NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND

NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND Mini-seminar i Bodø 23. november Knut Vareide

Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner vi oss igjen? Del 2: Faktorer for vekst: Utdanning Innovasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon Del 3: Strategiske modeller Attraktivitetsbarometeret Attraktivitet/Næringsutvikling Attraktivitetspyramiden Hva kan vi påvirke?

Regionråd på Helgeland Regioninndeling brukt i rapporten

Befolkning

250 000 Årlig vekst 1,5 7,0 Endring andel 0,04 Folketall 245 000 240 000 235 000 230 000 Folketall 1,0 0,5 0,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 6,0 5,0 Andel av Norge 0,02 0,00-0,02-0,04-0,06 Endring andel % 225 000-0,5-0,08 220 000 2011 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951-1,0 4,0 2011 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951-0,10 Nordland har nå fått tre år på rad med vekst i folketallet. Får også vekst i 2011. Men relativt i forhold til resten av Norge er det egentlig små endringer.

1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2 0,6 0,7 0,8 0,3 0,3 0,5 0,3 0,4 0,4 0,7 0,3 0,3 0,4 0,5 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1-0,7-0,6-0,5-0,6-0,7-0,7-0,7-0,6-0,5-0,4-0,8-0,7-1,0-0,9 1997 1998 1999 2000 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6 0,2 0,0 0,2 0,1 0,2 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2-0,3-0,3-0,3-0,3-0,3-1,0-0,7-0,6-0,9-0,7-0,7-0,5-0,6-0,5-0,7-0,4-0,8-0,7-0,6-0,1-0,1-0,1-0,1-0,3-0,1-0,4 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nordland får flere innvandrere, samtidig som utflyttingen minker. Fødselsbalansen bidrar også litt. Men innvandringen har økt mer i resten av landet. Og differansen mellom fødselsbalansen i Nordland og resten av landet øker.

Nordland: Nest dårligst utvikling i folketall etter 2000. 112 110 108 106 104 102 100 Og Finnmark er i ferd med å gå forbi også. Norge Troms Nordland Finnmark 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Østfold Vest-Agder Buskerud Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Finnmark -12-8 -4 0 4 8 12 16 98 96 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Stabile nedgangsregioner som Ytre Helgeland og HALD har plutselig fått sterk vekst. Et blaff? Eller er noe i ferd med å skje? 106 104 102 100 98 96 94 92 90 88 Salten Ranaregionen Sør-Helgeland Lofoten Mosjøregionen Ofoten HALD Vesterålen Ytre Helgeland 86 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Befolkningsutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Arbeidsplasser

113 111 109 107 105 103 Nordland Norge 111,3 105,9 114 112 110 108 106 104 Offentlig Nordland Offentlig Norge Privat Nordland Privat Norge 101 102 99 100 97 98 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Nordland har mye lavere vekst i antall arbeidsplasser enn resten av landet Det gjelder både privat og offentlig sektor. Svak utvikling i offentlig sektor skyldes kommunesektoren, ikke staten

Årlig vekstrate 2005-2010 Vekst 2010 Veksten i antall arbeidsplasser i Nordland de siste fem årene er ikke veldig lav, fem fylker har lavere vekst. Og bare fire fylker har klart større vekst i 2010. 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Rogaland Vest-Agder Akershus Hordaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Oslo Buskerud Nord-Trøndelag Finnmark Vestfold Østfold Nordland Hedmark Troms Telemark Oppland Sogn og Fjordane -0,4 1,6 2,4 0,8 2,3 1,4 2,3 0,4 2,0 1,2 1,8 0,8 1,8 0,7 1,7 0,7 1,7 0,5 1,5 0,6 1,4 1,3 1,4 0,4 1,3 0,7 1,2 0,8 1,1 0,6 1,0 0,4 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 3,3-1 0 1 2 3 Vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2010 og i perioden 2005-2010.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Overnatting og servering Transport og lagring Industri, bergverk, el Vekst 2009 Vekst 2010 Informasjon og kommunikasjon Handel Bygg og anlegg Landbruk og fiske -421-607 -565-405 -310 221 176-800 -400 0 400 Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Nordland i 2009 og 2010. Nedgang i nesten alle bransjer i 2009. Men oppgang i flere bransjer i 2010. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr. tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -4,4-3,0-2,5-0,3-0,9-1,0 0,6-0,1 1,3 2,5-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Nordland og veksten i bransjene på landsbasis i de siste to årene (2009 og 2010). Den relative utviklingen er god for handel, bygg og anlegg og industri.

Litt forskjellig utvikling i regionene. Salten er viktig på grunn av sin størrelse. Nedgang fra 2007 til 2010. Men regioner som Ranaregionen, Lofoten og Ytre Helgeland har vekst. 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Salten Ranaregionen Lofoten HALD Ytre Helgeland Ofoten Sør-Helgeland Mosjøregionen Vesterålen Arbeidsplassutvikling i regionene, indeksert slik at nivået i 2000=100.

NæringsNM NæringsNM skal finne ut av: Går næringslivet godt i en kommune eller region sammenliknet med andre.

NæringsNM Nytableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak Andel foretak med positivt resultat før skatt Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med positiv egenkapital Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen Andel foretak med vekst i verdiskaping Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen

7 75 Nordland 70 Nordland 6 5 4 70 65 Norge 67,1 65,3 60 Norge 3 52,3 2 Norge 60 50 50,1 1 Nordland 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 55 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak Få nyetableringer i Nordland Lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet, men mindre avstand de siste årene Høyere andel vekstforetak enn landsgjennomsnittet de siste årene

Lønnsomhet Vekst Nyetableringer 1 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Sør-Trøndelag (5) Oslo (6) Rogaland (1) Akershus (7) Hordaland (2) Buskerud (4) Troms (14) Vestfold (8) Østfold (10) Nord-Trønd. (16) Nordland (17) Møre og Roms (13) Oppland (11) Aust-Agder (9) Vest-Agder (3) Hedmark (15) Telemark (12) Finnmark (19) Sogn og Fjord. (18) 7,0 9,4 10,0 8,4 9,2 8,9 3,9 7,1 6,5 4,9 4,3 5,0 4,9 2,7 3,4 5,4 4,5 0,0 4,2 4,2 5,9 1,4 5,4 5,0 5,0 9,6 5,1 4,7 10,0 8,9 5,0 7,8 4,3 0,0 4,0 2,6 2,6 0,0 8,8 3,5 5,1 4,7 7,8 2,5 8,0 7,2 5,7 5,0 5,9 6,0 1,9 3,1 4,8 0,8 7,5 10,0 6,7 0 5 10 15 20 3 5 7 9 11 13 15 17 19 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Nordland Troms Nord-Trøndelag Finnmark NæringsNM for fylker: Nordland nummer 11 av 19 fylker i 2010. Utvikling NæringsNM for fylker: Nordland skårer mye bedre enn før, det gjør nabofylkene også.

Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse 0 82 78 73 72 70 60 59 57 57 44 37 27 22 20 18 9 HALD (34) Ranaregionen (28) Tromsøregionen (37) Ytre Helgeland (59) Mosjøregionen (35) Ofoten (58) Vesterålen (71) Midt-Troms (62) Lofoten (68) Sør-Troms (73) Nord-Troms (82) Vest-Finnmark (70) Sør-Helgeland (80) Salten (38) Midt-Finnmark (78) Øst-Finnmark (74) 35 4 2 61 28 28 7 54 20 53 27 24 8 31 46 49 82 38 37 50 77 60 40 64 81 45 50 36 1 21 43 51 10 74 15 20 52 80 39 31 68 53 74 14 25 69 71 9 82 75 57 23 37 32 72 58 76 44 47 58 75 73 83 73 10 20 30 40 50 60 70 80 HALD Ranaregionen Ytre Helgeland Mosjøregionen Ofoten Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Salten NæringsNM for regioner: Mange regioner med gode resultat i 2010, men Salten faller mye NæringsNM for regioner: Kraftig framgang for mange regioner

NæringsNM for regioner: Bare Salten har nedgang i 2010 i forhold til tidligere, av regionene nord for Dovre

Oppsummering del 1: Svak befolkningsvekst i Nordland, dette er hovedproblemet. Arbeidsplassveksten har også vært svak, men tegn til bedring i enkelte regioner Næringslivet viser framgang i lønnsomhet og vekst utenfor Salten

19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Grunnskole Videregående Andel høgskole Norge Oslo Akershus Sør-Trøndelag Hordaland Troms Rogaland Vestfold Vest-Agder Buskerud Aust-Agder Finnmark Nord-Trøndelag Østfold Sogn og Fjordane Telemark Møre og Romsdal Nordland Hedmark Oppland 21,8 15,6 21,2 19,1 20,4 24,5 22,4 22,2 21,2 23,6 22,2 30,0 21,3 25,5 22,2 23,0 23,9 26,5 25,9 23,9 44,1 31,4 40,6 44,5 44,9 41,9 46,1 46,6 48,4 46,2 47,9 40,7 50,6 46,8 50,1 49,3 48,5 46,0 46,9 49,5 34,1 53,1 38,2 36,4 34,7 33,6 31,5 31,2 30,4 30,2 29,9 29,3 28,1 27,7 27,7 27,7 27,6 27,4 27,2 26,6 0 20 40 60 80 100 Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Vestfold Vest-Agder Troms Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 42,5 30,4 26,5 25,9 23,8 21,1 20,5 20,5 19,7 18,4 17,8 17,6 17,2 16,5 16,5 16,0 15,8 15,6 15,2 0 10 20 30 40 Utdanningsnivå i befolkning: Nordland tredje lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning Utdanningsnivå i næringsliv: Nordland lavest mht andel med minst 3-årig høgskoleutdanning

60 Utdanningsnivå Ingen tegn til at Nordland tar igjen resten av landet. 50 40 30 20 10 Nordland andel offentlig Norge andel offentlig Nordland andel privat Norge andel privat 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Andel av arbeidsplasser med høyere utdanning i privat og offentlig sektor.

Utdanningsnivå i næringslivet i regionene Store forskjeller. Men regionene med lavest utdanningsnivå gjør det best. 83 78 77 73 70 69 66 65 58 53 44 31 27 25 23 7 Tromsøregionen Salten Ofoten Sør-Troms Vest-Finnmark Midt-Finnmark Ranaregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Mosjøregionen Lofoten Sør-Helgeland Nord-Troms HALD Ytre Helgeland 19,3 14,4 18,4 12,9 18,2 14,3 17,7 11,4 17,2 11,5 15,4 10,9 14,4 8,8 13,9 8,8 13,0 10,4 13,0 9,1 12,3 8,7 12,3 7,0 12,0 7,1 11,0 8,4 10,8 6,4 9,2 23,7 2000 2010 0 5 10 15 20 25 Utdanningsnivå i næringslivet i regionene i Nord-Norge. Rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet til venstre.

Innovasjon

For å si noe om forholdet mellom innovasjon og regional utvikling, må vi først svare på to fundamentale spørmål: Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene?

Community Innovation Survey: Undersøkelser i 30 europeiske land Mer enn 6000 foretak i Norge, nesten 10 000 bedrifter, over 0,5 mill arbeidsplasser i andre bransjer 44 % Ikke omfattet 26 % Omfattet av CIS 30 % Bedriftene som er omfattet av CIS omfatter 30 prosent av all sysselsetting i næringslivet i Norge, og over halvparten av sysselsettingen i de aktuelle bransjene.

Men innovasjon kan også komme fra andre kilder F&U kan føre til innovasjon Innovasjon Forskning: Gjøre penger til kunnskap Innovasjon: Gjør kunnskap til penger

Hvordan måler vi regional innovasjon? I spørreskjemaet spør de om: Har føretaket i perioden 2006-2008 introdusert produkt (varer eller tenester) på marknaden som er nye eller vesentleg forbetra for føretaket? Ja, varer Ja, tenester Har føretaket i perioden 2006-2008 introdusert produkt på marknaden som ikkje berre er nye eller forbetra for føretaket, men også for føretaket sin marknad?

Innovasjon Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester Har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets marked Produkt 2 Tjeneste 2 Nytt for 4 markedet Prosess 2 Distribusjon 1 Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner Støttefunksjon 1 Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en vare eller Design 2 tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produktet Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5

40 indikatorer for Nordland Frekvenser Frekvenser Sysselsettingsandel Sysselsettingsandel enbedriftsforetak flerbedriftsforetak enbedriftsforetak flerbedriftsforetak Totalt Produkt 18,8 2,9 29,7 0,0 15,1 Tjeneste 46,8 33,6 53,7 69,6 49,9 Nytt for markedet 18,2 11,6 19,3 68,9 18,8 Prosess 77,8 20,4 71,5 20,3 58,6 Distribusjon 35,2 57,6 7,7 42,3 28,4 Støttefunksjon 46,8 51,2 16,1 80,5 44,8 Design 23,6 17,0 30,7 55,7 17,6 Media 50,0 19,7 43,5 76,1 41,1 Kanal 31,6 43,0 15,2 100,0 27,1 Prising 6,3 38,2 9,3 79,5 12,5

19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Oslo Akershus Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Østfold Rogaland Sør-Trøndelag Vestfold Troms Telemark Hedmark Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Finnmark 190,3 88,6 100,0 185,8 80,4 86,2 188,2 60,1 100,0 187,9 78,3 76,9 184,6 66,4 76,9 159,6 100,0 68,1 196,1 73,6 37,0 200,0 52,8 52,7 153,1 59,1 86,2 173,3 69,8 42,8 128,0 81,3 73,4 172,1 28,8 77,0 101,9 90,0 72,6 145,6 71,3 46,6 121,5 27,9 61,7 54,9 Produkt 86,4 51,4 Prosess 61,1 Marked 0 200 400 Samlet innovasjonsfrekvens for fylkene. Media; 12 7 Prising; 15 Produkt; 9 1118 13 15 Kanal; 14 17 19 Design; 14 1 3 5 Støttefunk ; 12 Tjeneste; 12 Nymarked; 18 Distribusj on; 14 Nordlands rangering blant de 19 fylkene med hensyn til ulike innovasjonsindikatorer. Prosess; 7

Produkt Prosess Marked Størrelse Store forskjeller i innovasjon mellom regionene. Ofoten og Salten mer innovativt næringsliv enn middels av regionene i landet. Men fire blant de ti regionene med lavest innovasjon. 83 82 81 80 78 77 76 70 69 67 66 57 36 32 29 24 Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Salten Ranaregionen Mosjøregionen Sør-Troms Vest-Finnmark Vesterålen HALD Nord-Troms Sør-Helgeland Ytre Helgeland Øst-Finnmark Lofoten Midt-Finnmark 48 12 35 6 28 18 18 77 40 26 23 39 62 68 67 64 76 79 82 77 73 80 78 83 25 43 54 45 41 48 34 65 71 53 45 71 60 55 44 33 75 52 63 64 79 56 42 69 83 63 75 71 80 83 61 72 59 81 69 73 80 83 82 82 0 50 100 150 200 250 300 Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i Nord-Norge.

Innovasjonskartet Andel innovative bedrifter, produkt, prosess og markedsinnovasjon

19 18 17 16 14 14 13 12 10 10 9 7 7 6 5 4 2 2 1 Andel av bedrifter Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark Andel av syss 0 10 20 30 24,9 24,1 78 70 56 52 49 40 34 29 25 23 18 15 14 11 10 2 Ytre Helgeland Vesterålen Øst-Finnmark Ofoten Lofoten Nord-Troms HALD Midt-Troms Vest-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Salten Tromsøregionen Sør-Troms Sør-Helgeland Midt-Finnmark 26,3 32,9 33,3 23,6 21,4 28,6 24,2 18,6 21,1 24,7 29,0 16,0 24,2 17,7 13,0 26,5 8,3 26,8 15,7 12,1 14,6 11,1 16,0 3,5 8,7 1,6 0,0 0,0 40,0 38,5 42,9 49,5 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting 0 10 20 30 40 50 60 70 0 10 20 30 Høy andel eksportbedrifter i Nordland. Svært høy andel eksportbedrifter i flere regioner.

Innovasjonsklima

The proportion of enterprises which have introduced new products is influenced by: 1. Type of industry (software developers innovate, building and construction don t) 2. Size of the enterprise big enterprises tend to have more innovation 3. Market orientation enterprises with export are more innovative than local or domestic firms INNOVATION TENDENCY We can find out if a region overperforms in innovation given the industry structure, the sizes and market orientations of the regions enterprises

Regions with the highest innovation tendency Innovation tendency is maybe a better indicator for evaluating regional innovation policies

Når vi tar hensyn til bransjestruktur, er det flere regioner med høy innovasjon i næringslivet. Ofoten tredje best i landet. Salten nummer 21. Men fremdeles en del med lite innovasjon. 83 79 78 77 76 72 67 65 61 59 49 21 11 8 5 3 Ofoten Midt-Troms Tromsøregionen Sør-Troms Salten Vest-Finnmark Øst-Finnmark Ranaregionen Mosjøregionen Nord-Troms HALD Vesterålen Lofoten Sør-Helgeland Ytre Helgeland Midt-Finnmark 4 7 8 Produkt 18 19 5 Prosess 34 11 11 Marked 45 17 3 2512 43 52 53 27 72 69 13 64 58 46 59 42 75 83 81 23 79 57 61 75 73 55 71 74 60 78 51 78 80 61 83 82 83 81 0 100 200

Er innovasjon bra?

25 y = -0,0373x + 14,999 R² = 0,2335 Det er en positiv sammenheng mellom innovasjonsgrad og vekst i næringslivet. Produktinnovasjon ser ut til å være viktigst for vekst. Vekst i antall arbeidsplasser 20 15 10 5 0 300 200 100 0 Sum rangering produktinnovasjon De 83 regionene i Norge fordelt etter sum rangering for produktinnovasjon og vekst i antall arbeidsplasser

Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- og utpendling. Forteller hvor godt integrert arbeidsmarkedet i en region er med omgivelsene. Betyr pendlingsmuligheter. Regionene i Nordland har lav arbeidsmarkedsintegrasjon. Det betyr at fylket henger mindre sammen enn andre fylker. Vekst i en region smitter mindre. Gir også lavere bostedsattraktivitet. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan forbedres gjennom bedre kommunikasjoner 83 82 81 80 79 76 75 74 70 65 63 60 59 55 50 43 Nord-Troms Ytre Helgeland HALD Midt-Finnmark Sør-Helgeland Ofoten Sør-Troms Mosjøregionen Tromsøregionen Midt-Troms Vesterålen Øst-Finnmark Vest-Finnmark Lofoten Ranaregionen Salten 15,0 15,6 15,3 14,8 14,3 14,3 12,1 13,5 14,4 12,7 17,0 16,3 20,9 17,4 18,6 20,8 17,8 18,6 17,3 16,9 16,9 20,1 23,7 22,1 20,1 21,3 21,2 20,5 20,4 20,4 24,2 25,7 2000 2010 0 5 10 15 20 25 30 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i Nord-Norge i 2000 og 2010. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.

Nordland har lavt utdanningsnivå, i befolkning og spesielt i næringslivet Nordland har en liten andel innovative foretak, men justert for bransjestruktur og størrelse er flere regioner innovative. Regioner med lavt utdanningsnivå og lav innovasjon gjør det likevel best de siste årene Nordland henger dårlig sammen. Arbeidsmarkedsregionene er små og isolerte.

Bostedsattraktivitet: Attraktivitetsbarometeret Bosetting Utvikling Bedrift Besøk

Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010

6 Alle regionene i Nordland er under streken Nettoflytting i % av folketall 2008-2010 5 4 3 2 1 Sør-Helgel 0 Mosjøreg -1-2 Salten Ytre Helgel Ranareg HALD Lofoten Vesterålen Ofoten y = 0,2425x + 1,7021 R² = 0,1997-5 0 5 10 Vekst i arbeidsplasser 2008-2010

Innvandring Innvandrerbefolkning Andre Bostedsattraktivitet i regionene i Nord- Norge, splittet på tre grupper. 83 82 81 79 78 77 75 71 68 67 64 63 60 54 50 49 Tromsøregionen Sør-Helgeland Salten Vest-Finnmark HALD Ytre Helgeland Vesterålen Sør-Troms Ranaregionen Ofoten Lofoten Midt-Troms Øst-Finnmark Nord-Troms Mosjøregionen Midt-Finnmark -4-3 -2-1 0 1

Attraktivitetsbarometeret for regioner i Nord-Norge de tre siste treårsperiodene. 83 82 81 79 78 76 74 73 71 69 66 65 64 63 49 32 2002-2004 2005-2007 2008-2010 Tromsøregionen Salten Vesterålen Sør-Troms Mosjøregionen Nord-Troms Sør-Helgeland Midt-Troms Lofoten Vest-Finnmark Ranaregionen Ofoten HALD Øst-Finnmark Ytre Helgeland Midt-Finnmark -10-8 -6-4 -2 0 2

10 Træna Vevelstad Netto innflytting i % av folketall 5 0-5 Leirfjord Flakstad Værøy y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser

Tjeldsund Sørfold Andøy Gildeskål Bindal Røst Lurøy Alstahaug Herøy Evenes Øksnes Meløy Moskenes Vega Sømna Saltdal Steigen Dønna Narvik Rana Hadsel Hamarøy Vestvågøy Fauske Grane Vefsn Lødingen Brønnøy Vågan Bø Nesna Hemnes Værøy Vevelstad Ballangen Leirfjord Sortland Træna Bodø 40 7 40 3 39 8 39 7 39 6 39 5 39 4 38 9 38 6 38 5 38 3 38 1 37 9 37 0 35 9 35 3 34 8 34 5 33 8 33 5 33 2 33 0 32 1 30 4 30 2 29 4 29 0 27 9 24 6 24 5 24 4 23 3 17 7 16 7 15 8 15 1 13 9 11 9 10 4 2002-2004 2005-2007 2008-2010

Bostedsattraktivitet i regionene i Norge i perioden 2008-2010.

Hva kjennetegner kommuner som er attraktive som bosted: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Størrelse bef,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) Det er positivt med vekst i nabokommuner Boligbygging er svært viktig Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive

Økt innvandring fra EU skaper nye regionale mønstre. Mest innvandring til små kommuner i distriktene som kan tilby arbeidsplasser. Direkte innvandring 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,03 0,06 0,03 0,09 0,29 0,32 0,28 0,21 Integrasjon 0,08 0,12 0,11 0,03 0,05 0,12 0,16 0,21 Størrelse bef 0,11 0,19 0,18 0,12 0,01 0,10 0,14 0,23 Nabovekst 0,01 0,08 0,09 0,11 0,09 0,08 0,14 0,19 Kulturindeks 0,11 0,15 0,15 0,17 0,04 0,05 0,08 0,06 Kafe 0,01 0,02 0,01 0,03 0,03 0,05 0,01 0,10 Utdanningsnivå 0,15 0,18 0,19 0,12 0,02 0,09 0,09 0,14 Boligbygging 0,04 0,03 0,01 0,04 0,05 0,04 0,03 0,05 Innvandrerbefolkningens flytting 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,10 0,12 0,09 0,10 0,01 0,02 0,01 0,05 Men sekundærflytting til store sentrale kommuner. Resultat av lineær regresjonsanalyse med netto innvandring i kommunene som avhengig variabel øverst, nettoflytting innvandrerbefolking midterst, og annen flytting nederst. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå er signifikansnivå <0,01, lys blå er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative. Integrasjon 0,18 0,21 0,21 0,20 0,22 0,20 0,25 0,25 Størrelse bef 0,24 0,26 0,26 0,21 0,15 0,15 0,16 0,19 Nabovekst 0,04 0,02 0,05 0,02 0,03 0,02 0,02 0,03 Kulturindeks 0,08 0,07 0,09 0,11 0,17 0,14 0,09 0,05 Kafe 0,00 0,04 0,03 0,01 0,08 0,12 0,06 0,02 Utdanningsnivå 0,16 0,18 0,16 0,12 0,11 0,14 0,17 0,18 Boligbygging 0,05 0,03 0,05 0,07 0,12 0,13 0,09 0,07 Annen flytting 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassvekst 0,24 0,18 0,12 0,08 0,13 0,13 0,14 0,06 Integrasjon 0,18 0,17 0,25 0,29 0,32 0,31 0,34 0,26 Størrelse bef 0,29 0,25 0,19 0,17 0,12 0,08 0,09 0,13 Nabovekst 0,08 0,03 0,03 0,00 0,01 0,02 0,09 0,13 Kulturindeks 0,04 0,01 0,04 0,04 0,05 0,00 0,06 0,02 Kafe 0,04 0,03 0,07 0,12 0,13 0,16 0,07 0,02 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,01 0,02 0,05 0,04 0,08 0,00 Boligbygging 0,26 0,37 0,34 0,33 0,35 0,34 0,36 0,36

0 43 Vellykkede kommuner: 86 129 Svak attraktivitet og god næringsutvikling Høy attraktivitet og god næringsutvikling Kombinasjon mellom attraktivitet og næringsutvikling. NæringsNM 172 215 258 301 344 Svak attraktivitet og dårlig næringsutvikling Høy attraktivitet og dårlig næringsutvikling 387 430 430 387 344 301 258 215 172 129 86 43 0 Attraktivitetsbarometereet

0 NæringsNM 43 86 129 172 215 258 301 344 387 1112Lund 1160Vindafjord 1401Flora 1566Surnadal 1228Odda 1411Gulen 1515Herøy 1127Randaberg 1833Rana 1820Alstahaug 2002 Vardø 2014 Loppa 1859 Flakstad 2023 Gamvik 1739 Røyrvik 2011 Kautokeino 1748 Fosnes 2018 Måsøy 1852 Tjeldsund 1265 Fedje 235 Ullensaker 602 Drammen 231 Skedsmo 1120 Klepp 704 Tønsberg 301 Oslo 1121 Time 1124 Sola 1102 Sandnes 125 Eidsberg 1145 Bokn 1142 Rennesøy 137 Våler 111 Hvaler 236 Nes 1657 Skaun 216 Nesodden 935 Iveland 227 Fet 419 Sør-Odal 430 430 387 344 301 258 215 172 129 86 43 0 Attraktivitetsbarometereet

1 Ikke dårlig næringsutvikling i regionene i Nordland de siste tre årene. Men alle er lite attraktive som bosted. NæringsNM 2008-2010 42 Ofoten 83 83 Mosjøreg. HALD Ranareg. Lofoten Ytre Helgeland Vesterålen Salten Sør- Helgeland 42 Bostedsattraktivitet 2008-2010 1

Ytre Helgeland HALD Ofoten Salten Alle regioner unntatt Salten har bedret rangeringen i NæringsNM fra 2001-2003 til siste periode 2008-2010. Varierende utvikling på Attraktivitetsbaromete ret. NæringsNM Mosjøregionen Ranaregionen Ofoten Sør-Helgeland Lofoten Vesterålen 0 10 20 30 40 50 60 70 80 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Attraktivitetsbarometeret

0 43 86 Vefsn Beiarn Steigen Alstahaug Rana Sortland 129 Bodø NæringsNM 2000-2010 172 215 258 301 Hamarøy Brønnøy Træna Vevelstad 344 Leirfjord 387 Flakstad 430 430 387 344 301 258 215 172 129 86 43 0 Attraktivitetsbarometeret 2000-2010