Til Stavanger kommune UTTALELSE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM Undertegnede foreninger vil i dette felles brevet uttale oss om den framlagte Sentrumsplanen. Elementer i planen innebærer vesentlige ulemper for Gamle Stavanger og Trehusbyen. I innledningen av planen slås fast gode målsettinger for utviklingen av Stavanger sentrum. Disse målsettingene vil i sin konsekvens og kombinasjon føre til styrking av byens rolle som regionhovedstad, beboernes interesser, flere arbeidsplasser i sentrum, attraktivitet som reisemål og så videre: Skape gater, byrom og bygg som gir en gåvennlig by. Stolt vise fram og videreutvikle vår historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. Være foretrukket reisemål for besøkende til byen og andre. Vi mener imidlertid at flere tiltak foreslått i Sentrumsplanen vil virke direkte negativt ja, ødeleggende - overfor disse gode målsettingene. For undertegnede foreningers virkeområde gjelder det i særdeleshet forslagene om: Høyhus i Løkkeveiens nordlige del. Massiv utbygging rundt Torleif Sundes bygg i Løkkeveien (Shellstasjonen) Punkthus på plassen foran Konserthuset.
Om samspillet mellom Gamle Stavanger og byen: Før vi går inn på det konkrete planforslaget, vil vi gjerne si noe om det avgjørende forholdet mellom byutvikling og aktørenes rolle. Beboere/huseiere i verneområdet Gamle Stavanger og tilstøtende gater påtar seg et forvalteransvar av nasjonal betydning et ansvar som disse private aktørene er seg bevisst. Vi er en mangfoldig bydel med mennesker i ulike livsfaser og forskjellige ressurser og prioriteringer et naturlig og godt mangfold. Men likevel, husene og gateløpenes stand viser at interessen for god forvaltning av bygningsarven har solid oppslutning. Man skaper liv der det ellers kunne vært et dødt museum, det vedlikeholdes slik at forfall unngås for mange generasjoner gamle hus. Beboerne og verneforeningen inviterer til faste publikumsarrangementer i bydelen. Vi som bor i bydelen gleder oss over hvordan nytt konserthus og skolene i Bjergsted fører til økt positiv ferdsel i gatene. Daglig i sommerhalvåret deler vi vår glede over Gamle Stavanger med tusenvis av cruiseturister. Dette arbeidet hviler på frivillighet og engasjement. Et bidrag som vil svekkes dersom kommunen tillater inngrep i bydelens nærhet som ødelegger attraktiviteten som bomiljø. Man kan ikke belage seg på frivillige privatpersoners velvilje i vedlikeholdet av byens kulturskatt uten å legge til rette med det som må være minimum: Bydelen og bebyggelsen skjermes for inngrep og det overgrep det vil være med tiltak som lager skygge, økt trafikkbelastning, svekker karakter og harmoni i samspillet med resten av byen. Når noen kjøper hus i Gamle Stavanger, betyr det gjerne behov for stor innsats arbeidsmessig og økonomisk. Viljen til å gjøre dette, som også er i byens interesse, er avhengig av at folk vet hva de går til. At en tilfeldig tomteeier i nærheten plutselig får lov til å gå imot alle tidligere løft,
intensjoner og planer, er svært ødeleggende. Man risikerer at de innsatsvillige personene som Gamle Stavanger er avhengig av, vil skygge unna når man gang på gang opplever at bydelen utsettes for disse «overgrepene», Vi vil advare kommunen mot tiltakene som er foreslått på Løkkeveien. Ikke bare for beboernes skyld, men fordi dette vil ha negative konsekvenser for hele sentrumsmiljøet, målet om bevaring av Trehusbyen, Stavanger som reisemål og sentrums attraktivitet. Konkret om Løkkeveien: De konkrete forslagene om høyhus og massiv utbygging i Løkkeveiens nordlige del er i strid med kommunens egne målsettinger for sentrumsplanen, både med tanke på Trehusbyen, Gamle Stavanger og kommunedelplanens eget forarbeid. Allerede høsten 2015 ble det svært sterke reaksjoner på framlegging av en detaljplan for Løkkeveien 97-99. Reaksjonene mot planene var spontane, kontante, tverrfaglige og folkelige mot det uforholdsmessige bygget, en «mastodont» i utakt med bebyggelsen rundt og forarbeidene til Sentrumsplanen. Siden har framleggelsen av Sentrumsplanen gitt ytterligere et høyhus i Løkkeveiens nordlige del, på Løkkeveien 65-71. De negative konsekvensene av dette forslaget er like sterke. Vi protesterer fordi disse forslagene fører til skyggelegging av Gamle Stavanger, virker i strid med verneperspektivet og blir et klart fremmedelement i Trehusbyen. I tillegg er forslagene i strid med kommunens egen mulighetsstudie som sier maksimum 5 etasjer i dette området, Som grunnlag for ny Sentrumsplan har Stavanger kommune gjort forarbeid i form av undersøkelser og analyse av delområder i sentrum.
Arkitektkontorene KAP og Alexandria Algard har offentliggjort resultatet av forarbeidet for Løkkeveien i presentasjonen «Løkki Luck». Her konkluderes det med at det er for dårlig forbindelse og gjennomstrømming fra Vestre Platå og ned til sentrum, og at Løkkeveien sør kan tåle høyhus som infill i St. Olavs-kvartalet. Lenger nord kan Løkkeveien, etter dette forslaget, fortettes med det som der helt riktig benevnes som infill i minimum 3 og maksimum 5 etasjer. Det konkluderes i skisse for Løkkeveien 97-99 med en flott løsning med torg foran Møbelgalleriet, der det vernede bygget som huser Møbelgalleriet kommer til sin rett både mot Løkkeveien og mot Vågen, med gode gjennomganger til Gamle Stavanger og til byen, masse nytt, godt areal for utbygger og gode forhold for leietakere/evt. beboere. På denne bakgrunnen ser vi med vantro det presenterte utkastet til sentrumsplan: Ikke bare står Monsterblokken i Løkkeveien 97-99 der like bastant og høy, i tillegg vises den nye blokken i Løkkeveien 65-71 minst like høy. En slikt forslag er helt uforståelig etter det sterke engasjement mot et slikt inngrep i Løkkeveien 97-99. Kvartalet B3, som omfatter den foreslåtte blokken i Løkkeveien 65-71, vises i illustrasjonene med spesialområde bevaring på alle kanter. Spesialområdene rammes sterkt negativt av dette voldsomme og uforholdsmessige prosjektet. Tilgang på sol er en avgjørende faktor. Fra naturens side er Gamle Stavanger unnasolt, noe vi visste da vi etablerte oss her. Vi trenger hver solstripe som kommer inn i de trange gatene, hagene og de få men kjære fellesområdene hele året. Nybygg som tar sol fra området er en uakseptabel konsekvens. Områdene regulert til spesialområde bevaring blir passet på med detaljerte bestemmelser om alt fra kledningsprofiler til kittfalsa vindu. Trehusbyen har
strenge bestemmelser som ivaretas og etterleves langt ned i detaljene. Disse mister fullstendig mening og legitimitet med de foreslåtte «monsterblokkene». Vi frykter hva som vil skje når store deler av småskalig bebyggelse legges i skygge store deler av døgnet store deler av året. Da mister bebyggelsen attraksjonsverdi og vi kan få begynnende og akselererende forslumming. Forslagene kommer også løsrevet. God byutvikling må innebære at det er en viss forutsigbarhet. Det blir umulig å forholde seg til et område med strenge reguleringsbestemmelser når noen plutselig kan plassere en bygning som ødelegger proporsjonene i bystrukturen. Begrepet urbant brukes for å begrunne høy utnyttelse i byen. Byer vi liker å vise til når vi snakker om urbanitet er for eksempel København, London og Paris. De har alle svært strenge restriksjoner på høyder i en urban byvev. Høyhusene får sine spesielle områder, som også den nye sentrumsplanen vår legger opp til. Det er derfor et helt uforståelig og risikabelt eksperiment å drive «høyhuskirurgi» midt inne i bevaringsområder i en by. Høy utnyttelse av tomter framholdes gjerne som nødvendig for å få inn mer boligareal og flere arbeidsplasser i en bykjerne. Vi vil framholde at Trehusbyen generelt og Gamle Stavanger spesielt utmerker seg allerede med svært høy utnyttelse og det uten å bygge i høyden! Vi savner også «beviser» på at det å plassere et høyhus midt i en tett, lav bebyggelse fører til gode bymiljøer. Et eksempel ser vi i Pedersgata. Det er riktig at høyhuset gir høy utnyttelse på sin egen tomt. Men hva har skjedd i området rundt? Hvor mye flott, urban, tett bebyggelse har blokka generert? Området rundt framstår i dag som lite attraktivt. Området ville tjent på en varsommere og mer fornuftig holdning til høyder og en bedre og riktig urban fortetting, også arealmessig. Ikke la Sentrumsplanen åpne for flere av denne typen tabber.
Med svære bygg og høyhus kommer også tekniske installasjoner, støyende og arealkrevende, som belaster nærmiljøet ytterligere. Det ligger enorm innsats i å få bevart sjøhusrekkene og Gamle Stavanger. Dette er våre «stavkirker». Blokker og enorme bygg i nord-enden av Løkkeveien bryter den historiske trehusbebyggelsen det historiske snitt fra Gamle Stavanger til Vestre Platå og Kampen og Eiganes, og kransen videre over Våland til Storhaug. Forholdet til Bjergsted kulturpark: Stavanger by, med tungt innslag av statlige midler, samordning med fylkeskommunen og universitetet og vesentlig midler fra private sponsorer, har realisert storsatsingen med nytt Konserthus sammen med ny kulturskole og videregående skole og flott ute-amfi på kaien nedenfor Bjergsted, i umiddelbar nærhet til og samspill med musikk- og danseutdanningene ved UiS. Her er det tenkt stort og helhetlig. Området har allerede vunnet priser for utforming og arkitektur. Sett fra Gamle Stavanger har satsingen primært bidratt til et kraftig løft for bydelen. Men det har også ført til økt trafikkbelastning (biler og busser) for Gamle Stavanger og veinettet rundt og økt støy fra utearrangementer foran Konserthuset. Men på den andre side også mer av den positive trafikken av gående gjennom Gamle Stavangers gater. Nå frykter vi at denne milliardsatsingen som fellesskapet har gjort, til glede for nærmiljøet og hele regionen og nasjonen, skal svekkes gjennom forslaget om et nytt høyhus plassert i nord-enden av den gamle utenriksterminalen. Dette er kommet inn i det reviderte planforslaget og virker umotivert og malplassert. Og er ikke egnet til å styrke planens intensjon om å knytte Bjergsted kulturpark nærmere sentrum.
I stedet for vil vi få ødelagt det åpne sydvendte uteområdet foran Konserthuset, økt trafikk, mindre utsikt fra områdene rundt og svekking av praktbygget som ligger i vår nærhet. Noe av det viktigste ved tomtevalget for Konserthuset var siktlinjer fra sentrum og sentrumshalvøya. Dette viktige grepet blir torpedert dersom det reises et nybygg hvis innhold absolutt ikke berettiger til en slik plassering og ødelegging av fellesskapets innsats. Det som også bekymrer oss, er den tendensen dette viser: Store fellessatsinger i byen kan i det etterfølgende plutselig undermineres hvis det byplanmessig helt umotivert bare kan gi plass til nok et høyhus. En slik holdning kan få sterkt negative konsekvenser for byen vår. Om nybygg på Strandkaien: Det foreslåtte nybygget på Strandkaien i forlengelse av Skur 6, forholder seg dårlig til det som er småskalig bebyggelse rett bak. Husene i Gamle Stavanger relaterer seg til Vågen, historisk og tradisjonelt. Både beboere og turister ser denne direkte nærkontakten med sjøen som en særskilt attraksjon. Vi vil advare mot et langt og kompakt bygg som danner en mur som skiller Gamle Stavanger fra Vågen. Bydelsnavnet Straen refererer jo til den direkte kontakten med Strandkaien, og må ikke brytes. Slik bygget framstilles i planen framstår det som en kompakt og ubrutt vegg, en uheldig løsning som ikke forholder seg til bebyggelsen bak. Kravet må i tilfelle være et annerledes og mer oppbrutt uttrykk, med begrensninger på høyden (færre etasjer) og klare krav til innganger, åpninger og variasjon i fasaden. Det må også stilles krav til innhold, altså at her blir utadrettet aktivitet som gir byaktivitet i området. Ikke kveldstomme kontorer eller dagligvarebutikk som også genererer biltrafikk.
Oppsummert: En del av målsettingene for Sentrumsplanen legger ambisjoner om bevaring og framheving av Trehusbyen, samt flere boliger i sentrum. Vi frykter imidlertid godkjenning av en plan som åpner for et massivt trykk fra alle kanter. Hvor Gamle Stavanger «bygges inne», at bydelen legges i skygge og sett fra andre siden av Vågen hele bildet av byen forandres negativt. Vi frykter at kvalitetene for beboerne, byens befolkning og turistene sakte men sikkert degenereres slik at beboere og huseiere mister initiativ og engasjement. Ønsker man økt boligareal i Stavanger sentrum må man først sikre boligene og beboerne som allerede befinner seg midt i byen. Vi frykter å bli omkranset av tett og høy bebyggelse i tillegg til sommerdagenes mange etasjers høye cruiseskip. Vi vil oppfordre administrasjon og politikere til å legge mer vekt på planarbeidets egen mulighetsstudie for Løkkeveien («Løkki Luck») og våre merknader for utviklingen av området. Vi utfordrer alle til å tenke lenger enn den tiden vi står i nå. En degradering av Gamle Stavanger og Trehusbyen vil neppe stå seg i generasjonsperspektivet. Enkelt sagt vi ønsker ikke noe annet enn at kommunen selv tar konsekvensene av uttrykt politikk når det gjelder Trehusbyens vern og utvikling. Stavanger, 30.09.16 Åse Marie Noer
Verneforeningen Gamle Stavanger Heather Bergsland Straen Velforening