Kunnskap Temahefte om Arbeiderpartiets utdanningspolitikk Arbeiderpartiet.no
DEL 1: HOVEDBUDSKAP Vi bygger fremtidens Kunnskaps-Norge Norges viktigste ressurs er menneskene som bor her. Det er kunnskap, kreativitet og skapertrang som gjør oss i stand til å løse morgendagens oppgaver. Derfor har Arbeiderpartiet store ambisjoner for Kunnskaps-Norge. Lik rett til utdanning er grunnleggende for å utjevne sosiale forskjeller og gi alle mulighet til å ta i bruk sine evner. Alle våre kunnskapsreformer har handlet om å sikre folk tilgang til god og gratis utdanning med høy kvalitet. Vi har ambisjoner på vegne av alle barn. Hvilken bakgrunn du har skal ikke avgjøre hvilke muligheter du har i livet. Vi vet ikke alt om fremtiden, men vi vet at kunnskap og kompetanse blir avgjørende for at Norge skal lykkes også i fortsettelsen. Det vil alltid finnes land som kan tilby varer og tjenester billigere enn Norge. Våre konkurransefortrinn må derfor handle om noe annet. Vi må være best på kunnskap, nyskaping, omstilling og teknologi. Arbeiderpartiet vil ha en kunnskapspolitikk der vi gjør det vi vet virker, og som er basert på ledende nasjonal og internasjonal forskning. Det er et sentralt mål å styrke kvaliteten og øke mangfoldet i hele Kunnskaps-Norge. Vi trenger derfor en mer helhetlig og sammenhengende kunnskapspolitikk der de forskjellige delene av utdanningssystemet er tilpasset hverandre. Da blir det enklere og mer fleksibelt å bygge på og bevege seg mellom ulike utdanninger. Vi må lykkes med å skape morgendagens arbeidsplasser. Norsk skole skal bruke det beste av ny teknologi for å fremme kunnskap, pedagogikk og tilpasset opplæring. Vi vil sikre bedre erfaringsdeling mellom skoler og utdanningsinstitusjoner og løfte frem beste praksis -eksempler. Derfor vil vi styrke entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid mellom læresteder og arbeidslivet. Skal vi vinne valget, og få formidlet vår kunnskapspolitikk til velgerne, må vi ha kunnskap om kunnskap. Vi må vite hva vi har oppnådd, og kunne vise til alle de gode resultatene. Vi må vite hva høyresiden gjorde da de satt i regjering, for å kunne sammenligne blå og rød kunnskapspolitikk. Og vi må fortelle hvor vi vil og hva vi vil: hvilken retning vi vil ta norsk skole og forskning i, og med hvilke grep vi skal gjøre det. Vi må vite hvorfor en rødgrønn helhetsskole som ser hele eleven og gjør den til den beste og dyktigste utgaven av seg selv, er bedre enn en Høyre-Frp-styrt skole der markedstankegang, ensidig resultat-jag og nivådeling står i sentrum. Kan vi disse historiene og disse argumentene, er vi både rustet til valgkamp, og på linje med lærere, foreldre og elevers virkelighetsoppfatninger og ønsker for norsk skole. 2
DEL 2: HVA VIL VI? Vi vil ha verdens beste skole med verdens beste lærere. Noen grep: Kvalitetsløft i barnehagen: Vi vil videreføre arbeidet for et kvalitetsløft i barnehagen ved å øke kompetansen hos de ansatte og ved å få flere faglærte i barnehagene. Vi vil ha flere pedagoger. Lese-skrive-regne: Vi vil sikre tidlig innsats gjennom å etablere et «lese-skrive-regne-løfte» som gjør at elever som har grunnleggende ferdigheter langt under kritisk grense automatisk skal få ekstra intensivopplæring. Matteløft: Vi må sørge for flere lærere med høyere kompetanse for å dekke behovet for gode lærekrefter, og utvikle bedre og mer motiverende undervisningsmetoder slik at flere blir engasjert og interessert i matematikk. Vi vil øke timetallet i matematikk i ungdomsskolen, og sørge for at hvert fylke har minst én videregående skole som spesialiserer seg på realfag på høyt nivå. IKT: Vi vil modernisere skolen gjennom en nasjonal strategi for IKT i skolen, og utvikling av moderne digitale læremidler som et verktøy for tilpasset opplæring og ferdighetstrening. Vi vil legge til rette for utvikling av smarte digitale læremidler. Frafall: Behovet for ufaglært arbeidskraft vil reduseres betraktelig i årene fremover. Derfor er det avgjørende å sikre at flest mulig fullfører og består videregående opplæring. Dette krever innsats gjennom hele skoleløpet. Vi vil tilby intensivopplæring mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring for elever med svake grunnleggende ferdigheter. Sammen med tidlig innsats, valgfag på ungdomstrinnet og løft for fag- og yrkesopplæringen er dette en målrettet innsats mot frafall. Tiltak mot mobbing og for et godt skolemiljø er ledd i samme strategi. 3
Yrkesfag: Vi vil gjennomføre et løft for fag- og yrkesopplæringen, bl.a. ved å yrkes- og praksisrette opplæringen i fellesfag på de yrkesfaglige studieretningene, uten å redusere kunnskapskravene. Lærere: Vi må ha gode lærere for å sikre god kvalitet i skolen. Arbeiderpartiet vil derfor bidra til at kommunene kan ansette flere og bedre lærere, og avbyråkratisere lærerrollen. Vi vil tilrettelegge for faglig oppdatering i yrkeslivet og gjennom et statusløft bidra til å rekruttere de dyktigste og mest motiverte ungdommene til læreryrket. Vi vil øke antallet etter- og videreutdanningsplasser og innføre rett og plikt til regelmessig etter- og videreutdanning for lærere. Vi vil også gjennomføre et særskilt kompetanseløft for ufaglærte som har arbeidet i skolen i minimum tre år. Studentvelferd: Gjennom økt kvalitet og bedre oppfølging vil vi bedre studentenes gjennomføring. Vi bør ha som mål at norske universiteter og høgskoler har verdensledende utdanninger innenfor prioriterte områder. Derfor er det behov for bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning. Vi vil trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 boligenheter i året, samt arbeide for å øke utdanningsstøtten gjennom Lånekassen og fordele utbetalingene over elleve måneder. Forskning: Arbeiderpartiet vil styrke både anvendt forskning og grunnforskning, samt bedre mulighetene for at en større del av forskningen kan realiseres kommersielt. Vi vil satse spesielt på strategiske områder der Norge skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og styrke næringsklyngene på disse områdene. Vi vil bidra til sterkere koordinering mellom forskningspolitikken og næringspolitikken, samt legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Nulltoleranse for mobbing: Alle har rett til et miljø fritt for mobbing. Alle elever og foreldre skal være trygge på at elevene blir tatt vare på i skolen, og at skolemiljøet skal legge til rette for læring. Vi vil arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Vi vil etablere kommunale beredskapsteam mot mobbing, gjennomgå alle aspekter rundt mobbearbeidet i skolen og kommunene, og foreta gjennomgang av lovverket. Fylkesmannen og barneombudet må sikres nok ressurser i arbeidet mot mobbing. Arbeid mot mobbing må i større grad inn i lærerutdanningen og rektorutdanningen. 4
DEL 3: HVA HAR VI OPPNÅDD? Regjeringen har bevilget flere milliarder kroner til kvalitetsheving i hele grunnopplæringen. Vi satser på fellesskolen: Full barnehagedekning er god kunnskapspolitikk. Tidlig språkstimulering gir bedre språk- og leseferdigheter. Vi har etablert tidlig innsats som begrep. Problemer skal løses med en gang. Og vi er på rett vei: Norske elever lærer stadig mer, og flere fullfører og består. PISA-, TIMSS- og PIRLSresultatene viser at norske elever har fremgang på alle områder: Vi gjør det stadig bedre i regning, lesing og skriving. Norske 5.-klassinger er best i Norden i naturfag, våre 4.-klassinger har størst fremgang i matte av alle landene og forskjellene mellom elevene minker. Andelen norske elever under kritisk grense i lesing har sunket fra 12 prosent til fem prosent de siste årene. De svakeste leserne har tatt igjen ett år sammenlignet med før. Dette er kunnskapsheving og sosial utjevning i praksis. Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven. Det er innført 6 nye uketimer i grunnskolen (norsk, engelsk og matte), tilbud om leksehjelp på 1.- 4. trinn og utvidet fysisk aktivitet på 5.-7. trinn. Elever på ungdomstrinnet og i 1.-10.-skoler får gratis frukt og grønt hver dag. Vi har innfridd løftet om gratis læremidler i videregående opplæring en historisk reform som har vært et viktig krav fra AUF og Elevorganisasjonen svært lenge. Vi har innført rektorutdanning for å heve kvaliteten på skoleledelsen. Lærerutdanningen er reformert og tilbyr nå mer spesialisering og fordypning, og søkningen til utdanningen har økt med hele 54 prosent siden 2008. Vi har også satt i gang en historisk satsning på etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, 20 prosent flere lærere får etter- og videreutdanning nå. Over 50 mrd. kroner mer til kommunene har bl.a. bidratt til økt lærertetthet, og vi har ansatt 6000 flere lærere. Høyre klager over at det er så mange flere ansatte (100.000) i offentlig sektor. Glemmer de at bak disse tallene finner vi barnehagepersonale, lærere og forskere? Over 1300 skolebygg over hele landet har blitt pusset opp og rehabilitert. Regjeringen har siden 2009 faset inn 10 mrd. kroner i budsjettene gjennom rentekompensasjonsordningen, som betyr at skoler over hele landet kan ta opp rentefrie lån for å pusse opp og rehabilitere bygningsmassen. 5
Vi har styrket innsatsen for bedre gjennomføring i videregående opplæring (Ny GIV), med gode resultater. Vi har fått oversikt over alle som er utenfor videregående skole (en slik fantes ikke tidligere), og iverksetter målrettede tiltak for å fange opp disse. Bedre grunnleggende kunnskaper, valgfag for å stimulere personlige interesser og motivasjon, samt at flere får læreplass i bedrift og dermed mulighet for fagbrev, er alle faktorer som er med å få frafallet ned. I løpet av de siste syv årene har vi styrket høyere utdanning på flere måter. Vi har etablert 23 400 nye studieplasser, og sikret studentene 1000 kroner mer å leve for i måneden gjennom prisregulering. I tillegg har vi sørget for at flere studenter har et sted å bo gjennom å bygge 1000 studentboliger i året. Vi har satset formidabelt på forskning. Siden Stoltenberg II-regjeringens første budsjettår i 2006 har det offentlige forskningsbudsjettet økt nominelt med rundt 50 prosent. Realveksten det vil si justert for alle mulige pris- og lønnsvekster er på 32 prosent, 2,5 ganger så mye som budsjettet i sin helhet. Vi satser der vi er gode, og prioriterer viktige samfunnsområder som helse, klima og sikkerhet. Norske forskere publiserer og siteres mer, og godt over snittet i OECD. Fem «reality checks»: Vi har verdens beste barnehagedekning Vi har en av verdens høyest utdannede befolkninger Vi har et unikt gratis utdanningssystem fra bunn til topp Vi er blant de beste i verden på innovasjon og nyskapning Vi er på 2. plass blant OECD-landene og best i Norden når det kommer til offentlig satsing på forskning målt per innbygger 6
DEL 4: HVA VIL DE, OG HVA GJORDE DE DA DE FIKK MULIGHETEN TIL Å STYRE? Høyre vil gjerne snakke om fellesskolen, men står i realiteten for en politikk som vil endre det norske utdanningssystemet fundamentalt. Høyre vil gjerne fremstå som et kunnskapsparti. Likevel foreslår de en rekke tiltak som ikke er basert på forskning på hva som faktisk fungerer. Høyre snakker om nye ideer og løsninger, men fremmer et gammeldags syn på læring og foreslår allerede utprøvde og feilslåtte løsninger.. Høyre er opptatt av at skolen skal bli bedre, men tror fortsatt at svartmaling er veien å gå. Det er Arbeiderpartiet som er kunnskapspartiet i Norge - som opp gjennom tidene har gjennomført reformer for lik rett til utdanning med fellesskapstankegangen i førersetet. VG 23.5.2012 Angrepspunkter: Vil åpne opp for private kommersielle skoler. Hevder at det ikke skal være mulig å ta ut utbytte, men det ble sagt forrige gang også. Det endte med rettsaker og svenske selskaper som var skyldige millionbeløp. Hva er annerledes denne gangen? Nasjonalt fritt skolevalg byråkratisering og lang reisevei for de med svakeste karakterer. A- og B-skoler. Resultat-jag og markedstankegang i skolen: i nytt programforslag vil Høyre ha karakterer før ungdomsskolen. Hva betyr dette? Fra 1. klasse? Offentliggjøring av resultatene fra nasjonale prøver. I OECD-rapporten Equity in Education fra 2006 advares det mot skolerangeringer. Ifølge OECD har slike rangeringer ført til en ond, nedgående spiral som det er nesten umulig å komme ut av. Ser ikke hele eleven: nedvurderer skolemiljø, fysisk aktivitet og helse. Aspaker fra Høyre sier høsten 2010 i VG at leksehjelp, frukt og fysisk aktivitet går på bekostning av elevenes læring. Det er mye Høyre enda ikke har skjønt. Sunne elever som har det bra lærer mer og bedre. Høyre ser til Sverige for løsninger i flere politiske spørsmål. I Sverige har en omfattende omlegging av skolesystemet de siste tjue årene, bl.a. gjennom en storstilt privatisering, ført til følgende resultater: økte sosiale forskjeller, økt segregering, karakterinflasjon, lavere lærertetthet, massivt fall på internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS og milliardutbytte for skolebaroner. Er dette Høyres ønske for norsk skole? 7
Situasjonen i 2005: Den stramme kommuneøkonomien i regi av kommunalminister Erna Solberg gjør at grunnskolen hele tiden må finne kreative måter å kutte på et enstemmig skolekorps advarer mot at dette går ut over elevenes trivsel og læring. Varskoet får Clemet til å rase: hun mener at lærernes bekymringer er tull, og at de driver med svartmaling av den norske skolen og Høyres skolepolitikk. Søkingen til lærerstudiet daler, og norske elevers resultater i internasjonale undersøkelser er nedslående. Bevilgningene til gratis skolebøker for alle i videregående opplæring som Ap innførte i 2001, kuttes. Tross protester fra elever, foreldre og ansatte i skolen som frykter stigmatisering av skoler og elever, bestemmer Høyre seg også, i konkurransens ånd, for å offentliggjøre skolenes resultater fra de nasjonale prøvene, som er ment som et sammenlikningsverktøy for lærerne. Clemet åpner for et massivt privatskoleslipp. Elever gir i flere fora uttrykk for at de er motstandere av privatskolefrislippet. Når vår regjering tiltrer ligger det søknader om godkjenning av 22.000 nye privatskoleplasser på bordet (Dersom plassene hadde blitt en realitet ville vi sett en storstilt skolesentralisering i så godt som alle fylker nær 100 prosent av de kommersielle skolene var planlagt å starte i de store byene rundt om i landet.) Foreldre protesterer og starter egen skoledrift for å slippe å sende barna sine langt av gårde. Også studentene fortviler under Clemets styre det bygges altfor få studentboliger (kutt på 46 mill. i en tid der presset øker), reisestipend og kollektivrabatt for studenter fjernes, og muligheten for avskrivning av deler av studielånet ved endt utdanning fjernes. Clemet stemmer mot å heve studiestøtten fra 70.000 til 80.000 kr, og mot å heve stipendandelen fra 30 til 40 prosent. Hun prisjusterer ikke studiestøtten. Det er vekst i forskningsbudsjettet også tidlig på 2000-tallet, men Bondevik-regjeringen viser en manglende vilje til å gjøre politiske prioriteringer i forskningen, og lar sektoren styre selv. De setter sin lit til usikre virkemidler som gaveforsterkning og forskningsfond, der bevilgningsnivået styres av trender og personlige interesser heller enn politiske satsninger. 8
Hva skjer i Sverige? Akkurat som Moderaterna gjorde før de kom til makten i Sverige, endrer Høyre nå retorikk og pakker inn politikk. Det kan derfor være interessant å se på hva Moderaterna har gjort i Sverige og hvilke konsekvenser dette har fått. Blåkopi Høyres svenske strategi viser hvordan norske Høyre punkt for punkt kopierer svenskenes valgkampretorikk, deres nye omsorg for velferd, og de samme enkeltutspillene. Wegard Harsvik tar for seg hvordan etterlikningen er slående på områder som skolepolitikk, velferdspolitikk og arbeidslivspolitikk. www.respublica.no 2013: Situasjonen i Sverige i dag (Blåkopi): Gjennomgående dårligere resultater på internasjonale undersøkelser, og stadig større forskjeller mellom de gode og dårlige elevene og skolene. Sverige er et av de få landene som må konstatere en kontinuerlig forverring gjennom hele 2000-tallet. Selskaper tar ut utbytte, og trikser økonomisk (I Norge har vi sett at John Bauerkjeden ble dømt for å ta ut ulovlig utbytte, og Akademiet i Bergen ansatte familiemedlemmer i styrene med tilhørende høye honorarer og kjøpte tjenester av søsterselskaper). Karakterinflasjon og regelrett juks (I Norge ser vi allerede at Akademiet opererer med karaktergaranti, og at avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er størst i de private skolene). Større sosial ulikhet og mindre valgfrihet for de svakeste elevene, som blir skjøvet lengst bak i køen av de som får velge skole. Ideelle foreninger blir presset ut. Et eksempel er foreningen Mattecentrum som søkte om støtte til å gi gratis leksehjelp for elever som sliter. De fikk avslag fordi et gratis tilbud ville konkurrere med kommersielle firmaer 9
Færre lærere og færre med pedagogisk utdanning, som et sparetiltak fra konsernenes side. En utvanning av den offentlige skolen, både når det kommer til lære-ressurser og økonomiske ressurser: får færre midler, samtidig som de er tvunget til å ha overkapasitet. Et uforutsigbart system der skoler kan legges ned på dagen og det offentlige må stå parat til å ta i mot elevene og gi dem et tilbud. Tøff markedsføring for å tiltrekke seg de beste elevene, opprettelse av kunstige populære linjer som «stylistskoler» i en tid der landet skriker etter arbeidskraft med helt andre kvalifikasjoner. Det blir færre offentlige og flere private skoler, en utvikling som virker umulig å snu. Skoledrift legges ut på den svenske versjonen av finn.no, og det offentlige kan ikke annet enn å gi konsesjon til drift, fordi regelverket tillater det. DEL 5: HVA BLIR VI MØTT MED? Regjeringen sliter med manglende gjennomføringskraft på kunnskapsfeltet. I løpet av sju år har de ikke gjort noe som helst. Ap er usynlige i kunnskapspolitikken lar SV styre med pærer og bananer som resultat. Det er Høyre som har æren for Kunnskapsløftet. Regjeringen lovet en lærertetthetsnorm og flere lærere. Lovnaden er blitt strippet ned til en midlertidig øremerking til enkelte skoler i landet, basert på resultater fra ett skoleår. Er dette Aps lærerløft? Hvorfor får vi ikke nok gode lærere i skolen? Med dagens tempo vil det ta mange tiår før alle lærerne i norsk skole er etter- og videreutdannet. Regjeringen er bare opptatt av de svakeste elevene, og klarer ikke å løfte de flinkeste. Hvorfor gjør land som Kasakhstan og Litauen det bedre enn oss i matematikk? Regjeringen prioriterer ikke oppussing av skolebygg, inkludert svømmebasseng, tross store ord fra Stoltenberg om nettopp dette i 2005. Hvorfor får vi ikke ned frafallet i videregående? Hvorfor har vi ikke nok læreplasser for lærlinger? Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at resultatene ikke har blitt bedre og at de sosiale forskjellene er blitt større. Sju år har bekreftet det vi visste; de rødgrønnes skolepolitikk fungerer ikke for å gjøre norsk skole bedre. Denne regjeringen har åpenbart feilet i kampen mot fattigdom/sosiale forskjeller. Tross programfesting hos alle de tre regjeringspartiene, er elleve måneders studiestøtte fremdeles ikke gjennomført, og det bygges altfor få boliger sammenlignet med behovet. Det er nesten umulig å leve av studiestøtten for norske studenter slik det er i dag. Begrepet heltidsstudent er utdatert og urealistisk. Vil de rødgrønne at studentene skal bruke tiden sin på å jobbe deltid istedenfor å konsentrere seg om studiene? Denne regjeringen satser ikke på forskning. Hvorfor oppfyller vi ikke målet i Soria Moria om å bruke 3 prosent av BNP til forskning og utvikling? 10
Les mer om vår kunnskapspolitikk: http://arbeiderpartiet.no/politikken/hovedsakene/utdanning http://arbeiderpartiet.no/norgevidere http://faktabasen.no/ http://www.kd.dep.no 11