Bygging og leie av FPSOer Kontraktuelle og regulatoriske utfordringer i trekanten verft-eier-leietaer

Transkript

1 Bygging og leie av FPSOer Kontraktuelle og regulatoriske utfordringer i trekanten verft-eier-leietaer Petroleumsjuridisk klubb, Stavanger Advokat dr. juris Amund Bjøranger Tørum

2 Page 2 DEL 1: AKTUALITET, PARTSFORHOLD OG DET KOMMERSIELLE BAKTEPPET

3 Page 3 EMNET Kommersielle, kontraktuelle og regulatoriske utfordringer ved bygging og leie av FPSOer - utvalgte emner Primært om anbudsfasen og byggefasen Andre avgrensninger Oljeselskapet bestiller FPSO direkte; regulær EPCkontrakt (mangler trekantdimensjonen ved leie) Nybygg vs. modifikasjonsprosjekter (kjøp av tankskip for modifikasjon) Finansiering og konsortier Kjøpsopsjoner og skattespørsmål

4 Page 4 FPSO-PROSJEKTERS AKTUALITET Benyttes ofte ved utbygging av marginale felt; begrenset produksjonsperiode Det nye aktørbildet; leasing som finansiering i utbyggingsfasen? Mange FPSO-prosjekter har vært hjemsøkt av forsinkelser og overskridelser (globalt fenomen) Skipsverft bygger flytende topsides, kombinert med det funksjonelle norske regelverket Lite homogen kontraktspraksis; ulike kombinasjoner av skipsbyggingskontrakter, EPCkontrakter og certepartier

5 Page 5 HVA SKILLER FPSO-PROSJEKTER FRA ANDRE UTBYGGINGSPROSJEKTER? I stor grad de samme dynamiske utfordringene Fast track kombinert med umoden prosjektering Utfordringer med forsinkelser og overskridelser Men visse konseptuelle forskjeller: Hovedforskjell 1: Partsforholdene NF/NTK = verksted og bestiller/kjøper Bygging og leie av FPSO Trepartsforhold: Verksted eier oljeselskap Hovedutfordringen for oljeselskapet; sikre seg muligheter for innflytelse i byggefasen fra baksetet

6 Page 6 HVA SKILLER FPSO-PROSJEKTER FRA ANDRE UTBYGGINGSPROSJEKTER? Hovedforskjell 2: Vederlagsmodellen/finansiering Eieren får normalt dekket byggekostnadene gjennom dagrater etter at FPSOen er satt i produksjon I NF/NTK finansierer derimot oljeselskapet utbyggingen gjennom å betale fortløpende for arbeidet Det siste kan være lite attraktivt for mindre oljeselskap Hovedforskjell 3: Vanlig med lump sum Hvorfor? Særlig behov for forutberegnelighet om kostnadene på marginale felt? Hovedforskjell 4: Bruken av skipsverft i stedet for tradisjonsrike offshore verksted

7 Page 7 TYPISKE PARTS OG KONTRAKTSFORHOLD Mor Mor Byggeverksted T Byggekontrakt Eier (SPV) EPC-kontrakt Oljeselskap B Byggeverkste dets eierselskap i byggefasen (SPV) Leiekontrakt Quiet enjoyment Agreement Skrogverk sted (nytt skrog) Selger (modifik asjon) Finansielt konsortium

8 Page 8 OPPLEGGET VIDERE De kommersielle utfordringene legger sterke føringer på hvordan avtalestrukturen bør utformes i trekanten verksted eier oljeselskap

9 Page 9 TRE PÅSTANDER Byggeverksted T Byggekontrakt Eier EPC-kontrakt Oljeselskap Leiekontrakt B Påstand 1: Uenighet mellom Byggeverkstedet og eieren vil før eller siden bli oljeselskapets problem; hvem taper mest på forsinkelser? Påstand 2: Oljeselskapet trenger som følge av dette innsyn i og innflytelse på kontraktsforholdet mellom verkstedet og eieren Påstand 3: Kontrakten mellom eieren og oljeselskapet legger ofte for svake føringer på kontrakten mellom verkstedet og eieren; Oljeselskapet trenger kontraktuelle verktøy som sikrer framdriftskontroll og kostnadskontroll

10 Page 10 KOMMERSIELLE UTFORDRINGER BRUKEN AV LUMP SUM Fortsatt vanlig med lump sum for byggekontrakten Sett fra eierens ståsted Dersom eieren har tilbudt oljeselskapet en lump sum, ønsker han ideelt sett en tilsvarende lump sum fra byggeverkstedet Men; hvis eieren ikke klarer å oppnå en tilsvarende lump sum, kan eieren få sterke kommersielle incentiver til å: Begrense kostnadene foretrekke minimumsløsninger som kan utfordre det norske regelverket og vanskeliggjøre SUT Det kan dessuten bli mange DVOer

11 Page 11 KOMMERSIELLE UTFORDRINGER BRUKEN AV LUMP SUM Sett fra eierens ståsted forts. Selv om eieren har klart å oppnå en lump sum overfor byggeverkstedet, må selvsagt eieren forholde seg til VORer Eieren risikerer ellers at uenighet om endringer skader framdriften eller samarbeidsklimaet i prosjektet Betydningen av at kontrakten mellom byggeverkstedet og eieren (som ikke trenger å være underlagt norsk rett) oppstiller arbeidsplikt også for omtvistede endringer Sett fra oljeselskapets ståsted Lump sum er selvsagt ingen garanti mot VORer fra eieren, særlig ikke der eieren ikke har lump sum med byggeverkstedet

12 Page 12 KOMMERSIELLE UTFORDRINGER - OPPSUMMERING Det formelle utgangspunktet sett fra oljeselskapet Forholdet til byggeverkstedet er eierens ansvar og problem Den kommersielle realiteten Uenighet mellom byggeverkstedet og eieren vil, dersom den truer framdriften eller utløser krav fra eieren mot oljeselskapet, før eller siden bli oljeselskapets problem Dette innebærer at oljeselskapet verken kan eller bør sitte i baksetet som i en typisk turn-key -kontrakt Oljeselskapet trenger kontraktuelle verktøy som sikrer framdriftskontroll og kostnadskontroll Dette forutsetter at oljeselskapet får løpende innsyn i forholdet mellom byggeverkstedet og eieren

13 Page 13 DEL 2: KONTRAKTUELLE UTFORDRINGER UTVALGTE SPØRSMÅL

14 Page 14 KONTRAKTSMODELLER - AVTALEVERKET MELLOM EIER OG OLJESELSKAP Lite homogen kontraktspraksis; kombinasjoner (bastarder?) av skipsbyggingskontrakter, EPC-kontrakter og certepartier Byggekontrakten og leiekontrakten er i noen tilfeller integrert i samme kontraktsdokument Kan lett bli uoversiktlig og byggekontrakten er lite relevant i leiefasen, og leiekontrakten er lite relevant for byggefasen Fordeler med å ha byggekontrakten i et eget dokument Oversiktlig og man sikrer at utfordringene i byggefasen får den oppmerksomheten de fortjener Gjør det lettere å ta utgangspunkt i etablerte modeller; NTK Typiske vederlagsmodeller Lump sum for byggekostnadene, inkludert endringer i byggefasen, neddiskonteres i dagrater (konverteringsnøkkel) Installasjon, tie-in etc. kompenseres ofte ved siden av

15 Page 15 UTFORDRINGER I ANBUDSFASEN - BYGGEVERKSTED OG REGULATORISKE UTFORDRINGER Kort om nybygg vs. modifisert skip (kjøpt as is ) Betydningen av å velge et solid byggeverksted kan neppe overvurderes Hvordan kan oljeselskapet påvirke valget av byggeverksted? Gjennom å stille krav overfor eieren til hvilke krav byggeverkstedet må oppfylle for å komme på shortlist Gjennom å legge stor vekt på byggeverkstedets erfaring med tilsvarende prosjekter i tildelingskriteriene

16 Page 16 KONTRAKTUELLE UTFORDRINGER I BYGGEFASEN: BACK-TO-BACK Back-to-back ; hovedkontrakt og underkontrakt Det viktigste for oljeselskapet og eieren Byggekontrakten mellom byggeverkstedet og eieren må speile de viktigste prinsippene i EPC-kontrakten mellom eieren og oljeselskapet Ergo; byggekontrakten mellom eieren og verkstedet må være noe langt mer enn en enkel skipsbyggingskontrakt Eksempler på hva underkontrakten bør inneholde Hoppeplikten og framdrift Når det gjelder framdrift, kan eierens hoppeplikt for omtvistede endringer være lite verdt dersom ikke byggeverkstedet har en like ubetinget hoppeplikt Budsjettkontroll; preklusive varslingsregler Regulatoriske krav; Byggeverkstedet må oppfylle (minst) de samme regulatoriske kravene som eieren

17 Page 17 KONTRAKTUELLE UTFORDRINGER I BYGGEFASEN: BACK-TO-BACK Flere eksempler: Oljeselskapet trenger kontraktuelle verktøy for å kunne ivareta påseplikten Timing Rett til tilstedeværelse på site, audit, tilgang på kommunikasjon med klassen (DNV) etc. Etter at eieren har inngått kontrakten/opsjonen med byggeverkstedet, er det gjerne for sent for back-to-back Oppsummering For oljeselskapet er det ikke tilstrekkelig å sørge for en solid kontraktsstruktur med eieren Oljeselskapet må også fokusere på kontraktsforholdet mellom byggeverkstedet og eieren

18 Page 18 KONTRAKTUELLE UTFORDRINGER - NÅR SKAL DAGRATEN STARTE Å LØPE? GRENSESNITT Utgangspunktet; på tidspunktet for avtalt levering Problemstillingen FPSOen er klar på tidspunktet for avtalt levering, men kan ikke tas i bruk på grunn av forhold på oljeselskapets side Plattformen er ikke ferdig, oljeselskapets installasjonsspread er forsinket etc. I slike tilfeller oppstår det gjerne spørsmål om eieren fra et visst tidspunkt skal få krav på dagrate selv om oljeselskapet ikke får tatt FPSOen i bruk Dette kan også være et krav fra konsortiet som finansierer byggefasen på vegne av eieren; sikre likviditet Ulike løsninger Grace period Men hva skal skje med betalte dagrater hvis produksjonstesten senere viser at FPSOen ikke var klar?

19 Page 19 KONTRAKTUELLE UTFORDRINGER I LEIEKONTRAKTEN: SCOPE OG OPSJONER Hvilke reservoarer/felt har oljeselskapet rett til å produsere med FPSOen? Også nye funn? Normalt helt uproblematisk, ettersom eieren ønsker å forlenge kontrakten Dersom eieren ønsker å benytte FPSOen på andre felt (til høyere dagrate), kan det imidlertid oppstå uenighet Den teknologiske utviklingen med stadig høyere utvinningsgrad, innebærer at felt får stadig lenger levetid Tie-in av subseautbygginger kan dessuten gjøre det regningssvarende å produsere små, tilgrensende funn Hvor mye av produksjonen må komme fra moderfeltet som foranlediget FPSO-kontrakten? Løsningen: Partene bør forsøke å presist angi scopet for bruken av FPSOen

20 Page 20 DEL 3: OPPSUMMERING

21 Page 21 OPPSUMMERING Flere fallgruver for eieren og oljeselskapet Turn-key betyr ikke at oljeselskapet kan og bør sette seg i baksetet Kontraktene kan og bør bli bedre på reguleringen av byggefasen; behov for standardisering?

22 Page 22 Takk for oppmerksomheten! Nordic law firm of the year The Lawyer 2012