Modul 5- Roller, krav og ansvar



Like dokumenter
Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

LEDELSE, MOTIVASJON OG DEN VANSKELIGE SAMTALEN

Modul 4 - Merkevare. Generelt

Modul 2- Innføring i regnskap

Modul 2- Markedskommunikasjon

Arbeidsformer. Tema. Modul 9 - Bruk av Studentlivs regnskapsopplegg i Excel

Introduksjon til alle styrekursmodulene

Modul 3 Varemerke. Generelt

Introduksjon til kursopplegget

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Styrekursmodul: Roller, verv og ansvarsdeling

Modul 4- Kommunikasjon

Generelt. Sist endret Nødvendig utstyr Utdelte slides. Varighet 15 minutter

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

Modul 6 Organisering av PR-arbeidet

Modul 8 Lokale forhold ved UiO

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING LEDERKANDIDAT. 15 studiepoeng

Organisasjonskultur. Artikkelen er skrevet av Marthe Amundsen

Emosjoner, stress og ledelse

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Årsplan i programfaget psykologi 2

Vardeveien Lederutvikling 2015/16 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2016 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Gled deg til å gå på jobben

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Talentutviklingsprogrammet

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Oppstartsamtale for ny lærer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

AFF FRA 1952 TIL 2012

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober Jørn Hakon Riise

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #06 Tidsstyring. Vida Pluss AS

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob:

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

«UTVIKLENDE LEDELSE»

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Studieplan Funksjonsrettet ledelse for påtaleledere

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Emneplan Praktisk lederutvikling 15 stp.

AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Fra urolig sjø til stille havn Forhandlingskurs

Styrekursmodul: Kommunikasjon, samarbeid og informasjonsdeling

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Del 3 Handlingskompetanse

Sosial kapital og sosiale nettverk

NY I STYRET #SIOKURS #MINFORENING

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Gus Strømfors og Marit Edland-Gryt

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Situasjonsbestemt Ledelse. Målgruppenfor dette studiet er operative ledere

Generelt. Kunnskapsmål Kunnskap om hva et budsjett er, hvordan det er bygget opp og hvordan man utformer et budsjett.

BRUK AV GRUPPER I OPPFØLGING AV KRISER OG KATASTROFER HVORFOR VERDSETTES DET SÅ HØYT AV RAMMEDE?

et utviklingsprogram for ledere individ gruppe organisasjon

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Mangfold. i styret. nøkkelen. til suksess

SITUASJONSBESTEMT LEDELSE - en utfordring for pedagogisk leder.

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Innhold. Forord... 11

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Arbeidet har en start, men ikke en slutt. IA-ledelse samling i Vefsen kommune Kari Anne Hoff, KS-K Mobil

PRAKSISDOKUMENT PLAN FOR

Hvordan lede og jobbe i team?

Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023

God demensomsorg et spørsmål om ledelse?

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

Studieplan 2019/2020

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Strategi og ledelse som tar topplinjen, kunnskap og emosjoner på alvor

Samspillet i prosjektorganisasjonen. Norsk Forening for Prosjektledelse

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

TRENERTEAMET UTVIKLING AV TRENERTEAMET I KLUBBEN

Lederprogram for mellomledere

Lederstil Motivasjon

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

Etikk for arbeidslivet

Som arrangør og prosjektleder: Hvordan bedre håndtere ulike mennesketyper og utfordrende situasjoner? v/trond Atle Smedsrud

Transkript:

Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening, og hvilke krav som stilles til ledervervet. Generelt Sist oppdatert 25.01.2005 Nødvendig utstyr Ingen Varighet Total tidsbruk er 45 minutter Del 1: 15 minutter Del 2: 15 minutter Del 3: 15 minutter Holdningsmål Her er målet at kursdeltakerne skal reflektere over seg selv som ledere; hvilke roller de tar, hvilket ansvar de har og hvilke krav som stilles til dem. Sammenheng eller overlapping Modul 2, 8 og 11. Moduler knyttet til temaet Vår kontekst : diskusjon om formelle krav knyttet til lederrollen Litteraturtips (prioritert rekkefølge): Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan (1997). Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Ulstein, Kristen (1998). Organisasjon og ledelse i frivillig arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, Øyvind L. (red.) (2001). Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Strand, Torodd (2001). Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. 1

Plenumsdiskusjon Hele modulen er basert på plenumsdiskusjon. Arbeidsformer Tema 1. Bevisstgjøring av ulike roller man kan ta som leder 2. Bevisstgjøring av hvilket ansvar man har som leder 3. Krav og forventninger til deg som leder 2

Manus 1. Roller Lysbilde 1 Lederstil - situasjonen avgjør 1 Teorier om lederskap har gått bort fra troen om at man har en lederatferd. Nå ser man heller at det er situasjonen som avgjør hvilken atferd man som leder har, eller hvilken rolle man tar (Martinsen 2001:81). 3

Lysbilde 2 Din rolle som leder Hvordan vil du beskrive din rolle som leder? Hvorfor har du valgt å ta den rollen? 2 Plenumsdiskusjon: Her legges det opp til en plenumsdiskusjon hvor runde-metoden brukes. Runden tar utgangspunkt i de to spørsmålene på slide. La hver og en reflektere i tur og orden over de to spørsmålene. Andre kan stille spørsmål og komme med innspill underveis. Underveis kan kursholder oppklare og veilede. Rolletypene som er beskrevet under, kan brukes som oppklarende element. Hvis kursdeltakerne ikke reflekterer over hva autoritet har å si for egen lederrolle, bør dette dras inn i diskusjonen av kursholder. Her er noen hint om hva som kan tas med i diskusjonen: Rollen som integrator innebærer en evne til å motivere ansatte, utvikle relasjoner og integrere de ulike delene/medlemmene i organisasjonen. 4

Rollen som administrator innebærer aktiviteter som er rettet mot å utvikle den formelle strukturen og stadig arbeide for bedre tilpasning mellom struktur og oppgave. Rollen som entreprenør innebærer en konstant overvåking av omgivelsene for å lete etter trusler og muligheter, samtidig som den medfører den oppgaven det er å forhandle med relevante aktører i omgivelsene. Rollen som produsent setter fokus på å sette mål de ønskede fremtidstilstandene og å utarbeide strategier og tiltak for å nå dem. (Jacobsen & Thorsvik 1997:347) Autoritet Hvilken autoritet har jeg som leder har jeg som leder av en studentforening? Her er målet en diskusjon rundt autoritesspørsmål i foreningen, ikke å tegne et bilde av forskjellige autoritetstyper. Det viktigste her er at kursdeltakerne ser hvor vanskelig det kan være å ta en autoritær holdning i en studentforening, der alle er likestilte og man mener å ha en tilnærmet flat struktur. Spørsmål som kan brukes i diskusjonen er: Hva er lov til å si/ikke si i en flat strukturert forening? Hvor går grensen for hvor mye styring en leder kan ta? I tillegg kan man stille spørsmål om det finnes usynlige ledere i foreningen. Det er ikke alltid at det er den formelle lederen som sitter med ledervervet i praksis. Usynlige mekanismer kan være fremtredende i forskjellige situasjoner. 5

2. Ansvar Lysbilde 3 Ansvar Hvilket ansvar her jeg som leder av en studentforening? 3 Plenumsdiskusjon: Her bør kursdeltakerne selv diskutere seg frem til hvilket ansvar de har som ledere i en studentforening. Kursholder lar kursdeltakerne selv reflektere over det ansvaret de har som ledere i en studentforening. Her kan de trekke linjer til kultur, foreningsmedlemmer, økonomi, etc. Grunnleggende er at de forstår hvilket ansvar som ligger på lederen selv om foreningen har en tilnærmet flat struktur. Det er noen som må være foreningens ansikt utad, og ha kontroll på det som skjer i foreningen og i omgivelsene rundt foreningen. 6

3. Krav og forventninger Lysbilde 4 Uformelle krav til lederen Lederen tar styringen Lederen ordner opp Lederen stiller opp Lederen løser konflikter Lederen informerer Lederen vet alt Lederen kan alt 4 I modul 2 diskuterte deltagerne de formelle krav som stilles til dem som ledere. Her skal man bevege seg inn i foreningen og diskutere krav som stilles innad i foreningen. Kursdeltakerne bør selv få mulighet til å komme med eksempler og innspill. Ofte kan det ligge mange frustrasjoner hos en leder akkurat på dette punktet. Det stilles mange uformelle krav til lederen som lederen kanskje ikke kan oppfylle. Dette er spesielt for studentforeninger da det er nesten umulig for lederen å være like kompetent på alle områder (alle verv) i foreningsarbeidet. Men likevel; det er lederen som forventes å sitte med svaret på problemer som oppstår. 7

Lysbilde 5 Hvordan forebygge urimelige krav? Klargjøre ansvarsområdene Skape gode rutiner Informere om forskjellige kontaktpersoner 5 Plenumsdiskusjon: Det er et mål at deltagerne gjennom diskusjonen skjønner at deres måter å handle, kommunisere og delegere er avgjørende for hvilke krav som stilles til dem. Lederens atferd vil alltid bli lagt merke til. Temaet for denne diskusjonen er hvordan deltagerne kan forebygge urimelige krav til seg selv som ledere eller internt i foreningen til andre aktive. Her er det viktig at kursdeltakerne ser at de selv er med på å bestemme hvilke krav og forventninger som stilles til dem. 8

Lysbilde 6 Hva er en rollekonflikt? Ulike forventninger og uforenelige roller 6 Hva er en rollekonflikt? Sliden om rollekonflikt trekker diskusjonen videre fra de foregående diskusjonene hvor det ble diskutert ulike roller og krav de som ledere møter. Her skal kursdeltakerne selv få tid til å reflektere over hva en rolle konflikt er og hvordan de kan møte slike konflikter. Konflikt oppstår når det er vanskelig å forene ulike interesser. Konflikter kan oppstå på alle nivå, mellom individ, grupper og organisasjoner. Når en person blir møtt med ulike forventninger, og noen av disse er vanskelig å oppfylle uten at det går på bekostning av noen av de andre, snakker man gjerne om at den enkelte opplever en rollekonflikt, eller en konflikt mellom ulike identiteter(jacobsen & Thorsvik 1997:136-137). Både i organisasjonsstrukturen og i organisasjonskulturen ligger det et sett av forventninger om hvordan lederen skal handle. Et eksempel kan være at det forventes at lederen både skal ta en kameratrolle og en lederrolle. 9