Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar carina.alm@nasjonalforeningen.no 1
Ikke-smittsomme sykdommer WHO definisjon Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveis/lungesykdommer Samarbeidende organisasjoner Kreftforeningen, LHL, Diabetesforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen 2
International Diabetes Federation, UICC Global Cancer Control, World Heart Federation, International Union against Tuberculosis and Lung Disease www.ncdalliance.org 3
Ikke smittsomme sykdommer står for 60 prosent av alle dødsfall på verdensbasis 20000000 18000000 C ardio vascular diseases 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 C ancer 6000000 4000000 H IV/ A ID S C hro nic respirato ry diseases 2000000 T uberculo sis M alaria D iabetes 0 Source : WHO 2005: «Preventing Chronic Diseases: A Vital Investment» 4
Bakgrunn 35 millioner dødsfall årlig Kraftig vekst i forekomst og dødelighet av disse sykdommene, spesielt i den tredje verden To av tre dødsfall i lav- og middelinntektsland Økning til 73 prosent innen 2020 De viktigste påvirkbare risikofaktorene er knyttet til tobakk, kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol. 5
Topp ti nå og i 2030 Top 10 Causes of Death 2004 Rank 2030 (Projection) Ischemic heart disease 1 Ischemic heart disease Cerebrovascular disease 2 Cerebrovascular disease Lower respiratory infections 3 Chronic obstructive pulmonary disease Chronic obstructive pulmonary disease 4 Lower respiratory infections Diarrhoeal diseases 5 Road traffic accidents HIV/AIDS 6 Trachea, bronchus, lung cancers Tuberculosis 7 Diabetes mellitus Trachea, bronchus, lung cancers 8 Hypertensive heart disease Road traffic accidents 9 Stomach cancer Prematurity and low birth weight 10 HIV/AIDS Yellow colour represents lifestyle related Non-Communicable Disease (WHO, 2008, World Health Statistics)
Dynamiske sykdommer 7 SSB
50-60% reduksjon i koronar død i England og Wales fra 1981-2000 - hvorfor? Ulal et al, Circ 2004:109:1101 Inaktivitet 4% Fedme 3% Diabetes 4% Røyking 48% Blodtrykk 10% Kolesterol 9% Reduced by 62% in men and By 45% in women Akutt hjerteinfarkt 8% Sek. prevensjon 11% Hjertesvikt 13% Høyt blodtrykk 3%
Beijing 1984-1999 (Critchley J et al, Circulation 2004)
HUNT undersøkelsen i Nord - Trønderlag 25 20 15 10 Andel med fedme 5 0 1984-1986 1995-1997 2006-2008 10
Andel overvektige barn % Andel overvektige blant 8- og 12-åringer i Oslo i 2004 35 30 25 20 15 10 5 0 Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby Indre vest Ytre vest De tyngste barna er blitt tyngre Petur Juliussen Doktorgrad UiB, oktober 2010 11
For lavt 12
Interheartstudien (29 000 mennesker i 52 land) viste Ni risikofaktorer står for 90 prosent av alle hjerteinfarkter Røyk Ugunstig lipidprofil Inaktivitet For lite frukt og grønt Overvekt Stress Høyt blodtrykk Diabetes Yusuf S, Lancet 2004 13
Helsegevinster En sunn livsstil med mye frukt og grønnsaker, røykfrihet og regelmessig aktivitet reduserer risikoen for: Hjerte- og karsykdom (inntil 80 prosent) Diabetes type 2 (inntil 90 prosent) Kreft (30-50 prosent) Overvekt WHO 2003: Diet, nutrition and prevention of chronic diseases 14
Drepende fakta om røyk Røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet Røykerne dør 10-15 år tidligere enn ikke-røykerne 26 prosent av kvinnene og 41 prosent av mennene som røyker, når aldri 70-årsdagen 6700 dør hvert år av sykdommer relatert til røyk Flere hundre dør av passiv røyking Store sosiale forskjeller i røykevaner Vollset S E, Ann Intern Med. 2006 Mar 21;144(6):381-9. 15
16
17
Salt After tobacco control, the most cost-effective interventions to control chronic diseases might be reduction of sodium intake. Suksessrike programmer gjennomført i Finland og Japan. Nå underveis i Canada, Australia, Irland, UK og USA Annals of internal med April 2010 18
Faktorer som øker risikoen for ikkesmittsomme sykdommer innbefatter et høyt forbruk av energirike, næringsfattige matvarer med høyt innehold av fett, sukker og salt, lav fysisk aktivitet hjemme, på skolen, på arbeidsplassen, samt i fritid og transport, og tobakksforbruk. Spesielt urovekkende er usunt kosthold, utilstrekkelig fysisk aktivitet og manglende energibalanse hos barn og ungdom (WHO,2004)
Vi MÅ starte med barna Sunn mat og mulighet for fysisk utfoldelse i barnehage og skole God tilgang på helsesøstertjeneste Styrking av faget Mat og helse i skolen 20
Plussfaktorer Optimalt nivå på risikofaktorer ved 50 år: BT<120/80 Total kolesterol < 4,7 Ikke diabetes Ikke røyk Gir 10 sykdomsfrie år USA Heart Disease and Stroke statistics Update 2008 21
Forekomsten av personer med lav risiko i USA: 1970-75 4,4 % 1988-1994 10,5 % 1999-2004 7,6 % Forekomsten av lavrisikoindivider er lav i USA. Fremskrittene fra 70-tallet til 80- tallet er reversert. Ford ES, Circulation september 2009 22
Forebyggingsparadokset Høyrisikoindivider tjener mest på forebyggende behandling men flest CVD dødsfall inntreffer i lavrisikopopulasjonen fordi de er så mange. Rose G, BMJ 1981;282 23
Befolkningsstrategier Pedagogiske virkemidler for å påvirke folks holdninger, kunnskap og atferd - størst effekt i den øvre delen av det sosiale hierarkiet For å utjevne de sosiale helseforskjellene må man ta i bruk strukturelle tiltak som når alle: Lovgivning Prispolitiske virkemidler Utforming av fysiske miljøer Tiltak i skole og barnehage 24
VG mandag 18. og tirsdag 19.oktober i år Vi trenger en helseminister i hvert departement
Oppsummering Smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer Forebygging og behandling Populasjonsstrategier og høyrisikostrategier Levevaner og sosiale determinanter God overvåking med gode helseregistre Gjøre sunne valg enkle og rimelige Tobakk, salt, sukker og usunt fett, fysisk aktivitet 26