TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Hogga sluser Deler av planområdet sett mot øst.
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn: Storemo, Hogga sluser Gardsnummer: 123 Bruksnummer: 2 og 11 Tiltakshaver: Stormo Invest AS Adresse: Lågmoveien 12 3825 Lunde Navn på sak: Hogga sluser Saksnummer: 06/6374 Registrering utført: 24.-28.9.2007 Ved: Jan Berge, Unn Yilmaz og Åsne D. Meyer Rapport utført: 1.9.-3.9.2007 Ved: Åsne Dolve Meyer Undersøkelsestype Maskinell sjakting 0 Overflateregistrering x Prøvestikking 0 Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Kullgroper 111060-111073 Gravfelt 111297 Nyere tids kulturminner i området: Tuft Vei 111302 og 111303 Kullmile Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner X Automatisk fredete kulturminner Nyeretids kulturminner X Planen er i konflikt Planen er i konflikt Antall dagsverk: 13 Merknader: 10 dagsverk registrering 3 dagsverk rapportskriving - 1 -
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 11 STRATEGI OG METODE... 16 UNDERSØKELSEN... 16 Deltagere og tidsrom... 16 Automatisk fredete kulturminner... 16 Nyere tids kulturminner... 22 KONKLUSJON... 24-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med Stormo Invest ASs planer om en regulering av Storemo til industriområde ble det gjennomført en arkeologisk registrering av området som blir berørt av planen. Det er fra før ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdene, men Stormo og Hogga sluser ligger i et område der det fra før av er kjent flere kulturminner. Sør for planområdet ligger det flere gravfelt fra jernalder, samt gamle gjerder og rydningsrøyser som tyder på bosetting i alle fall fra jernalder og fremover. I utmarksområdene ved bosettingsområder fra jernalder er det vanlig å finne spor etter jernfremstilling. På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi ble det derfor vurdert at det var stor mulighet for funn av nye automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Under registreringen ble det gjort funn av 17 kullgroper og to gravhauger. Funnene ble registrert og målt inn, og dataene ble lagt inn i Riksantikvarens database for kulturminner Askeladden. I tillegg ble det funnet restene etter en husmannsplass. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne, men anlegget ble målt inn og lagt inn i Askeladden. Planområdet beliggenhet i Telemark - 3 -
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturmineloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til spesialområde: bevaring. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. - 4 -
Steinalder Eldre steinalder Fosna / Tidlig-mesolitikum Ca 10 000 8250 fvt Tørkop / Mellom-mesolitikum Ca 8250 6350 fvt Nøstvet / Seinmesolitikum Ca 6350 4650 fvt Kjeøy / Seinmesolitikum / Fase 4 Ca 4650 3800 fvt Yngre steinalder Tidligneolitikum Ca 3800 3300 fvt Mellomneolitikum Ca 3300 2350 fvt Seinneolitikum Ca 2350 1800 fvt Bronsealder Eldre bronsealder Ca 1800 1000 fvt Yngre bronsealder Ca 1000 500 fvt Jernalder Eldre jernalder Førromersk jernalder / keltertid Ca 500 fvt - 1 Romertid Ca 1 400 Folkevandringstid Ca 400 570 Yngre jernalder Merovingertid Ca 570 750 Vikingtid Ca 750 1050 Middelalder Ca 1050 1536 Nyere tid 1536 Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling. - 5 -
Området Planområdet ligger ca 3,5 kilometer vest for Lunde sentrum og omfatter Stormo og Hogga sluser. Området er på til sammen ca 1220 daa, og fylkesvei 107 går gjennom området fra sørøst mot nordvest. Planområdet avgrenses i sørvest av Hjerpedalen, i nordvest av skog og i øst av Straumen og Hogga sluser. I sør er avgrensningen lavereliggende terreng ned mot Fjosmo og Kjeldal. Selve planområdet består av en furumo med bratte skråninger ned mot Straumen i nordøst og Hjerpedalen i sørvest. Sørvest i planområdet ligger Hjerpedalsåsen. Dette er en relativt bratt og kupert ås som går fra nordvest til sørøst. Toppen av Hjerpedalsåsen ligger ca 60 meter høyere enn furumoen. Sør ved fylkesveien gjennom planområdet ligger et sandtak. Vest for fylkesveien nord i planområdet ligger en søppelplass. Gjennom området vest for fylkesveien går det flere skogsveier og kraftgater gjennom terrenget. Undergrunnen vest for veien består av sand med noe rullestein, mens undergrunnen øst for fylkesveien består av sand med mye stein. Øst for fylkesveien ligger også et hogstfelt. I sørøst ved Straumen ligger Hogga sluser, og bygninger knyttet til slusedriften. Langs vestsiden av Straumen går en grusvei som nå er sperret av for biltrafikk. Under vannet ved denne veien ses restene etter en eldre vei. Kartet viser planområdets beliggenhet i Nome kommune. - 6 -
Kartet viser planområdet. Gjennom den vestre delen av planområdet går det flere skogsveier Gjennom den vestre delen av planområdet går ei kraftgate. - 7 -
I den nordvestlige delen av planområdet ligger et søppelanlegg. Furumo i den vestre delen av planområdet. Bildet er tatt mot sør. Den sørvestlige delen av planområdet sett mot nordvest. - 8 -
Utsikt fra den sørlige kanten av området vest for fylkesveien. Bildet er tatt mot sørøst. Innenfor planområdet ligger flere grenserøyser. Dette er ikke automatisk fredete kulturminner. Bildet viser Straumen og er tatt mot sørøst fra kanten av furumoen i den østlige delen av planområdet. Hogga sluser. Bildet er tatt mot sørøst fra den nordøstlige delen av planområdet. Hogga sluser Hogga sluser - 9 -
Over: Langs planområdets østgrense går en gammel vei. På toppen av åsen i bakgrunnen av bildet ligger den nordøstlige delen av planområdet. Til venstre: Langs grusveien ligger restene etter en enda eldre vei. Denne ligger nå under vann. Kraftverket ved Straumen i bakgrunnen. Bildet er tatt mot nord. Sandtaket i den sørlige delen av planområdet. - 10 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER I områdene rundt planområdet er det tidligere registrert flere automatisk fredete kulturminner. Særlig gjelder dette i de lavereliggende områdene ved dyrket mark ca 1 kilometer sør for planområdet, og på Skavdalsfjellet øst for planområdet. Vest for planområdet ligger det også en bygdeborg. Under følger en beskrivelse av kulturminner i nærheten: GRAVRØYS 52482: KILDER: NR 3: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 6. DE ØVRIGE LAR SEG IKKE IDENTIFISERE I FORHOLD TIL REG 1950. BESKRIVELSE: PÅ ET BERGPLATÅ I Ø-HELLINGEN AV RYGGEN OG VED EN STI, GAMMEL HESTEVEI: RUNDRØYS. BYGD AV BRUDDSTEIN. UTKASTET TIL ALLE SIDER FRA FORSENKNINGEN I MIDTEN. BEVOKST MED NOEN FURUTRÆR. D 10M, H 1M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG. GRUNNLENDT MARK. FURUSKOG. ORIENTERING: 700M NV FOR NV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN. GRAVRØYS 3284: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 10. BESKRIVELSE: PÅ KANTEN AV BRATTHENGET I S: RUNDRØYS. BRATTSIDET. 2 STØRRE GROPER I MIDTPARTIET. STEINENE ER KASTET UT MOT SSV. MINDRE GROP I VNV. FLAT STEIN I NØ-KANTEN SOM KAN HA VÆRT EN DEL AV EN HELLEBYGD KISTE. D 10M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER BRATT AV MOT SV, SLAKT I SØ. UTSIKT MOT TYRIVANNET I SØ, HOLLA I Ø OG BREISÅS I NØ. ORIENTERING: 200M S-SSV FOR ENDEPUNKTET AV SKOGSVEI FRA KITTILSRUD, 86/3,16, 550M VNV FOR TUNET PÅ SAMME GÅRD. GRAVRØYS 32713: KILDER: UO TOP ARK: G LIESTØL INNB 1982.E ØSTMO: KULTURMINNER VED GYVATN OG EVJE ØST, VARIA 10, 1984, S 42, REGNR 16. BESKRIVELSE: NOEN METER FRA EN FORFALLEN HYTTE OG PÅ BERGET: RUNDRØYS. BRATTSIDET. HELT UTGRAVD I MIDTEN DER DET LIGGER EN STOR STEIN. D 6,5M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER BRATT AV MOT SV, SLAKT I SØ. UTSIKT MOT TYRIVANNET I SSV, HOLLA I SØ, HVITEFLAUG I VALEBØ I Ø, OG BREISÅS I NØ. ORIENTERING: 320M VNV FOR NV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ KITTILSRUD, 86/3,16. GRAVRØYS 70912: KILDER : UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.1 U 17/1 NR 1. BESKRIVELSE: LAGT PÅ ET LITE PLATÅ: RUNDRØYS. FURUTRE I N- OG S-KANTENE. D 4,5M, H 0,4M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG SOM FALLER SLAKT AV MOT SØ, BRATTERE MOT Ø OG V. VID UTSIKT. ORIENTERING: 250M V FOR SV-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ KITTILSRUD, 86/3,16. - 11 -
BYGDEBORG 42739: KILDER : UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 21 U 17/2. BESKRIVELSE: SV FOR ÅSENS TOPPFLATE, 50M VNV FOR TRIOGONOMETRISK PUNKT: MUR AV STORE KANTEDE BRUDDSTEIN. DEN GÅR I RETNING NV-SØ OG SPERRER INNGANGEN FRA EN KLØFT MED RETNING NØ-SV. EN MINDRE KLØFT GÅR OGSÅ LANGS MUREN I RETNING N-S. SELVE PLATÅET ER 100X75M. MURENS LENGDE 20M, BR 3M. TERRENGBESKRIVELSE: NØ-SV-GÅENDE ÅS SOM FALLER BRATT AV I Ø OG S. ELLERS ER FALLET SLAKT. UTSIKT TIL LIFJELLI N, HOLLA I ØSØ OG VARDEFJELL I S. ORIENTERING: ÅSENS S-FOT: 325M VNV FOR NV-ENDEN AV LUNDE SLUSE. GRAVFELT 3270: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, U 54/1, NR 6-7. BESKRIVELSE: 1. RUNDHAUG. KLART MARKERT MED FOTGRØFT AVBRUTT AV BRO I NV OG SSØ. VIRKER URØRT. BEVOKST MED SMÅ GRANTRÆR. LETT SYNLIG. D 9,5M, H 1,5M. 2. RUNDHAUG. KANT I KANT OG NNØ FOR 1: MARKERT MED FOTGRØFT SOM ER AVBRUTT AV BRO I N OG S. BRATTSIDET. SJAKT FRA V OG INN MOT MIDTPARTIET. LETT SYNLIG. D 8,5M, H 1,5M. TERRENGBESKRIVELSE: Ø-HELLINGEN AV FLAT MORENE SOM FALLER AV MOT Ø-N. FURUSKOG. UTSIKT MOT ØNØ TIL LUNDE. ORIENTERING: HAUG 1: 150M N FOR NØ-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN. GRAVFELT 52474: KILDER: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, U 54/1, NR 8-11. BESKRIVELSE: 1. RUNDHAUG. KLART MARKERT. LETT SYNLIG. BRATTSIDET. FOTGRØFT. GROP I MIDTEN. D 6M, H 1M. 2. LANGHAUG, ORIENTERT NØ-SV. NOKSÅ FLAT OG UKLART MARKERT. URØRT. L 6,5M, BR 4,5M, H 0,75M. KAN VÆRE USIKKER SOM FORNMINNE. 3. RUNDHAUG. KLART MARKERT UNNTATT I SØ DER DEN GÅR I ETT MED TERRENGET. FOTGRØFT I N OG S MED EN BRO. LETT SYNLIG. FURUTRÆR. D 10M. 4. RUNDHAUG. FLAT OG UKLART MARKERT. GROP I MIDTEN. D 6,5M, H 0,5M. TERRENGBESKRIVELSE: SØ-HELLING AV MORENE SOM FALLER AV MOT Ø OG N. FURUSKOG. UTSIKT TIL LUNDE OG STRAUMEN I ØNØ. ORIENTERING: SAMLINGENS SV-ENDE: 225M N-NNØ FOR NØ-HJØRNET AV DRIFTSBYGNINGEN PÅ GÅRDEN OG 50M NØ FOR R02 PÅ SAMME GÅRD. GRAVFELT 22832: KILDER: NR 3: UO TOP ARK: E. SKJELSVIK. TOP ARK REG 1950, S 20.2 U 17/2 NR 6. DE ØVRIGE LAR SEG IKKE IDENTIFISERE I FORHOLD TIL REG 1950. - 12 -
BESKRIVELSE: 1. RUNDRØYS AV BRUDDSTEIN. UTKASTET MIDTPARTI. D 5M, H 0,5M. 2. RUNDRØYS. BYGD AV SMÅ OG STORE BRUDDSTEIN SAMT MORENESTEIN. NEDSENKNING I MIDTPARTIET. MASSE UTKASTET MOT SØ, BLANT DETTE EN HELLELIGNENDE STEIN, 0,8X0,9M. D 7M, H 1M. 3. REKTANGULÆR RØYS, ORIENTERT NV-SØ. MATERIALE SOM 2. 6 FORDYPNINGER PÅ REKKE I MIDTPARTIET. YTTERKANTEN SER FLERE STEDER UT TIL Å VÆRE OPPMURT. L 14M, BR 6M, H 1M. 4. REST AV RØYS. IKKE MÅLBAR. 5. RUNDRØYS. SOM 2. AVFLATET. MIDTPARTIET OMROTET. D 5M, H 0,5M. TERRENGBESKRIVELSE: NV-SØ-GÅENDE ÅSRYGG. GRUNNLENDT MARK MED BERG I DAGEN. FURUSKOG. UTSIKT MOT NV, N OG Ø. ORIENTERING: FELTETS NV-ENDE: 50M S FOR DELERØYS I GRENSEN MELLOM 86/2, 86/3,16 OG 86/18, 750M NV FOR TUNET PÅ KITTILSRUD 86/3,16. Planområde Kartet viser noen av kulturminnene i nærheten av planområdet. Kartet er hentet fra kulturminnedatabasen Askeladden. - 13 -
Kartet viser en oversikt over kulturminnene som ble registrert i den søndre delen av planområdet. Kartet viser en oversikt over kulturminnene som ble registrert i den nordre delen av planområdet. - 14 -
Kartet viser gravfeltet som ble funnet i den nordre delen av planområdet. Like ved gravene lå det også en kullgrop. - 15 -
Strategi og metode Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Ved funn av det man antar er kullgroper blir det tatt et prøvestikk i midten av anlegget for å påvise kull. Under denne undersøkelsen ble områdene rundt kullgropene også undersøkt med metallsøker, for å se om man kan påvise slagg fra jernframstillingsanlegg i nærheten. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen ble foretatt 24.-28. oktober. Været var relativt bra i undersøkelsesperioden. Med på registreringen var Jan Berge, Unn Yilmaz og Åsne Dolve Meyer, og det ble til sammen brukt 10 dagsverk på selve overflateregistreringen, og 3 dagsverk på rapportskriving. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Under overflateregistreringen ble det funnet 17 kullgroper og 2 gravhauger. En kartfesting av disse finnes på side 14 og 15 i denne rapporten. De fleste av kullgropene ligger i den sørvestlige delen av planområdet. Gravhaugene ligger i den nordøstlige delen av planområdet. Kullgroper Lokalitet Betegnelse Beskrivelse 111060 Kullgrop 1. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Vanskelig å se. Vises som grop i terrenget med voll i sør. Kull i bunnen. 2. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 40 cm. Tydelig grop, men svake voller. Kull i bunnen. 111061 Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 30 cm. Voll 20 cm høy. Kull i bunnen. 111062 Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 40 cm. Høyde på voll 25 cm. Kull i bunnen. Relativt vanskelig å se. 111063 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 50 cm. Tydelig i terrenget. Gropa er lettest å se, ettersom vollene nesten går i ett med terrenget. Kull i bunnen. 111064 Kullgrop Ytre mål: 7x5 m. Indre mål: 3x2,5 m. Bunnform: Rekt. Voller 10 cm høye, dybde på grop 25 cm. Grunn og utflytende, og med et kraftig kullag i bunnen. Undergrunnen ryddet for stein 111065 Kullgrop 1. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,1 m. Bunnform: Sirk. Dybde 20 cm. Vanskelig å se. Kull i bunnen. 2. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Sirk. Vanskelig å se. Kull i - 16 -
bunnen. 111066 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. ligger 3 m sørøst for skogsvei. Dybde 30 cm. Ses som grop med svake voller rundt. Kraftig kullag i bunnen. 111067 Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,3 m. Bunnform: Bolle. Veldig utydelig grop, men klare voller. Vollen ca 70 cm høy, og dybden på gropa ca 25 sm. Kraftig kullag i bunnen. 111068 Kullgrop Ytre mål: 3,5 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 30 cm. Ses som grop i terrenget med svake voller rundt. Kraftig kullag i bunnen. 111069 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 70 cm. Bunnform: Sirk. Vanskelig å se, men kraftig kullag i bunnen. 111070 Kullgrop 1. Ytre mål: 5 m. Indre mål: 1,2 m. Bunnform: Bolle. Dybde 50 cm. Høyde på voll 30 cm. Kull i bunnen. 2. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1,2 m. Bunnform: Sirk. Ses som grop i terrenget. Kraftig kullag i bunnen. 111071 Kullgrop Ytre mål: 4 m. Indre mål: 70 cm. Bunnform: Bolle. Vises som grop i terrenget med svake voller i sør, øst og vest. Kull i bunnen med til dels store kullbiter. 111072 Kullgrop Ytre mål: 5 m. Indre mål: 2,2 m. Bunnform: Sirk. Dybde 40 cm. Høyde voll 20 cm. Kull i bunnen. 111073 Kullgrop 1. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Ingen klar voll, men tydelig grop. Dybde 20-40 cm. Kull i Bunnen. 2. Ytre mål: 4 m. Indre mål: 1 m. Bunnform: Bolle. Dybde 40 cm. Voll 30 cm høy. Kull i bunnen. Kullgrop 111069-17 -
Kullgrop 111060 Kullgrop 111071-18 -
Kullgrop 111072 Gravfelt ID111297 1. Gravrøys: Røysa består av rullestein og har tydelig plyndringsgrop i øst. Her er den også utflytende, ettersom steinen har blitt kastet mot øst. Diameteren på røysa er 6x4,5 m. Høyden er 1 m. Orienteringa er SØ-NV. Røysa ligger på kanten av en furumo, like ved en lav morenerygg. Røysa vises tydelig i terrenget, men ligger ikke på høyeste punktet i terrenget. Dette er tolket som ei utmarksrøys som har ligget i forbindelse med en ferdselsåre som kan ha gått gjennom terrenget. 2. Gravhaug: Denne haugen er mindre tydelig enn gravrøysa, Men er tolket som et automatisk fredet kulturminne på grunn av form og beliggenhet. Diameteren er 10x6 m, og høyden er 1,2 m. Orientering: SØ-NV. Haugen er overgrodd av lyng, og består av en blanding mellom sand og rullestein. Den har ingen plyndringsgrop, men en liten inngravning i den sørlige kanten. Haugen vises tydelig i terrenget. Langs det meste av kanten av moen i øst ligger en morenerygg som er ca 1,5-2 meter høy. 12 meter nord for gravene ligger en stor grop i denne vollen. Gropa er ca 7x6 meter og opptil 3 meter dyp. Det er uvisst hva denne gropa er. Den ser ved første øyekast menneskeskapt ut, men det ble fortalt oss at dette var en såkalt isgrop, altså en naturlig tilkommet grop. Dette er ikke usannsynlig. Dersom det har ligget en stor klump med is i vollen da denne ble dannet, og som siden smeltet, ville det ha dannet seg et krater likt det som ligger der. - 19 -
Gravrøys ID 111297-1 Gravhaug ID 11297-2 Gravrøys og gravhaug - 20 -
I tillegg til de automatisk fredete kulturminnene ble det funnet to røyser som var for små til å være gravrøyser og for store til å være grenserøyser. De manglet også midtsteinen som grenserøyser har. Røysene minner mest om rydningsrøyser, men ligger i områder som ikke har vært dyrket. I tillegg er steinen i røysene av jevn størrelse, noe stein i rydningsrøyser som oftest ikke er. Røysene ble ikke målt inn som automatisk fredete kulturminner. Bildet viser den sørvestligste røysa. Bildet viser den nordøstligste røysa. På registreringstidspunktet var den vanskelig å se ettersom den var overgrodd av høyt gress - 21 -
NYERE TIDS KULTURMINNER Hustuft: Tuft som vises som ca 1,3 m dyp nedgravning i den østre halvdelen og som sylsteinsrekke i den vestre delen. Nedgravinga er murt opp med stein enkelte steder. Ved søk med metallsøker rundt og i tufta ble det gjort funn av blant annet lauvkniv, rester etter en kjele og spiker. Hele tufta er ca 4,5 m bred og ca 7 meter lang. Nedgravningen som omfatter den sørøstlige delen av tufta kan være rester etter en kjeller. Det er nærliggende å tolke tufta i sammenheng med veien som går mot nordvest og kullmila som ligger på stedet. Veien som har gått inn i utmarka nordvest for tufta kan ha blitt brukt til å frakte tømmer til kullproduksjonen på stedet. Kullmile: Kullmila er vanskelig å se på overflaten, ettersom den ikke viser seg som en haug i terrenget. Stikking med spade og jordbor viste at den er ca 10-15 meter i diameter, og består av et kraftig lag med kull. Vei: Veien går inn i terrenget fra tufta og fortsetter helt til ei myr som ligger der Hjerpedalen slutter, like ved planområdets vestligste punkt. For det meste går veien i ett med terrenget og er vanskelig å se, men der terrenget er som brattest vises den som oppbygging av stein i nedkant. Det er disse stedene som er merket av på kartet. Veien er ca 1,5 meter bred, og kan ha vært brukt til å frakte tømmer fra utmarka. Veien er mest sannsynlig etterreformatorisk. Tufta sett mot sørøst. Sekkene i forgrunnen og jakkene i bakgrunnen markerer hjørnene i tufta. Gropa i bakgrunnen av bildet er tolket som en kjeller. Veggene i gropa viser tydelig at den har vært kantsatt med stein. - 22 -
Bildet viser veien der den begynner i sørøst. Den er tydelig oppbygd. Bildet er tatt mot øst og tufta ligger ca 20 meter sørøst for der veien begynner. Veien lengst i nordvest. Myra som ligger like utenfor den vestre kanten av planområdet. - 23 -
Konklusjon Under registreringen av planområdet ble det gjort funn av 17 kullgroper samt to gravhauger. Dette er automatisk fredete kulturminner, og planen må derfor sies å være i konflikt med kulturminnene. Det ble også funnet et anlegg fra nyere tid, med ei tuft, ei kullmile og en vei. Dette anlegget er ikke et automatisk fredet kulturminne. Kullgroper ble i jernalder og middelalder brukt til kullproduksjon i forbindelse med jernframstilling. Det ble søkt med metallsøker rundt kullgropene, men ingen rester etter jernframstillingsanlegg ble funnet. Det er derfor mest sannsynlig at disse anleggene har ligget andre steder. SKIEN 3.9.2007 Åsne Dolve Meyer... Feltleder TIDSBRUK Dag Ankomst Avreise Timer Antall personer Dagsverk 24.9 08.20 15.40 7,5 x1 1 25.9 08.00 15.30 7,5 x2 2 26.9 08.00 15.30 7,5 x2 2 27.9 08.00 15.30 7,5 x2 2 28.9 08.00 15.30 7,5 x3 3 Sum 10 3 dagsverk ble brukt til rapportskriving. - 24 -