Digitale læringsressurser - utfordringer Morten Søby (ITU, UiO) DREAM,

Like dokumenter
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G. Digital kompetanse Morten Søby (ITU, UiO) 4.01.

[Digital kompetanse] [Digital dannelse]

"IKT i humaniora" i et profesjonsperspektiv

Digital kompetanse for alle Utfordringene for programmet er basert på: IKT som verktøy

Digitale læremidler - hva finnes?

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

KDL utvikling av 4 emnebeskrivelser. Presentasjon i portefølje fellesmøte Anders Mørch, KDL koordinator

Digitale kompetanse et begrep i endring

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Kirsti L. Engelien. Skoleledelse i digitale læringsomgivelser

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

læremidler og arbeidsforsmer i den digitale skolen

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

NYE MEDIER NYE LESEMÅTER

KOmpleks kompetanse. Morten Søby, ITU-konferansen 2006

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune

Digital tidsalder også i skolen?

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Videreutdanning RFK Høsten 2010

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Informasjonsteknologi i skolen en historisk oversikt. Blir litt «a personal journey» Edgar Bostrøm, avd. for informasjonsteknologi

Digitale kompetanse et begrep i endring

Hvordan forberede lærere og ledere for arbeid i teknologirike skoler?

velkommen ITU-KONFERANSEN FREMTIDENS LÆRING

Bruk av digitale verktøy i naturfag

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Digitalt veikart. Mer, videre, fortsett, fortsett

Norge blir til. - IKT i naturfag

Fra forskning til praksis

Didaktisk rollespill i en MOO: Er læringen satt på spill?

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser

Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Fra forskning til praksis

Centre for Professional learning in Teacher education. and University of Tromsø

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

CLICK TO EDIT MASTER TITLE

Strategiplan pedagogisk IKT

Nettpedagogikk i fleksible studier

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

Landsbynr. 11. IKT og læring

Hans-Marius Christensen

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Spillbasert læring i skolen: Muligheter og utfordringer for læreren. Kenneth Silseth Postdoktor, Institutt for pedagogikk, UiO

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Digitalisering krever kompetanse

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

I samspill om utdanningssatsingen

ProTed: Centre for Professional Learning in Teacher Education Senter for fremragende utdanning

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Fra forskning til praksis

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Fra forskning til praksis

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Digital Mappevurdering. Mattias Øhra

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Nettbasert læring - ei kulturell utfordring!

IKT og læring 1 - Digital dannelse

INFORMASJONSSIKKERHET

WORKSHOP: HOW TO CONNECT STUDENTS TEACHING PRACTICE AND RESEARCH MIKAEL ALEXANDERSSON, KAREN HAMMERNESS, KIRSTI ENGELIEN, & INGA STAAL JENSET

Læreplan i fremmedspråk

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Høring - læreplaner i fremmedspråk

E-læring hvordan? Botnane Bedriftsutvikling AS

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

Visualisering i undervisningen. Program En liten oppgave ca Ca

Grunnleggende ferdigheter i 5-årig lærerutdanning: Grunnleggende ferdigheter for hvem? GFU-personalmøte Jannike Hegdal Nilssen

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Senter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?

Nye nettfenomener. Magnus Hontvedt Vibeke Kløvstad.

Gir vi IKT-kandidatene egnet kompetanse for fremtiden? Morten Dæhlen Dekan

TILRETTELEGGING FOR EVNERIKE ELEVER

Grunnleggende ikt-kompetanse - Store muligheter for testsentre. 29. oktober 2017 Bernt Nilsen Datakortet as

Lærerutdanning og IKT

Innhold. Forord Rune Johan Krumsvik. Introduksjon Digital innovasjon i skole og lærerutdanning? Rune Johan Krumsvik

Transkript:

Digitale læringsressurser - utfordringer Morten Søby (ITU, UiO) DREAM, 24.08.04 24.08.04 www.itu.no 1

Teknofobi en analog kode «Jeg betragter det som afgjort, at efter to års studium af globuse og himmelkort er der ikke et tiårs barn, som efter de regler det har fået indterpet er i stand til at finde veien fra Paris til Saint-Denis ikke ét barn vil være i stand til efter en tegning at følge gangenes slygninger i sin faders have uden at gå vild. Sådan bliver de, de små lærede, som på en prik ved hvor Peking, Ishapan eller Mexico og alle jordens lande findes på kortet». (Rousseau 1962 bd I: 114) 24.08.04 www.itu.no 2

Eventyr om den første telegrafkabel mellom Europa og Amerika Havets Dyr saae på Telegraphtouget. Hvad er dog den Ting, og hvad er den ikke... Telegraphtouget laae uden Bevægelse. Men Liv og Tanke var der i det; Mennesketanker gik igjennom det...de løde i eet Secund de mange hundrede Mile fra Land til Land...En Velsignelsens Midgaardsorm. der bider i sin Hale, idet den omslutter Jorden... Menneskehedens tankefyldte, i alle sprog forkyndende og dog lydløse Kunnskabsslange paa Godt og Ondt. (H. C. Andersen: Den store Søslange ) 24.08.04 www.itu.no 3

Internet is the fabric of our lives 24.08.04 www.itu.no 4

Innovation...cumulative feedback loop between innovation and the uses of innovation; the uses of telecommunications technologies have gone through three distinct stages; automation of tasks, experimentation of uses, reconfiguration of applications. In the first two stages technological innovation progressed through learning by using... In the third stage, the users learned technology by doing and ended up reconfiguring the networks, and finding new applications (Castells 1996: 32) 24.08.04 www.itu.no 5

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Homo Zappiens The skills screenagers develop while scanning computer screens, zapping the TV channels, crisscross reading texts, and thus rapidly processing huge amounts of information, will guarantee the survival of our civilisation in the 21st century. Wim Veen, So What ITU-conference 2000, University of Oslo 24.08.04 www.itu.no 6

F OR S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Eksempel digital læringsressurs: kharon4a Et internettspill om bioteknologi i genren eventyrspill Laget for ungdom i alle aldre med overlevelseslyst kharon4a tildelt prisen "Le prix sciences 2003" i finalen av Prix Möbius Nordica (Helsinki) Nominert til EUROPRIX2002 James Paul Gee (2003): What Video Games Have To Teach About Learning and Literacy 24.08.04 www.itu.no 7

Principles of new media - composed of digital code a new media object can be described formally (mathematically) - an image can be described using a mathematical function is subject to algorithmic manipulation, for instance by applying appropriate algorithmic manipulations, we can automatically remove noise from a photograph, improve its contrast, locate the edges of the shapes --- media can be programmable vs interactive... multimedia... non-linear... (Lev Manovich:The Language of the New Media, MIT 2001 ) 24.08.04 www.itu.no 8

Digitale læringsressurser... favner det komplekse og sammensatte feltet av digital teknologi, kommunikasjonsformer og digitale medier utnytter IKT for å fremme læring er utviklet og/eller tilrettelagt for en pedagogisk kontekst (læringsformål) favner også; digitale ressurser som ikke er utviklet for slike formål i utgangspunktet, men som i ettertid tilrettelegges og presenteres for slike formål f. eks. vha metadata, emnekart som knytter ressursen til f. eks. fag, nivå, læreplaner... 24.08.04 www.itu.no 9

Utfordringer Tese: det er et uutnyttet læringspotensial knyttet til faglig og pedagogisk bruk av digitale medier en utfordring å utvikle teoretisk, empirisk, eksperimentell og utviklingsorientert forskning som kan følge og legge premisser for utviklingen av digitale læringsressurser undersøke relevant digital mediebruk til: informasjonssøk, presentasjon, simulering, produksjon, problemløsning, samarbeid og som er fagspesifikk. 24.08.04 www.itu.no 10

Utfordringer II tema og problemstillinger innen digitale læringsarenaer har en kompleksitet som krever en bredde i teoritilfanget. nyutviklingen innen læringsteorier som konstruktivistiske, situerte, aktivitetsteoretiske og systemteoretiske innfallsvinkler. aktuelle og viktige teoretiske referanser finnes eksempelvis innen informatikk, medier og kommunikasjon, psykologi, sosiologi, antropologi og filosofi. 24.08.04 www.itu.no 11

Utfordringer III De digitale læringsressursene kan settes sammen på en slik måte at det støtter den lærende deltakelse og kunnskapstilegnelse. både design og studier av hvordan den lærende faktisk bruker digitale læringsarenaer utgjør sentrale problemstillinger undersøke hvordan digitale læringsressurser stimulerer ulike kompetanseområder hos den lærende; skriftlig, visuelt, auditivt hvordan IKT kan legge til rette for samarbeidslæring på ulike arenaer og nivåer og dermed støtte opp under lærings- og samarbeidsstrategier som bygger på sosiale prosesser relatert til felles problemløsning og kompetanseutnytting bidra til å fremme kvalitet i produksjon av digitalt innhold og tjenester. stimulere utviklingen og produksjonen av rike og interaktive digitale læringsomgivelser. 24.08.04 www.itu.no 12

Utfordring IV samspillet i digitale læringsressurser Innhold Funksjonalitet Interaktivitetet Design Nyskapende Pedagogisk nytteverdi Teknisk løsning Tilgjengelighet. 24.08.04 www.itu.no 13

ITUs prosjekter og aktiviteter viten.no Tilbyr gratis undervisningsprogrammer i realfag på nett Alt skjer i en nettleser Laget for ungdoms- og videregående skole Simuleringer, video, interaktive animasjoner, spill og vanlige nettsider visualiserer ulike tema http://www.viten.no/ 24.08.04 www.itu.no 14

24.08.04 www.itu.no 15

ITUs prosjekter og aktiviteter EduAction: 3D Virtuelt læringsmiljø Et forskningsprosjekt som utvikler nettbaserte 3D-miljø innen natur- og miljøfag Elevene jobber sammen over nett gjennom hver sin pc Grupper på fire elever + lærer Elevene snakker med hverandre og læreren gjennom headset Elever og lærer er representert ved hver sin avatar (figur) i et virtuelt 3D miljø Gjennom avatarene kan elevene manipulere og konstruere DNA objekter i 3D-omgivelsene Elevene løser praktiske oppgaver relatert til et faglig innhold 24.08.04 www.itu.no 16

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Digital dannelse 24.08.04 www.itu.no 17

Digitalt kompetanseperspektiv En utvikling av begrepene information literacy, ict literacy og digital literacy kan bidra til å definere digital kompetanse som ramme for forskning i digitale læringsressurser: Fra grunnleggende IKT-ferdigheter (datakortet) til kompleks kompetanse som omfatter: a) å søke, lokalisere, evaluere, manipulere og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder og formater b) utvikling av en kommunikativ kompetanse; kildekritikk, fortolkning, analyser av digitale genre og medieformer Faglig og pedagogisk bruk av IKT Produsere og skape med IKT - utvikle potensialet som finnes i IKT og utnytte det innovativt i læring og arbeid Læringsstrategier basert på IKT/ Lære å lære Samarbeid 24.08.04 www.itu.no 18

Digital dannelse Digital kompetanse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan individer lærer - begrepet omfatter hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper (multiliteracies) anvendes. Digital dannelse er et bredere begrep - en oppdatering av dannelsesbegrepet. Omfatter refleksjon om kunnskap og identitetdannelse i informasjonssamfunnet - en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere IKT i metalæring, kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, osv. 24.08.04 www.itu.no 19

F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Bakgrunn og mål DREAM Lykke til! 24.08.04 www.itu.no 20