Revisjon av Kommunedelplanen for Vestfjorddalen

Revisjon av Kommunedelplanen for Vestfjorddalen Tinn kommune Planprogram Dato: 2009 09 16

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Vestfjorddalen...3 1.2 Bakgrunn og formål...3 1.3 Planprogrammet...4 1.4 Framdrift...5 2 Overordnede planer og føringer...5 2.1 Statlige føringer...5 2.2 Gjeldende kommunedelplan...5 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel...6 2.4 Fylkesplan for Telemark 2002 2009...7 2.5 Øvrig planverk og pågående planarbeid i Tinn kommune...8 3 Hovedtema for planarbeidet...8 3.1 Turvei langs Måna...8 3.2 Bolig...8 3.3 Andre tema...9 3.4 Handlingsdel...9 4 Medvirkning...10 5 Alternative areal- og utviklingsløsninger...10 6 Arealinnspill til planarbeidet...11 7 Konsekvensutredning av arealendringer...11 7.1 Metode og tema...11

3 1 INNLEDNING 1.1 Revisjon av kommunedelplanen for Vestfjorddalen Kommunestyret i Tinn har vedtatt at kommunedelplanen for Vestfjorddalen skal revideres. Kommunedelplan Vestfjorddalen omfatter arealbruken i området mellom Rjukan og Tinnsjøen. Planen ble vedtatt i 1998. Kommunen arbeider også med revisjonen av kommunedelplanen for Rjukan. De to planprosessene vil gå parallelt, med mulighet for å samordne drøftingen av noen felles tema. Det vil bli utarbeidet eget planprogram for revisjonen av kommunedelplanen for Rjukan. Arbeidet vil følge bestemmelsene i ny plan- og bygningslov, og plankart og bestemmelser vil bli utformet etter ny lov. Fig 1: Eksisterende kommunedelplan for Vestfjorddalen 1.2 Bakgrunn og formål Fornyet reguleringskonsesjon Møsvatn og Måna Utbyggingen av Møsvatn som startet i 1905 har endret vannføringsforholdene og leveforholdene for ørret i Måna. Strekningene fra Såheim til Dale og Dale Tinnsjø har vært tørrlagt og underlagt restvannføring etter at de større utbyggingene i Måna; Moflot og Mæl ble gjennomført på 50-tallet. Det er gitt to evigvarende reguleringskonsesjoner for Møsvatn (i 1903 og

4 1908), og en konsesjon fra 1942 med varighet på 60 år. Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) søkte i 2002 om fornyelse av reguleringskonsesjon av 1942. I ny konsesjon er det ønske om å få til en minstevannsføring hele året i Måna nedstrøms Møsvatn, blant annet på strekningen dam Dale til Tinnsjøen av hensyn til biologisk mangfold, fisk og friluftsliv. Konsesjonssøknaden ble behandlet av NVE i september 2008, og ligger nå i Olje- og Energidepartementet for endelig avgjørelse. I forbindelse med konsesjonssøknaden ble det inngått avtale (29.08.2007) mellom Tinn kommune og ØTB og Norsk Hydro Produksjon (NHP) om tiltak i tilknytning til Månavassdraget. Gjennom avtalen forplikter ØTB og NHP seg blant annet til: Utføre ulike tiltaks- og rehabiliteringsarbeider i Måna Minstevannsføring på strekningen dam Mæland til dam Dale Turvei langs Måna Landskapspleie langs Månavassdraget Det er særlig punktet om gjennomføring av en turvei langs Måna fra Rjukan til Mæl som ligger til grunn for ønsket om å revidere kommunedelplanen for Vestfjorddalen. Unescos verdensarvliste Det er igangsatt et arbeid for å få Rjukan inn på Unescos verdensarvliste med utgangspunkt i byggingen av vannkraftanleggene på Rjukan i perioden 1907-1920 og tilhørende industriutvikling, samfunnsbygging og transportårene med jernbane og båt. Kommunedelplanen for Vestfjorddalen skal bidra til å sikre verdiene knyttet til jernbanetraseen og havneområdet på Mæl i forhold til en mulig verdensarvstatus. Det er igangsatt en fredningsprosess for jernbanetrasèen. Det bør avklares om det er andre områder eller elementer i planområdet som har stor kulturminneverdi. Andre tema for planarbeidet vil være vurdering av nye boligområder, eventuelt næringsområder, samt byggegrunn/ natur- og miljøforhold. Det vil også bli knyttet en handlingsplan til kommunedelplanen for å synliggjøre tiltak som skal prioriteres i planperioden. Temaene for planarbeidet er nærmere beskrevet i kapittel 3. 1.3 Planprogrammet I første del av planarbeidet skal det etter plan- og bygningsloven utarbeides et planprogram. Planprogrammet er et program for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og er en viktig del av planarbeidet. I planprogrammet blir det avklart hva som er de viktigste spørsmålene i planarbeidet, hvilke tema som skal konsekvensutredes og hvordan planarbeidet skal legges opp blant annet med hensyn til medvirkning. Alle arealendringer i kommunedelplanen skal konsekvensutredes. Planprogrammet vil også være viktig for grunneiere og andre som vil komme med innspill om arealendringer i Vestfjorddalen.

5 Planprogrammet har ligget ute på høring fra 15.05.2009 til 08.07.09, og det har kommet innspill til planprogrammet og planarbeidet fra blant annet fylkesmannen, fylkeskommunen, statens vegvesen, NVE og flere privatpersoner (grunneiere i området). Planprogrammet er justert med bakgrunn i merknader og innspill fra høringsperioden. 1.4 Framdrift Planarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2009 / nyåret 2010 slik at forslag til revidert kommunedelplan for Vestfjorddalen kan legges ut til offentlig ettersyn vinteren 2010. Vedtatt planprogram blir lagt til grunn for planarbeidet. 2 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER 2.1 Statlige føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet gjennom lovverk, forskrifter og rundskriv som arbeidet med planen vil forholde seg til. Det viktigste lovverket er plan- og bygningsloven, jord- og skogbruksloven, vegloven, kulturminneloven, forurensingsloven, naturmangfoldloven, jordskifteloven og vannressursloven. Av forskrifter nevnes særlig kart- og planforskriften, forskrift om konsekvensutredning og teknisk forskrift. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) som er særlig relevant for planarbeidet er RPR for barn og unges interesser i planleggingen, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging og retningslinje T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. I tillegg kan nevnes RPR for universell utforming som er under arbeid, samt Regjeringens arbeid med en nasjonal strategi for miljø og helse 2007 2017, hvor siktemålet er å løfte fram og synliggjøre de helse- og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge. Reguleringskonsesjonene for Måna gir også føringer for arbeidet. 2.2 Gjeldende kommunedelplan I gjeldende kommunedelplan for Vestfjorddalen er det satt opp mål og prinsipper for utviklingen i Vestfjorddalen. Disse ligger til grunn for revisjonsarbeidet, inntil de eventuelt blir endret /revidert. Bolig og næringsutvikling I Vestfjorddalen skal det legges til rette for bygdeutvikling i eksisterende bygdesamfunn med vekt på identitet, trivsel og miljø. Styrke sentrumsområdet Miland som fellesområde/nærmiljøsenter. Næringsområde på Mæl skal vektlegge nærmiljøfunksjonen for Mælsbygda.

6 Boligbygging skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende tettbebyggelse på Miland og Mæl. Reiselivssatsning og annen næringsvirksomhet/industri i dalføret skal i hovedsak knyttes til eksisterende bygdesamfunn, ringvirkninger for bygdesentrene. Landskap og miljø Kulturlandskapsverdier, landbruksbygda og jernbanen med stasjonsstedene Sikring av viktige klimasoner. Tiltaksplan for Månavassdraget, friluftsarealer, adkomster/parkeringsmuligheter Viktige ferdselsårer som har betydning for friluftslivet i dalen skal sikres. Utbygging av riksveg 37 og gang/sykkelveger Riksveg 37 er hovedadkomst til Rjukan, og deler av strekningen gjennom Vestfjorddalen har dårlig vegstandard og er trafikkfarlig. Utbedringer på strekningen fra Miland til Rjukan skal ha høy prioritet. Gang/sykkelveg mellom Dale og Miland må prioriteres høyt, da i første rekke strekningen med 80-sone fra Bakketun til Miland. Med hensyn på turistutvikling i Mælområdet fra jernbanestasjonen til rasteplassen vil det her bli et økende behov for gangtrasè. Skytebanen Det er vist to alternativer for skytebanen på plankartet. På kort sikt må skytebanen opprettholdes. På lang sikt er det et mål å flytte skytebanen til et bedre egnet sted i konfliktene med støy og friluftsliv er mindre. Kommentar: Kommunestyret har i etterkant gjort vedtak om at skytebanen skal opprettholdes; slik det er vist i alternativ 1 i eksisterende plan. Vern av Rjukanbanen Rjukanbanen med tilhørende anlegg skal ivaretas som industrielt kulturminne. Det kan legges til rette for sambruk med andre interesser,(friluftsliv, ferdsel) der dette ikke vil være i konflikt med vernet. 2.3 Kommuneplanens samfunnsdel I kommuneplanens samfunnsdel fra 2008 er det trukket opp ett hovedfokus: Reiselivskommunen Tinn : Det vil si at reiseliv er valgt med vekt på næringsutvikling, og at Tinn som en reiselivskommune skal bidra til å utvikle reiselivet på et høyt internasjonalt nivå. Videre betyr det at Tinn kommune skal være aktiv og ha fokus på utvikling av hele kommunen relatert til næringsutvikling innen reiseliv. Videre har kommunen trukket opp to strategiområder: Næringsutvikling og kompetanse og Estetikk, kultur og identitet. Innenfor strategiområdet næringsutvikling, vil kommunen ha særlig fokus mot samarbeid og markedsføring for å samle både kommunen og næringsliv om

7 felles mål og handlekraftige samarbeidsformer som kan løfte Tinn som reiselivskommune. Satsingen på estetikk, kultur og identitet skal komme til uttrykk både i utviklingen av by og grender, og Tinns særpreg skal framheves og bidra til å skille kommunen positivt ut fra andre destinasjoner. De tre satsingsområdene: Byen, bygdene og fjellet gir mål for gjensidig styrking, slik at de bidrar til at Tinn framstår som en attraktiv kommune for bosetting og næringsutvikling: Med jord, skog, fjell og utmark har Tinn grunnlag for et variert, spennende og ressurssterkt landbruk. Et velstelt kulturlandskap er en forutsetning for levende bygder og i tillegg en estetisk nytelse. Bygdene skal være attraktive møteplasser for en befolkning i alle aldre. Det skal legges vekt på en god fysisk utforming som bidrar til å markere stedenes særegenhet og kvalitet. 2.4 Fylkesplan for Telemark 2002 2009 Fylkesplan for Telemark 2002 2009 ble vedtatt i 2002, forlenga i 2005, justert i 2006 og ytterligere forlenget i 2007. Følgende mål gir føringer for revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen: Mål infrastruktur, miljøvennlig areal- og transportutvikling Utvikle et mer effektivt infrastrukturnett til våre naboregioner og internt i fylket, og få til en god arealutvikling etter prinsippa for bærekraftig utvikling. Dette skal sikre næringsutvikling og bosetting i alle deler av fylket, fremme kollektivtrafikk, gang/sykkeltrafikk og redusere transportbehov. Aktuelle delmål: 1. Få veg standarden i fylket opp på gjennomsnittsnivå for landet innen 2011. Følgende mål er også relevante for revisjonen av kommunedelplanen for Vestfjorddalen: Mål næringsutvikling/utvikling av det gode bosted Å stimulere til en mer variert næringsstruktur med større verdiskaping og lønnsomhet, og å utvikle attraktive lokalsamfunn for å få flere unge voksne til å bosette seg i Telemark. Relevante delmål: 1. Få til rammevilkår som stimulerer til omstilling, nyskaping og nyetablering. 4. Øke attraksjonskraften til reisemålene og reiselivsproduktene i Telemark. Utvikle samspillet mellom kultur og reiseliv. 6. Utvikle og synliggjøre kvalitetene og særpreget i lokalsamfunnene. Mål kultur og identitet Telemark skal etablere seg som en av de fremste kulturregionene i Norge - spennende å reise i, god å bo i, inspirerende å arbeide i. Aktuelle delmål:

8 5. Ta vare på våre kulturtradisjoner, forvalte kulturlandskap og kulturminner. 2.5 Øvrig planverk og pågående planarbeid i Tinn kommune Planarbeidet skal også samordnes med øvrig pågående planarbeid i kommunen, som ny energi- og klimaplan, næringsplan og kommunens øvrige planverk som Strategiplan for landbruk og naturforvaltning, 2007 2011, Trafikksikkerhetsplanen med videre. 3 HOVEDTEMA FOR PLANARBEIDET 3.1 Turvei langs Måna I august 2007 ble det i forbindelse med konsesjonssøknaden for Møsvatn, underskrevet avtale mellom Norsk Hydro Produksjon AS / Øst-Telemarkens Brukseierforening (NHP/ØTB) og Tinn kommune om blant annet opparbeidelse av en turvei langs Måna. Avtalen forplikter NHP/ØTB til å bekoste etablering av en sammenhengende gruset turvei fra Tinnsjø til Bråvoldparken i en bredde på 1,5 2,0m. Eksisterende veier og stier skal benyttes i så stor utstrekning som mulig. Et ledd i avtalen er etablering av en gangbro. Merknad fra Samfunnsutvalgets behandling 06.05.09: Turveien fra Granli til Svadde skal gå på eksisterende vei, dette er ikke forenelig med turvei p.g.a. stor trafikk. I eksisterende kommunedelplan er det vist en trasè for turvei langs Måna. Det er imidlertid behov for å se på denne trasèen på nytt fordi det i noen områder er problemstillinger som krever nærmere vurderinger. Det er også behov for en avklaring av trasèvalget med berørte grunneiere, og ønskelig med en prosess hvor grunneierne blir trukket inn i diskusjonen om trasèvalg fra starten av. Det er særlig knyttet utfordringer til området ved skytebanen på Gaustajordet. Det er også et tema hvorvidt gangbroen skal legges over avløpskanalen ved Mæl kraftstasjon, slik det var forutsatt i avtalen. De uavklarte områdene må vurderes nærmere i kommuneplanrevisjonen. Turveien vil delvis følge gammelt kulturlandskap og gamle veier, stedvis i kombinasjon med driftsveier for landbruket. Det må gjøres nærmere avklaringer med grunneierne i forhold til dette. Det ligger flere husmannsplasser nær Måna, og disse kan bidra til å formidle historien om området. Jernbanetraseen følger nordvestsiden av Måna fra Rjukan og fram til Miland hvor den krysser elva og går videre på sørsida. Jernbanetrasèen er ett av elementene Rjukan profilerer i forhold til Unescos verdensarvliste, og skal fredes. Hvor og hvordan banen kan krysses må avklares, eventuelt i samarbeid med Riksantikvaren. 3.2 Bolig Det er noen ledige boligtomter (5-6) på Miland. Planen bør trolig legge til rette for en utvidet tomteberedskap i størrelsesorden 10 20 nye tomter. Kriterier som trygg byggegrunn, gode

9 solforhold og sikring av jordbruksarealer vil være førende i vurderingen av nye utbyggingsarealer. Pr i dag er det lave boligpriser i kommunen, og det er spørsmål om det gjennom plangrep er mulig å redusere risikoen knyttet til boligbygging. En mulighet som bør vurderes er hvorvidt områder som avsettes til utbygging valgfritt kan benyttes til både bolig og fritidsbebyggelse, for å gi fleksibilitet i forhold til markedet. 3.3 Andre tema Andre temaer som skal beskrives, oppdateres eller vurderes i revisjonen av planen: - Statussituasjon for landbruket i Vestfjorddalen. Hvordan har utviklingen vært for landbruket i løpet av planperioden? - Golfbanen og eventuelt utvidelsesbehov. (Eksisterende golfbane ligger ikke inne i nåværende kommunedelplan. Golfbanen har signalisert mulig utvidelsesbehov.) - Status i forhold til næringsarealer. Dette må ses i sammenheng med situasjonen i resten av kommunen (Rjukan-planen blant annet) - Grunnvannsbrønn framtidig vannkilde for Rjukan? Sikre areal? Konkrete områder er allerede vurdert og utredet. - Hvordan skal Gaustatippen brukes? Deler av området er pr i dag spesialavfallsdeponi. - Trafikksikkerhetsspørsmål knyttet til riksveg 37. Gang- og sykkelveg, tilrettelegging for kryssinger og bussholdeplasser. Merknad fra Samfunnsutvalget 06.05.09: Omprioritere kommuneplanvedtak om G/Sveg slik at Bakhus Bakketun prioriteres foran Bakketun - Miland. - Areal for omlastning av restavfall innenfor planområdet? - Ras/skred og flom. Nye utbyggingsområder vil bli utredet med hensyn til sikkerhet i forhold til ras- og flomfare. Kommunen ønsker å kartlegge ras/skred-fare nærmere for hele Vestfjorddalen, men dette vil ikke bli gjort som del av kommuneplanarbeidet som igangsettes nå. - Unescos Verdensarvliste og sikring av verdiene knyttet til jernbanetrasèen og havneområdet på Mæl. Hvordan påvirker fredning av Rjukanbanen tilgrensende arealer? Er det behov for buffersoner? Skal andre områder eller elementer i planområdet vernes? 3.4 Handlingsdel Innenfor planområdet er det også behov for en del konkrete tiltak, og det kan komme innspill om flere slike underveis i prosessen. Kommuneplanen legges derfor opp med en kobling til en handlingsdel for å synliggjøre tiltak som skal prioriteres i planperioden, eventuelt i samarbeid med utbyggere gjennom utbyggingsavtaler. (Jf ny plan- og bygningslov kan krav om utbyggingsavtale nå hjemles direkte i bestemmelsene til kommuneplan). Flere tema kan være aktuelle å se nærmere på i en slik tiltaksplan: - Havneområdet ved Mæl - Badeplass ved Tinnsjø; forutsetter enkel opparbeiding

10 - Fotopunkt mot Gaustatoppen langs riksveien, ved Miland og Nyland - Punkt i avtalen mellom ØTB/NHP og kommunen om tiltak knyttet til turveien og rehabiliteringen av Måna - Bruk av Gaustatippen. I tillegg til arealavklaring gjennom arealdelen kan det være aktuelt å knytte behov for særlige tiltak til videre bruk av området - Både Haugefossen og Kvitåi er karakteristiske landskapstrekk i Vestfjorddalen og har en landskapsmessig viktig betydning. Haugefossen er høyere enn Rjukanfossen (>104 m), og er en potensiell turistattraksjon hvis det merkes og ryddes sti fram til den. Dette bør eventuelt ses i sammenheng med avslutningen av turvegen. Det er samtidig knyttet utbyggingsinteresser til Haugefossen, og interessenter arbeider med konkrete planer for utbygging. 4 MEDVIRKNING Med utgangspunkt i de konkrete temaene planrevisjonen knytter seg til, har det vært ønskelig å starte medvirkningsprosessen tidlig. 15.12.08 ble det holdt et åpent møte hvor planarbeidet ble presentert med innledninger om hovedtemaene for revisjonen, og deretter ble det arbeidet i grupper med kart og tilhørende spørsmål knyttet til valg av trase for turveien, innspill til bolig- og næringsområder og andre tiltak som eksempelvis trafikksikkerhetstiltak, badeplass, fiskeplass m m. Omkring 40 personer deltok på møtet, og ga nyttige innspill og tilbakemeldinger som bringes videre i prosessen. Det vil bli holdt et nytt åpent møte når det er utarbeidet forslag til revidert kommunedelplan. Forslag til turvegtrase og nye arealer for bolig- og næringsutvikling vil bli drøftet med aktuelle grunneiere som del av planprosessen. Parallelt med planarbeidet vil det bli invitert til en prosjektgruppe med representanter fra grunneierne, idretts- og velforeninger, jeger- og fiskeforeningen og kommunen som ser nærmere på detaljerte løsninger for turveitraseen og opparbeidelsestiltak i tilknytning til den. Kommunen ønsker å involvere barn og unge i planarbeidet, og vil lage et opplegg hvor barn og unge gjennom skolen eller andre arenaer kan komme med innspill og ideer til utviklingen av Vestfjorddalen. Kommunen ønsker å diskutere planarbeidet i regionalt planforumsmøte underveis i prosessen. 5 ALTERNATIVE AREAL- OG UTVIKLINGSLØSNINGER I starten på planarbeidet inviterte kommunen til et åpent møte for å få innspill til hvordan området kan utvikles i framtida fra de som bor i og bruker området. På dette møtet kom det mange nyttige og konstruktive innspill som bringes videre i prosessen. I forslaget til planprogram som ble lagt ut til høring, ble det vist kart med innspill til forslag til turvei og annen are-

11 albruk (bolig- og næringsområder med mer). Kommunen ønsket å synliggjøre alternative forslag, og få kommentarer på disse i høringsperioden. I det videre planarbeidet vil arealløsninger bli nærmere vurdert og konkretisert. I høringsperioden for planprogrammet kom det en del negative reaksjoner på forslagene til turvei og annen arealbruk. Det ble særlig påpekt en del konfliktpunkt mellom landbruk og turvei. Dette vil bli drøftet videre i planarbeidet. 6 AREALINNSPILL TIL PLANARBEIDET Som en del av planprosessen vil det komme arealinnspill fra grunneiere og andre som ønsker endret arealbruk og nye utbyggingsløsninger i forhold til gjeldende kommunedelplan. Det er ønskelig at disse innspillene i så stor grad som mulig følger opp målsettingene for utvikling av Vestfjorddalen: - Boligbygging skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende tettbebyggelse på Miland og Mæl - Reiselivssatsning og annen næringsvirksomhet/industri i dalføret skal i hovedsak knyttes til eksisterende bygdesamfunn - Sentrumsområdet Miland skal styrkes som fellesområde / nærmiljøsenter - Viktige ferdselsårer som har betydning for friluftslivet i dalen skal sikres - Ny utbygging skal ta hensyn til natur- og kulturkvalitetene i landskapet 7 KONSEKVENSUTREDNING AV AREALENDRINGER 7.1 Metode og tema Alle arealendringer i forhold til eksisterende kommunedelplan skal etter plan- og bygningsloven konsekvensutredes. I praksis vil dette arbeidet omfatte konsekvensutredning som grunnlag for vurdering, eventuelt politisk behandling av hvorvidt innspillene skal innarbeides i den reviderte planen eller ikke. Dette grunnlaget aggregeres videre til en samlet konsekvensutredning til planbeskrivelsen som følger planen når den blir lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Konsekvensutredningen skal vurdere arealendringene i forhold til eventuelle vesentlige konflikter med nasjonale eller regionale føringer, samt konsekvensene en utbygging / endring vil innebære for kommunen. De relevante temaene for konsekvensutredningen er delt i 4 hovedgrupper med en underdeling i deltema. Undertemaene er stort sett de samme for innspillene til bolig- og andre formål, men med noen tilpasninger i forhold til hva som er særlig relevant å vurdere for de ulike formålene.

12 Tema for vurdering av endringer av turveitrasé, nærings- og rekreasjonsområder og andre innspill 1 Samfunn og helse Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, forhold til langsiktig arealstrategi Arealets egnethet for tiltaket (terreng m m) Støy og forurensing Radon Barn og unge Tema for vurdering av boliginnspill 1 Samfunn, helse og trivsel Miljøvennlig by- og tettstedsutvikling, forhold til langsiktig arealstrategi Attraktivitet for boligformål Støy og forurensing Radon Barn og unge; skolevei og trafikksikkerhet 2 Miljø Landbruk Energi og klima Kulturminner / kulturverdier Naturmiljø; herunder biologisk mangfold, vilt, verna / inngrepsfrie naturområder, vassdrag Landskap / kulturlandskap Friluftsliv og leikeområder 2 Miljø Landbruk Energi og klima Kulturminner / kulturverdier Naturmiljø; herunder biologisk mangfold, vilt, verna / inngrepsfrie naturområder, vassdrag Landskap / kulturlandskap Friluftsliv og leikeområder 3 Samfunnssikkerhet Ras, flom, erosjon 3 Samfunnssikkerhet Ras, flom, erosjon 4 Infrastruktur og gjennomføring Teknisk infrastruktur. Kapasitet vei, vann og avløp Andre gjennomføringsspørsmål 4 Infrastruktur og gjennomføring Teknisk infrastruktur. Kapasitet vei, vann og avløp Sosial infrastruktur. Kapasitet skole, barnehage Andre gjennomføringsspørsmål Tabell 1.1 Hver enkelt arealendring / innspill vil bli beskrevet og vurdert i forhold til alle temaene i en tabell (som i tabell 1.2). For hvert deltema gis det en beskrivelse av situasjonen. Konsekvenser vil bli angitt som negativ, positiv eller ingen. Der det er noe positiv eller noe negativ konsekvens vil dette bli angitt som henholdsvis ingen / positiv eller ingen / negativ. Til slutt i ta-

13 bellen vil det være en oppsummering som angir i kort tekst hva som er de positive (+), negative (-) og ingen konsekvenser (0). Disse vurderingene av hvert enkelt område vil bli brukt som underlag for en aggregert vurdering av de samlede konsekvensene av planen. Når planen ferdigstilles vil det framkomme både konsekvenser av hvert enkelt tiltak, samt en samlet vurdering av konsekvensene av alle arealendringene i planen. 1. Navn på området Eiendom: Forslagstiller: Forslag: Kort områdebeskrivelse: Kartutsnitt Tema Beskrivelse Konsekvenser Oppsummering Tabell 1.2 Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i eksisterende utredninger og bakgrunnsmateriale for de fleste temaene. For temaet samfunnssikkerhet, herunder ras/skred-fare må det gjøres egne utredninger for nye områder som foreslås til utbygging. For temaet biologisk mangfold vil det bli gjort egne utredninger for å kartlegge naturtyper og eventuelle leveområder for sjeldne, truede eller sårbare arter.