Holdninger i klinisk kommunikasjon med legemiddelbruker og i tverrfaglige team

Holdninger i klinisk kommunikasjon med legemiddelbruker og i tverrfaglige team Hilde Frøyland 10. mars 2010 Cand. Pharm / klinisk farmasøyt Diakonhjemmet sykehusapotek

Disposisjon Farmasøytens rolle, oppgaver og ansvar Hvordan skape en god dialog; erfaringer/råd. Case-gjennomganger

God helsefaglig kommunikasjon består av: - empati, fagkunnskap og målorientering (grunnlaget for helsefaglig kommunikasjon) - følelser, rasjonalitet og intuisjon (grunnlaget for forståelse for den andre som person)

Den profesjonelle samtalen Har et saksforhold og et relasjonsforhold, den er et personlig møte Vi kan verken objektivere den andre eller oss selv i relasjonen Farmasøyten trenger derfor i tillegg til sterk fagkunnskap, kunnskap om seg selv, og om den som går inn i relasjonen

BEGREPSAVKLARINGER (holdninger) PASIENT (tverrfaglige team) LEGEMIDDELBRUKER (legemiddelsamtalen) KUNDE (på apoteket, kjøp/salg)

Hva er pasient - farmasøyt kommunikasjon? Litteratursøk (2006) i Medline, IPA, CINAHL, and pubmed: "counseling", "patient communication", "patient counseling", "patient education", "patient consult", and/or "pharmacists" 39 artikler brukte ett eller flere av disse begrepene

..forts. hva er pasient - farmasøyt kommunikasjon? Funn: (Shah B et al;res Social Adm Pharm. 2006 Jun;2(2):153-85.): Most studies (72%) have used the term patient counseling The definition of patient counseling varies across studies Almost half of the studies (49%) conceptualized pharmacist-patient communication solely as a pharmacist information provision activity

forts. hva er pasient - farmasøyt kommunikasjon? (Shah B et al;res Social Adm Pharm. 2006 Jun;2(2):153-85.): SUMMARY/IMPLICATIONS: This review revealed that most studies have focused on a one way communication of pharmacists to patients

Monolog vs dialog Enveis monolog (informasjon, ofte ikke nok) Toveis monolog/dialog (intervju) Toveis dialog (samtale, to eller flere parter går sammen om noe)

Forståelsen av den andre, språket og holdningene Klu (paradox): Erkjennelsen av at man aldri vil kunne forstå den andre fullt ut, er selve grunnlagt for forståelsen av den andre Eks: Avhengighet

Etikk forutsetter følelsen av å være tilstede Dialog er et fysisk møte som skal være uten skjulte hensikter Når man går inn i dette møtet skal det være med en bevissthet om at partene er likeverdige. Man går inn i det, - ikke for å forandre den andre, men for å ta del i en mulig gjensidig forandring

Legemiddelbrukeren har noe viktig å lære farmasøyten Farmasøyten må anerkjenne legemiddelbrukeren Farmasøyten må først forstå at man ikke forstår, for selv å kunne bli forstått (et paradoks?)

Farmasøytens læring/refleksjon etter en legemiddelsamtale Selv om vi ikke egentlig forstår brukerens frustrasjon og problem, er det viktig at vi gjør alt vi kan for å forstå * * Kursdeltaker

Legemiddelnarrativer

Legemiddelnarrativer (fortellinger) Essensielt: farmasøyten må være interessert i legemiddelbrukeren og utforske Få del i legemiddelbrukerens narrativer om legemidler

Få tak i legemiddelbrukerens narrativer Egne erfaringer og narrativer om medisiner/bruk Oppfatninger om medisiner (beliefs about medicins) Familiære legemiddelnarrativer Kontekstuelle og kulturelle narrativer

Avklare forventninger til legemiddelet

Avklare hvordan legemiddelbrukeren ser på det å ta legemiddelet

Utfordringer for farmasøyter i legemiddeldialoger 1) Å få spm. fra legemiddelbruker eller helsepersonell man ikke kan svare på 2) Ikke vite hva man skal si eller hvordan man skal forholde seg til følelsesuttrykk fra lmbruker (f.eks gråt) eller helsepersonell (f.eks irritasjon) 3) Samtalen om bivirkninger

Igjen: tilbake til Holdninger Disse utfordringene kan man takle på bakgrunn av Holdninger når man kjenner seg selv, når man vet hva man tenker om den Andre og når man blir mer kjent med den Andre Og ikke minst: når man har fått trening i Holdning (blitt kjent med egen fordommer, selvkritisk blikk)

Dialogen gir rom for endring (Farmasøyts refleksjon etter en legemiddelsamtale): Selv om jeg ikke nådde målet så var det en bra følelse å se hvordan den personen jeg snakket med forandret seg i løpet av samtalen * * Kursdeltaker

Positiv assosiasjon mellom kunnskap og Adherence I en studie gjort i Århus i Danmark undersøkte en adherence blant mennesker over 75 år Funn: positiv assosiasjon mellom hvor mye kunnskap pasientene hadde om legemidlene sine og adherence Barat I, Andreasen F, Damsgaard EMS. Drug therapy in the elderly: what doctors believe and patients actually do. Br J Clin Pharmacol 2001;51:615-22.

Pasientrettighetsloven 3-2: 4 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger Hilde Frøyland 2009

Etiske prinsipper for farmasøyter Prinsipp 1 Fremme av helse Prinsipp 2 Respekt for individet Prinsipp 3 Faglig integritet Prinsipp 4 Tillit Prinsipp 5 Kollegialitet

RESPEKT FOR INDIVIDET Prinsipp 2: 2.1 Pasientens autonomi skal respekteres. 2.2 Farmasøyten skal respektere pasientens personlige integritet. 2.3 Farmasøyten skal respektere pasientens kulturelt eller verdimessig baserte syn på helse og behandling.

Kommentar til Retningslinje nr. 2 2.1 Selv om farmasøyten er profesjonsetisk forpliktet til å gi de råd som hun/han mener har den beste faglige støtte, skal farmasøyten i direkte pasientkontakt ikke overkjøre denne, hvis pasienten klart fastholder et ønske som farmasøyten er uenig i. Autonomi, betyr "selvlovgivning" eller "selvbestemmelse", og i vår sammenheng innebærer det at pasienten har den øverste myndighet over egen helse.

Ulike måter å snakke om bivirkninger på: 1) Verbal deskriptiv måte: veldig vanlig, vanlig, uvanlig, sjelden, veldig sjelden 2) Numerisk måte: a) Prosentvis/promille b) Frekvensvis ( mindre enn 1 av 10 osv) 3) Kombinasjon av 1) og 2)

Å snakke om bivirkninger An EU guideline suggests using five verbal descriptors on a scale from common to rare, the use of which has been shown to lead to gross overestimation of the risk of adverse effects Carrigan N et al, Drug saf. 2008;31(4):305-12. 5 verbale måter: Very common, common, uncommon, rare, very rare

Å snakke om bivirkninger A UK government regulatory publication recommends providing medicine side effect risk information in a combined format, using verbal descriptors accompanied by numerical information These findings fail to confirm that the recommended use of combined descriptors for medicine side effects is unequivocally superior to absolute frequency alone Knapp P. et al. Drug Saf. 2009;32(10):837-49

Å snakke om bivirkninger: Egne erfaringer Avhenger av personen man snakker med Avhenger av kontekst Viktigst: dialogen om bivirkningene!

Dialogen om bivirkningene Hvordan vil legemiddelbrukeren takle å få bivirkningen? Ok / ikke ok Hva gjør legemiddelbrukeren dersom bivirkningen ikke er ok? (slutte å ta medisiner, hvor skal man henvende seg osv)

Unike legemiddelkombinasjoner krever unike dialoger Svært mange legemiddelbrukere (særlig eldre) har helt unike legemiddelkombinasjoner som er individuelt tilpasset dem som personer Dette krever at også dialogen mellom legemiddelbruker og farmasøyt er individuelt tilpasset skreddersydd dialog

Helsearbeidere objektiviserer pasienten Det skjer når helsearbeideren har klippefast tro på egne teorier, begreper og yrkeserfaring som brukes til å definere den Andres opplevelse Eks: L: Jeg får panikkangst av disse medisinene F: Det står ikke noe om at du kan få panikkangst av denne medisinen i felleskatalogen

Essensielt i legemiddelsamtalen Farmasøyten må møte legemiddelbrukeren der hun er Det utfordrer farmasøyten til faktisk å finne ut hvor legemiddelbrukeren er..

Å møte den Andre der den er vil si at legemiddelbrukeren og farmasøyten sammen lar seg bevege i en felles prosess (Concordance) mot en felles forståelse

Å møte den Andre der den er Å møte den Andre der den er vil si å møte den andre uten betingelser, forventninger og krav om forandring fordi nettopp dette er en betingelse for å få til en forandring (forandringsparadokset)

Et enkelt kommunikasjons tips: Bruk av ordet ikke Studier viser at mennesker i svært stressede situasjoner (f.eks nysyke) oppfatter ordet ikke dårlig Eks. Denne medisinen gir ikke munntørrhet Dvs. alle typer negasjoner oppfattes dårlig Eks: denne medisinen skal gi deg mindre smerter.

God kommunikasjon er derfor... Fortelle hva, hvordan eller hvorfor det er (med fokus på det positive) Å unngå å fortelle hva, hvordan eller hvorfor det ikke er f. eks: denne medisinen kan gjøre deg smertefri

Kommunikasjon i tverrfaglige team Enhver er sårbar i sin faglighet og i sin profesjon også farmasøyten og legen I tverrfaglige team er vi ute etter samarbeid og ikke konkurranse I tverrfaglige team må vi tro på at farmasøytens faglighet er en viktig brikke i det store puslespillet

Kommunikasjon i tverrfaglige team Kommunisere mykt være faglig sterk Skille på viktig og mindre viktig Akseptere

Kommunikasjon i tverrfaglige team Presentere noe som objektivt sant vs. mer spørrende, undrende, ydmyk stil uten å miste egen identitet Kunne selv sette agenda: når man finner feil- Unngå sterke uttrykk: dette er feil er du gal, du kan ikke kombinere disse to medisinene

Case: kvinne f. 1926 Kommer inn med 100mg metoprolol og 7,5 mg Zopiklon Hvilken antidepressiv behandling skal hun få? 1) Ta genotyping 2) Cipralex/citalopram mindre egnet 3) Mirtazapin obs tretthet ( red. Zopiklon?) 4) Venlafaksin avhengig av genotyping 5) Sertralin -?

Deskriptiv stil Når disse medisinene kombineres skjer slik og sånn er det dette vi ønsker? Rigide oppfatninger Kunne si fra når noe er riv ruskende galt

Språk i tverrfaglige team Tenke over hvilke ord man bruker psykologer, fysioterapeuter, prester, ergoterapeuter, sosionomer, hjelpepleiere, psykiatere, sykepleiere = inkluderende språk, enkelt språk Mål= å forstå (lytte) og selv bli forstått

Hjelpepleier sier: pasienten sover godt sover minst 11 timer pr natt Farmasøyten tenker: Farmasøyten sier: jøss, så idiotisk at hun da står på Zopiklon ser at pas. står på sovemed. Hva skal vi tenke om muligheten for å ta den bort eller redusere hvordan vil du tro at det går for pasienten?

Oppsummering: JAMA 2004 Epstein RM et al 5 kommunikasjons aktiviteter i forhold til å dele kliniske erfaringer med legemiddelbrukeren: 1) understanding the patient's (and family members') experience and expectations 2) building partnership 3) providing evidence, including a balanced discussion of uncertainties 4) presenting recommendations informed by clinical judgment and patient preferences 5) checking for understanding and agreement.

Farmasøyts erfaring og refleksjon etter en legemiddelsamtale Disse samtalene preget ikke bare våre holdninger, men også legemiddelbrukerens oppfatninger av oss som farmasøyter * * Kursdeltaker

For å se virkeligheten klarere må man vende seg bort fra det man har vennet seg til å betrakte som virkeligheten Platon