FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule Sak 2014/2869

Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 5 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag... 6 3.1 Rettslege krav... 6 3.2 Fylkesmannens undersøkingar... 7 3.3 Fylkesmannens vurderingar... 8 3.4 Fylkesmannens konklusjon...10 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte...11 4.1 Rettslege krav...11 4.2 Fylkesmannens undersøkingar...12 4.3 Fylkesmannens vurderingar...13 4.4 Fylkesmannens konklusjon...17 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning...18 5.1 Rettslege krav...18 5.2 Fylkesmannens undersøkingar...19 5.3 Fylkesmannens vurderingar...19 5.4 Fylkesmannens konklusjon...20 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring...20 6.1 Rettslege krav...20 6.2 Fylkesmannens undersøkingar...20 6.3 Fylkesmannens vurderingar...21 6.4 Fylkesmannens konklusjon...21 7. Førehandsvarsel om vedtak...21 8. Fylkeskommunen sin frist til å rette...23 Vedlegg...24 A. Mottatt dokumentasjon...24 B. Gjennomførte intervju/møte*...26 2

Samandrag Tema og formål Temaet for tilsynet omhandlar skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring Gjennomføring Tilsynet vart opna gjennom varselbrev 11.07.2014. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju, sjå vedlegg. Det er gjennomført intervju med skuleleiing og lærarar som underviser i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på vg1 studieførebuande utdanningsprogram. Elevar på vg1 STA og vg1 STB har svart på spørjeskjema i dei same faga. Det er levert inn anonymiserte elevsaker om spesialundervisning og særskild språkopplæring. Avdekte lovbrot Når det gjeld kontrollspørsmåla som gjeld elevane sitt utbytte av opplæringa er det avdekt tre lovbrot som gjeld skulens arbeid med opplæringa i fag, to lovbrot som gjeld undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte og to lovbrot som gjeld vurdering av behov for særskilt språkopplæring. Endeleg rapport og vegen vidare I denne (endelege) tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekt under tilsynet. Fristen er 12. juni 2015. Dersom lovbrot ikkje er retta innan fristen vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. 3

1. Innleiing Fylkesmannen opna 11.07.2014 tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Eid vidaregåande skule og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse (saksbehandling) og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er fylkeskommunen (kommunen for grunnskulen) som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne endelege tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekt under tilsynet. Fristen er 12.06.2015. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 2. Om tilsynet med Sogn og Fjordane fylkeskommune Eid vidaregåande skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen/fylkeskommunen som skuleeigar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2014-2017/ 4

Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at fylkeskommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Sogn og Fjordane fylkeskommune vart opna gjennom brev 11.07.2014. Fylkesmannen har kravd at fylkeskommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannen sette fram følgjande krav om innsending av dokumentasjon: Dokumentasjon som knyter seg til studieførebuande utdanningsprogram vg1 i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving, t.d. vekeplan, halvårsplan, vurderingskriterier. Vi ønskjer at lærarane som underviser i desse tre faga på vg1 fyller ut vedlagt eigenvurderingsskjema, dvs. eitt samleskjema for kvar klasse (STA og STB). Dokumentasjon frå spørjeundersøking av elevar på studieførebuande utdanningsprogram vg1 to klassar, dvs. ca. 10 elevar per klasse fyller ut for matematikk, ca. 10 elevar per klasse for samfunnsfag og ca. 10 elevar per klasse for kroppsøving. Kvar elev fyller ut berre for eitt fag. To anonymiserte elevsaker om spesialundervisning (sakkunnig vurdering, vedtak, IOP, halvårsvurdering og rapport) og særskild språkopplæring (vedtak ved start og vedtak ved eventuell avslutning). Annan dokumentasjon, t.d. organisasjonsoversikt for Eid vidaregåande skule. 5

3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, og kva som er grunnlaget for denne vurderinga, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn på ungdomssteget skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget/på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. 6

Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen/fylkeskommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOP-en kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når han vik av frå LK06, og skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein skriftleg framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng/arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skuleleiinga og utvalde lærarar sine vurderingar av kontrollspørsmåla på eigenvurderingsskjema, innsendt skriftleg dokumentasjon til svara og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på vg1 studieførebuande utdanningsprogram. 7

3.3 Fylkesmannens vurderingar Sikrar rektor at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget? Eid vidaregåande skule har dokumentert Rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga 2 Under avsnittet Innhaldet i opplæringa heiter det at kompetansemåla skal vere med i utarbeidinga av lokale læreplanar som halvårsplanar og arbeidsplanar. Vidare står det i rutinane at halvårsplanen skal vise til kompetansemål i faget. Faglærar er ført opp som ansvarleg. Gjennom eigenvurderinga kommenterer rektor at skulen har rutinar for innhald i elevane sine arbeidsplanar og der skal det m.a. stå læringsmål. I intervju kom det fram at konkret oppfølging vert gjort av avdelingsleiarane. Rektor kontrollerer ikkje enkeltlærarar direkte, men deltek på teammøta i varierande grad. Lærarar ved skulen som har kommentert dette spørsmålet i eigenvurderingsskjemaet skriv «Administrasjonen stolar på at vi som fagpersonar følgjer opplæringslova, læreplan og regelverket elles, så det vert ikkje ført tilsyn med at vi gjer det.» Alle planane skal ligge på Fronter for bruk internt. Det kjem òg fram i intervju at skulen no utarbeidar felles mal for periodeplanar. Dei skal ligge opent på skulen si heimeside. Rektor understreker at skulen har intensjonar om å gjennomføre systematisk «skulevandring» (klasserom/undervisningsbesøk) dette året. Planen er at teamleiarane skal ha ansvaret for besøka, inkludert oppfølgingssamtale med lærar i etterkant. Fylkesmannen har ingen informasjon om i kva grad den planlagde skulevandringa blir ein del av rektor sitt styringssystem som skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faga. Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga? I si eigenvurdering kommenterer rektor spørsmålet slik: «Læremål skal stå på arbeidsplanen og vurderingskriteria skal gå fram før ei vurderingssituasjon for eleven.» Vurdering med fristar og ansvarleg har også eit eige avsnitt i Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga. I Hugseliste faglærar står det at vurderingskriteria skal gjennomgåast i faget og at læringsmåla skal gjerast kjent. På bakgrunn av eigenvurderinga vart rektor intervjua om på kva måte han drøfter med lærarane korleis kompetanse skal vurderast og korleis vurderingskriteria kan utarbeidast. Rektor peikar på at skulen har hatt utviklingsarbeid der teama gikk gjennom vurderingskriteria i kvart fag. Dette sorterer under avdelingsleiar sitt ansvarsområde. I nokre fag er ein del skriftleggjort, og rektor får referat frå fagseksjonane. Ved behov drøftar rektor problemstillingar med teamleiar eller møter sjølv direkte i teamet. Lærarane som kommenterer spørsmålet gjennom eigenvurderingsskjemaet svarer ja på at rektor sikrar elevane sine rettar, i praksis gjennom delegasjon til avdelingsleiar. 2 Dokumentet er ikkje datert. 8

Lærarane svarer vidare: «Vi er lovpålagde å ha årsplanar og arbeidsplanar i Fronter. Næraste leiar har tilgang til Fronter-rom. Vi er pålagde å ha fagsamtale (dokumentert) eller skriftleg undervegsvurdering kvart halvår.» Sikrar rektor at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet/i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Rektor har ansvar for å forsikre seg om at opplæringa ved skulen dekkjer alle kompetansemåla i læreplanverket for alle elevar. Skulen har dokumentert Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga der rutinen er at faglærar er ansvarleg for at kompetansemåla skal vere med i utarbeidinga av lokale læreplanar som halvårsplanar og arbeidsplanar. Rektor opplyser i intervju at det er komplisert å sjekke at alle kompetansemål er gjennomgått, men at han stoler på lærarane. Lærebøker vert gjennomgått i teama. Når det gjeld elevar som får enkeltvedtak om spesialundervisning, har spes.ped. ansvarleg og faglærar saman ansvar for å utarbeide IOP som samsvarer med enkeltvedtaket. Dette er omtalt i skulen sine Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga. Rektor forklarar i eigenvurderinga at i arbeidet med individuelle opplæringsmål så er årsrapporten «eit slags kontrolldokument». Utarbeider skulen IOP for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? I Eid vidaregåande skule sin plan Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga under kapittelet Tilfredsstillande utbytte av undervisninga står det m.a. «Elevar som får enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha IOP. IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket. IOP-en lagast etter at halvårsplanen til klassen er lagt og skal i størst mogleg grad samsvare med den ordinære undervisninga.» I Hugseliste faglærar er kravet «Det skal skrivast eventuelle IOP-ar før 1. okt. Diskuter med eleven og få underskrift frå eleven.» I Hugseliste kontaktlærar er parolen «Ha hovudansvar for ev. IOP-ar for kontaktelevar. Samle inn frå alle faglærarar og lever til spes.ped-koordinator.» Skulen har utarbeidd IOP i dokumentert enkeltvedtak om spesialundervisning. Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, eventuelle avvik frå LK06? Fylkesmannen har fått tilsendt anonymt enkeltvedtak om spesialundervisning for skuleåret 2013-2014. I dokumentasjonen inngår sakkunnig vurdering frå PPT og individuell opplæringsplan (IOP generell del og IOP fag/emneplan) og årsrapport 2013-2014. Innhaldet i IOP samsvarer med enkeltvedtaket om spesialundervisning. 9

Har IOP-en eigne mål for opplæringa når han vik av frå LK06, og har skulen ein implementert rutine som sikrar at tilbodet om spesialundervisning blir sett i samanheng med planane for den ordinære opplæringa (klassen)? Dokumentert individuell opplæringsplan er utfylt i ein skjematisk mal felles for vidaregåande skular utarbeidd av opplæringsavdelinga i fylkeskommunen. IOP-skjema omfattar mål for opplæringa i tilfelle der skulen avvik frå ordinær læreplan/progresjon. Dokumentert IOP spesifiserer avvik frå LK06. Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga presiserer at IOP skal utarbeidas etter at halvårsplanen for klassen er lagt og i størst mulig grad samsvare med den ordinære undervisninga. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Regelverket påbyr rektor å sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget, at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga og at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og eventuelt individuelle opplæringsmål i IOP. Det er i denne samanheng ikkje krav om at rektor nødvendigvis skal ha ein eller fleire skriftlege rutinar å vise til. Omgrepet sikre betyr at rektor må gi tydelege føringar og ha oppfølging på desse områda, slik at skulen har eit system. Det vil vere ein styrke at rektor sitt ansvar og faglege leiarfunksjon også kjem til uttrykk i rutine- eller plandokument. Fylkesmannen finn ikkje at rektor på Eid vidaregåande skule fullt ut har eit system som sikrar at undervisningspersonalet i praksis knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemåla i det enkelte fag. Lærarane ved skulen som har svart på eigenvurderinga, oppfattar det heller ikkje slik. Lærarane som representerer faga matematikk, kroppsøving og samfunnsfag, skriv at leiinga ved skulen stolar på at dei som fagpersonar følgjer opplæringslova, læreplan og regelverket elles og at dei derfor ikkje vert kontrollerte. I intervju med lærarane kjem det fram at dersom kompetansemål eller delar av kompetansemål var utelate, er dei tvilande til om nokon ville oppdage det. Fylkesmannen har ikkje fått dokumentert at rektor har eit system som sikrar at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Rektor uttalar i intervju at det er avdelingsleiarane sitt ansvar å ha prosess med lærarane om korleis kompetanse skal vurderast og korleis vurderingskriteria kan utarbeidast. Det kjem òg fram i intervjuet at «i nokre fag er ein del skriftleggjort.» Vi ligg til grunn at rektor gjerne kan delegere oppgåver, men ikkje ansvar. Rektor har vidare ansvar for å forsikre seg om at opplæringa ved skulen dekkjer alle kompetansemåla i læreplanverket for alle elevar. Rektor opplyser i intervju at det er komplisert å sjekke at alle kompetansemål er gjennomgått, men at han stoler på lærarane. Vi understreker igjen at å sikre i denne samanheng betyr at retningslinjer er utarbeidd i forkant og at det blir følgt opp og gjennomført. Fylkesmannen finn ikkje at rektor ved Eid vidaregåande skule fullt ut har eit system som sikrar at opplæringa 10

dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet/i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. På dei andre kontrollspørsmåla som gjeld skulens arbeid med opplæringa i fag imøtekjem skulen dei aktuelle lovkrava. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta 3-11. Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova 3-12. Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. 11

Skulen må ha implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga vert gjeve informasjon om elevens kompetanse i faga og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova 3-13. Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for at halvårsvurderingane vert gitt på riktige tidspunkt og har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en. For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skuleleiinga og utvalde lærarar sine vurdering av kontrollspørsmåla på eigenvurderingsskjema, samt innsendt skriftleg dokumentasjon og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på vg1 studieførebuande utdanningsprogram. Under dette temaet har i alt 47 elevar (fordelt på to klassar) på Vg1 studieførebuande utdanningsprogram svart på eit eige spørjeskjema. 3 Dei åtte spørsmåla om vurderingspraksis er svart på innanfor faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving. Jf. om gjennomføring av tilsynet i kapittel 2.3. Vi har fått dokumentert 17 elevsvar om vurderingspraksis i faget matematikk, 14 elevsvar om samfunnsfag og 16 elevsvar ut frå vurderingspraksis i faget kroppsøving. 3 Spørjeskjemaet er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet for dette felles nasjonale tilsynet og inneheld åtte spørsmål med svaralternativ ja eller nei. 12

4.3 Fylkesmannens vurderingar Får elevane rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Skulen har utarbeidd Rutinar for eleven sitt utbyte av undervisninga der faglærar er ansvarleg for at kompetansemåla i faget er med i utarbeidinga av lokale læreplanar som halvårsplanar og arbeidsplanar. Rutinane seier også at ved avvik frå læreplanen i ein IOP så skal det utarbeidast skriftlege mål for opplæringa i faget underteikna av faglærar. Rektor skriv i eigenvurderinga at jamvel om parolen er at kompetansemåla skal stå på arbeidsplanane til elevane så er ikkje alle lærarane like flinke i praksis, så dette skal følgjast tettare opp. I intervjuet uttalar rektor at han er usikker på om rutinar for utbytte av undervisninga er skikkelig implementert og at førebuing til dette tilsynet har fått fram informasjon og gitt ny refleksjon over praksis. Forholda vil òg vere tema i samarbeidet skulen har med Rettleiarkorpset. 4 Skulen har hatt kurs i IOP og revidert rutinane med ansvarsgruppemøte for enkelte elevar. I Utdanningsdirektoratet sin spørjeskjemaundersøking som vart gjennomført på Eid vidaregåande skule, fekk elevane spørsmålet «forklarer læraren kva som er målet i faget, slik at du forstår kva du skal lære?» Av i alt 47 elevar fordelt på matematikk, samfunnsfag og kroppsøving er det berre to elevar (i to ulike fag) som svarer nektande på dette spørsmålet. Det betyr med andre ord, at nær 96 prosent av desse elevane svarer at læraren forklarer kva som er måla i faget slik at ein som elev forstår kva ein skal lære. Gjev lærarane elevane rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? I rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga står det at faglærar er ansvarleg for at vurderingskriterier skal vere med i arbeidsoppgåver og tydeleggjerast før vurderingssituasjonar. I skulen si Hugseliste faglærar står det at vurderingskriteria skal gjennomgåast i faget og at læringsmåla skal gjerast kjent. Kriteria skal leggjast i Fronter. Alle fag skal lage arbeidsplanar på minst to veker om gangen. Læreplanmåla for perioden skal stå på planen. Rektor kommenterer i eigenvurderinga at mange lærarar er gode til dette, men ikkje alle gjer ein god nok jobb. Gjennom intervju kjem det fram at rektor konstaterer divergens mellom resultata i den nasjonale Elevundersøkinga og det lærarane uttaler. Skuleleiinga har også fått tilbakemelding på at dette ikkje alltid har vore godt nok. Lærarane i dei tre faga som har fylt ut eigenvurderingsskjemaet har svart ja på spørsmålet, men har ikkje 4 Eid vidaregåande skule søkte i 2013 Rettleiarkorpset (i regi av Utdanningsdirektoratet) om rettleiing i forhold til læringsutbytte og arbeidsmiljø på bakgrunn av utfordringane i fylkeskommunen sin nye skulebruksplan. Skulen har kontrakt med Rettleiarkorpset for perioden 2014-2015. 13

kommentert dette noko nærmare. Rektor seier i intervjuet at skulen har ei positiv utvikling. Fylkesmannen er kjent med at i Elevundersøkinga 2013 på spørsmålet «Forklarer lærarane godt nok kva det leggjas vekt på når skulearbeidet ditt vurderast?», skårar Eid vidaregåande skule 3,6 mot Sogn og Fjordane fylke sitt gjennomsnitt på 3,9 og heile landet/nasjonalt 3,8 på ein skala frå 1-5 (der 5 er best). Av i alt 47 elevar fordelt på faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving er det berre fire elevar som svarer nei på spørsmålet «Får du vite kva læraren legg vekt på når arbeidet ditt i faget blir vurdert.» I prosent er den positive elevvurderinga her berre litt lågare enn førre spørsmål, dvs. 94,5 prosent av desse elevane svarer ja. Rettleiar lærarane elevane om kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse? I Rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga står det: «Eleven skal vurderast med karakter ved slutten av første halvår og ved slutten av skuleåret. Karakteren skal grunngjevast og det skal gjevast ei framovermelding om forbetring i faget. (Jf. 3-13 i forskrift til opplæringslova). Grunngjeving og framoverpeik av halvårsvurderingane bør vere skriftleg i Skulearena, eller munnleg i samtale med eleven med underskrift.» Faglærar er ført opp som ansvarleg. Rektor sitt tilsvar i eigenvurderinga på om elevane får tilbakemelding på kva dei mestrer i faga, er mykje av det same svaret som på førre kontrollspørsmål: «Mange lærarar er gode til dette, men ikkje alle gjer ein god nok jobb på det. Det er ei haldningsendring på gong rundt dette.» Når det gjeld i kva grad lærarane rettleiar elevane i kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faget, skriv rektor at dette er ein del av innhaldet i dei halvårlege fagsamtalane. Fylkesmannen har merka seg at det på heimesida til Eid vidaregåande skule står informasjon om at skulen var med i prosjektet Vurdering for læring 2012-2013. Formålet var m.a. å få til kompetanseutvikling i vurdering hos lærarane og eit systematisk samarbeid om vurdering. Prosjektet er ikkje dokumentert eller eksplisitt kommentert i dette tilsynet frå skulen si side. Men rektor ble i intervjuet spurt om kva for resultat prosjektet har ført med seg og svarer at lærarane i undervegsvurdering av elevane har gått frå karaktersetting til meir «framovervurdering». I intervju med lærarane om systematisk samarbeid om vurdering på skulen og/eller i dei ulike faga, kjem det fram at mykje er opp til den enkelte lærar og fagteamet. Enkelte lærarar kommenterer at personalet har eit forbetringspotensiale når det gjeld systematisk samarbeid om vurdering. Elles skriv lærarane i eigenvurderinga at dei kan bli flinkare til å fokusere på det eleven får til, i staden for kva dei ikkje kan eller ikkje mestrar. 14

Det er uklårt for Fylkesmannen i kva grad det føregår systematisk og løpande undervegsvurdering, dvs. ikkje vurdering av læring, men vurdering for læring. Ei god undervegsvurdering er kjenneteikna ved at lærar og elev systematisk bruker informasjonen dei får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremje læringa. Inntil 47 elevar fordelt på faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving har svart på to spørsmål under dette temaet. For det første: «Fortel læraren deg undervegs i opplæringa kva du får til i faget?» Dei aller fleste elevane (33 elevar eller 70 prosent) svarer bekreftande på spørsmålet, men her fins òg ei gruppe elevar som svarer nei/er usikker; i alt 14 elevar (frå alle dei tre faga) eller 30 prosent. Det andre spørsmålet, som heng naturleg saman med det første, var: «Snakkar læraren med deg undervegs i opplæringa om kva du bør gjøre for å bli betre i faget?» Til dette svarar eit endå større fleirtal av elevane (37 elevar eller 80,4 prosent) ja, medan totalt 9 elevar (19,6 prosent) svarer nei (fordelt på alle dei tre faga). Sjølv om det kan vere verdt å merke seg at elevsvara relativt sett er mindre homogene og mindre positive enn på dei to tidlegare spørsmåla, så er det ein viktig premiss at elevane uttalte seg tidleg i sitt første semester på vidaregåande skule. 5 På dette tidspunkt hadde Vg1-elevane i praksis avgrensa erfaring både i tid på skulen og med den enkelte faglærar. Elevundersøkinga for 2013 inkluderer m.a. ei praktisk talt likelydande problemstilling: «Snakkar lærarane med deg om kva du bør gjere for å bli betre i faget?» På ein skala frå 1-5, der 5 er best, er gjennomsnitt score i Sogn og Fjordane fylke og for heile landet 3,5 - medan Eid vidaregåande skule får ein score på 3,2. Tilbakemeldinga frå elevane betyr rimelegvis at det står litt dårlegare til med undervegsvurderinga her, enn slik elevane ser det på andre skular. Syter lærarane for å involvere elevane i eige læringsarbeid, dvs. vurdere eige arbeid, vurdere eigen kompetanse og vurdere eiga fagleg utvikling? Forskrift til opplæringslova 3-12 slår fast at elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Lærarane må syte for at elevane si eigenvurdering er ein del av undervegs-vurderinga. Dokumentet Rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga tematiserer ikkje undervegsvurdering eller eigenvurdering, men i Hugseliste faglærar står det «Gje undervegsvurdering som skal ha fokus på vidare læring ein gong i halvåret. Vurderinga skal dokumenterast skriftleg, anten ved underskrift etter munnleg samtale eller på SkoleArena. Frist 24. oktober og 27. mars.» Rektor skriver både ja og nei i sitt eigenvurderingsskjema, og kommenterer dette slik: «Her er det en god del variasjon. Det står i rutinane våre at dei skal det, men ikkje alle gjer det enno.» Kvifor ikkje alle lærarane involverer elevane i eigenvurdering ble derfor tatt opp som spørsmål i intervjuet med rektor. Rektor viser til at elevane sine ulike læringsstilar fører med seg at dei profeterer forskjellig på ulik undervisning. Det er ei utfordring for lærarar å differensiere undervisninga i store elevgrupper/klassar. Skulen 5 Elevane på Vg1 svarte på spørjeskjemaet primo oktober månad. Undervegs-samtaler ble forsert på grunn av varsel om tilsyn. 15

har no satt fokus på «den gode læringsøkta» i eit nytt prosjekt om vurdering. Elevane skal trekkas meir inn, og skulen skal utarbeide standardar for elevvurdering. Lærargruppene på Vg1 som har fylt ut eigenvurderinga svarer unisont ja på spørsmålet om dei involverer elevane i eige læringsarbeid, men har enten ingen utfyllande kommentar eller dei kommenterer slik: «Ein prøver å bevisstgjere elevane på ulike læringsmåtar, og korleis den einskilde lærer best.» På spørsmål i intervju om kva rutinar skulen har for å sikre involvering av elevane i eige læringsarbeid peikar lærarane i samfunnsfag på at skulen har utarbeidd eit skjema for eigenvurdering som elevane kan bruke i forkant av undervegs-samtalen. Det er opp til faglæraren å bruke skjemaet. Lærarane i matematikk kommenterer at det er mykje opp til faglærar å gjennomføre refleksjon som ein del av læringa og det er ikkje systematisk praktisert på skulen. Lærarane i kroppsøving fortel at dei m.a. utfordrar elevane på kva dei meistrer og kva dei ønskjer når halvårsplanen blir presentert. Spørsmålet som er stilt til elevane på Eid vidaregåande skule i denne samanheng er: «Får du vere med å vurdere arbeidet ditt i faget, t.d. korleis du har gjort det i ei oppgåve, ei framføring eller eit prosjekt?» Av totalt 47 elevar fordelt på faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving svarer i alt 19 elevar eller 40,4 prosent nei på spørsmålet. Nei-svara fordeler seg med fem i kroppsøving, seks i samfunnsfag og åtte i matematikk. Det er i alt seks elevar, eller 12,8 prosent, som er usikker. Relativt sett får dette spørsmålet den mest negative vurderinga i denne elevundersøkinga. Dersom vi slår saman elevane som ikkje er klårt positive, så vil disse faktisk utgjøre eit fleirtal på drygt 53 prosent. Men spesielt når det gjeld dette spørsmålet, er det rimeleg å sjå elevsvara også som uttrykk for elevane sin korte fartstid på skulen (jf. førre kontrollspørsmål og fotnote 5). Den nasjonale Elevundersøkinga for 2013 stilte m.a. spørsmålet «Får du vere med og vurdere skulearbeidet ditt?» På en skala frå 1 til 5 (der 5 er best) scorar Eid vidaregåande skule 2,5. For Sogn og Fjordane samla, er scoren 2,6 (det er det same som landsgjennomsnittet). Har skulen ein implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga vert gjeve informasjon om elevens kompetanse i faga og rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin? Eid vgs har dokumentert Rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga som er delt inn etter overskriftene Innhaldet i opplæringa, Vurdering, Tilfredsstillande utbyte av undervisninga og Minoritetsspråklege elevar. Dokumentet er skjematisk satt opp og inkluderer kolonnar for ansvarleg og tidsfrist. I alt 45 av elevane på Vg1 som fekk spørjeskjema har svart på to spørsmål som belyser om skulen sine rutinar på dette området også er opplevd praksis: «Tenk på samtalen du har med læraren / kontaktlæraren din kvart halvår: fortel læraren i denne samtalen kva du får til i faget?» og «Tenk på samtalen du har med læraren / kontaktlæraren din kvart halvår: fortel læraren i denne samtalen kva du bør gjere for å bli betre i faget?» Fylkesmannen sitt tidspunkt for tilsynet og oppsett innleveringsfrist for dokumentasjonen førte med seg at skulen forserte undervegs-samtalane. Ingen av elevane kommenterer 16

på spørjeskjemaet at dei ikkje har hatt slik samtale. Svara frå elevane er også svært positive: høvesvis 88 prosent og 93 prosent svarer ja på spørsmåla. Dette betyr at det berre er tre elevar som melder at læraren ikkje fortel kva dei får til i faget og kva dei må gjøre for å bli betre i faget (matematikk og samfunnsfag). Elevundersøkinga 2013 i regi av Utdanningsdirektoratet, stiller m.a. spørsmålet «Fortel læraren deg kva som er bra med arbeidet du gjør?» Eid vidaregåande skule scorar 3,3 på en skala frå 1 til 5, der 5 er best. Til samanlikning får Sogn og Fjordane fylke ein score på 3,7 og heile landet/nasjonalt ein score på 3,6. På spørsmålet «Snakkar lærarane med deg om kva du bør gjøre for å bli betre i faget?» får Eid vidaregåande skule ein score på 3,2 medan gjennomsnittet for heile fylket og landet er 3,5. Har skulen ein implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? Eid vgs har dokumentert Rutinar for elevane sitt utbyte av undervisninga som inneheld ei nærare omtale av innhaldet i opplæringa knytt til elevar med IOP. Spes.ped. lærar er ansvarleg for rutinen. I anonym elevsak har Eid vidaregåande skule dokumentert at årsrapporten inneheld vurdering av eleven sin utvikling ut frå måla i individuell opplæringsplan. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen har valt å gjengi resultata frå den enkle spørjeskjemaundersøkinga som ble gjennomført blant eit utval Vg1-elevar innanfor faga kroppsøving, samfunnsfag og matematikk. 6 Tidspunktet for tilsynet var lite gunstig med tanke på at desse elevane var tidleg i sitt første semester på vidaregåande skule og såleis hadde vekslande og avgrensa erfaring med problemstillingane i spørjeskjemaet. Resultata frå dette materialet er derfor ikkje tillagt avgjerande vekt i tilsynet, men ses i samanheng med informasjon frå eigenerklæringane, gjennomførte intervju og resultat frå Elevundersøkinga 2013. Når vi ser dette kapittelet under eitt (undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte), kjem det fram at Eid vidaregåande skule sjølv opplever å vere undervegs i ein utviklingsprosess. Både lærarar og leiing er på mange måtar klar over at ikkje all praksis er optimal sett i forhold til lovkrava (kontrollspørsmåla) i tilsynet. Fylkesmannen konkluderer likevel med at i fire av dei seks kontrollspørsmåla kan skulen dokumentere ein praksis innanfor regelverket. Men det er viktig at dette tilsynet fører til læring og utvikling av god regelverketterleving på alle områder. Systematisk og løpande undervegsvurdering av elevane kan skje både munnleg og skriftleg. Når det gjeld om lærarane rettleiar elevane om kva dei meistrar og i kva dei må gjere for å bli betre i faget, rapporterer både rektor og lærarar at Eid vidaregåande skule 6 Jf. Fylkesmannen sine undersøkingar kapittel 4.2. 17

har eit forbetringspotensiale. Ei samla tilbakemelding frå elevane gjennom ulike spørjeskjema peiker i same retning. Skulen har implementert rutinar for halvårlege fagsamtaler, men vi finn ikkje dokumentert ei systematiske og løpande undervegsvurdering som gir eleven eit reiskap i læreprosessen. På dette området konkluderer Fylkesmannen med at skulen har ein praksis som ikkje fullt ut er i samsvar med regelverket. Forskrift til opplæringslova slår fast at lærarane skal syte for å involvere elevane i eige læringsarbeid, dvs. vurdere eige arbeid, vurdere eigen kompetanse og faglege utvikling. Fylkesmannen finn at skulen sin praksis når det gjeld eigenvurdering hos elevane ikkje innfrir krava i regelverket. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-11. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte for systematisk å vurdere om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulens rutine må for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, sikre at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytte til den enkelte eleven blir vurdert, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere skriftleggjord og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. 18

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein skriftleg og innarbeidd framgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skuleleiinga og utvalde lærarar sine vurdering av kontrollspørsmåla på eigenvurderingsskjema, innsendt skriftleg dokumentasjon og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på vg1 studieførebuande utdanningsprogram. 5.3 Fylkesmannens vurderingar Har skulen ein implementert rutine som sikrar at lærarane systematisk vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? Eid vidaregåande skule har utarbeidd Rutinar for elevane sitt utbytte av undervisninga. Tredje punkt/avsnitt omhandlar tilfredsstillande utbyte av undervisninga. Lærar er gitt ansvar for jamleg å vurdere elevens læringsutbytte, samt å melde frå til spes.ped. ansvarleg dersom læringsutbytte ikkje er tilfredsstillande. Sikrar rutinen at skulen at det for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø knytte til den enkelte eleven blir vurderte, og skulen vurderer og eventuelt gjennomfører tiltak innafor tilpassa opplæring? Rutinar for elevane sitt utbytte av undervisninga omtaler at lærar i samarbeid med spes.ped. ansvarleg, skal vurdere og prøve ut ulike tiltak i høve læringsmiljø og arbeidsmåtar for at eleven skal få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Lærar skal også vurdere elevens læringsutbytte etter at aktuelle tiltak er satt i verk innafor tilpassa opplæring. Har skulen ein implementert rutine for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikrar denne at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? I tråd med Rutinar for elevane sitt utbytte av undervisninga skal lærar dokumentere fortsatt manglande læringsutbytte (trass i gjennomførte tiltak) i ein pedagogisk rapport til spes.ped. ansvarleg. Rapporten er grunnlaget for at skulen i samarbeid med foreldra innhentar samtykke frå eleven til å bestille nærare utgreiing hos PPT. 19

5.4 Fylkesmannens konklusjon Når det gjeld kontrollspørsmåla om undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, imøtekjem skulen dei aktuelle lovkrava. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 3-12. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjennomført før vedtak om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein innarbeidd og skriftleg framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er basert på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gitt i intervju av rektor og lærarar i faga matematikk, samfunnsfag og kroppsøving på Vg1 studieførebuande utdanningsprogram. 20

6.3 Fylkesmannens vurderingar Har skulen ein implementert rutine for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk? For elevar med behov for særskild norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. I Rutinar for elevane sitt utbytte av undervisninga omhandlar den fjerde delen minoritetsspråklege elevar. Rutinen seier mellom anna: «Framandspråklege gjennomfører kartleggingsprøve i norsk i lag med dei andre elevane, ev. Utdanningsdirektoratet si kartleggingsprøve for minoritetsspråklege.» Rutinen omtaler ikkje vurdering av eventuelle behov for morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring. I eigenvurderinga skriv rektor at Eid vidaregåande skule ikkje sikrar dette og kommenterer: «Vi har ikkje moglegheit for å drive morsmålsopplæring grunna mangel på lærarar.» Får elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa? Rutinar for elevane sitt utbytte av undervisninga viser til faglærar som ansvarleg for «Jamlege kartleggingar i norskferdigheiter undervegs.» Fylkesmannen har ikkje fått dokumentert at elevar med enkeltvedtak om særskild språkopplæring i praksis får kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Når det gjeld kontrollspørsmåla som gjeld behov for særskild språkopplæring, imøtekjem ikkje Eid vidaregåande skule dei aktuelle lovkrava. 7. Førehandsvarsel om vedtak Fylkesmannen har i kapitla 3 til og med 4 i tilsynsrapporten for Sogn og Fjordane fylkeskommune og Eid vidaregåande skule konstatert lovbrot. I denne rapporten får fylkeskommunen frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60d. Frist for retting er 12.06.2015. Fylkeskommunen må innan denne dato sende Fylkesmannen ei erklæring om at dei ulovlege forholda er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrota er retta. Dersom lovbrota ikkje er retta innan fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 21