Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?
|
|
- Jonatan Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide
2 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt over høgskolesektoren i Norge, utvikling og geografisk spredning
3 Antall ansatte i høgskolesektoren i Norge. Kilde: SSB Høgskoler og universiteter vokser raskt i antall ansatte i Norge. Det er blitt nesten nye ansatte i sektoren siden Veksten i antall ansatte har vært 57 prosent.
4 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Høgskole-sektoren i Telemark (stort sett HiT) vokser også raskt i antall ansatte. Det er blitt nesten 300 nye ansatte i sektoren siden Veksten i antall ansatte i Telemark har vært 59,5 prosent.
5 Det har vært vekst i høgskolesektoren i stort sett alle fylker Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark Rogaland Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Troms Oslo Østfold Telemark Buskerud Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hordaland Akershus Aust-Agder Finnmark -14,5-39,0-47,4 119,8 103,0 97,9 84,1 75,0 73,8 73,7 70,7 68,2 66,0 62,2 59,5 59,2 55,4 52,1 40,2-100,0-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 Prosentvis vekst i antall ansatte i høgskolesektoren, fra 2000 til 2013.
6 Vekst Vekst % Porsgrunn ,3 Notodden ,0 Bø ,7 Vinje Telemark ,5 Antall ansatte i høgskolesektoren i Telemark. Kilde: SSB Og alle studiestedene i Telemark
7 Antall studenter vokser også, nå er det over ¼ mill. Veksten er på 36 prosent siden Antall studenter i Norge
8 Antall studenter ved HiT vokser enda mer. Snart opp i Nesten 80 prosent økning siden Antall studenter i HiT
9 Høy vekst i antall studenter i HiT sammenliknet med de fleste Høgskolen i Narvik Høgskolen i Gjøvik Univ. for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Telemark Handelshøyskolen BI Høgskolen/univ i Agder Høgskolen i Bodø/univ i Norland Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Stavanger/Univ Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Molde Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold NTNU Norges Handelshøyskole Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Harstad Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo -5,8-10,0 Høgskolen i Nesna-25,0 143,0 115,4 105,3 104,8 95,7 79,8 78,1 61,9 60,1 57,3 54,0 51,5 51,4 48,3 44,7 44,7 41,0 30,7 29,4 25,4 25,0 22,4 18,3 9,6 9,5 6,4-50,0 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0
10 Preger høgskolene vertstedene på andre måter enn gjennom antall ansatte og studenter? 1. Blir stedet mer attraktivt å flytte til? 2. Blir næringsutviklingen bedre? 3. Blir næringslivet mer innovativt? 4. Øker den formelle kompetansen i befolkning og næringsliv utenfor høgskolen?
11 Kommuner med høgskoler Det er rimelig å anta at effekten av å ha en høgskole er større, dess større høgskolen er relativt til stedet. Vi bruker derfor antall ansatte i høgskolen som andel av samlet antall arbeidsplasser som målestokk. Enten kontinuerlig, eller i tre kategorier. Så forsøker vi å finne sammenhenger på kommunenivå. Ansatte i Arbeidsplasser Navn Kategori Andel høgskole totalt Nesna 3 16, Ås 3 14, Volda 3 7, Tromsø 3 7, Kautokeino 3 6, Bø 3 6, Trondheim 3 6, Sogndal 3 5, Åmot 2 4, Bergen 2 3, Notodden 2 3, Stor-Elvdal 2 3, Horten 2 2, Oslo 2 2, Halden 2 2, Kristiansand 2 2, Alta 2 2, Bodø 2 2, Elverum 2 2, Narvik 2 2, Steinkjer 2 1, Lillehammer 2 1, Gjøvik 2 1, Stord 2 1, Stavanger 2 1, Levanger 2 1, Grimstad 2 1, Porsgrunn 2 1, Skedsmo 2 1, Molde 2 1, Hamar 2 1, Harstad 2 1, Vinje 2 1,
12 Netto innflytting, normalisert inkl innvandring Har kommuner med høgskoler bedre flyttebalanse enn andre? Selv om det er en viss positiv korrelasjon, er det ganske usikkert Vi kan ikke konkludere med det y = 0,3593x - 2,0802 R² = 0, Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Netto innflytting i norske kommuner i perioden , og høgskolesektorens andel av samlet antall arbeidsplasser i 2008.
13 Nettoflyttingen blir kraftig påvirket av: Samlet arbeidsplassvekst på stedet Nabokommuners arbeidsplassvekst Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon Stedets størrelse (folketall) Hvis vi korrigerer nettoflyttingen for disse faktorene får vi et mål for statistisk unormal nettoflytting. Det er en indikator for bostedsattraktivitet.
14 Bostedsattraktivitet 20 Det er en ørliten positiv korrelasjon mellom bostedsattraktivitet og høgskoler Ås Nesna Men neppe statistisk signifikant Karasjok y = 0,1661x - 0,1234 R² = 0, Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Kommunenes bostedsattraktivitet og høgskolesektorens størrelse.
15 Bostedsattraktivitet 20 Bruker vi en diskontinuerlig skala forsvinner korrelasjonen helt y = -0,0007x - 0,0703 R² = 2E Høgskolesektorens andel av samlet sysselsetting Bostedsattraktivitet og høgskolens relative størrelse
16 Kommuner med relativt størst høgskolesektor og tallene som er brukt i de foregående figurene Navn Netto innflytting rel Bostedsatraktivitet Kategori Andel Nesna 1,7 5,0 3 16,65 Ås 8,2 6,2 3 14,15 Volda -0,4-1,1 3 7,72 Tromsø -1,0-0,5 3 7,06 Kautokeino -9,8-6,6 3 6,92 Bø -0,1 2,0 3 6,59 Trondheim 0,4 0,0 3 6,49 Sogndal 2,3 2,6 3 5,80 Åmot -0,7 1,1 2 4,90 Bergen 0,8-1,2 2 3,66 Notodden -1,5 0,8 2 3,41 Stor-Elvdal -1,1 2,8 2 3,38 Horten 0,2 0,1 2 2,96 Oslo 1,7-0,7 2 2,71 Halden 1,8 4,1 2 2,58 Kristiansand 0,3-1,8 2 2,52 Alta -2,3-0,6 2 2,48 Bodø -1,5 0,4 2 2,21 Elverum -0,7 0,2 2 2,20 Narvik -4,6-2,7 2 2,01 Steinkjer -2,1-0,9 2 1,94 Lillehammer -1,0 0,2 2 1,94 Gjøvik -0,9-0,1 2 1,78 Stord -1,6 0,4 2 1,75 Stavanger -0,9-5,8 2 1,70 Levanger -2,7-2,6 2 1,66 Grimstad 1,3 2,3 2 1,59 Porsgrunn -1,4-1,1 2 1,52 Skedsmo 2,4-0,5 2 1,43 Molde -0,1-0,4 2 1,25 Hamar 0,8-0,6 2 1,20 Harstad -3, , ,20 Vinje -3,2-0,6 2 1,05
17 Høgskoler synes ikke å gjøre vertskommunene generelt mer attraktive som bosted. Men hva med attraktivitet for folk med høyere utdanning? Det er en gruppe som de fleste kommuner ønsker å trekke til seg, av ulike grunner.
18 Andel med høyere utdanning Steder med høgskoler har en høyere utdanning blant de som bor og arbeider i kommunen. Det er ganske naturlig, ettersom høgskolen har mange ansatte med høy utdanning, og drar opp denne andelen y = 5,7335x + 22,54 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Prosentvis andel av arbeidstakere som bor og arbeider i egenkommune med høy utdanning, i de tre kategoriene.
19 Interessante trekk kommer opp når vi ser på andelen med høyere utdanning blant de som pendler ut og inn til kommunen. Steder med høyere utdanningsnivå blant de som pendler ut enn de som pendler inn er sannsynligvis attraktive som bosted for de med høyere utdanning. Finnes det andre forklaringer? rang Navn Samme kommune Pendl er ut Pendler inn Differa nse 15 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 61 Kragerø 25,3 29,9 24,1 5,8 69 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 168 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 175 Bamble 22,6 27,5 28,7-1,3 178 Seljord 24,2 30,7 32,2-1,5 211 Tinn 21,6 25,2 28,1-2,9 248 Sauherad 28,2 28,0 32,8-4,8 255 Skien 31,1 29,2 34,6-5,4 256 Nissedal 23,1 25,5 30,9-5,4 259 Fyresdal 24,9 30,5 35,9-5,5 278 Kviteseid 24,9 24,6 31,0-6,4 306 Nome 22,8 26,9 35,4-8,5 323 Siljan 23,4 26,1 35,7-9,5 348 Vinje 26,5 26,9 38,7-11,8 372 Tokke 25,2 25,9 40,1-14,2 397 Drangedal 19,8 18,0 36,2-18,2 401 Hjartdal 18,0 20,8 39,4-18,6 Prosentvis andel med høy utdanning hos de som arbeider og bor i sammen kommune, de som pendler ut, de som pendler inn og differansen i utdanningsnivået mellom ut- og innpendlere.
20 Pendler inn Pendler ut Høgskolekommunene har et høyere utdanningsnivå hos de som pendler ut av kommunen Lineær (Pendler inn) Lineær (Pendler ut)
21 Differanse i utdanningsandel mellom de som pendler ut og inn Hvis forskjellen i utdanningsnivå hos de som pendler ut og inn er en indikator for at stedet er attraktivt som bosted for de med høyere utdanning, så kan det se ut til at høgskolestedene har fått en slik økt attraktivitet De trekker ikke bare til seg folk med høy utdanning som arbeider ved høgskolen, men også folk med høy utdanning som pendler ut av kommunen y = 3,1904x - 4,6373 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Differanse i andel med høyere utdanning hos de som pendler ut og inn.
22 Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå. Navn Samme kommune Pendler ut Pendler inn Differanse Andel Kategori Nesna 32,7 28,7 41,2-12,5 16,65 3,0 Ås 42,3 40,9 40,7 0,2 14,15 3,0 Volda 41,4 36,7 36,8-0,2 7,72 3,0 Tromsø 42,2 36,0 34,0 2,0 7,06 3,0 Kautokeino 30,0 40,6 49,6-9,0 6,92 3,0 Bø 32,1 41,0 30,0 11,0 6,59 3,0 Trondheim 44,7 46,5 34,2 12,3 6,49 3,0 Sogndal 34,6 48,8 35,9 12,9 5,80 3,0 Åmot 25,7 24,6 38,4-13,8 4,90 2,0 Bergen 43,1 39,3 33,2 6,1 3,66 2,0 Notodden 28,1 31,6 32,3-0,7 3,41 2,0 Stor-Elvdal 26,4 24,5 37,6-13,2 3,38 2,0 Horten 31,4 38,9 49,7-10,7 2,96 2,0 Oslo 50,9 51,0 43,0 7,9 2,71 2,0 Halden 26,9 40,0 38,2 1,8 2,58 2,0 Kristiansand 37,9 36,6 30,8 5,8 2,52 2,0 Alta 32,5 34,2 25,0 9,2 2,48 2,0 Bodø 38,0 34,8 29,0 5,8 2,21 2,0 Elverum 32,4 36,3 34,7 1,6 2,20 2,0 Narvik 31,0 32,1 22,9 9,2 2,01 2,0 Steinkjer 29,7 30,7 38,4-7,7 1,94 2,0 Lillehammer 42,9 43,3 33,9 9,4 1,94 2,0 Gjøvik 30,4 35,9 30,2 5,7 1,78 2,0 Stord 31,1 28,7 31,1-2,4 1,75 2,0 Stavanger 43,9 40,7 37,2 3,5 1,70 2,0 Levanger 36,8 35,8 43,7-7,9 1,66 2,0 Grimstad 30,2 39,5 37,0 2,4 1,59 2,0 Porsgrunn 29,5 33,4 28,0 5,5 1,52 2,0 Skedsmo 29,1 33,4 29,9 3,4 1,43 2,0 Molde 38,5 37,4 28,2 9,2 1,25 2,0 Hamar 38,4 43,3 33,0 10,4 1,20 2,0 Harstad 33,9 38,6 30,0 8,6 1,20 2,0 Vinje 26,5 26,9 38,7-11, ,05 2,0 22
23 Prosenvis vekst i antall ansatte i næringslivet fra Vokser næringslivet mer i høgskolekommuner? Nei y = 0,4925x - 0,8337 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplasser Vekst i antall ansatte i næringslivet fra og høgskolens andel av antall arbeidsplasser.
24 Blir næringslivet mer innovativt? Hvordan måle innovasjon: CIS Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare Tjeneste Nytt for markedet Nytt i Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising ,5 0,5
25 Indeks for innovasjonsfrekvens Har høgskoleregionene med innovativt næringsliv? Det er en tendens til at høgskolekommunene har en høyere andel av bedrifter som oppgir at de har hatt innovasjon y = 17,81x + 202,56 R² = 0, Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser
26 Sannsynligheten for at en bedrift har innovasjon varierer sterkt mellom ulike bransjer Øker med bedriftens størrelse Det kan vi korrigere for, og får da et mål for innovasjonsklima: Om et sted har bedrifter med en tendens til å være mer innovativ gitt sin bransje og størrelse.
27 Indeks for innovasjonsklima 1600 Ser vi på frekvensen av innovative bedrifter justert for bransje- og størrelsesstruktur, blir sammenhengen helt borte Det betyr at høgskolekommunene har en høyere andel av næringslivet i innovative bransjer, men bedriftene er ikke mer innovative bransje for bransje y = -24,774x + 829,2 R² = 0, Høgskolesektorens andel av arbeidsplasser
28 Utdanningsnivå i næringslivet? Har høgskolene noe å si?
29 Normalisert andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 25 Det er en sterk og klar korrelasjon mellom høgskoler og andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet y = 4,0511x - 12,035 R² = 0, Høgskolens andel av arbeidsplassene Normalisert andel med høy utdanning i næringslivet i høgskolekommunene.
30 Brnsje-effekten på sysselsatte med høgutdanning i næringslivet 15 Det skyldes dels at steder med høgskoler har en høyere andel av bedriftene i kompetanseintensive bransjer y = 2,2324x - 6,5631 R² = 0, ,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene
31 Bransjejustert og normalisering andel av sysselsatte med høgutdanning i næringslivet Men det er også høyere utdanningsnivå i næringslivet bransje for bransje Der det er høgskoler, ansetter bedriftene flere med formell kompetanse, alt annet likt y = 1,8187x - 5,472 R² = 0,1383 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Høgskolens andel av arbeidsplassene
32 Kommuner med relativt størst høgskole/universitet. Tallene som er brukt i analyser over utdanningsnivå i næringslivet. Navn Norm Andel Kategori andel Bransjeeffekt Bransje justert Nesna 16,65 3,0-9,7-7,1-2,6 Ås 14,15 3,0-2,1-2,2 0,1 Volda 7,72 3,0-6,9-5,8-1,1 Tromsø 7,06 3,0-0,7-1,2 0,5 Kautokeino 6,92 3,0-12,6-5,0-7,6 Bø 6,59 3,0-6,5-5,2-1,2 Trondheim 6,49 3,0 6,0 3,1 2,9 Sogndal 5,80 3,0-5,2-5,2 0,0 Åmot 4,90 2,0-10,0-7,2-2,8 Bergen 3,66 2,0 6,7 3,5 3,2 Notodden 3,41 2,0-10,4-4,2-6,3 Stor-Elvdal 3,38 2,0-13,0-9,8-3,2 Horten 2,96 2,0 3,2 3,2 0,0 Oslo 2,71 2,0 15,6 7,2 8,4 Halden 2,58 2,0-5,7 0,1-5,8 Kristiansand 2,52 2,0-0,1-0,8 0,7 Alta 2,48 2,0-6,3-5,1-1,3 Bodø 2,21 2,0-4,4-2,5-2,0 Elverum 2,20 2,0-7,9-3,5-4,5 Narvik 2,01 2,0-7,1-4,5-2,6 Steinkjer 1,94 2,0-6,6-3,7-3,0 Lillehammer 1,94 2,0 0,4-0,1 0,4 Gjøvik 1,78 2,0-8,2-3,1-5,1 Stord 1,75 2,0-6,2-0,9-5,3 Stavanger 1,70 2,0 8,4 8,4-0,1 Levanger 1,66 2,0-6,9-5,8-1,1 Grimstad 1,59 2,0-4,6-1,9-2,7 Porsgrunn 1,52 2,0-3,8 0,0-3,8 Skedsmo 1,43 2,0-5,0-2,0-3,0 Molde 1,25 2,0-4,0-2,0-1,9 Hamar 1,20 2,0-1,3-0,4-0,9 Harstad 1,20 2,0-6,1-2,5-3,6 Vinje 1,05 2,0-7,5-3,3-4,
33 Har høgskolene betydning for kaffelattefaktoren?
34 Kafelatteindeks 8 7 y = 0,3382x + 0,8804 R² = 0, Ja Høgskolens relative størrelse i kommunen
35 Konklusjoner: Høgskoler gjør kommunene mer attraktive for personer med høy utdanning, og trekker også til seg personer med høy utdanning som ikke arbeider i høgskolen Kommuner med høgskoler har høyere utdanningsnivå i næringslivet, både fordi de har en høyere andel av næringslivet i kompetansintensive bransjer, og fordi næringslivet har en større tilbøyelighet til å ansette personer med formell kompetanse uavhengig av bransje
36 Hvordan forsterke høgskolens betydning Studiet må være attraktivt. Høgskolen må være konkurransedyktig, ha rette fag og høyt faglig nivå. Det er høgskolens eget ansvar. Stedet må være attraktivt for studenter. Både for å styrke rekrutteringen til studiet, men også for å øke sannsynligheten for at studentene velger å bo på stedet etter studiet. Høgskolen kan ikke skape denne attraktiviteten alene. Samspillet mellom høgskolen (lærere og studenter) og stedet (næringsliv, kommune) må være sterkt. Både for å høste eventuelle gevinster av kompetanseutveksling, men også for å styrke tilhørighet og stedlig identitet for lærere og studenter.
37 Kategorier av faktorer som påvirker stedets attraktivitet Omdømme Høgskolens lokaler Boliger Ameniteter (goder, tjenester) som studenter liker Identitet og stedlig kultur Hva kan gjøres av konkrete tiltak som fører til at disse faktorene blir forbedret?
38 Takk for meg! Knut Vareide
45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall
DetaljerVest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar
Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080
DetaljerBærekraftige og attraktive Telemark
Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerHøyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø
Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003
DetaljerStatus for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking
Status for Bø Kommunehuset i Bø, den 8. februar 2010 telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no KNUT VAREIDE 28 05 2010 2 3,0 6 000 2,5 5 500 2,0 1,5 Det har
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerEr Kongsbergregionen virkelig innovativ?
Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerBamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983
DetaljerVinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015
Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerInnovasjon i hovedstadsregionen
Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerHedmark. Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet
Hedmark Næringsutvikling, befolkningsutvikling og attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet for bedrifter Attraktiv som bosted Bedriftsattraktivitet og bostedsattraktivitet henger ofte sammen men ikke
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
DetaljerAttraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark
Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark Skien 29. november 2016 Offentlig Privat Fødsel Innvandring Innenlands flytting Rogaland Akershus Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerBenchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking
Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerHøy attratktivitet. Lav attratktivitet
Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling
DetaljerScenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015
Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold
DetaljerScenarier for høyere utdanning. Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø
Scenarier for høyere utdanning Norgesuniversitetet 25.04 2007 Steinar Stjernø 1 Rammefaktorer og utviklingstrekk Kunnskap og forskning som produktivkraft (men hva med danning?) Internasjonal konkurranse
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling Kragerø
Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM
DetaljerStåsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser
Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerSogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide
Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide Først litt om utviklingen i Sogn og Fjordane, i grove trekk 23.09.2013 2 Befolknings-u tviklinga 125 120
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerHva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt. Helt ledige fordelt på fylke av arbeidsstyrken I alt 77 310 2,8 3 852 5 Østfold 4 872 3,4-357 -7 Akershus 7 585 2,4 147 2 Oslo 12 648 3,5-15 0 Hedmark 2 370
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
DetaljerEtterundersøkelsen januar 2006
22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerScenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?
Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
Detaljer10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger
Tabell 10: Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, fordelt på institusjon 2002 2016 10.1 Antall årsverk totalt i undervisnings- og forskerstillinger 2002 2003 2004 2005 2006 2007
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
Detaljerfærre bos gruppert folketall
færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling
DetaljerTF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerEr Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
DetaljerNorge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSøvik Rolf Petter <Rolf-Petter.Sovik@kd.dep.no> Sent: 15. september 2015 11:16 Postmottak. Ifølge liste
From: Søvik Rolf Petter Sent: 15. september 2015 11:16 To: Postmottak Subject: Regnskapsavlegget for 2015 - Frister Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-14.09.2015
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerKort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark
Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark 130 Kongsberg/Numedal Arbeidsplassveksten er fraværende i Øst-Telemark. Resten av landet har hatt vekst. 125 120 115 110 105 Drammensregionen Norge Vest-Telemark
DetaljerHovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt.
Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkesoversikt. Helt ledige fordelt på fylke av arbeidsstyrken I alt 85 362 3,1 5 715 7 Østfold 5 343 3,7-123 -2 Akershus 8 550 2,8 389 5 Oslo 13 567 3,7-90 -1 Hedmark 2 635
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerPersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002
Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og
DetaljerAkershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen
DetaljerUtdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide
Utdanning Horten 17. mars 2014 Knut Vareide Utdanningsnivå i befolkning Utdanningsnivå i arbeidsliv Utdanningsnivå i næringsliv Pendler ut Pendler inn 24.03.2014 2 378 304 290 288 221 191 150 137 111 104
DetaljerHer finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:
Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
Detaljer