detaljert statistikk knyttet til befolkningsutvikling, næringsutvikling, boligbygging og fritidsbebyggelse. Vedlegg 3 inneholder mer detaljerte tabeller knyttet til befolkningsprognosene som er utarbeidet. 30. januar 2003 Kongsvinger kommune Side 4 av 60 30.01.2003
1 INNLEDNING 1.1 Faser i kommuneplanarbeidet Arealdelen er en del av kommuneplanarbeidet. Kommunen skal i henhold til plan- og bygningsloven: Utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder..og videre: Minst en gang i løpet av hver valgperiode skal kommunestyret vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Arbeidet med kommuneplanen for Kongsvinger har foregått i flere faser. Planprogram for hele kommuneplanarbeidet Felles planforutsetninger Tekstdelen (dokument I) Planprogram for arealdelen Den 2. desember 1999 vedtok kommunestyret et planprogram for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet sier noe om bakgrunnen for igangsetting av kommuneplanprosessen, innhold, mål og premisser for kommuneplanen og kommuneplanprosessen. Den 9.februar 2000 vedtok kommunestyret Felles planforutsetninger. Dette er et oppslagsverk som skal rulleres hvert år. Formålet med dokumentet er å gi alle som deltar i kommunal planlegging et felles utgangspunkt. Det er utarbeidet to kortversjoner, et datert 8.januar 2001 og et datert 16. desember 2002. Kommuneplanens tekstdel ble vedtatt av kommunestyret 30. august 2001. Tekstdelen fastsetter visjon og satsningsområder, strategiske mål og innsatsområder. Den er retningsgivende for den overordnede utviklingen av Kongsvinger, sett i forhold til et helhetlig samfunnsperspektiv og for kommunens virksomhet. Tekstdelen er første del av kommuneplanens langsiktige mål og perspektiver (dokument I). Planprogrammet for revidering av kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret i november 2001. Arbeidet skulle ta utgangspunkt i planen fra 1997. Målet har vært å revidere planen, og ikke utarbeide en helt ny plan. Kommunestyret vedtok at følgende hovedproblemstillinger skulle stå i fokus ved denne rulleringen: Rv 20 mellom Kongsvinger og Roverud Kommunens tomte- og boligpolitikk, herunder boligbyggeprogram Tilrettelegging for fritidsbebyggelse Kongsvinger kommune Side 5 av 60 30.01.2003
Tilrettelegging for spredt boligbygging Kommunedelplan for Kongsvinger sentrum Vern av kulturminner Skytebaner Det skulle gjøres en egen vurdering av kommunedelplanen for Brandval for å se på nye byggeområder. For å få et helhetlig og fullstendig behandling av kommunens fremtidige boligtilbud har rådmannen imidlertid funnet det nødvendig å jobbe med en utviklingsstrategi for alle tettstedene i kommunene. Planutvalget vedtok i sak 17/2001 at åpning av et konkret massetak skulle vurderes i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. På grunn av ressurssituasjonen har både arbeidet med kommunedelplan for Kongsvinger sentrum og arbeidet med en helhetsvurdering av masseuttak blitt utsatt, men vil bli igangsatt som en oppfølging av arealdelen. Arealdelen (dokument II) Arealdelen er sammen med kommuneplanens tekstdel en del av kommunens langsiktige planlegging. Arealdelen skal sikre at arealbruken i kommunen bidrar til å nå de mål som er vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal samordne viktige behov for vern og utbygging slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen har rettsvirkning i den forstand at den enkelte grunneier ikke kan ta i bruk og/eller bebygge eller dele sin eiendom på annen måte enn den som er fastsatt i planen. Krav til å utarbeide en arealdel, innhold og organisering av arbeidet, saksbehandlingen og virkningen av denne er omtalt i plan- og bygningslovens 20. Krav til arealdelen Arealdelen skal være en plan bygd på ønsker og forventninger om utvikling, men den skal i tillegg være realistisk, være et aktivt styringsdokument og ha basis i økonomiske realiteter og kommunens overordnede mål. Arealdelen skal vise hvordan kommunens arealer skal disponeres i de 3 neste valgperiodene, dvs 12 år. Tidsperspektivet må imidlertid være mye lengre, da målet er å skape grunnlag for en bærekraftig utvikling. Arealdisponeringen må derfor planlegges med 50-100 årsperspektiv, samtidig som en finner løsninger på dagens utfordringer og ønsker. Kongsvinger kommune Side 6 av 60 30.01.2003
Hensikten med overordnede planer er blant annet å: Bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet Bidra til helhetlig styring Bidra med faglig riktige løsninger Offentlig planlegging skal ivareta overordnede samfunnsinteresser og legge til rette for sikring av viktige fellesverdier. Overordnede samfunnsinteresser omfatter forhold som bruk og vern av arealer og naturressurser. Det omfatter også bærekraftig økologisk -, sosial- og kulturell utvikling. Planlegging innbefatter også å sikre livskvalitet for ulike grupper mennesker, grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping samt utforming av bærekraftige nærmiljøer. Planlegging skal i tillegg bedre aktørenes tilgang på informasjon om langsiktige konsekvenser og forutsigbarhet av valgene. Behovet for langsiktig planlegging Samfunnsutviklingen har ført til at konfliktene over arealbruken skjerpes. Det trengs stadig mer areal for å dekke alle «behov». Samtidig stilles det sterkere krav til kvaliteter i nærmiljøet, og langsiktige jordvern- og miljøvernhensyn setter klare grenser. Langsiktig planlegging blir viktigere og viktigere for å kunne møte disse utfordringene. Behovet for offentlig planlegging må imidlertid ses i sammenheng med det private initiativ. Markedsøkonomien og det private initiativ er en viktig drivkraft for å dekke behov og løse samfunnsoppgaver. Men i samspill med markedskreftene, vil god planlegging være nødvendig for å kunne dra full nytte av positive trekk i utviklingen, og unngå eller dempe uønskede konsekvenser. Kongsvinger kommune Side 7 av 60 30.01.2003
2 AREALDELEN 2003-2014 Kommuneplanens arealdel 2003-2014 består av et mål- og strategidokument og et plankart med bestemmelser. Plankartet er tosidig og inneholder et oversiktskart i målestokk 1:70 000 og detaljering av arealbruken i Kongsvinger by og tettstedene i målestokk 1:10 000. 2.1 Planprosess og arbeidsmåter Kommunestyret har vært politisk styringsgruppe for hele kommuneplanarbeidet. Utvalg for næring og administrasjon og planutvalget har fungert som en politisk referansegruppe. Utvalgene har fulgt planarbeidet gjennom arbeidsmøter, og kommet med politiske signaler underveis. Den administrative styringsgruppa har vært rådmannen, plan- og utviklingssjef og teknisk forvaltningssjef. Gruppa har gitt løpende styringssignaler og deltatt i diskusjoner om utforming av arealdelen. Prosjektansvarlig har vært Plan- og utviklingskontoret. Arbeidet har bestått av å: Lede den administrative arbeidsgruppa Tilrettelegge og styre alle politiske arbeidsmøter Tilrettelegge for informasjonsspredning, medvirkning og samarbeid med eksterne aktører Sammenfatte arealdelen, både tekst- og kartproduksjon Representanter fra teknisk forvaltning, landbrukskontoret og plankontoret har deltatt i den administrative arbeidsgruppa. Gruppa har fungert bra. Det har vært mange og fruktbare diskusjoner, og det er produsert mye materiale på relativt kort tid. I tillegg har representanter fra kulturkontoet og bolig- og eiendomskontoret deltatt aktivt i deler av prosessen. 2.2 Medvirkning Rådmannen har lagt vekt på å kjøre en åpen prosess som involverer kommunens innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner. Den formelle innspillsrunden ble kunngjort i februar 2002. Kunngjøringen resulterte i 26 innspill, inkludert 9 innspill på aktuelle områder for boligbygging. I tillegg til den formelle delen er følgende gjennomført: Det er arrangert åpent møte om fremtidig fritidsbebyggelse. Grunneiere ble invitert til å komme med konkrete innspill knyttet til fritidsbebyggelse. Samlet kom det inn i underkant av 40 innspill. Det er gjennomført prosesser knyttet til tettstedsutvikling for Austmarka, Lundersæter, Brandval og Roverud i nært samarbeid med Austmarka Utvikling, Lundersæterutvalget, Brandvalutvalget og Roverud vel. Rundt 100 personer har deltatt på møtene, og det kom fram mange nyttige innspill knyttet til tettstedsutvikling og spredt boligbygging. Kongsvinger kommune Side 8 av 60 30.01.2003
Det er orientert i ungdomsrådet om det pågående planarbeidet. Ungdommen fikk også særskilt innkalling til tettstedsmøtene, men oppmøtet var dessverre dårlig. Barn og unges representant er holdt informert undervegs, og har deltatt i arbeidsmøter med politikerne. Det er arrangert åpent møte om skytebaneproblematikken Det er utarbeidet tre infoskriv om det pågående arbeidet som er distribuert og lagt ut på Internett. Det er informert i to runder i bladet Kongsvinger guiden. Det er skrevet artikler i Glåmdalen knyttet til prosessene rundt fritidsbebyggelse og tettstedsutvikling. Det er skrevet en artikkel i Landbruksbladet om hyttebygging og spredt boligbygging. Det er arrangert arbeidsmøter med Utvalg for næring- og administrasjon og planutvalget. Dette er uformelle møter hvor administrasjon og politikere har jobbet sammen. Arealdelen er drøftet på frokostmøte med næringslivet. Fokus var næringsarealer og arealer til boligbygging. Det ble oppnevnt en referansegruppe for fritidsbebyggelse. Gruppa har fulgt planprosessen og kommet med innspill. Det er avholdt befaring på Brandval sammen med Brandval-utvalget. Formålet var å finne egnede arealer boligbygging både i sentrum og spredt. I den innledende fasen av arbeidet ble det avholdt ett møte med regionalt planforum. Kongsvinger kommune Side 9 av 60 30.01.2003
3 LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER FOR AREALDELEN 3.1 Føringer fra kommuneplanens tekstdel Kommunestyret har vedtatt en visjon som viser hvilken overordnet utvikling man ønsker for Kongsvinger: Kommunens innbyggere sier med stolthet at de kommer fra Kongsvinger. Kongsvinger tilbyr et variert og godt botilbud til hele befolkningen. Gode oppvekstvilkår for barn og unge har høy prioritet. Trygghet, bredde og god kvalitet kjennetegner omsorgen i kommunen. Her er mulighet for utdanning og arbeid, for utfoldelse og kulturopplevelser i et godt og trygt miljø. Kongsvinger er regionens tyngdepunkt og senter gjennom sin satsning på kompetanse, kultur og næringsliv. Samferdsel, kommunikasjon, næringsliv og kommunale tjenester skal utvikles innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Gjennom samarbeid har vi utviklet Kongsvinger som en attraktiv og konkurransedyktig by på Østlandet. Kongsvinger som samfunn er preget av en solidarisk fordeling av godene. For å bevege seg i retning av visjonen er det vedtatt en rekke innsatsområder. Innsatsområdene som berører arealbruken i kommunen er oppsummert nedenfor. For å sikre god sammenheng mellom arealdelen og tekstdelen er det viktig å vurdere arealpolitikken i lys av disse. Arbeide for en rask utbygging av Rv 20 Kongsvinger - Roverud Arbeide for generell forbedring av forbindelsen Kongsvinger Torsby Sikre skoleveger Bedre framkommelighet for myke trafikanter Stimulere til utbygging av telekommunikasjonsløsninger Utarbeide kommunedelplan for sentrum Tilrettelegge for attraktive næringsarealer Etablere nye barnehager og skoler Utarbeide plan for oppvekstmiljøet Friarealer bevares som rekreasjonsområde Sikre gode oppvekstvilkår Stimulere til etablering av møteplasser og klubbhus i nærområder Styrke Kongsvinger sykehus som lokalsykehus Tilrettelegge for hytte og fritidsboliger Kommunestyret har gjennom tekstdelen gitt noen føringer på kommunens arealpolitikk. Tekstdelen gir imidlertid ingen klare politiske signaler om hvilke hovedprinsipp som skal videreføres fra gjeldende plan. Dette gjelder spesielt i forhold til: Hvilken arealpolitikk som skal legges til grunn. Forholdet mellom utbygging og vern. Framtidig bosettingsmønster. Kongsvinger kommune Side 10 av 60 30.01.2003
Utviklingsstrategi for byen og tettstedene Det har derfor vært nødvendig å sette fokus på dette i arbeidet med revidering av arealdelen. 3.2 Boligpolitiske føringer Kongsvinger kommune har pr i dag ingen samordnet boligpolitikk gjengitt i ett dokument. Kommunens boligpolitikk utøves gjennom flere ulike handlingsplaner og enkeltvedtak. Gjennom behandlingen av strategisk næringsplan er det fattet vedtak om at Kongsvinger skal utvikle seg som et attraktivt, konkurransedyktig alternativ når folk skal velge seg bosted i Østlandsregionen. Kommunestyret har i kommuneplanens tekstdel vedtatt at følgende målsettinger skal legges til grunn for Kongsvinger kommunes boligpolitikk i kommende 12 års periode: Det skal til enhver tid finnes tilstrekkelig tilgang på boligområder. Boliger er et sosialt gode som alle skal ha rett til. Kommunen skal ha et godt fleksibelt og rimelig botilbud til alle. Ingen skal være bostedsløse i Kongsvinger. Det skal være enkelt for alle å skaffe seg bolig i Kongsvinger. De som har vanskeligheter på boligmarkedet skal ha en tilfredsstillende bolig. Sosial og aldersmessig integrering i boområdene. Økt boligbygging i grender og småsentra er viktige virkemidler for å opprettholde lokale offentlige og private servicetilbud. Utbygging av nye boliger skal ivareta kulturverninteresser. I denne sammenhengen vil forholdet mellom nybygging og komplettering av eksisterende miljøer være en sentral problemstilling. Friarealer av god kvalitet i byen skal sikres og utvikles som rekreasjonsområder for befolkningen. Gode oppvekstvilkår skal prioriteres ved regulering og utbygging av boligområder. Kommunen skal være en aktiv aktør og medspiller for å utvikle et variert botilbud til alle grupper. 3.3 Nasjonale og regionale føringer Når arealplanen skal rulleres, må Kongsvinger kommune forholde seg til føringer fra overordnet myndighet om hva som bør vektlegges i arealpolitikken. De viktigste er rikspolitiske retningslinjer (RPR) og fylkesplanen. Plan- og bygningsloven legger til grunn at slike retningslinjer og fylkeskommunale planer skal være retningsgivende for kommunens planer. RPR og fylkeskommunale planer gir grunnlag for innsigelser dersom kommunen ikke kan gi gode begrunnelser for ikke å følge disse. Det er allikevel rom for lokale tilpasninger forutsatt at hovedstrategiene er på plass og at disse blir fulgt opp. Avvik må begrunnes. 3.3.1 RPR for verna vassdrag Rotna er vernet mot utbygging i verneplan IV som ble vedtatt i 1993. Bakgrunnen for vernestatusen er blant annet den rike fugle- og pattedyrfaunaen knyttet til de store og relativt Kongsvinger kommune Side 11 av 60 30.01.2003
øde skogsområdene, og en rekke verdifulle kulturminner knyttet til finsk bosetting, fløting og sagdrift. Gjennom vannressursloven som trådte i kraft 01.01.2001, er vassdragsvernet nå lovfestet. NVE har i sitt innspill til planarbeidet forutsatt at kommunen følger opp rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. RPR gjelder selve hovedelva og vassdragsbeltet (inntil 100 meter fra hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern). Andre deler av vassdragets nedbørsfelt der verneverdi er faglig dokumentert, kan også omfattes. Det er rom for lokale tilpassinger. NVE påpeker også i sin høringsuttalelse på at vassdragsvernet gjelder hele nedbørsfeltet. Kommunen la i 1997 strengeste holdning LNF i 400 meters belte langs Rotna, og dermed beskyttet hovedløpet mot inngrep men formelt sett er Rotnas status som vernet vassdrag ignorert. I forhold til at Stortingets verneplaner for vassdrag er et av de viktigste vernetiltakfor norsk natur, anser vi dette for å være en vesentlig svakhet ved planen. Hele nedbørsfeltet er i prinsippet vernet, og det er ønskelig at dette avmerkes på plankartet. Det bør tydelig framgå at vassdraget har spesifikk vernestatus. I kommuneplanbestemmelsene bør det tas med at Rotna skal forvaltes i tråd med RPR for vernede vassdrag. NVE mener at dette danner grunnlag for å gjøre endringer i planen. Miljøverndepartementet la i 1997 vekt på at 400 meter langs elva med restriktiv holdning langt på vei beskyttet vassdraget mot inngrep som reduserte verneverdien og fant derfor ikke grunnlag for å foreta endringer i planen (innsigelse til plankartet). Det ble understreket at RPR skal legge til grunn ved all planlegging etter PBL, og forutsatte at dette ble gjenspeilet ved neste rullering av planen. 3.3.2 RPR for samordnet areal og transportplanlegging I 1993 vedtok Stortinget RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. Hensikten er å oppnå en bedre samordning av areal- og transportplanleggingen. Målsettingen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Statlige myndigheter har i en rekke sammenhenger gitt uttrykk for sterkere satsing på miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Tiltak for en bærekraftig by- og tettstedsutvikling er nærmere behandlet i både St meld nr 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk og St meld nr 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. 3.3.3 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Planlegging er viktig for å sikre barn og unge (opp til 18 år) gode oppvekstvilkår, dette kommer også frem i Plan- og bygningsloven (pbl) 2. De rikspolitiske retningslinjene stiller krav til den kommunale planleggingsprosessen. Kommunen skal: Vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen. Foreta en samlet vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i kommuneplanarbeidet. Kongsvinger kommune Side 12 av 60 30.01.2003
Utarbeide retningslinjer, bestemmelser eller vedtekter om omfang og kvalitet av betydning for barn og unge, som skal sikres i planer der barn og unge er berørt. Følgende må vies spesiell oppmerksomhet i arealplansammenheng: Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Arealene skal: o være store nok og egne seg for lek og opphold o gi muligheter for ulike typer lek på ulike årstider o kunne brukes av ulike aldersgrupper, og gi muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. 3.4 Fylkesplanen for Hedmark 2001 2004(8) Fylkesplanen inneholder få konkrete føringer for de ulike kommunene. Planen trekker derimot opp hvilke overordnede og strategiske politiske prioriteringer som skal være retningsgivende for bl.a kommunenes virksomhet. I arealplansammenheng er det spesielt målsettingene knyttet til miljø- og arealforvaltning, byog tettstedsutvikling, samt infrastruktur og samferdsel som er viktige: Sikre viktige kulturminner og -miljøer gjennom helhetlig planlegging og forvaltning. Legge til rette for bruk og vern av vann og vassdrag og vassdragsnære arealer. Sikre biologisk mangfold. Utvikle en senterstruktur, med funksjonelt region- og kommunesenter. Bidra til at alle grupper av befolkningen skal tilbys et variert boligtilbud gjennom kommunal tilrettelegging. Sikre god arealutnytting gjennom klar by- og tettestedsavgrensning, fortetting og utfylling. Bidra til estetisk og funksjonell opprusting av byene og tettstedene gjennom samordning av ressurser. Tilrettelegge for attraktive næringsområder i tilknytning til byen og tettstedene. Fremme kollektivtransporten og tilrettelegge for funksjonelle trafikknutepunkt/skysstasjoner. Bidra til samhandlingsprosesser for et helhetlig og lokalt forankret stedsutviklingsprogram. Skape urbane kvaliteter hvor tilgjengelighet, mangfold og åpenhet preger miljøene. Utbedring av Rv 20 som tilknytningsveg til Rv 2. Kongsvinger kommune Side 13 av 60 30.01.2003
4 OVERORDNEDE PRINSIPPER FOR AREALBRUK OG MILJØFORVALTNING I tråd med planprogrammet har arbeidet med arealdelen tatt utgangspunkt i arealdelen fra 1997. Det forrige kommunestyret viser med planen fra 1997 hvilke verdivalg som ble lagt til grunn for arealpolitikken. Disse må vurderes i lys av den faktiske samfunnsutviklingen for å se om det er behov for en justering. 4.1 Revidert målsetting for miljø- og arealpolitikken Det anbefales at hovedlinjene i arealpolitikken fra 1997 videreføres fram til 2014, men prinsippet om bærekraftig utvikling bør vektlegges tydeligere. Følgende prinsipper anbefales lagt til grunn for kommunens arealforvaltning: Et viktig grunnlag i kommunens arealpolitikk er bærekraftig bruk at natur- og kulturressursene som grunnlag for økt verdiskapning, lokal tilhørighet, trivsel og utvikling. Det skal legges vekt på å finne gode arealer til utbyggingsformål der hensynet til gode fysiske og sosiale miljøer, utbyggingsøkonomi samt nærhet til arbeidsplasser, kommunikasjoner og service er ivaretatt. Ved utbygging skal en søke løsninger som unngår nedbygging av dyrket og dyrkbar jord, høyproduktive skogarealer, kulturminner og viktige vilt- og friluftsområder. Ny bebyggelse bør i utgangspunktet sees i sammenheng med eksisterende lokalsamfunn og de muligheter dette gir for å utnytte ledig kapasitet i tekniske anlegg og ulike servicefunksjoner. Målet er en bedre fortetting på eksisterende bolig- og industriarealer. 4.2 Målsettingen for arealpolitikken i 1997 Arealdelen fra 1997 bygger på følgende målsetting for natur, miljø og arealbruk: Natur og Miljø Kommuneplanen har som overordnet mål å fremme en bærekraftig utvikling og legge til rette for befolkningens trivsel og helse. Hovedutfordringen blir å rydde opp i gamle miljøsynder og hindre nye. Kommunen går inn for et utbyggingsmønster som er preget av et helhetlig miljøvernperspektiv hvor naturforvaltning og forurensning inngår som en integrert del av alle utbyggingsplaner og all virksomhet i kommunen. Kongsvinger kommune Side 14 av 60 30.01.2003
Arealpolitikken Ved utbygging skal en søke å finne løsninger som unngår nedbygging av dyrket og dyrkbar jord, høyproduktive skogarealer og tettstedsnære friområder. Man skal forsøke å finne gode arealer til utbyggingsformål på middels og lavproduktive skogsmarker hvor samtidig hensynet til gode fysiske og sosiale miljøer, utbyggingsøkonomi samt nærhet til arbeidsplasser, kommunikasjoner og service er ivaretatt. Større konfliktområder mellom utbygging, landbruk og verneinteresser må avklares i kommuneplanens arealdel. Nye boliger bør ses i sammenheng med eksisterende lokalsamfunn og de muligheter dette gir for å utnytte ledig kapasitet i tekniske anlegg og ulike servicefunksjoner. Målet er en bedre fortetting på eksisterende bolig- og industriarealer. 4.3 Vurderinger som ligger til grunn for revidert målsetting Bærekraftprinsippet Kongsvinger kommune har et naturgrunnlag og en historie som utgjør en betydelig rikdom for lokalsamfunnet og regionen. Det er viktig at en tar vare på de kvaliteter og verdier som allerede ligger her og gir det nødvendige vern av kommunens landskap, dyre- og planteliv, vann og vassdrag, kulturminner og kulturmiljøer, til beste for kommende generasjoner. Hovedfundamentet i Kongsvinger kommunes arealpolitikk bør være å legge til rette for: Bærekraftig bruk av kommunens natur- og kulturressursene som grunnlag for økt verdiskapning, lokal tilhørighet, trivsel og utvikling. Definisjonen av bærekraftig utvikling Vi skal ta vare på naturen og tilfredsstille menneskenes grunnleggende behov i dag. Samtidig skal vi sikre at generasjonene som kommer etter oss får minst like gode muligheter til å dekke sine behov! Verdikommisjonen Vern av dyrka, dyrkbar og høyproduktiv skog Alle arealer i Kongsvinger er påvirket og preget av menneskelig virksomhet gjennom mange århundrer. Her drives et aktivt jordog skogbruk som blant annet har skapt et verdifullt kulturlandskap. Målsettingen bør være å bevare Kongsvingers særpreg som landkommune med produktive jord- og skogbruksarealer. Totalarealet i Kongsvinger fordeler seg som vist i tabellen på neste side. Ut fra knapphet på høyproduktive landbruksarealer er det viktig at kommunen gjennom sin arealpolitikk legger stor vekt på å sikre kommunens dyrkede og dyrkbare arealer. Kongsvinger kommune Side 15 av 60 30.01.2003
Tabell 1: Fordeling av totalarealet Produktivt skogareal 76,9 % Vann 9,3 % Myr 5,5 % Jordbruksareal 5,4 % Veger og utbygde arealer 2,9 % TOTALT 100 % Utbyggingsmønster og transportsystem bør utformes slik at en unngår omdisponering av store sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Både Kongsvinger by og de øvrige tettstedene er lokalisert der forutsetningene for å dyrke jorda er spesielt gode. Vern om dette produksjonsgrunnlaget er viktig. I sentrumsnære områder anbefales det imidlertid at utbyggingshensyn kan tillegges større vekt enn vern under forutsetning av at det planlegges en konsentrert utbygging. Dette er også i tråd med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging. Kongsvinger er en av landets mest produktive skogkommuner, og geografisk ligger Kongsvinger i en region som produserer tømmer av høy kvalitet. Kongsvinger har en langt høyere andel høy bonitet enn gjennomsnittet for fylket og landet. Enda mer markert er den lille andel av lav bonitet (7%) sett i forhold til fylket (36%) og landet (34%). For å opprettholde skogen som en viktig næring i kommunen anbefales det derfor å skåne de mest produktive skogarealene for utbygging. Temakart landbruk Biologisk mangfold Et sterkere jordvern tilsier ikke at all dyrka og dyrkbar mark skal sikres mot omdisponering, men at arealene skal vurderes ut fra deres egnethet for matproduksjon. I forbindelse med arealdelen er det utarbeidet et temakart som gir et godt grunnlag for å kartfeste hvilke arealer som er mest verdifulle og hvilke som har lavere produksjonsevne. Dette danner et viktig grunnlag i diskusjonen om utbygging kontra vern. Biologisk mangfold er en forutsetning for menneskets eksistens. Nedbygging og bruksendring av arealer antas å være den største trusselen mot bevaring av biologisk mangfold i Norge. Endring av arealbruk kan være alt fra små inngrep med begrenset påvirkning til nedbygging av store områder som tar arealer helt ut av biologisk produksjon. Ofte er det summen av mange små inngrep som gir negative konsekvenser. For å ivareta det biologiske mangfoldet bør det så langt som mulig unngås ytterligere inngrep i følgende naturområder og økosystemer, som vil være særlig verdifulle om de: er store sammenhengende naturområder som er tilnærmet uberørt av tekniske inngrep, Kongsvinger kommune Side 16 av 60 30.01.2003
er sjeldne eller unike og/eller har særlig verdi sett i nordisk eller internasjonal sammenheng eller er særlig representative for det biologiske mangfold i Norge har spesielle økologiske eller biologiske funksjoner, bl.a. områder som er viktige for reproduksjon er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og bestander. Kommunen har gjennomført en kartlegging av det biologiske mangfoldet (mangler ferskvannslokaliteter). Resultatet av denne kartleggingen danner et sentralt grunnlag for revidering av arealdelen. Vilt Viltet i Kongsvinger er viktig av flere årsaker. Som økonomisk ressurs er særlig elg, rådyr og småvilt viktig, og det er mange tradisjoner og mye friluftsliv som baserer seg på jaktbart vilt. Selv om viltet er en viktig økonomisk ressurs som en salgsvare for grunneiere gjennom salg av jakt, er det mange som velger å jakte elg selv på grunn av ønske om å opprettholde tradisjoner og sosiale relasjoner knyttet til jakta. Viltet generelt er også en viktig kilde til opplevelse og et rikere friluftsliv for befolkningen. Viltet er også viktig som en del av det biologiske mangfoldet, og Kongsvinger har med sine dype skoger og østlandsnatur en viktig rolle i å ivareta dette biologiske mangfoldet. Dette innebærer ikke bare å ivareta bestander av store rovdyr, men like mye å opprettholde leveområder og levedyktige bestander av alle typer dyr som er særegne og har spesielt gode levekår innenfor kommunen. For enkelte fugler er Kongsvinger med nabokommuner viktigste leveområder i Norge. Det er utarbeidet et temakart som viser både særs viktige og viktige viltområder Friluftsliv og grønnstruktur Fra naturens side har Kongsvinger flotte arealer til friluftsliv og rekreasjon. Dette gir innbyggerne er unik mulighet til aktiv fritid og avkobling i naturen. Selv om befolkningen har stor tilgang på friluftsområder er det viktig at arealpolitikken markerer en bevisst holdning som sikrer allmennhetens bruk av friluftsområdene. Spesielt viktig er det å sikre allmennhetens interesser knyttet til kommunens mange sjøer og elver. Kongsvinger har gjennom lang tid håndhevet et prinsipp om å ikke å bygge ned strandsonen. Det bør fortsatt være et viktig prinsipp å ikke åpne sjøland som er tilnærmet urørt. Hensynet til allmennhetens interesser må veie tungt når man i forbindelse med fritidsbebyggelse og spredt boligbygging skal diskutere byggegrense i forhold til Kongsvinger kommune Side 17 av 60 30.01.2003
vann. Videre er det viktig å sikre og åpne for allmennhetens adkomst til Glomma. Glomma er en viktig ressurs for befolkningens friluftsliv knyttet til fisking, bading og annen aktivitet. Riksveger uten muligheter for parkering og dyrka mark langs elva gjør at store deler av Glomma er utilgjengelig for befolkningen som friluftsområde. I byen og tettstedene er det viktig å sikre og gjenopprette viktige grønnstrukturer. I tillegg til å gi mulighet til barns lek, friluftsliv og rekreasjon, utgjør grønnstrukturen også et viktig landskapsog byplanelement, har betydning for lokalklima og luftkvalitet og gir rike opplevelser med et mangfoldig plante- og dyreliv. Målet må være å hindre at vegetasjonsbelter og nærfriluftsområder i tettstedene bygges ned, samt å sikre befolkningen tilgang til natur- og friluftsområder i og i nærheten av byen og tettstedene. Kulturminner Hensynet til samfunnsutbygging og transportsystem Kongsvinger er rik på kulturhistorie. Det er i forbindelse med arealdelen utarbeidet et temakart som viser 84 stedfestede kulturminner i kommunen. De mange festningsanleggende er noe av det som særpreger kommunen. Øvrebyen er rik på historie, og kommunen har mange flotte kulturlandskap som bl.a. Finnskogen, Nugguren og Serkilampi. Kulturminner og kulturmiljøer er grunnleggende for kommunens identitet og særpreg, og må derfor tas særskilt hensyn til i diskusjonen om utbygging kontra vern. Kommunens overordnende målsetting er å legge bærekraftig utvikling til grunn for arealpolitikken. I dette ligger også en klar målsetting om å lokalisere ny bebyggelse i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Dette vil bidra til å styrke eksisterende bo- og næringsmiljøer og gi en bedre utnyttelse av nedlagte investeringer i sosiale og tekniske infrastrukturer (vannforsyning, ledningsnett, rense- og avløpsanlegg, skoler m.v). Det anbefales derfor at det bør være et overordnet mål å styre lokalisering av nye feltutbygginger til eksisterende boligområder og eksisterende infrastruktur og funksjoner. Nye boligsatellitter bør i utgangspunktet ikke etableres. Rene satelitter undergraver intensjonen om å støtte opp under eksisterende tettsteder, og de strider mot rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Skulle allikevel slike satelitter bli etablert er det viktig at all nødvendig infrastruktur dekkes av utbygger. Kongsvinger kommune har et prinsipp om at nye felt i nærheten til tettsteder eller Kongsvinger by skal knyttes på offentlig vann og Kongsvinger kommune Side 18 av 60 30.01.2003
avløpsnett. En mulighet kan være at det utarbeides private løsninger som kan godkjennes av kommunen. Det er viktig at løsningene ikke fører til økte kostnader for kommunen. Kongsvinger kommune Side 19 av 60 30.01.2003
5 BOSETTINGSMØNSTERET 5.1 Forslag til revidert målsetting for bosettingsmønsteret Plankartet fra 1997 bygger på følgende målsetting for bosettingsmønsteret: Målet for bosettingsmønsteret i Kongsvinger tettsted er å styrke byens sentrum til boligformål. Målet for bosettingsmønsteret i kommunens øvrige tettsteder er å øke innbyggertallet i tettstedene Brandval, Lundersæter og Austmarka. Virkemidlet er aktive plan- og tilretteleggingstiltak fra kommunen når det gjelder vann, avløp, tomte, skole- og servicetilbud, først ute blir Brandval. Det er også et mål å opprettholde den spredte bosettingen. Planen la også til grunn en målsetting om forventet befolkningsutvikling fordelt på ulike soner i kommunen. Målsettingen knyttet til bosettingsmønsteret i forrige runde er justert. Følgende målsetting anbefales lagt til grunn for framtidig bosettingsmønster: Eksisterende bosettingsmønster skal opprettholdes med spesiell vekt på å styrke og videreutvikle byen og etablerte tettsteder. For å bygge opp under dette anbefales følgende strategi for plankartet: I Kongsvinger by, og tettstedene Austmarka, Lundersæter, Roverud og Brandval skal det legges vekt på å utvikle attraktive bo- og næringsområder med god kvalitet. Det skal gis rom for et variert botilbud som dekker folks behov i ulike livsfaser. Ved lokalisering av næringsvirksomhet skal ABC-kriteriet (rett bedrift på rett plass) legges til grunn. Hovedtyngden av bolig- og næringsutviklingen konsentreres til kommunesenteret. Det skal gis rom for spredt boligbygging innenfor alle skolekretsene i kommunen. Det må legges til rette for et funksjonelt og trafikksikkert kommunikasjonssystem med spesiell fokus på Rv 2, Rv 20, Rv 210 og Rv 200, utbygging av nettløsninger og kollektivtilbud. Det skal legges til rette for et overordnet gang- og sykkelvegnett som sikrer sammenhengende forbindelser i byen og tettstedene, forbinder viktige målpunkter i kommunen og gir gode forbindelser mot marka. Gode fysiske rammebetingelser, spesielt for barn- og unge må sikres. Det må legges til rette for realistiske utbyggingsområder og en utbygging som er tilpasset en forsvarlig kommuneøkonomi. Kongsvinger kommune Side 20 av 60 30.01.2003
Bærekraftprinsippet skal legges til grunn for by- og tettstedsutviklingen i Kongsvinger. For å bygge opp under dette anbefales følgende strategi for plankartet: Konsentrert utbygging skal vektlegges for å redusere transportomfang og forbruk av areal. Utbygging av boliger og arbeidslasser bør i hovedsak skje innenfor eksisterende byggesone. Det skal legges til rette for sentrumsnære leiligheter og boliger i Kongsvinger by. Det skal etableres en markert grense mellom byggeområder og landbruk-, natur- og friluftsområder. Grønstrukturen og arealer for lek, ferdsel og opphold skal prioriteres. Det skal legges vekt på stedsutforming, estetikk, bygningsvern og bevaring av kulturminner. 5.2 Vurderinger som ligger til grunn for målsettingen Et sterkt kommune- og regionsenter For landet som helhet har andelen av befolkningen som bor i tettbygde strøk fordoblet seg i dette århundre. Nasjonal statistikk viser at tre av fire bor i tettsteder. Bosettingsmønsteret i Kongsvinger likner det man finner som gjennomsnitt for landet, men kommunen har en noe større andel spredt bosetting. Tabell 2: Prosent av folkemengden i tettbebyggelse 1970 1980 1990 2000 Norge 66 70 72 76 Hedmark 38 47 50 52 Kongsvinger 52 67 68 69 (Tabellen baserer seg på tall fra SSB der tettbygd strøk menes områder med minst 200 bosatte der det som regel ikke er mer enn 50 meter mellom husene.) Boligbyggingen de siste årene viser at hovedtyngden har kommet i tilknytning til Kongsvinger by. Det er grunn til å tro at dette er en del av den generelle sentraliseringstendensen i samfunnet, og det er ingen ting som tilsier at dette vil endre seg vesentlig fremover. Det er et mål for utviklingen av Kongsvinger at kommunen skal fremstå som attraktiv for næring og bosetting. For å nå denne Kongsvinger kommune Side 21 av 60 30.01.2003
målsettingen er det viktig at Kongsvinger har et sterkt kommunesenter i vekst. Dette er også viktig for Kongsvinger som regionsenter. Kombinert med generelle sentraliseringstendenser tilsier dette at hovedtyngden av ny boligbygging bør konsentreres til byen. Livskraftige tettsteder I kommuneplanens tekstdel har kommunestyret understreket betydningen av økt boligbygging i grender og småsentra som viktige virkemidler for å opprettholde lokale offentlige og private servicetilbud. Kommunen trenger livskraftige tettsteder, også for å gi et tilbud for de som bor spredt. For å redusere transportbehovet bør kommunen satser på å videreutvikle de tettstedene som allerede har et etablert serviceog tjenestetilbud. Det anbefales derfor at spesielt Lundersæter, Austmarka, Roverud og Brandval videreutvikles som tettsteder for å styrke befolkningsgrunnlaget. Dette er viktig for å kunne opprettholde og skape grobunn for ny privat virksomhet og offentlig service. Rom for spredt boligbygging i ulike deler av kommunen Spredt boligbygging utgjør en naturlig del av Kongsvingers bosettingsmønster. Rundt 30 % av befolkningen bor spredt. Med spredt boligbygging menes frittliggende eneboliger som blir bygd på enkelttomter etter privat initiativ. Veg, vann og avløp blir som oftest ordnet ved enkeltanlegg. Små boligfelt på 3-7 hus, kårboliger (hus nr. 2 på et gårdsbruk) og enkeltomter i et tettsted er ikke definert som spredt boligbebyggelse. Selv om spredt bosetting historisk sett har vært en naturlig utbyggingsform, viser tallene at omfanget av spredt boligbygging utgjør en liten andel av kommunens samlede nybygging. I perioden 1997-2001 ble det bygd 24 boliger spredt, som utgjør rundt 8% av den samlede boligbyggingen i Kongsvinger (dette inkluderer våningshus). Spredt bosetting kan være en ressurskrevende utbyggingsform når en tar i betraktning alle de funksjonskrav et moderne samfunn stiller til en god boform. Spredt boligbygging må imidlertid ses på som et middel for å opprettholde livsdyktige lokalsamfunn. Det bør være en klar forskjell i behandlingen av den spredte bosettingen i nærområdene til byen og utkantstrøkene. I utkantstrøkene kan tilrettelegging for spredt bosetting være med på å opprettholde folketallet. Av hensyn til krav om minstenivå i service og tjenestefunksjoner anbefales det imidlertid å legge soner for spredt bosetting i tilknytning til de grender og etablerte bosettinger som finnes fra før. I tillegg til å styrke etablerte Kongsvinger kommune Side 22 av 60 30.01.2003
tjenestetilbud vil dette også bidra til å styrke eksisterende sosiale miljø og legge til rette for felleskap og samhørighet. I området rundt Kongsvinger by og nordover mot Brandval anbefales det å videreføre prinsippet i planen fra 1997 om å være noe mer restriktiv til spredt boligbygging. Her bør utbyggingen i hovedsak styres gjennom oversikts- og reguleringsplanlegging for å sikre at landbruksmessige, trafikkog miljømessige hensyn blir godt ivaretatt og på en slik måte at man får utnyttet eksisterende infrastruktur. Tilstrekkelig og attraktive byggeområder For kommunen er det viktig å tilrettelegge for tilstrekkelig attraktive byggeområder for boligbygging, næringsetablering og offentlige og private servicefunksjoner. Lokalisering er viktig med tanke på by- og tettstedsutvikling, samferdsel, aldersutvikling i boligområder, kommuneøkonomien d.v.s i forhold til den samfunnsutvikling kommunen mener er ønskelig. Kommunen har derfor sterke interesser knyttet til : når det skal bygges hvor mange boliger, skoler, barnehager etc. skal bygges hvor det skal bygges hvilke typer boliger og næringsvirksomhet skal bygges og hvem som skal bygge Variert boligstruktur Det bør legges vekt på å utvikle attraktive boligområder med en blanding av ulike boligtyper. Målet er at alle grupper skal sikres en bolig av god kvalitet, ut fra egne preferanser og personlig økonomi. Innbyggerne vil i stadig større grad ha ulike boligbehov ut fra familiesituasjon, alder, arbeidssituasjon og personlige preferanser. Ensidig vekt på bygging av eneboliger kan ikke løse innbyggernes boligbehov: Økt behov for leiligheter til voksne som ikke har hjemmeboende barn. Omsorgsboliger blir et alternativ til å bo på institusjon. Ungdom har et boligbehov i perioden før man etablerer seg med familie. Aleneforeldre har andre behov på boligmarkedet enn kjernefamilier. Økt tendens til at stadig flere ønsker å bo urbant. Ved å styre og påvirke boligstrukturen og bomiljøet kan kommunen påvirke balansen mellom aldersgrupper, husholdningstyper og sosiale grupper i lokalsamfunnet. En allsidig sammensetning av befolkning og boligtyper fører erfaringsmessig til økt stabilitet i bomiljøet bl.a. ved at husholdene over tid kan tilpasse sin boligstandard ved flytting Kongsvinger kommune Side 23 av 60 30.01.2003
innenfor lokalsamfunnet. Differensiert boligtilbud også i de mindre tettstedene Tilbakemeldingen på tettstedsmøtene viser at det er behov for en mer variert bostruktur også i kommunens mindre tettsteder for å kunne gi et tilbud til førstegangsetablere og eldre/godt voksne som ønsker seg en enklere bolig. I dag må mange inn til Kongsvinger by for å finne et slikt tilbud, noe som for flere oppleves som negativt fordi de må bryte opp fra sitt lokalsamfunn. Det anbefales at det i plankartet ikke legges til grunn en fast fordelingsnorm mellom boligtyper. Hvert felt må vurderes for seg ut fra terreng og beliggenhet, og slik at kravene til variasjon i boligtyper og tetthet imøtekommes. De byggeområdene som ligger i forslag til revidert plan gir nødvendig fleksibilitet med tanke på en variert bostruktur i alle deler av kommunen. Herregård på landet Det er segmenter i markedet som etterspør store tomter med mulighet for både hestehold og annet dyrehold. Med dagens teknologi ligger det bedre til rette for å bo uten for Osloområdet. For å legge bedre til rette for omsetning av småbruk er landbrukspolitikken i endring. Bruksrasjonaliseringen (færre og større bruk) er tonet noe ned til fordel for bosetting. Grensen for konsesjonsfrie erverv av bebygde eiendommer er økt fra 5 til 20 dekar. I Kongsvinger gjelder det ca. 100 småbruk. I år har det vært ute på høring forslag om å øke grensen til 100 dekar forutsatt at ikke mer enn 20 dekar er fulldyrket. Det vil gjelde ytterligere ca. 200 småbruk. Disse brukene vil da selger fritt kunne omsette til markedspris og uten at kjøper trenger konsesjon (godkjenning) fra landbruksmyndighetene. Regelendringene må ses på som en samordning av distrikts- og landbrukspolitikken. Formålet er bl.a. å øke tilbudet til de som ønsker seg en «herregård» på landet. Dette markedsbehovet kan da kanaliseres til eksisterende småbruk uten at man «kunstig» deler opp større rasjonelle landbrukseiendommer i store boligtomter. Markedsføre boligtilbudet Fremtidig næringsstruktur og behov for næringsarealer Som en oppfølging av arealdelen bør det utarbeides en felles oversikt over alle ledige boligtomter i kommunen. Dette gjelder både private og kommunale, og bør også inkludere ledige småbruk. Publikum bør kunne få en samlet oversikt ved å henvende seg et sted. Denne informasjonen bør kunne ligge på kommunens hjemmeside. Her bør det søkes et samarbeid med KOBBL, eiendomsmeglere og private aktører. Etter den store industrisatsingen i SIVA-perioden på 1970-tallet, har det ikke vært større etableringer som har krevd vesentlige næringsarealer. Nærheten til Gardermoen og de virksomheter som hovedflyplassen trekker til seg bør på sikt konkretisere seg Kongsvinger kommune Side 24 av 60 30.01.2003
med næringsetableringer i Kongsvinger by. I kampen om etableringer som gir sikker sysselsetting, er det viktig å kunne tilby skreddersydde og tilpassede løsninger med gode kommunikasjoner, energi- og dataoverføringskapasitet. Kongsvingers nærhet til sentrale markeder på Østlandet, hovedflyplassen på Gardermoen og strategisk plassering på aksen Oslo Stockholm, bør gi satsinger med sysselmessige effekter og resultater. Etter en periode på 5 år med vesentlig satsing på IT-relatert næringsvirksomhet nasjonalt og internasjonalt, med en etterfølgende kraftig reduksjon i disse, kan en forvente at det igjen blir noe mer fokus på verdiskaping i industrielle prosesser på områder hvor vi har et konkurransemessig fortrinn. Dette kan være etableringer med vekt på logistikkløsninger, lager og transport. Det står ikke store industrihaller ledige for innflytting. Dersom det skulle bli behov for dette må det bygges nytt på ledige næringsarealer. Det høyest prioriterte satsingsområdet er imidlertid innen service- og kompetansekrevende virksomheter med begrenset areal og bygningsbehov. For å bygge opp et robust næringsliv er det viktig at plankartet legger til rette for en allsidighet når det gjelder arealer til næringsformål. Tilstrekkelig arealer for næringsetablering Plankartet fra 1997 har en arealreserve på 940 daa til næringsformål. Med bakgrunn i siste års omsetting av næringsarealer vil dette reservearealet kunne dekke etterspørselen i kommende planperiode. Arealene ligger fornuftig plassert langs hovedvegsystemet, og vurderes som attraktive områder for fremtidig næringsvirksomhet. I tillegg står flere mindre arealer i sentrum ledige for næringsetablering/-forretningsvirksomhet. Dersom det skulle komme et behov for næringsareal utover det som ligger i 1997- planen, er det naturlig med en videre utvikling mot Stømner, langs ny Rv 2. ABC-prinsippet Når det gjelder lokalisering av ny næringsvirksomhet anbefales det at ABC-prinsippet legges til grunn. ABC-prinsippet også kalt rett virksomhet på rett plass bygger på to bærebjelker: Styrt lokalisering ut fra bedriftenes behov for person- og godstransport Muligheten for kollektivbetjening og reguleringen av parkeringsplasser Kongsvinger kommune Side 25 av 60 30.01.2003