KONTRAKTEN SOM FORUTSETNING FOR ET VELLYKKET BYGGEPROSJEKT PTK 2013 Advokatene Jacob Bull og Asle Bjelland 1
TEMA/INNLEDNING Kontrakten som forutsetning for et vellykket byggeprosjekt: Valg av kontraktsstrategi/oppdeling i kontraktspakker Valg av kontraktsformat Valg av prisformat Bruk av kontrakten i gjennomføringsfasen Kontraktens betydning ved løsning av tvister 2
AKTUALITET Investeringer i kraftsystemet i Sør-Norge. Mrd. 2012-kr. Kilde: THEMA Consulting Group og beregninger basert på tall fra SSB 3
HVA KJENNETEGNER STØRRE VANNKRAFT UTBYGNINGSPROSJKETER? Store investeringer Potensielt store tap ved forsinkelse Varierende hyppighet mellom prosjektene går ofte lang tid mellom de større prosjektene i det enkelte selskap få har egen permanent prosjektorganisasjon, driftsorganisasjonen ofte sentral i byggeprosjektet Kombinasjonen av tradisjonell bygg og anlegg og innkjøp og montasje av utstyr (EL/MEK) 4
HVA BØR STYRE OPPDELINGEN I KONTRAKTSPAKKER? Sikre konkurranse i leverandørmarkedet (pris) ønsket om tilstrekkelig mange tilbydere ønsket om å unngå ufordelaktige konstellasjoner > rett hovedleverandør, men feil underleverandør/partner Hvem har best forutsetninger for å styre grensesnittene og følge opp pakkene i et prosjekt? ofte Byggherre i disse prosjektene, byggentreprenør har ofte dårlige forutsetninger for å følge opp ELMEK leveransene/pakkene Behovet for et håndterlig antall kontrakter og grensesnitt Eventuelle ønsker/føringer om å utnytte det lokale entreprenørmarked 5
AKTUELLE KONTRAKTSFORMAT 6
AKTUELLE KONTRAKTSFORMAT FOR EL/MEK KOLEMO (AKB/88) KOLEMO 2008 erstattet AKB/88, ny revisjon av KOLEMO kom høsten 2012 Omfatter både innkjøp og montasje Utarbeidet av kraftselskapene, men foreløpig lite kjent/utbredt i markedet NLM 10 (NL 09 uten montasje) NLM 10 erstattet NLM 02 og NL09 erstattet NL01 > Nordiske versjoner av Orgalime (europeisk standardkontrakt) Utarbeidet av leverandørindustrien NF 07 (utførelse) / NTK 07 (total) - offshore Standardkontrakter utarbeidet av norske oljeselskaper og norsk leverandørindustri i fellesskap gjennom årtier Med enkelte modifikasjoner, godt egnet også i vannkraftprosjekter 7
FORDELENE VED Å BRUKE NF/NTK BASERTE KONTRAKTER Relativt god kjent i leverandørmarkedet Flere av leverandørene/entreprenørene leverer både til kraft- og offshoreindustrien Enkel å modifisere for landprosjekter og serieleveranser Godt egnet i større utbyggingsprosjekter Gode styringsmekanismer for byggherre (les endringsordresystem) Oversiktlig kontraktsstruktur - god balanse mellom kontraktsvilkår og vedlegg Byggherrevennlig, men oppleves som balansert God engelsk oversettelse og også brukt internasjonalt Gjennomarbeidet og sikker tolkning Brukt siden 1987, solid kommentarutgave og mye praksis og teori om standarden 8
AKTUELLE KONTRAKTSFORMAT FOR BYGG- OG ANLEGG NS 8405 utførelsesentreprise: innkjøp og utførelse Prosjekteringsansvaret påhviler byggherren NS 8407 totalentreprise: prosjektering, innkjøp og utførelse Hele eller store deler av prosjekteringsansvaret påhviler entreprenøren Behøver ikke å være noe totalt ved en totalentreprise motsetningen er utførelsesentreprise > kan være (byggherrestyrte) sideordnede totalentrepriser i et prosjekt > kan være generalentreprise (byggherren har kun én kontrakt) NF 07 (utførelse) og NTK 07 (total) behøver noen tilpasninger Brukes i ganske stor grad også på land, særlig prosessanlegg 9
PRISFORMATER 10
PRISFORMATER - GENERELT Alternativer: fast pris enhetspriser (rater, normer, mengder) kombinasjoner Usikkerhet i arbeidets innhold og omfang hvem bør bære prisrisikoen? Dersom innhold og omfang er klart definert fast pris Ved usikkerhet i innhold og omfang gir fast pris falsk trygghet 11
PRISFORMATER BYGG OG EL/MEK Bygg og anlegg: Anlegg (f.eks. tunnel, grøfter) normalt enhetspriser Bygg: fastpris eller enhetspriser varierer Utførelsesentreprise: Mengdefortegnelsen (NS 3420) Ekvivalenttidsregnskap for sikringsarbeider Særdeles krevende å regulere, f.eks. hvilke aktiviteter og arbeider skal inngå, hvilke milepæler skal kunne flyttes, hva er kritisk linje? Ingen løsning å bare vise til NS 3420 Tillegg A EL/MEK: Normalt alt eller vesentlige deler av arbeidet/leveransen på fast pris > Evt. installasjon/montasje på rater 12
TVISTER 13
HVA ER DE TYPISKE TVISTEPUNKTER I DENNE TYPE BYGGEKONTRAKTER? Entreprenøren krever: tilleggsvederlag og/eller fristforlengelse (for å få dekket forseringskostnader og/eller forsvar mot dagmulktskrav) Entreprenøren begrunner kravet i forhold byggherren bærer risikoen F.eks. pålagte endringer, feil/forsinkede tegninger, forstyrrelser, vanskelige grunnforhold osv. Vår erfaring er at byggherresiden har forbedringspotensial særlig på to punkter: Uklar kontrakt/kontraktsstruktur Mangelfull kontraktsoppfølgning i byggefasen 14
UKLAR KONTRAKT/KONTRAKTSSTRUKTUR Sjelden store spørsmål om tolkningen av standard kontraktsbetingelser (NS 8405, NS 8407, NF 07 osv.) Tolkningsuenighet gjelder typisk uklarheter i kontraktsvedleggene (arbeidsbeskrivelse, prisformat, tekniske krav) og i særdeleshet mengdefortegnelsen (NS 3420) uklarheter i spesielle kontraktsvilkår utformet av byggherren Uklarhetene gjelder typisk dobbeltbehandling av samme tema, men med ulike innhold, i ulike deler av kontrakten formuleringer i vedleggene som ikke harmonerer med kontraktsvilkårene uklart språk (vilkår virkning) 15
TO EKSEMPLER PÅ VANLIGE VILKÅR I VANNKRAFTPROSJEKTER Eksempel I: Tilleggsarbeider skal være skriftlig avtalt med byggherren på forhånd. Hva betyr det for: Kontraktens regler om instruks, endringsanmodning og endringsordre/omtvistet endringsordre? Er hele systemet satt til side? Entreprenørens plikt til å utføre endringsarbeider har han rett til å nekte utførelse inntil enighet om virkning på pris og fremdriftsplan foreligger? Eksempel II: Entreprenøren skal kunne utføre endringsarbeider for inntil 20 % av kontraktsprisen uten at fremdriftsplanen justeres. Men hva hvis endringsarbeidet er mindre enn 20 % av kontraktsprisen, men pålegges 2 uker før avtalt ferdigstillelsesdato? 16
DOMSTOLEN: UKLARHET I KONTRAKTEN ER NORMALT BYGGHERRENS RISIKO Rt-2007-1489 Byggholt dommen : Som jeg tidligere har påpekt, er det anbudsinnbyderens ansvar å sørge for et klart og entydig anbudsgrunnlag. Jeg finner det da ikke riktig å pålegge anbyderen risikoen for uklarheten med mindre det ut fra en objektiv betraktning framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment. Rt-2009-160 Stryn Energi dommen : I kontraktsforhold hvor det ikke er gjort unntak fra standardkontraktens varslingsregler, har spørsmålet om varslingsreglenes anvendelsesområde ingen praktisk betydning de to bestemmelser må forstås på samme måte og har den samme frist. Når Stryn Energi og NCC har avtalt at fristen etter 22.5 bare skal være 24 timer, kan spørsmålet om hvilken varslingsregel som skal anvendes, derimot være av stor betydning. For sent varsel kan føre til bortfall av betydelige krav; i den foreliggende sak dreier det seg om over ni millioner kroner. Den svært korte fristen vil lett kunne føre til urimelige resultater. Jeg finner derfor at uklarheten om hvilken varslingsfrist som gjelder, må gå ut over byggherren Stryn Energi, som har formulert kontrakten. Etter dette legger jeg til grunn at varslingsregelen i punkt 8.5 kommer til anvendelse, slik at varsel må gis uten ugrunnet opphold. 17
SVAKHETER I KONTRAKTSOPPFØLGNINGEN Ikke putt kontrakten i skuffen Manglende påberopelse av for sent fremsatte krav fra entreprenøren/leverandøren Vanskelig å nå frem med at krav nr 51 er for sent fremsatt, når dette ikke er påberopt for krav nr 1-50 Bruk kontrakten og dens mekanismer Bevissikring: Entreprenørens/leverandørens månedsrapporter og møtereferat er ofte sentrale > Må kommenteres av byggherren fortløpende dersom han mener at fremstillingen er feil Svar alltid på brev > Ingen dommer vil tro deg når du sier; men han sa jo eller men han lovet jo > Bruk dommertesten hvordan vil en dommer i ettertid forså det jeg skriver? 18
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 19