Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF)
Oslo Economics-rapport 2010-7 Prosjektnummer 2010-234-1010 Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien Utarbeidet for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Bakgrunn og problemstilling... 1 Hovedfunn... 1 Konklusjon... 2 1 Bakgrunn og problemstilling... 3 2 Endringer i bearbeidingsgraden på de ulike leddene i verdikjeden for kjøtt... 4 3 Utviklingen i bruttomarginer 1998-2010... 8 3.1 Utviklingen i bruttomarginer i slakterileddet... 9 3.2 Utviklingen i bruttomarginer i foredlingsleddet... 12 4 Kostnadsutviklingen på slakterileddet og bearbeidingsleddene... 18 4.1 Endringer i lønnskostnadene i kjøttindustrien... 19 4.2 Endringer i bruttoinvesteringer... 25 4.3 Kapitalavkastningen i kjøttindustrien... 27 5 Konklusjon... 31 Litteratur... 32 Vedlegg 1: Utvikling i foredlingsmargin og slaktemargin 1998-2010 på indeksform... 33 Vedlegg 2: Lønnskostnadenes andel av omsetningen på ulike ledd i verdikjeden... 36 Vedlegg 3: Oversikt over kjøttprodukter i Flesland (2010) og NILF... 38
Sammendrag Bakgrunn og problemstilling Matkjedeutvalget skal utrede styrkeforholdene i norsk matvaresektor. Som et innspill til dette arbeidet har Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) bedt Oslo Economics analysere og forklare utviklingen i kjøttpriser i ulike deler av verdikjeden, med fokus på industrileddet. Hovedfunn Det har skjedd en rekke endringer de siste årene i verdikjeden for kjøtt. Industrien produserer i dag et bredere spekter av produkter og et større utvalg av ferdigmat, noe som medfører økt produktbearbeiding. Denne utviklingen har bidratt til at bruttomarginen i kjøttindustrien totalt sett har økt. Dette gjelder både på slakterileddet og på videreforedlingsleddet. Bruttomarginen på slakterileddet har økt mest for lam og okse, og minst for gris. I foredlingsleddet har bruttomarginen økt mest for lam og minst for storfe og gris. Gjennomgangen av relevante kostnadskomponenter i kjøttindustrien viser at den observerte økningen i bruttomarginer i all hovedsak har gått til å dekke økte lønnskostnader. Både bruttoinvesteringer (som andel av omsetningen) og resultater har gått ned i perioden. Tabell 1 nedenfor oppsummerer faktorer vi har studert. Tabell 1 Endringer i kjøttindustrien de siste årene som kan forklare økningen i bruttomarginen Kan forklare den økte Endringer de siste ti årene i kjøttindustrien Observasjon bruttomarginen kjøttindustrien Lønnskostnader og ØKT JA bearbeidingsgrad Investeringer GÅTT NED NEI Kapitalavkastning GÅTT NED NEI Kilde: Oslo Economics De økte lønnskostnadene kommer av at industrien i større grad enn tidligere bearbeider kjøttproduktene før de kommer i butikkhyllene og hjem på kjøkkenbenken. Forbrukeren, og til en viss grad også handelen, gjør i mindre grad enn tidligere arbeidet med å bearbeide kjøttet. De samlede lønnskostnadene i kjøttindustrien økte med 53 prosent i perioden fra 1999 til 2007. Lønnskostnadenes andel av omsetningen har også økt i samme periode. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 1
Konklusjon Industriens bruttomargin på kjøttprodukter har økt den siste tiårsperioden. Samtidig er det indikasjoner på at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned. Den økte bruttomarginen finner vi ikke igjen i selskapenes resultater i form av økte overskudd. Vi finner heller ikke noen generell økning i investeringene i kjøttindustrien som kan forklare økningen i bruttomarginen. Økningen i bruttomarginen ser i all hovedsak ut til å ha gått til økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader i industrien kan igjen forklares med at mer av verdiskapningen skjer i industrien i dag enn tidligere. Mye av kjøttbearbeidingen som tidligere skjedde hjemme, skjer nå i industrien. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 2
1 Bakgrunn og problemstilling Våren 2010 ble det satt ned et utvalg som skal utrede styrkeforholdene i matvarekjeden. Utvalget består av representanter fra dagligvarekjedene, leverandørindustrien, primærprodusentene og forbrukermyndighetene, og utvalget ledes av Einar Steensnæs. Kjøttindustrien er ikke representert i Matkjedeutvalget, og KLF har tatt initiativ til en egen utredning for å få belyst hvorfor differansen mellom råvareprisen på kjøtt og prisene på ferdige kjøttprodukter til forbruker har utviklet seg som den har. Bruttomarginen måler differansen mellom prisen som kjøttproduktet ble solgt for og råvarekostnaden på kjøttet som ble bearbeidet. Bruttomarginen skal dekke alle kostnader i industrileddet, både driftskostnader og kapitalkostnader. Endringer i disse kostnadskomponentene vil derfor normalt påvirke bruttomarginen. Alt annet likt er det for eksempel grunn til å forvente at økte lønnskostnader gjør at bruttomarginene også øker. Gitt at overskuddet i industrien er noenlunde det samme fra år til år, gir endring i bruttomarginen uttrykk for endringer i de kostnadene industrien har knyttet til bearbeiding av kjøttet. Indirekte kan derfor endringer i bruttomarginen si noe om endringene i omfanget av bearbeiding som skjer i industrileddet. Et kjøttstykke som i liten grad er bearbeidet, for eksempel en svinekotelett, krever lavere bruttomargin enn et produkt med høy bearbeidingsgrad, for eksempel spekeskinke, eller ferdige kjøttgryter. Denne utredningen er organisert slik at vi først studerer endringer i bearbeidingsgraden på ulike deler av verdikjeden for kjøttprodukter (kapittel 2). Videre ser vi nærmere på hvordan bruttomarginen på ulike kjøttprodukter har utviklet seg (kapittel 3). Deretter ser vi på utviklingen i sentrale kostnadskomponenter i kjøttindustrien (kapittel 4), før vi konkluderer i kapittel 5. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 3
2 Endringer i bearbeidingsgraden på de ulike leddene i verdikjeden for kjøtt Vi vil dele inn veien fra jord til bord for kjøttprodukter i fire hovedledd. Primærproduksjonen, der råvaren utvikles, industrien, der råvaren bearbeides, handelen, der de bearbeidede produktene selges til forbruker og til slutt kjøkkenbenken, der maten settes sammen til en ferdig rett. Hvis man sammenligner veien fra jord til bord for kjøttprodukter i dag med samme vei for noen år tilbake, er det ikke uvesentlige forskjeller. Omsetningsleddene har endret seg, det har blitt mindre vanlig med slakterbutikker, økt kjededannelse og bredere varesortiment med mer ferdigmat. I Tabell 2 nedenfor har vi oppsummert sentrale utviklingstrender de siste ti årene i ulike deler av verdikjeden. Tabell 2 Endringer i verdikjeden for kjøtt de siste ti årene Bonde Industri Handel Økt etterspørsel etter hvitt kjøtt Kilde: Oslo Economics Færre aktører Bredere produktspekter og flere bearbeidede produkter Mer ferdigmat Mer generisk produksjon (til EMV) Redusert ansvar for transport Økning i lavprisbutikker uten egen bearbeiding Mer EMV Økt ansvar for transport Forbruker /kjøkkenbenken Økt etterspørsel etter bearbeidede produkter og ferdigmat Mindre bearbeiding skjer på kjøkkenbenken Endrede matvaner spiser mer ute En sentral trend i primærproduksjonen de siste ti årene er den sterke økningen i produksjon av fjærfe. I perioden 1999 til 2008 økte norsk fjærfeproduksjon (hvitt kjøtt) med rundt 130 prosent. Produksjonen av svin, storfe og sau (rødt kjøtt) økte til sammenligning med rundt 3 prosent i samme periode. 1 Det har også skjedd betydelige endringer i industrileddet: For det første er det færre aktører i industrien i dag, samtidig som disse produserer et bredere produktspekter enn for ti år siden. Mens man for noen år siden kun skar opp kjøttet, eller produserte pølser og kjøttdeig, lages det i dag et vidt spekter av pølser, marinerte og krydrede kjøttprodukter av ulike slag. 1 Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. 2 Ifølge opplysninger på www.fjordland.no var omsetningen i 2000 348 millioner kroner menes den i Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 4
Denne teksten fra SPIS Grilstad om deres julemat illustrerer utviklingen: SPIS forsøker hele tiden å gjøre ting enklere og bedre for deg som kunde. Samtidig som du skal beholde friheten til å velge hvor mye du vil gjøre selv, og hvor mye du vil at vi skal gjøre for deg. Både i forhold til størrelse på emballasje og bearbeidingsgrad på varene. Hvert år siden vi lanserte ferdig stekt ribbe og kokt pinnekjøtt har andelene økt på disse produktene. Mange synes at våre ferdigprodukter er like bra som om de skulle gjort jobben selv. Vi anbefaler deg å prøve! Felles for all julematen som produseres hos SPIS er at vi tar vare på tradisjonene, og benytter førsteklasses råvarer. Slik at du kan servere julemat basert på kjøttvarer av ypperste kvalitet, enten den serveres på gamlemåten eller med et mer trendy tilsnitt. For det andre har det skjedd en klar økning i ferdigmatproduksjonen. I dag finnes det et vidt spekter av ferdigretter tilgjengelig i alle matbutikker. Denne produktgruppen fantes i liten grad for ti år siden. Omsetningen av Fjordland, som er den kanskje mest kjente ferdigmatprodusenten, tredoblet omsetningen fra 2000 til 2009. 2 I tillegg har flere etablerte aktører, deriblant Nordfjord Kjøtt, gått inn i ferdigmatmarkedet i løpet av de siste årene. Videre viser SIFO-studier 3 at nordmenn bruker stadig mer tid og penger på å spise utenfor hjemmet, og tall fra Norske spisefakta (2010) 4 viser at nordmenn bruker kortere tid på middagstilberedning. Salget av ferdigmat og endringene i spisevaner tyder på at verdiskapningen og bearbeidingsgraden på kjøkkenbenken er redusert. Tall fra KLF-bedriftene viser at salget av kjøttprodukter som er lite bearbeidet har hatt en svakere utviking fra 2004 til 2009 sammenlignet med salget av kjøttprodukter som er mer bearbeidet. Salg av den lite bearbeidede kategorien skåret kjøtt sank med 2,1 prosent målt i kg, mens en annen lite bearbeidet kategori - biff/filet - økte med 4,5 prosent målt i kg. Til sammenligning økte salget av den mer bearbeidede kategorien marinert/krydret med 50,2 prosent målt i kg og saltet/røkt med 20,2 prosent målt i kg. 2 Ifølge opplysninger på www.fjordland.no var omsetningen i 2000 348 millioner kroner menes den i 2009 var 1020 millioner kroner. 3 Se blant annet SIFO-rapport 2-2008: Mat i farten. 4 Norske Spisefakta (2010) er en analyse basert på Synovates undersøkelse Norsk Monitor 2009/2010. Vår kilde til disse dataene er Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 5
For det tredje har det skjedd en økning i salget av såkalte EMV-produkter, som er handelens egne merkevarer. Andelen EMV-produkter økte fra ca 8 prosent i 2000 til ca 11 prosent i 2009. 5 For det fjerde er det i dag handelen som har ansvaret for transport av kjøttvarer til butikkene. For ti år siden ble en stor del av kjøttvarene distribuert til butikkene gjennom det nå nedlagte selskapet Landbrukets ferskvaredistribusjon, som var et selskap eid i fellskap av TINE, Gilde og Prior. I tillegg til nevnte endringer knyttet til EMV og distribusjon har det skjedd endringer butikkprofilen til dagligvareaktørene. Det har blitt vanligere med et tydelig skille mellom lavprisbutikker med et begrenset produktutvalg og butikker med et bredt vareutvalg. I lavprisbutikkene er det som regel færre personer på jobb, og det er ikke vanlig med betjente ferskvaredisker. På utsalgene med bredt vareutvalg er servicenivået høyere og det er vanlig med ferskvaredisker. Ifølge analysebyrået Nielsen har lavpriskjedenes andel av omsetningen i dagligvarehandelen økt fra 46,9 prosent i 2005 til 50,9 prosent i 2009. I denne perioden har lavpriskjedene blant annet økt sitt utvalg av ferskvarer. 6 Bearbeidingen av kjøttet vi spiser har blitt mer og mer industrialisert. Bearbeidingen er flyttet fra kjøkkenbenken, og til en viss grad fra handelen, til industrien, som illustrert i figuren nedenfor. 5 Ifølge NILF-rapport Dagligvarehandel og Mat (2010). Det fremgår ikke om den generelle økningen er representativ for økningen for kjøttprodukter. 6 Ifølge Arne Reiler i Nielsen. Uttalt i forbindelse med oppslag i Aftenposten 1. juni 2010. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 6
Figur 2-1 Bearbeidingen av kjøtt er flyttet fra kjøkkenbenken til industrien Industriell bearbeiding Bearbeiding i butikk Bearbeiding på kjøkkenbenken Kilde: Oslo Economics Endringene i de ulike leddene av verdikjeden gjør at veien fra jord til bord har forandret seg. Bearbeidingsgraden er økt i industrileddet og redusert i forbrukerleddet. Dette har vi illustrert i Figur 2-2 nedenfor. Figur 2-2 Industrileddet i verdikjeden for kjøtt har blitt mer omfattende Bonde Industri Dagligvare/ storhusholdning Forbruker Bonde Industri Dagligvare/ storhusholdning Forbruker Kilde: Oslo Economics Økt bearbeidingsgrad på kjøttet som leveres til butikken, tilsier økt arbeidskraftinnsats på bearbeidingsleddene. Økt bearbeidingsgrad kan også kreve andre typer maskiner og utstyr i industrien, noe som kan påvirke bruttomarginen. I de neste kapitlene skal vi studere kostnadsutviklingen og bruttomarginutviklingen nærmere. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 7
3 Utviklingen i bruttomarginer 1998-2010 I dette kapittelet skal vi se på hvordan prisene har utviklet seg i de ulike leddene av verdikjeden for kjøtt. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) presenterer på sine nettsider indeksserier over månedlig prisutvikling på kjøtt på forbrukernivå, engrosnivå og produsentnivå. 7 For beregning av produsentpris har NILF tatt utgangspunkt i prisene fra Totalkalkylen for jordbruket utarbeidet av Budsjettnemnda. Grunntilskudd er skilt ut fra prisene, mens etterbetalinger er inkludert i prisene det året varene ble solgt fra produsenten. Videre har NILF beregnet produsentpriser uten trekk for omsetningsavgift for å gjøre utviklingen i produsentprisene mest mulig sammenlignbare med utviklingen i engros- og forbrukerpriser. Engrosprisene er basert på oppgaver over gjennomsnittlig oppnådd engrospris som Norsk Kjøtt (Nortura) utarbeider til Budsjettnemnda. Prisene gjelder ved hallsalg, det vil si hentet fra slakteriet, og er beregnet med utgangspunkt i hele og halve slakt. I den grad rabattnivået har endret seg over tid, vil utviklingen i listepriser være misvisende for den reelle engrosprisutviklingen. Forbrukerpriser er levert av SSB etter bestilling fra NILF. Datagrunnlaget er det samme som til SSBs konsumprisindeks (KPI). 8 Basert på disse tallene kan vi beregne bruttomarginen i slakterileddet og den samlede bruttomarginen i videreforedlingsleddet og dagligvarehandelen. For å estimere utviklingen i bruttomargin i videreforedlingsleddet alene, vil vi gjøre antakelser om utviklingen i dagligvaresektorens bruttomarginer, fordi vi ikke har priser til dagligvarehandelen som er sammenlignbare med NILF-tallene. 9 7 www.nilf.no/matpriser/bm/matpriser.shtml 8 For ytterligere informasjon om hvordan produsent-, engros- og forbrukerpriser er beregnet, se NILF 2000:3: Matpriser 1980-2000. 9 Flesland Markedsinformasjoner AS har samlet inn pris og volumtall for perioden 2004-2008 fra en rekke videreforedlingsbedrifter i kjøttsektoren. Disse dataene er gruppert på en annen måte enn dataene fra NILF, og kan derfor ikke sammenlignes direkte. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 8
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Kroner per kilo 3.1 Utviklingen i bruttomarginer i slakterileddet For å beregne bruttomarginen i slakterileddet må vi ta differansen mellom pris fra slakteri (engrospris) og råvareprisen. Av figuren nedenfor ser vi at råvareprisene i nominelle kroner har holdt seg noenlunde stabile i perioden 1998-2010. Prisen på gris har gått noe ned, mens prisen på storfe og lam har gått noe opp. Figur 3-1 Utviklingen i råvarepriser (produsentpris u/trekk for omsetningsavgift) 1998-2010 (1998-kroner) 50,00 Okse klasse O (250-350 kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Kilde: NILF Videre har vi i Figur 3-2 illustrert utviklingen i engrosprisen på de samme dyreslagene de siste årene. Engrosprisen på gris har tilsvarende som råvareprisen holdt seg noenlunde konstant i perioden 1998 til 2010. Engrosprisen på okse har økt fra 36 til 49 i nominelle kroner, og engrosprisen på lam har økt fra 39 til 58 i nominelle kroner. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 9
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Kroner per kilo Figur 3-2 Utviklingen i engrospris 1998-2010 (1998-kroner) 70,00 Okse klasse O (250-350 kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Kilde: NILF Basert på utviklingen i engrospris (Figur 3-2) og utviklingen i produsentpris (Figur 3-1) kan vi beregne utviklingen i bruttomarginen på slakterileddet (differansen mellom engros- og produsentpris). Utviklingen er vist i figurene nedenfor. Figur 3-3 viser bruttomarginutviklingen i nominelle kroner. I Figur 3-4 har vi justert for den generelle prisstigningen i perioden. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 10
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 1998-kroner jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 nominelle kroner Figur 3-3 Utvikling i bruttomargin på slakterileddet 1998-2010 i nominelle kroner 25,00 Okse klasse O (250-350 kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figur 3-4 Utvikling i bruttomargin på slakterileddet 1998-2010 (Marginen er justert for konsumprisindeksen) 18,00 Okse klasse O (250-350 kg) Lam klasse O (13-23 kg) Gris klasse E 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Kilde: NILF og SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 11
Vi ser av figurene at bruttomarginen på slakterileddet har økt betydelig, særlig på lam og okse. I KPI-justerte kroner har bruttomarginen på lam økt med 264 prosent, fra 1,99 kroner i januar 1998 til 7,24 kroner i februar 2010. Bruttomarginen på okse har i samme periode økt med 198 prosent, fra 4,76 kroner til 14,19 kroner. Bruttomarginen på gris har imidlertid vært noenlunde lik i hele perioden, og har bare økt med 15 prosent, fra 5,57 kroner til 6,41 kroner. Bruttomarginutviklingen på slakterileddet kan i liten grad forklares med økt bearbeidingsgrad. Det kan imidlertid være andre forklaringer på bruttomarginutviklingen på dette leddet. I løpet av de siste årene har for eksempel verdien av hud/skinn og biprodukter gått ned. Videre har det vært endringer i avgiftene til Mattilsynet (kjøttkontrollavgift og matproduksjonsavgift), endringer i Forskningsavgiften og endringer i transportkostnadene (innfrakttilskudd og mellomfrakttilskudd) som kan ha krevd høyere bruttomarginer. 10 En annen forklaring på bruttomarginutviklingen kan være økte tillegg til primærprodusentene som ikke er tatt hensyn til i NILFs produsentpriser. I hvilken grad slike tillegg eksisterer, og eventuelt utviklingen i disse, har vi imidlertid ikke studert nærmere i denne rapporten. 3.2 Utviklingen i bruttomarginer i foredlingsleddet Vi har ikke tall som gjør at vi kan beregne utviklingen i bruttomarginen på kjøttprodukter i dagligvaresektoren. Vi har imidlertid tall for perioden 2000 til 2007 for den samlede bruttofortjenesten i dagligvaresektoren. Utviklingen er vist i Figur 3-5 nedenfor. 10 For en fullstendig oversikt over kostnadsutviklingen på slakterileddet fra 1998-2004, se Econ (2005). Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 12
Figur 3-5 Utvikling i dagligvarekjedenes bruttofortjeneste, 2000-2007 30 % Bruttofortjeneste i prosent av salgsinntekt 25 % 24,6 % 22,8 % 23,3 % 23,5 % 23,5 % 24,0 % 23,8 % 23,6 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB Som det fremgår av figuren har bruttofortjenesten ligget relativt stabilt på rundt 23,5 prosent de siste årene. Vi har også tall for prisutviklingen til forbruker på indeksform og prisutviklingen på pris til dagligvare i kroner, for perioden 2004-2008. Tabell 3 Prisutvikling til forbruker (NILF) og til dagligvare (Flesland Markedsinformasjoner), 2004-2008 Pris pr kg til dagligvare/ storhusholdning, alle kjøttprodukter Endring i pris pr kg til dagligvare/ storhusholdning, alle kjøttprodukter Forbrukerpris kjøttvarer på indeksform (1998=100) Endring forbrukerpris, kjøttvarer 2004 65,84 104 2005 67,27 2,2 % 106 1,7 % 2006 68,39 1,7 % 104-1,8 % 2007 69,94 2,3 % 107 2,6 % 2008 74,06 5,9 % 111 3,6 % 2004-2008 12,5 % 6,2 % Kilde: NILF og Flesland Markedsinformasjoner, beregninger foretatt av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 13
Tallene indikerer at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned i perioden 2004-2008, fordi prisen har økt mer i prosent til dagligvare enn til forbruker. Det er imidlertid viktig å merke seg at gruppen Kjøttvarer som NILF opererer med ikke inneholder de samme produktene som Flesland har i sitt totalmarked. 11 Gruppene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Det er også viktig å merke seg at vi ikke kjenner de underliggende forbrukerprisene, og det er derfor ikke sikkert at marginen har økt i kroner selv om pris til dagligvare har økt mer i prosent enn pris til forbruker. Hvis vi legger til grunn at utviklingen i dagligvarekjedenes bruttofortjeneste er representativ også for kjøttprodukter, altså at heller ikke bruttomarginen på kjøttprodukter i dagligvarehandelen har endret seg i særlig grad i perioden 1998 til 2010, er bruttomarginutviklingen i foredlingsleddet gitt ved differansen mellom utviklingen i forbrukerpriser og utviklingen i engrospriser. Utviklingen i engrospriser er vist i Figur 3-2 ovenfor. I Figur 3-6 har vi illustrert utviklingen i forbrukerpriser på kjøttvarer, sammen med den samlede prisutviklingen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer, og konsumprisindeksen. 11 Se vedlegg 3 for en oversikt over produktene som inngår. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 14
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Indeks (1998 = 100) Figur 3-6 Utvikling i forbrukerpriser på kjøttvarer i forhold til andre matvarer og KPI 140 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Kjøttvarer KPI 130 120 110 100 90 80 Kilde: NILF og SSB Prisen på matvarer (herunder kjøttvarer) falt betydelig i forbindelse med halvering av moms på mat 1. juli 2001. Momsen ble redusert fra 24 prosent til 12 prosent. Konsumprisindeksen ble også påvirket av reduksjonen i matmomsen. SSBs undersøkelser av effektene av matmomsreduksjonen viser at prisene på meieriprodukter og andre matvarer ble redusert mest, med en prisnedgang på henholdsvis 10,2 og 9,5 prosent. Prisene på brød og kornprodukter falt med 8,1 prosent, mens prisene på sjokolade og andre sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer viste minst nedgang med prisreduksjoner på respektive 6,6 og 6,3 prosent. Sammenlignet med dagligvareforretninger ble prisene på meieriprodukter og andre matvarer i kiosker og på bensinstasjoner redusert i tilnærmet samme størrelsesorden. Derimot reduserte dagligvareforretninger prisene på brød og kornprodukter, sjokolade og andre sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer i noe større grad enn kiosker og bensinstasjoner. 12 12 Kilde: SSB Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 15
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 I Figur 3-7 nedenfor har vi illustrert utviklingen i bruttomarginen i foredlingsleddet ved å se på utviklingen i differansen mellom forbrukerpris og engrospris. Hvis bruttomarginen på foredlingsleddet hadde vært den samme gjennom hele perioden, ville endringen vært lik null og grafene ligget på x-aksen i figuren. Når grafen ligger over null, betyr det at bruttomarginen har økt i forhold til 1998, og når grafen ligger under null betyr det at bruttomarginen har gått ned. En verdi på 10 betyr at marginen har økt med 10 prosentpoeng, mens en verdi på -10 betyr at marginen har gått ned med 10 prosentpoeng. 13 Figur 3-7 Utvikling fra 1998 til 2010 i brutto foredlingsmargin på okse, lam og gris. 40 endring i foredlingsmargin okse klasse O (250-350 kg) endring i foredlingsmargin lam klasse O (13-23 kg) endring i foredlingsmargin gris klasse E 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi har kun informasjon om forbrukerpriser på indeksform, og kjenner ikke de underliggende faktiske prisene. Vi kan derfor ikke beregne marginene i kroner. Den faktiske bruttomarginen på foredlingsleddet i kroner eller prosent kan vi derfor ikke si noe om, bare endringen i prosentpoeng i forhold til 1998. 13 Tallene er beregnet ved å ta differansen mellom indeksen for forbrukerpris og indeksen for engrospris hver måned siden januar 1998. Eksempel: I oktober 2003 var forbrukerprisen på svin 10 prosent høyere enn i 1998 (indeks=110), mens engrosprisen var 0,3 prosent høyere (indeks 100,3). Bruttomarginen på foredlingsleddet har derfor økt med 9,7 prosentpoeng i perioden 1998 til oktober 2003. (Vi antar at bruttomarginen i dagligvarehandelen har vært konstant.) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 16
Av figuren ser vi at bruttomarginen på okse har økt med rundt 20 prosentpoeng i perioden og at bruttomarginen på gris har økt med rundt 8 prosentpoeng. Foredlingsmarginen for lam har imidlertid gått ned med 40 prosentpoeng i samme periode, og i 2009 var foredlingsmarginen ned med nesten 60 prosentpoeng i forhold til 1998. Det betyr at hvis bruttomarginen var under 40 prosent i 1998, selges videreforedlet lammekjøtt billigere til forbrukerne enn engrosprisen på helt slakt. Den nærliggende forklaringen til den ekstreme nedgangen for lam, er at lam er benyttet som lokkevare i butikkene, og at forutsetningen om konstant bruttomargin i dagligvaresektoren trolig ikke er riktig når det gjelder lam. Se for øvrig vedlegg 1 for en sammenstilling av utviklingen i foredlingsmargin og slaktemargin for de ulike dyreslagene. I neste kapittel skal vi se i hvilken grad endringene i bearbeidingsgrad har resultert i økte kostnader på videreforedlingsleddene. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 17
4 Kostnadsutviklingen på slakterileddet og bearbeidingsleddene For å studere kostnadsutviklingen vil vi benytte SSBs gruppering av kjøttindustrien. I Tabell 4 har vi beskrevet hva de forskjellige næringsgruppene omfatter. Næringskode 15.1 er hele kjøttindustrien. Denne er delt inn i næringskode 15.11, som vi vil vi omtale som slakting av firbeint kjøtt, 15.12, som vi vil omtale som slakting av fjærfe og 15.13, som vi vil omtale som videreforedlingsleddet. Tabell 4 Oversikt over hva som inngår i de forskjellige næringsgruppene Næringskode til og med 2007 (SN2002) Beskrivelse Næringskode fra og med 2008 (SN2007) 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting, produksjon og konservering av kjøtt 15.12 Slakting, produksjon og konservering av fjærfekjøtt Omfatter: Omfatter produksjon av huder, skinn og opprevet ull, bearbeiding av slakteavfall og ekstrahering av spiselig animalsk fett (natursmult) Ekskluderer: Produksjon av fjærfekjøtt grupperes under: 15.12 Slakting, produksjon og konservering av fjærfekjøtt. Tørking, salting og røyking av kjøtt grupperes under: 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer Omfatter også: Omfatter også produksjon av kaninkjøtt, fjær og dun og avsmelting av spiselig fjærkrefett 10.11 Bearbeiding og konservering av kjøtt 10.11 Bearbeiding og konservering av kjøtt 10.12 Bearbeiding og konservering av fjærfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer Kilde: SSB Omfatter: Omfatter tørking, salting og røyking av kjøtt og fjærfe, produksjon av kjøttdeig, pølser, kjøttpålegg, kjøttbuljong og kjøttekstrakt og ferdigmat 10.13 Produksjon av kjøtt- og fjærfevarer 10.85 Produksjon av ferdigmat 10.89 Produksjon av næringsmidler ikke nevnt annet sted Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 18
Bedrifter som har virksomhet innenfor flere av næringsgruppene ser ut til å rapportere sine tall kun i den næringsgruppen hvor de har størst virksomhet. Tallene splittes altså ikke opp og fordeles på de relevante undergruppene. Dette kan gi et skjevt bilde av utviklingen i de forskjellige undergruppene, og tallene må derfor tolkes med forsiktighet. Tall for 2008 fra KLF viser for eksempel at data fra Nortura ligger i undergruppe 10.11, selv om Nortura også har betydelig virksomhet innenfor de andre gruppene. 4.1 Endringer i lønnskostnadene i kjøttindustrien Totale lønnskostnader i kjøttindustrien har økt i perioden 1999 til 2007. Ser vi på kjøttindustrien under ett har lønnskostnadene økt fra 3,259 mrd kroner i 1999 til 4,983 mrd kroner i 2007. Det betyr en økning i lønnskostnadene på 53 prosent. Utviklingen i totale lønnskostnader er illustrert i Figur 4-1. Figur 4-1 Utvikling lønnskostnader 1999-2007 (nominelle mill. kroner) 6000 5000 4983 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 4000 3259 3000 2760 2000 1677 1337 1936 1000 246 286 0 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting og produksjon av kjøtt 15.12 Slakting og produksjon av fjørfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB Den prosentvise endringen i totale lønnskostnader fra 1999 til 2007 er illustrert i Figur 4-2. Søylen til venstre viser utviklingen for hele kjøttindustrien under ett, mens de tre søylene til høyre viser utviklingen innenfor henholdsvis slakt av firbeint, slakt av fjærfe og videreforedling av kjøtt og fjærfe. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 19
Figur 4-2 Prosentvise endring i totale lønnskostnader 1999-2007 (beregnet i nominelle kroner) 70 % 64,6 % 60 % 52,9 % 50 % 44,8 % 40 % 30 % 20 % 16,3 % 10 % 0 % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting og produksjon av kjøtt 15.12 Slakting og produksjon av fjørfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi ser av figuren at lønnskostnadene nominelt har økt betydelig i kjøttindustrien. Forskjellene mellom undergruppene 15.11, 15.12 og 15.13 må imidlertid tolkes med forsiktighet. Omsetningen i kjøttindustrien har også økt i perioden. Endringene i lønnskostnader i forhold til endringene i omsetning er illustrert i Figur 4-3. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 20
Figur 4-3 Endring i lønnskostnader i forhold til endring i omsetning 1999-2007 30 % 20 % 25,3 % Endringen i lønnskostnadenes andel av omsetningen fra 1999-2007 10 % 7,1 % 0 % -10 % -9,2 % -20 % -30 % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting og produksjon av kjøtt -26,1 % 15.12 Slakting og produksjon av fjørfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Av figuren ser vi at lønnskostnadene for hele kjøttindustrien har økt med 7,1 prosent mer enn omsetningen. Igjen må det nevnes at det er betydelige feilkilder i tallene for de tre undergruppene. Særlig kan nedgangen i totale lønnskostnader innenfor slakting og produksjon av fjærfekjøtt virke høy. Tall fra NHO viser at det har vært vekst i årslønnen også innenfor denne delen av industrien hvert år fra 2004 til 2009, både for tariffbundne og ikke-tariffbundne bedrifter. Se Tabell 5 nedenfor. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 21
Tabell 5 Årslønnsvekst for fjærfeindustrien År Årslønnsvekst 2009 4,0% 2008 6,7% 2007 5,1% 2006 ingen veksttall 14 2005 3,4% 2004 0,6% Kilde: NHO Mat og Bio I det følgende skal vi konsentrere oss om lønnskostnadsutvikling for kjøttindustrien som helhet. I figuren nedenfor har vi vist lønnskostnadenes andel av omsetningen hvert år. Den rette linjen i figuren viser trenden i utviklingen. Figur 4-4 Lønnskostnadenes andel av omsetningen for hele kjøttindustrien 1999-2007 14 % 12 % Lønn/omsetning, produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer Lineær (Lønn/omsetning, produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer) 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Vi ser at lønnskostnadenes andel av omsetningen har ligget på rundt 10,5 prosent fra 2001 til 2005, men andelen økte betydelig fra 2005 til 2006 og fortsatte å øke 14 For året 2006 oppgis det ikke noe veksttall, fordi NHO ikke har innrapporterte tall. Det er altså ikke dermed sagt at det ikke var noen lønnsvekst dette året. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 22
til over 12 prosent i 2007. Trendlinjen viser en vekst i lønnskostnadenes andel av omsetningen. Figur 4-5 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i dagligvarehandelen, 2002-2007 Lønn/omsetning. Varehandel. Hovedtabell. Bedrifter, etter næring, tid og statistikkvariabel 12,0 % Lineær (Lønn/omsetning. Varehandel. Hovedtabell. Bedrifter, etter næring, tid og statistikkvariabel) 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics I varehandelen har lønnskostnadenes andel av omsetning vært mer stabil enn i industrien. Vi ser også her at trenden er positiv. Andelen av omsetning som går til å dekke lønnsutgifter har økt gradvis fra i overkant av 10 prosent i 1999 til i underkant av 11 prosent i 2007. Figur 4-6 nedenfor sammenligner utviklingen i arbeidskostnaden per time i henholdsvis kjøttindustrien og varehandelen i perioden 2000 til 2009. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 23
Figur 4-6 Utvikling i arbeidskraftkostnad per time i industri og varehandel, 2000-2009 (Indeks: 2005=100) 140 130 120 110 100 90 Industri Varehandel 80 70 60 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 Kilde: SSBs arbeidskostnadsindeks Oversikten viser at lønnsøkningen i industrien har vært noe høyere enn lønnsøkningen i varehandelen dersom perioden ses under ett. Arbeidskostnadsindeksen til industrien har økt med 73 prosent, mens tilsvarende indeks i industrien har økt med 54 prosent i perioden fra 2000 til 2009. Figur 4-7 nedenfor viser utviklingen i antall sysselsatte i dagligvarehandelen og i kjøttindustrien i perioden fra 2002 til 2007. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 24
Figur 4-7 Utvikling i antall sysselsatte i dagligvarehanedelen og kjøttindustrien 2002-2007 80000 70000 60000 50000 40000 52.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 30000 20000 10000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB Figuren viser at det har vært en viss endring i antall sysselsatte i dagligvarehandelen og i kjøttindustrien i perioden fra 2002 til 2007. Dagligvarehandelen har hatt en liten økning på ca. 4 prosent, mens kjøttindustrien har hatt en reduksjon i antall sysselsatte på ca 9 prosent. Nedgangen i antall sysselsatte kan ha sammenheng med økt bruk av innleid arbeidskraft som ikke blir rapportert til sysselsettingsstatistikken. I praksis er det derfor ikke sikkert at nedgangen har vært så stor som 9 prosent. Hvis det likevel er slik at antall årsverk totalt sett har gått ned, ser det ut til at økningen i totale lønnskostnader utelukkende kommer av økte lønnskostnader per ansatt. Reduksjon i antall ansatte samtidig som omsetningen har økt, viser at det produseres mer per hode i kjøttindustrien nå enn tidligere (økt effektivitet). 4.2 Endringer i bruttoinvesteringer I dette avsnittet skal vi kort studere utviklingen i bruttoinvesteringene i kjøttsektoren. For kjøttindustrien som helhet er bruttoinvesteringene rundt 100 millioner kroner høyere i 2007 enn i 1999, og viser en svak positiv trend gjennom hele perioden. I Figur 4-8 har vi illustrert utviklingen. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 25
Figur 4-8 Utviklingen i bruttoinvesteringer (anskaffelser fratrukket salg) (mill. kr), 1999-2007 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting og produksjon av kjøtt 800 15.12 Slakting og produksjon av fjørfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer 700 600 500 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics De tre laveste søylene hvert år viser bruttoinvesteringene på henholdsvis slakterileddet for firbeinte dyr, fjærfekjøtt og i videreforedlingsleddet. Bruttoinvesteringene øker isolert sett på slakterileddet for firbeinte dyr, mens trenden er negativ på slakterileddet for fjærfe og i videreforedlingsleddet. Fordi Nortura rapporterer alle sine kostnader som slakteribedrift til SSB, gir imidlertid dekomponeringen begrenset informasjon om utviklingen på de forskjellige leddene. Ser vi på bruttoinvesteringene i forhold til omsetningsutviklingen, har imidlertid ikke investeringene holdt følge. I Figur 4-9 har vi vist hvor mye mindre andel bruttoinvesteringene utgjorde av omsetningen i 2007 i forhold til i 1999. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 26
Figur 4-9 Utviklingen i bruttoinvesteringenes (anskaffelser fratrukket salg) andel av omsetningen, 1999-2007 0 % 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.11 Slakting og produksjon av kjøtt 15.12 Slakting og produksjon av fjørfekjøtt 15.13 Produksjon av kjøtt- og fjørfevarer -5 % -3,8 % -10 % -15 % -14,6 % -20 % -18,3 % -25 % Endringen i investeringenes andel av omsetningen fra 1999-2007 -30 % -35 % -40 % -45 % -40,4 % Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figuren viser at investeringenes andel av omsetningen har falt med 14,6 prosent i perioden 1999 til 2007. 4.3 Kapitalavkastningen i kjøttindustrien I dette avsnittet skal kort studere utviklingen i kapitalavkastningen (profitten) i kjøttindustrien. Som et mål på profitten skal vi se på driftsmarginen og resultatmarginen til bedriftene i næringen. Først skal vi studere resultatmarginen til KLF-medlemmene i 2008. Av store bedrifter i kjøttindustrien er det bare Nortura som ikke er medlem av KLF. 15 I tillegg skal vi se på utviklingen i bearbeidingsverdi for hele kjøttindustrien. Vi skal først se på samlet resultatmargin for ulike grupper av KLF-bedrifter. Resultatmarginen defineres her som ordinært driftsresultat (etter skatt og av- /nedskrivninger, før finansposter), dividert med salgsinntekter. 15 Nortura er et samvirke og kapitalavkastning i et samvirke kan ikke leses ut av regnskap, fordi overskuddet tilbakebetales eierne via råvarekostnaden. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 27
Rent slakteri Slakteri med skjæring Skjæring Hel-integrerte Foredling m/ skjæring Foredling Butikk m/egen foredling Figur 4-10 Resultatmarginer for ulike grupper KLF-bedrifter i 2008 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: KLF I Figur 4-11 har vi sett på slakterileddet for seg. Søylen helt til venstre viser samlet resultatmargin for alle slakteribedriftene (resultatmargin for alle slakteribedriftene i de tre neste søylene samlet). De to søylene helt til høyre viser samlet resultatmargin for ulike undergrupper av slakteribedrifter. Her er slakteriene gruppert på en annen måte, der blant annet slakteri med foredling ikke er med. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 28
Slakteri Slakteri > 3000 t Slakteri 1000-3000 t Slakteri < 1000 t Rent slakteri Slakteri med skjæring Figur 4-11 Resultatmarginer for ulike KLF-slakterier i 2008 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Kilde: KLF Figur 4-12 viser hvordan driftsmarginene til hele kjøttindustrien har utviklet seg fra 1999 til 2007. 16 Driftsmarginene er her definert som bearbeidingsverdiens andel av omsetningen. 17 16 Merk at driftsmargin her er noe annet enn resultatmargin som presentert i figurene ovenfor for KLFbedriftene. 17 Bearbeidingsverdi er av Statistisk Sentralbyrå definert som produksjonsverdi (omsetning) fratrukket produktinnsats (driftskostnader). Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 29
Figur 4-12 Driftsmargin for hele kjøttindustrien i perioden 1999 til 2007 16,0 % 14,0 % 12,0 % 12,5 % 13,0 % 13,4 % 14,4 % 14,0 % Bearbeidingsverdi/omsetning 13,4 % 13,1 % 11,7 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: Statistisk Sentralbyrå Figuren viser at driftsmarginene har variert fra 11,7 prosent til 14,4 prosent. Det kan leses en viss trend der marginen steg i perioden til og med 2002 og sank i tiden etter 2002. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 30
5 Konklusjon Industriens bruttomargin på kjøttprodukter har økt den siste tiårsperioden. Samtidig er det indikasjoner på at bruttomarginen i dagligvaresektoren har gått ned. Den økte bruttomarginen finner vi ikke igjen i selskapenes resultater i form av økte overskudd. Vi finner heller ikke noen generell økning i investeringene i kjøttindustrien som kan forklare økningen i bruttomarginen. Økningen i bruttomarginen ser i all hovedsak ut til å ha gått til økte lønnskostnader. Økte lønnskostnader i industrien kan igjen forklares med at mer av verdiskapningen skjer i industrien i dag enn tidligere. Mye av kjøttbearbeidingen som tidligere skjedde hjemme, skjer nå i industrien. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 31
Litteratur Animalia: Kjøttets tilstand 2009 Econ (2005): Kryssubsidiering i kjøttbransjen? Flesland Markedsinformasjoner (2009): Kjøttvaremarkedet 2009/2010 NILF-rapport: Dagligvarehandel og Mat (2010) NILF 2000:3: Matpriser 1980-2000 Opplysningskontoret for kjøtt: Årsmelding 2009 SIFO-rapport 2-2008: Mat i farten Synovate (2010): Norske spisefakta 2010 Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 32
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Vedlegg 1: Utvikling i foredlingsmargin og slaktemargin 1998-2010 på indeksform For okse ser vi av Figur 5-1 nedenfor at både foredlingsmargin og slaktemargin har økt med rundt 20 prosentpoeng i perioden. Figur 5-1 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, okse 30 endring i foredlingsmargin okse klasse O (250-350 kg) endring i slaktemargin okse klasse O (250-350 kg) 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics For gris har utviklingen vært tilsvarende som for okse med en økning både i slaktemarginen og i foredlingsmarginen. Utviklingen er illustrert i Figur 5-2. Marginene har imidlertid økt mindre enn for okse, og er i januar 2010 rundt 10 prosentpoeng høyere enn i 1998. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 33
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Figur 5-2 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, gris 35 endring i foredlingsmargin gris klasse E endring i slaktemargin gris klasse E 30 25 20 15 10 5 0-5 -10 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics For lam ser vi av Figur 5-3 nedenfor at slaktemarginen har økt med 30 prosentpoeng i perioden, mens foredlingsmarginen har gått ned med 40 prosentpoeng. Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 34
jan.98 jul.98 jan.99 jul.99 jan.00 jul.00 jan.01 jul.01 jan.02 jul.02 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 Figur 5-3 Endring i foredlingsmargin og endring i slaktemargin, lam 40 endring i foredlingsmargin lam klasse O (13-23 kg) endring i slaktemargin lam klasse O (13-23 kg) 30 20 10 0-10 -20-30 -40-50 -60-70 Kilde: NILF, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 35
Vedlegg 2: Lønnskostnadenes andel av omsetningen på ulike ledd i verdikjeden Nortura rapporterer sine kostnader som slakteribedrift til SSB, selv om Nortura også er den største aktøren i videreforedlingsleddet. Dette gjør at disse tallene gir begrenset informasjon om utviklingen på de forskjellige leddene. For oversiktens skyld har vi de likevel med her. Figur 5-4 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i slakterileddet, firbeint kjøtt, 1999-2007 14,0 % 12,0 % Lønn/omsetning, slakting og produksjon av kjøtt Lineær (Lønn/omsetning, slakting og produksjon av kjøtt) 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 36
Figur 5-5 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i slakterileddet, fjærfekjøtt,1999-2007 17,0 % 15,0 % Lønn/omsetning, slakting og produksjon av fjørfekjøtt Lineær (Lønn/omsetning, slakting og produksjon av fjørfekjøtt) 13,0 % 11,0 % 9,0 % 7,0 % 5,0 % 3,0 % 1,0 % -1,0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Figur 5-6 Lønnskostnadenes andel av omsetningen i videreforedlingsleddet, 1999-2007 14,5 % 14,0 % Lønn/omsetning, produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Lineær (Lønn/omsetning, produksjon av kjøtt- og fjørfevarer) 13,5 % 13,0 % 12,5 % 12,0 % 11,5 % 11,0 % 10,5 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: SSB, bergninger gjennomført av Oslo Economics Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 37
Vedlegg 3: Oversikt over kjøttprodukter i Flesland (2010) og NILF Tabell 6 Produkter som inngår i Fleslandrapporten Slakt Storfe Slakt Svin Slakt Lam/Sau Slakt Vilt Slakt Hest Slakt Eksotiske Dyr Slakt Øvrig Fersk Lever Storfe Fersk Lever Svin Fersk Innmat Annen Ferske Blodprodukter Fryst Lever Storfe Fryst Lever Svin Fryst Innmat Annen Fryste Blodprodukter Ferskt Produksjonskjøtt Ferske Kraftbein Fryst Produksjonskjøtt Fryste Kraftbein Ferskt Suppekjøtt Fersk Stek Ferskt Storfe øvrig Fryst Suppekjøtt Fryst Stek Fryst Storfe øvrig Ferske Koteletter/Nakekoteletter Fersk Stek Ferskt Sideflesk Fersk Ribbe Fersk Mørbrand/Knoke Ferskt Svin Øvrig Fryste Koteletter/Nakekoteletter Fryst Stek Fryst Sideflesk Fryst Ribbe Fryst Mørbrand/Knoke Fryst Svin Øvrig Ferskt Fårikålkjøtt Ferske Koteletter Fersk Stek Ferskt Lam/Sau Øvrig Fryst Fårikålkjøtt Fryste Koteletter Fryst Stek Fryst Lam/Sau Øvrig Fersk Viltstek Ferskt Øvrig Fryst Viltstek Fryst Finnbiff Fryst Eksotisk Fryst Øvrig Fersk Indre/Ytrefilet Fersk Flatbiff/Mørbrand Fersk Rundstek/Bankekjøtt Fersk Entrecote/T-Ben Fryst Indre/Ytrefilet Fryst Flatbiff/Mørbrand Fryst Rundstek/Bankekjøtt Fryst Entrecote/T-Ben Fersk Svinefilet Fersk filet av Lam/Sau Fersk Viltfilet Fersk filet Øvrig Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 38
Fryst Svinefilet Fryst filet av Lam/Sau Fryst Viltfilet Fryst filet Øvrig Fersk Karbonadedeig Fersk Kjøttdeig Fersk Medisterdeig Ferske deiger Øvrig Fersk Kjøttfarse Fersk Medisterfarse Ferske farser Øvrig Fryst Karbonadedeig Fryst Kjøttdeig Fryst Medisterdeig Fryste deiger Øvrig Fryste Kjøttfarse Fryst Medisterfarse Ferske Wienerpøler Ferske Grillpølser Ferske Spesialpølser Ferske Kjøttpølser/Middagspølser Ferske Medisterpølser/Julepølser Fersk Falunkorv/Servealatsnabb Fersk Pølser Øvrig Fryste Wienerpøler Fryste Grillpølser Fryste Spesialpølser Fryste Kjøttpølser/Middagspølser Fryste Mesisterpølser/Julepølser Fryst Falunkorv/Servealatsnabb Fryste Pølser Øvrig Fersk Leverpostei Hermetisk Leverpostei Fleskepølse Posteieier/Pateèr Øvrig Okserull Hel Okserull Skåret Kalverulade Hel Kalverulade Skåret Rosastbiff Hel Rosastbiff Skåret Kokt/Bog - Skinke Hel Kokt/Bog - Skinke Skåret Sylte Hel Sylte Skåret Skinke Hel Skinke Skåret Delikatesse Helt Delikatesse Skåret Lammerull Hel Lammerull Skåret Servelat Hel Servelat Skåret Nisterull/Skolerull Hel Nisterull/Skolerull Skåret Øvrig Pålegg Helt Øvrig Pålegg Skåret Kjøttkaker og Boller Kjøtt i Lapskaus og gryteretter(beregnet) Bogskinke/Picknickskinke Storfe, ferdigmat Svin, ferdigmat Lam, ferdigmat Vilt og annet Kjøtt i Gryteretter/Woker(Beregnet) Lungemos,blodpudding og annet Storfe, ferdigmat Svin, ferdigmat Lam, ferdigmat Vilt og annet Kjøtt i Gryteretter/Woker(Beregnet) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 39
Ferske Hamburgere/Løvbiff Ferske Karbonadekaker Ferske Kjøttkaker Ferske Medisterkaker Ferske Panerte Kaker Fersk Kjøttpudding/Boller Ferske Rollerburgere/Annnet Fryste Hamburgere Løvbiff Fryste Karbonaderkaker Fryste Stekte Karbonadekaker Fryste Kjøttkaker Fryste Medisterkaker Fryste Panerte Kaker Fryst Kjøttpudding/Boller Fryste Rollerburgere/Annet Ferskt Letttsaltet Sideflesk Ferske Røkte Svinekoteletter Ferskt Bacon Fersk Røkt Svinekam Ferske Salte/Røkte Fleskeknoker og Mørbrand Fersk Salt/Røkt Bajonskinke, (Jul,påske,sommeskinke) Ferskt Salt Fårekjøtt Ferskt Øvrig Saltet/Røkt Ferskt Marinert/krydret Storfekjøtt Ferskt Marinert/krydret Svinekjøtt Ferskt Marinert/krydret kjøtt av Lam/Sau Ferskt Marinert/krydret Viltkjøtt Fryst Letttsaltet Sideflesk Fryste Røkte Svinekoteletter Fryst Bacon Fryst Røkt Svinekam Fryste Salte/Røkte Fleskeknoker og Mørbrand Fryst Salt/Røkt Bajonskinke, (Jul,påske,sommeskinke) Fryst Salt Fårekjøtt Fryst Øvrig Saltet/Røkt Fryst Marinert/krydret Storfekjøtt Fryst Marinert/krydret Svinekjøtt Fryst Marinert/krydret kjøtt av Lam/Sau Fryst Marinert/krydret Viltkjøtt Spekeskinke med ben Hel Spekeskinke uten ben Hel Spekeskinke uten ben Skåret Fenalår med ben Hel Fenalår uten ben Hel Fenalår Skåret Annet Spekekjøtt Helt Annet Spekekjøtt Skåret Fårepølse Hel Fårepølse Skåret Salami Hel Salami Skåret Rødpølse/Pepperoni Hel Rødpølse/Pepperoni Skåret Hestepølse/Svartpølse Hel Hestepølse/Svartpølse Skåret Morrpølse Hel Morrpølse Skåret Viltpølse Hel Viltpølse Skåret Øvrige Spekepølser Hel Øvrige Spekepølser Skåret Pinnkjøtt Øvrige Spekevarer Fersk Kylling Rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kylling, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fersk Kylling, rå, lår Fersk Kylling, rå, vinger Fersk Kylling, rå, overvinger, klubber Fersk Kylling, rå, delt, strimlet Fersk Kylling,Marinert/krydret, rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kylling,Marinert/krydret, rå, fileter (inkl. bryststykker) Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 40
Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, lår Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, vinger Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, overvinger, klubber Fersk Kylling, Marinert/krydret, rå, delt, strimlet Fersk Kylling,Grillet/stekt/kokt hel Fersk Kylling,Grillet/stekt/kokt, fileter (inkl. bryststykker) Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, lår Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, vinger Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, overvinger, klubber Fersk Kylling, Grillet/stekt/kokt, delt, salatkjøtt Fryst Kylling Rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kylling, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, rå, lår Fryst Kylling, rå, vinger Fryst Kylling, rå, overvinger, klubber Fryst Kylling, rå, delt, strimlet Fryst Kylling,Marinert/krydret, rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kylling,Marinert/krydret, rå, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, lår Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, vinger Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, overvinger, klubber Fryst Kylling, Marinert/krydret, rå, delt, strimlet Fryst Kylling,Grillet/stekt/kokt hel Fryst Kylling,Grillet/stekt/kokt, fileter (inkl. bryststykker) Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, lår Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, vinger Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, overvinger, klubber Fryst Kylling, Grillet/stekt/kokt, delt, salatkjøtt Fersk Kalkun Rå oppbunnet/i pose/hel Fersk Kalkun, rå, fileter Fersk Kalkun, rå, lår Fryst Kalkun Rå oppbunnet/i pose/hel Fryst Kalkun, rå, fileter Fryst Kalkun, rå, lår Høns And Gås Villfugl Fjørfepålegg, helt, ferskt Fjørfepålegg, skåret, ferskt Fjørfepålegg, helt, fryst Fjørfepålegg, skåret, fryst Ferske Fjørfedeiger / farser Fryste Fjørfedeiger / farser Ferske Fjørfe- burger, karbonader, kjøttkaker, kjøttboller, pudding, kebab, kyllingroller Panert/fyllt Fjørfe- burger, karbonader, kjøttkaker, kjøttboller, pudding, kebab, kyllingroller Panert/fyllt Wiener Grill Kjøttpølser Spesialpølser Fjørfe annet Kilde: Flesland Markedsinformasjoner Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 41
Tabell 7 Produkter som inngår i NILFs gruppe Kjøttvarer Kilde: NILF Utviklingen i bearbeidingsgrad og marginer i kjøttindustrien 42