ØSTRE PORSGRUNN KIRKE

KONKURRANSEGRUNNLAG ØSTRE PORSGRUNN KIRKE Plan- og designkonkurranse 11.03.15 PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE med begrenset deltakelse Anskaffelse over EØS-terskelverdi for bygge og anleggskontrakter etter forskriftets del I og IV

INNHOLD 1. FORESPØRSEL... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Konkurransemål... 4 1.3. Gjeldende framdriftsplan for konkurransen... 4 1.4. Informasjonsmøte... 4 1.5. Spørsmål og avklaringer... 4 1.6. Deltakere... 5 1.7. Forslagets form... 5 1.8. Dokumenter... 5 1.9. Anonymitet... 6 1.10. Avvik fra konkurranseprogrammet... 6 1.11. Informasjon og publisering... 6 1.12. Bedømmelse, premiering og honorar... 6 1.13. Juryrapport... 6 1.14. Eiendomsrett og opphavsrett... 7 1.15. Konkurranseform og Lovgrunnlag... 7 1.16. Avlysning... 7 1.17. Vedståelsesfrist... 7 1.18. Valg av deltakere... 7 1.19. Tilbakekallelse og endring av forslagene... 7 2. GENERELL BESKRIVELSE... 8 2.1. Orientering om prosjektet... 8 2.2. Kirkens historie... 8 2.3. Prosjektmål... 9 2.4. Prosjektets suksesskriterier... 9 2.5. Kunstnerisk utsmykking... 10 2.4 Byggherreorganisasjonen... 10 2.5 Prosjektforutsetninger... 11 2.6 Tentativ milepælsplan for prosjektet... 11 2.7 Evalueringsprosess... 11 3 KONTRAKTBETINGELSER...11 3.1 Generelle kontraktbestemmelser og avtaledokument... 11 3.2 Tiltransport av arkitekt og landskapsarkitekt... 11 4 KRAVSPESIFIKASJON...12 4.1 Prosjektets visjon... 12 4.2 Absolutte minstekrav... 14 4.3 Krav til ivaretagelse av retningslinjer... 14 4.4 Romskjema med veiledende arealer... 15 Side 1

4.5 Eksisterende arealer i kirkestua... 16 4.6 Funksjonskrav... 16 Generelt... 16 Bruk av Kirkestua... 16 Inngangsparti... 16 Den gjenstående grunnmuren... 16 4.7 Romfunksjoner beskrivelse... 17 Hovedrom... 17 Møterom... 19 Birom... 19 4.8 Funksjonskrav Utendørsanlegg... 19 Adkomst... 20 Parkering... 20 Kirkegård og graver... 20 Grunnmuren til den gamle kirken... 20 4.9 Tekniske funksjonskrav med skjematisk beskrivelse av bruk og utstyr... 20 Akustikk... 20 Kirkeorgel... 21 Klokketårn og klokker... 21 Lys, lyd og bilde... 22 Mikseplass - kirkerom... 22 IKT-rom/AV-utstyr... 22 Varmeanlegg... 22 Ventilasjon... 22 Spinkelanlegg... 23 Belysning... 23 Brann og sikkerhetsanlegg... 23 4.10 Funksjonskrav Miljø... 23 Energi... 23 Miljø... 24 Ventilasjon og materialer med gode inneklimaegenskaper... 24 5 JURYERING...25 5.1 Generelt... 25 5.2 Vinner... 25 5.3 Levering... 25 6 KRITERIER FOR JURYENS VURDERING...26 7 HONORAR...27 7.1 Honorar for de ulike prosjektfasene... 27 7.2 Timepriser... 27 7.3 Reisekostnader... 28 7.4 Prosjektteam... 28 7.5 Forpliktelse og signatur... 29 Side 2

DEL A GENERELL DEL 1. FORESPØRSEL 1.1. INNLEDNING Porsgrunn Kirkelige Fellesråd innbyr til plan- og designkonkurranse for oppføring av Østre Porsgrunn kirke. Det er per dags dato ikke avklart hvilken gjennomføringsmodell som skal benyttes i prosjektet. Det er diskutert om prosjektet skal gjennomføres som en samspillsmodell hvor entreprenør trekkes inn i prosjektutviklingen på et tidlig tidspunkt. Dette vil avklares før plan- og designkonkurransen avsluttes. Porsgrunn Kirkelige Fellesråd har som målsetning at denne plan- og designkonkurransen skal gi Fellesrådet et godt konsept som kan bearbeides videre, og et godt beslutningsgrunnlag for videreføring av prosjektet. Det vil i plan- og designkonkurransen bli lagt vekt på å velge et prosjekt som på den beste måten tilfredsstiller de krav som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Konkurransen er kunngjort på DOFFIN tirsdag 10. januar 2015 som en begrenset plan- og designkonkurranse (prekvalifisering). Prekvalifiseringen ble avsluttet 4. mars 2015. Innleveringsfrist for konkurransen er satt til tirsdag 26.mai 2015 kl. 12.00. Åpning av forslag vil bli foretatt samme dag som innlevering. Komplett forslag i henhold til konkurranseprogrammet skal leveres til: Porsgrunn Kirkelige Fellesråd v. kirkesjefen Winthers gate 8 3921 Porsgrunn Forslaget skal leveres i lukket anonymt pakke og merkes: «Østre Porsgrunn kirke Plan- og designkonkurranse» Side 3

Forslaget skal være oppdragsgiver i hende innen fristen. Deltakerne har ansvaret for at forslaget er levert i henhold til fristen. Forslag som er innlevert/mottatt etter fristens utløp vil bli avvist. Det gjøres spesielt oppmerksom på at e-post, faks eller lignende ikke vil bli godtatt som leveringsmåte. Tilbudsbrev og tilbudsskjema (Del D) med dokumenter skal være undertegnet av person som har signaturrett i foretaket. Alle eventuelle forbehold og avvik fra konkurransegrunnlaget skal være gjort rede for i eget søknadsbrev slik at oppdragsgiver kan ta det med i evalueringen. Alle kostnader forbundet med forslaget og arbeid fram til kontraktsinngåelse skal dekkes av tilbyder. 1.2. KONKURRANSEMÅL Kirkebygget skal løse menighetens behov for de funksjoner som er beskrevet, med stor fokus på generalitet og fleksibilitet over tid. Kirkebygg med 500 sitteplasser og innenfor en arealramme på 1425 m2. Kirkebygget skal fremstå som et symbolbygg, slik den gamle kirken gjorde. Kirkebygget skal fremstå som et solid bygg med minst 250 års forventet levetid. Kirkebygg som ivaretar krav i vedtatt reguleringsplan 1.3. GJELDENDE FRAMDRIFTSPLAN FOR KONKURRANSEN Oppdragsgiver har planlagt følgende tentative tidsrammer for anbudsprosessen: Utlysning i DOFFIN 20.01.15 Oppstart plan- og designkonkurranse 09.03.15 Innlevering av forslag i plan- og designkonkurranse 21.05.15 kl. 12.00 Kåring av vinner i plan og designkonkurransen 25.06.15 Kontrakt arkitekt 02.07.15 Oppstart skisseprosjekt 11.08.15 1.4. INFORMASJONSMØTE De utvalgte arkitekter med sine samarbeidspartnere blir invitert til et oppstartsmøte etter at prekvalifiseringen er avsluttet. Møtet er foreløpig planlagt til fredag 13. mars kl. 10.00 i Porsgrunn. 1.5. SPØRSMÅL OG AVKLARINGER Spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget skal rettes skriftlig per e-post til oppdragsgiver angitte kontaktperson. Eventuelle spørsmål, tilleggsopplysninger, avklaringer og svar som foreligger vil bli lagt ut på eget prosjekthotell tilgjengelig for deltakere i konkurranseperioden. Deltakerne er selv ansvarlig for å distribuere utsendte svar til sine samarbeidspartnere. Side 4

Kontaktperson i konkurranseperioden (prosjektleder): Måns Davidson Faveo Prosjektledelse AS. E-post: mons.davidson@faveoprosjektledelse.no Det skal ikke være kontakt/kommunikasjon med andre personer hos oppdragsgiveren hva gjelder plan- og designkonkurransen enn overnevnte kontaktperson. Siste frist for å stille spørsmål er 10 dager før innleveringsfrist (se punkt 1.3) 1.6. DELTAKERE Det er prekvalifisert følgende deltakere: Gruppe 1 (etablerte kontorer) ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS BJØRBEKK & LINDHEIM AS LINK ARKITEKTUR AS ASPLAN VIAK LUND+SLAATO ARKITEKTER AS LUND+SLAATO ARKITEKTER AS REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS BJARNE AASEN STEIN HALVORSEN ARKITEKTER AS IN`BY LANDSKAPSARKITEKTER AS TRODAHL ARKITEKTER / SIVILARKITEKT ESPEN SURNEVIK AS TRODAHL ARKITEKTER Gruppe 2 (nyetablerte kontorer-yngre enn 8 år) ROZZ BAR ARCHITECTS LATZ + PARTNER 1.7. FORSLAGETS FORM Den etterspurte dokumentasjonen skal leveres som 1 sett med plansjer limt på stiv kartong, og i PDFformat på 1 stk. USB-stikk. I tillegg skal det leveres 8 sett med en forminsket innbundet versjon av plansjene innbundet til juryens medlemmer. Utkastene vil ikke bli returnert. Leveransen skal følge den inndeling som er oppgitt i del C. Tilbudsbrev og tilbudsskjema skal leveres utfylt og signert. Alt innlevert materiale skal være på norsk! Oppdragsgiver vil ikke forsikre de mottatte utkastene. De er deltakernes plikt å sørge for å ha egne kopier av alt innlevert materiale. 1.8. DOKUMENTER Konkurransegrunnlaget består av følgende dokumenter: Konkurransegrunnlaget (dette dokumentet) Med følgende vedlegg: Reguleringsplan Side 5

Digitalt kart i dwg-format KVU Gjenstandsliste etter kirkebrannen Tegninger over kirkestua 1.9. ANONYMITET Innleverte utkast skal være anonyme. Det er deltakernes plikt å sørge for å ivareta sin anonymitet inntil juryens avgjørelse foreligger. Bruk av annet språk enn norsk vil føre til at forslagene ikke blir vurdert og honorar ikke utbetalt. Ubetydelig språkfeil kan aksepteres uten diskvalifikasjon. Tilbudsskjema (Del D) skal leveres i en nøytral, lukket og ugjennomsiktig konvolutt og være påført utkastets motto. Konvolutten skal legges i samme pakning som konkurranseutkastet for øvrig. Denne delen inneholder navn og kontaktadresse på utkastets forfatter, samt navn på øvrige deltagere i teamet. 1.10. AVVIK FRA KONKURRANSEPROGRAMMET Utkast hvor det er gjort brudd på anonymiteten, eller vesentlige brudd på bestemmelsene om innlevert materiale, utelukkes fra bedømmelsen. Juryen kan, ved enstemmig og protokollført vedtak, premiere eller utpeke som vinner utkast som i enkelte deler avviker fra programmet, hvis juryen finner at avviket er uten betydning, eller til fordel for løsning av oppgaven. 1.11. INFORMASJON OG PUBLISERING Innbyderen har rett til å publisere og stille ut alle innkomne utkast og juryens kritikk, med navngivelse av deltagende team. Juryrapport og utkastene planlegges publisert i Norske Arkitektkonkurranser (NAK). 1.12. BEDØMMELSE, PREMIERING OG HONORAR Juryen vil bedømme de innleverte utkast på bakgrunn av de krav, forutsetninger og opplysninger som fremkommer i konkurranseprogrammet, samt spørsmål- og svar-prosedyren. Hvert team blir honorert med kr. 100.000,- + mva. for sin deltagelse i konkurransen så fremt besvarelsen er i tråd med de krav som er satt i konkurranseprogrammet. Juryen vil kåre konkurransens vinner og gi en innstilling til Fellesrådet om som tar den endelige beslutning om hvordan prosjektet skal videreføres. Hvis ikke det kan oppnås enighet i forhandlinger om en kontrakt for oppdraget står oppdragsgiver fritt til å forhandle videre med de andre deltakerne i rangert rekkefølge til kontrakt er inngått. 1.13. JURYRAPPORT Juryen vil utarbeide en rapport som viser resultatet av konkurransen. Rapporten skal inneholde: - Fortegnelse over alle innkomne utkast. Side 6

- Begrunnet vedtak dersom noen er avvist fra bedømmelse. - Kritikk av de premierte utkast basert på oppsatte kriterier - Generell redegjørelse for konkurransens samlede erfaringer og konklusjoner. - Innstilling om valg av vinner og råd for videre arbeid med oppgaven Juryens rapport vil bli offentliggjort samtidig som juryens avgjørelse offentliggjøres. 1.14. EIENDOMSRETT OG OPPHAVSRETT Oppdragsgiver har den materielle eiendomsrett til de premierte utkast, men konkurransedeltakerne beholder selv opphavsretten til sine utkast. Oppdragsgiver har likevel rett til å benytte ideer og momenter fra alle innkomne honorerte utkast i det videre arbeid med det aktuelle prosjektet. 1.15. KONKURRANSEFORM OG LOVGRUNNLAG Konkurransen gjennomføres i henhold til Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser (LOA), ajourført med sist vedtatte endringer og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) av 7. april 2006 nr. 402 med sist vedtatte endringer, og er basert på det tilbudsgrunnlag som fremkommer av dette dokumentet. Anskaffelsen gjennomføres iht. Del IV Øvrige prosedyrer, kapittel 23. Plan og design konkurranse. Konkurransen gjennomføres i nært samarbeid med Konkurransesekretariatet i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). 1.16. AVLYSNING Oppdragsgiver har rett til å avlyse konkurransen på et hvilket som helst tidspunkt i anskaffelsesprosessen, jf. FOA 22-1. Oppdragsgiver gjør oppmerksom på at konkurransen er avhengig av vedtak i Fellesrådet. Hvis Fellesrådet ikke beslutter å videreføre vinnerforslaget vil konkurransen bli avlyst. Deltakerne må akseptere at det foreligger saklig grunn dersom Fellesrådet ikke fatter dette vedtaket. 1.17. VEDSTÅELSESFRIST Vedståelsesperioden er 90 dager regnet fra innleveringsfristen. 1.18. VALG AV DELTAKERE Juryens valg av vinner i konkurransen vil skriftlig bli meddelt samtidig til alle søkere. Meddelelsen vil inneholde en begrunnelse for oppdragsgivers valg samt angi en klagefrist. 1.19. TILBAKEKALLELSE OG ENDRING AV FORSLAGENE Innleverte forslag kan tilbakekalles eller endres inntil innleveringsfristens utløp. Tilbakekallelse av forslag skal skje skriftlig. Endringer av søknad er å betrakte som en ny søknad og må tilfredsstille samtlige formalkrav. Side 7

2. GENERELL BESKRIVELSE 2.1. ORIENTERING OM PROSJEKTET Østre Porsgrunn kirke, også kalt Jesu kirke, var en barokk korskirke fra 1760 i Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Kirken ble natt til 11. april 2011 totalskadet i brann. Trekirken med laftekonstruksjon hadde 400 sitteplasser og var en av landets største trekirker. Kirken var ikke fredet, men listeført som verneverdig. Fellesrådet har besluttet å reise en ny kirke på branntomten der Østre Porsgrunn kirke lå. Det har vært en lokal diskusjon i distriktets aviser om kirken skal etableres i en ny arkitektonisk form eller om den skal rekonstrueres utvendig som historisk replika. Fellesrådet har i utredningsfasen besluttet at det skal bygges en kirke med et større romprogram enn den opprinnelige kirken. Fellesrådet har også besluttet at menighetens funksjonskrav skal være styrende for det konsept som velges for det nye kirkebygget, slik at det også ivaretar menighetens behov for flerfunksjonalitet framover. 2.2. KIRKENS HISTORIE Her er en meget smuk Kors-Kirke med et zirligt Taarn opført efter den nyeste Bygnings-Maade, den haver smukke Ornamenter og blev indviet 10de Juli 1760 af Doctor og Biskop Nannestad, Jesu Kirke kallet. Den er den anseerligste Kirke som af Træe er bygget i det hele Amt, og mangler nu intet uden et Seier-Værk 4. Bartholomeus Herman von Løvenskiold; Christiania 1784: Angaaende Østre Porsgrund Det hadde mot midten av 1700-tallet vært spredte forsøk for å få bygget en kirke i Østre Porsgrunn. Saken skjøt fart da de fire herrer Carl og Wilhelm Deichman, Ulrich Fredrik Schnell og Thomas Lange sendte ut et skrift med innbydelse til å delta i en innsamling til en ny kirke. Det ble sendt et andragende til kongen rundt årsskiftet 1758-1759. Allerede 17. februar 1759 kom anbefaling fra biskop og stattholder, og kongen gav sin approbasjon 16. mars samme år og byggingen kunne begynne. Side 8

10. juli 1760 etter litt over ett års byggetid ble den nye kirken innviet av biskop Frederik Nannestad. Da hadde den kosten i alt 5.836 riksdaler. Gavene som ble samlet inn etter de nevnte herrers initiativ og skriv, hadde gitt 5.405 riksdaler; det gjensto altså 431 riksdaler. Kammerråd Ulrich Schnell var kirkebyggets kasserer; han hadde selv gitt 1.000 daler til kirken tidligere, men avslutter byggeregnskapet slik: Balansen bliver, Kirken til mig underskrevne Ulrich Schnell skyldig den Summa 431 Rdl. 2 Mark 7 skl., som jeg herved til Kirken forærer. Porsgrunn den 26de july 1760. U. Schnell. Om vi et øyeblikk tenker oss at kostnadene til slik kirke, ferdig bygget og utsmykket, i dag ville ha vært 58 360 000 kroner, hadde den godeste Schnell først gitt 10 mill. i gave, for så senere å ettergi restgjelden på 4 314 062 kroner. Ikke dårlig! Vestre Porsgrunn kirke sto ferdig i 1758, to år senere er Østre Porsgrunn kirke innviet, og byen som den gang ikke var by hadde fått to flotte kirker. Stedet Porsgrunn var delt i tre sogn; Osebakken hørte til Gjerpen kirke, Vestsiden til Solum kirke og Østsiden til Eidanger. Østre Porsgrunn kirke var i begynnelsen en annekskirke til Eidanger, men bare fire år senere, fra 1764 ble Porsgrunn eget prestegjeld og Østre Porsgrunn kirke ble stedets hovedkirke. Fremveksten av stedets befolkning fremmet ønske og behov for ny kirke, samtidig som nye kirker fremmet ytterligere økning av stedets befolkning. I 1807 får Porsgrunn bystatus, men først i 1842 får byen og menigheten også tillagt Osebakken. Gjennom alle år har kirken vært en vesentlig del av byen, og alle Porsgrunns innbyggere har hatt et forhold til kirken: Her er jeg selv både døpt og konfirmert, her har mor og far giftet seg, her ligger bestefar og bestemor begravet! 2.3. PROSJEKTMÅL Følgende prosjektmål gjelder for prosjektet: Et kirkebygg i Porsgrunn menighet som skal dekke en rekke kirkelige og kulturelle funksjoner av stor verdi for lokalsamfunnet, herunder en rekke lovpålagte, obligatoriske oppgaver. Et kirkebygg på Kirkehaugen som blir en berikelse for byen. Disse mål nåes ved at ny kirke er: Et gudstjenestested for tro og trosopplæring. Et kirkebygg med klart sakralt preg. Et godt møtested. Et godt lokale for kirkelige handlinger, kirkekonserter og ulike arrangement. Et sted som inkluderer alle og som ivaretar alle aktuelle former for kommunikasjon. Et kirkebygg som tar hensyn til omkringliggende bebyggelse og anlegg. 2.4. PROSJEKTETS SUKSESSKRITERIER Det nye kirkebygget skal fremstå som et signalbygg med høy kvalitet og funksjonalitet basert på følgende suksesskriterier: At kirken dekker viktige funksjoner iht. programmet på en fullgod måte. Side 9

At kirkens hovedrom får et tydelig sakralt preg, godt tilpasset utøvelse av de kirkelige funksjoner. At kirken blir estetisk vellykket både interiørmessig og eksteriørmessig. At kirken er blitt ferdig med riktig kvalitet, til riktig pris og rett tid. At kirken oppfyller alle krav til godt arbeidsmiljø. At kirken tilfredsstiller høye miljøkrav. At Kirkebygget oppføres i bærekraftige, klima- og energivennlige materialer. 2.5. KUNSTNERISK UTSMYKKING Kunstnerisk utsmykking er ikke en del av konkurransen, men det er ønskelig at arkitekturen utformes med tanke på bruk av utsmykking og kunst i de ulike rommene Arkitektonisk utforming og kunstnerisk utsmykking skal ha felles meningsbærende funksjoner i kirkerommet. Samvirket mellom kunst og arkitektur skal gis en bevisst utforming. Når vinner av konkurransen er kåret, skal arkitekten komme med innspill på hvor grensesnittet mellom kunstner og arkitekt/interiørarkitekt skal gå. Det forventes et tett samarbeid mellom kunstner og valgt arkitekt. 2.4 BYGGHERREORGANISASJONEN BK PS PE PL BK BR EPO Prosjektstyret Prosjekteier Prosjektleder Byggekomité Brukerorganisasjon Ekstern prosjektorganisasjon NB! Organisasjonsmodellen over viser kun et generelt prinsipp. Følgende har deltatt i tidligere arbeid med prosjektet: - Rambøll KVU og reguleringsplan Side 10

- Faveo prosjektledelse AS prosjektledelse 2.5 PROSJEKTFORUTSETNINGER Tomten er regulert til bebyggelse og anlegg (PBL 12-5-1), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5-2) og grønnstruktur (PBL 12-5-3). Gjeldende reguleringsplan plan ID. 337 godkjent 12.12.2013, skal følges for å unngå vesentlige avvik som kan kreve en omregulering av eiendommen. 2.6 TENTATIV MILEPÆLSPLAN FOR PROSJEKTET Oppdragsgiver har planlagt følgende tentative tidsramme for prosjektet: Oppstart skisseprosjekt 11.08.15 Endelig forprosjekt med kalkyle 15.03.16 Oppstart utførelsesfase 15.05.16 Forventet overlevering 15.11.17 2.7 EVALUERINGSPROSESS Evalueringen av forslagene vil bli gjort av en jury med 6 medlemmer: Leder av Fellesrådet, Ole Jonny Dahle Leder av Menighetsrådet, Gjertrud Eide Geistlig representant fra menigheten, Per Johan Wiig Kirkesjefen, Johannes Sørhaug 2 oppnevnte arkitekter fra NAL (ikke oppnevnt ennå) Faveo Prosjektledelse AS vil fungere som juryens sekretær, ev. annen ekstern jurysekretær. Det er valgt en evalueringsmodell hvor det forslag som best oppfyller kriteriene velges. 3 KONTRAKTBETINGELSER 3.1 GENERELLE KONTRAKTBESTEMMELSER OG AVTALEDOKUMENT Prinsippene i NS 8401:2011, Alminnelige kontraktbestemmelser for prosjekteringsoppdrag, gjøres gjeldende. Det vil bli benyttet standard kontaktformular NS 8401. 3.2 TILTRANSPORT AV ARKITEKT OG LANDSKAPSARKITEKT Porsgrunn kirkelige fellesråd vurderer å gjennomføre prosjektet i en samspillsmodell. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å tiltransportere kontrakten med den valgte arkitekten til en entreprenør på et senere tidspunkt i prosessen, uten at det kan rettes tilleggskrav mot oppdragsgiver. Side 11

4 KRAVSPESIFIKASJON DEL B FUNKSJONSKRAV 4.1 PROSJEKTETS VISJON super hanc petram Gudshus i Porsgrunn i et halvt millennium En evig aktuell kirke, med kultur- og arkitekturhistoriske verdier, 1760-2011; 2018-2260 super hanc petram På denne klippen vil jeg bygge min kirke.» Det skal på ny reises en kirke på Kirkehaugen i Porsgrunn. Østre Porsgrunn Kirke skal fortsette å være et symbolbygg, som peker ikke bare på nåtid men også på tidligere og kommende tider. Selv om den gamle kirken er brent ned, skal denne kirken gjenskape den posisjonen kirken har hatt i byen som Porsgrunns hovedkirke. Gudshus i Porsgrunn i et halvt millennium Slik den gamle kirken var det, skal også den nye bli et symbol for sognet - et symbolbygg som er synlig fra mange himmelretninger når man kommer til eller reiser fra Porsgrunn. Kirken må være tydelig, og samtidig ydmyk, med sin høyde, sine materialer og sin farge en høyreist kirke med et vakkert tårn. Folkekirken har levd et millennium og det nye kirkebygget skal være godt forankret i denne tidslinjen. Minnene etter kirkebygget som brant skal være en del av den grunnmur vi på ny bygger vår kirke over. Kirkebygget skal romme det tidløse og historiske hvor menneskelivets viktige øyeblikk markeres. Menighetens medlemmer skal velge dette sted, og dette rom, for alle livets og dødens seremonier. En evig aktuell kirke En evig aktuell kirke skal løse menighetens behov nå, og i fremtiden, og like ønskelig om 250 år. Det evig aktuelle må kunne fanges i det universelle og sakrale rom. Et rom som over lang tid kan møte behovet for utøvelse av liturgisk tradisjon som er gitt av rituelle bevegelse i kirkerommet. Krav til rommets form, romhøyder og romklang styres av liturgi og estetisk opplevelse, men også av det Side 12

praktiske som danner rammen rundt det høytidelige. Kirken og kirkerommet skal kommunisere med de dypere delene av vår bevissthet, og være et ønsket sted for kommunikasjon mellom mennesker og med Gud. Religiøse opplevelser og menneskeskapt form skaper meningsfulle verdier i en kirke. Verdier bygget på tradisjon, og på samme tid enestående for Østre Porsgrunn kirke. Det er at lyset former kirkerommet og hvordan daglyset treffer alterområdet og deltakerne i de kirkelige handlingene. Det viktig at bevegelser og linjer mellom sakristier, alteret og prosesjonsaksen viser stor forståelse for det liturgiske. Generalitet og flerfunksjonalitet i bruk er noen av de viktigste endringene i kirken de siste tiårene; en åpning av kirken for mange kulturuttrykk uten religiøst innhold; kirken som et moderne samfunnshus. Med kultur- og arkitekturhistoriske verdier Fellesrådet ønsker ikke en arbeidskirke, som kun er formgitt av funksjon og det alminnelige. Kirkebygget skal være det som er annerledes og høystemt. Østre Porsgrunn kirke skal være et symbolbygg, i tillegg til å møte målet om gode løsninger for utvendig og innvendig arkitektur. En kirke vil for alltid være et bygget symbol og kan ikke være uten symbolikk. Kirken vil bli oppfattet som et symbol for hellig tilstedeværelse, uansett hvilken arkitektonisk form den gis. Uenigheten om arkitektur og bruken av bilder og symboler i kirkebygg har lange tradisjoner. Det gjelder i like stor grad moderne arkitektur. Spørsmålet om hva som er klassisk kirke er interessant, men uten et endelig svar. Konkurranseoppgaven er vanskelig fordi den krever av man tør å gå inn i diskusjonen om hva som er moderne symbolikk, og hvordan denne forholder seg til fortid, nåtid og framtid. Kirkebyggets sakrale verdier må veies mot dagens rasjonelle og effektive produksjon av bygg, og tørre å utfordrende det modernistisk ideal. Kanskje det uventede er svaret på konkurransens gåte; svaret som møter sorgen etter den kirken som brant, og framtidens håp? Det massive, ekte, bestandige, den høye kvaliteten i materialer og detaljer, er en del av forventningen til sakral arkitektur. Det er ikke bare bilder eller tradisjonelle uttrykk som gir rom for undring og religiøs kontemplasjon, det er opplevelsen av lys, materialer, ornamentikk, stofflighet og farger. Kirken og kirkerommet skal bli en del av vår nye bevissthet og skape nye kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier i Porsgrunn. 1760-2011 ; 2018-2260 Bestandighet handler om enkelthet, materialbruk, detaljering og vedlikehold. Den gamle kirken har vært en del av Porsgrunns bevissthet i mange generasjoner; og den nye kirken må være like varig og holdbar. Hvordan kirkebygget tåler tidens tann påvirkes av universelle løsninger for kommende generasjoner. De estetiske og tekniske valgene må tas med 250 års ny bevissthet, og gis en form som tar opp i seg dette tidsperspektivet og utfordrer kortsiktig tenking. Side 13

4.2 ABSOLUTTE MINSTEKRAV Det er et krav at Kirkeloven skal følges. Det er krav at TEK 10 og NS3420 skal ligge til grunn for leveransen. Det er et krav at Lov om tilgjengelighet og diskriminering skal følges. Det er et krav at vedtatt reguleringsplan med bestemmelser skal følges. 4.3 KRAV TIL IVARETAGELSE AV RETNINGSLINJER Kirkebygg og eiendomsforvaltning http://www.ka.no/arbeidsliv/kirkebygg Veileder for tilgjengelighet til kirkebygg http://www.ka.no/_service/481/download/id/30581/name/tilgjengelighet1.pdf NS 8178 - Akustiske kriterier for musikkrom Side 14

4.4 ROMSKJEMA MED VEILEDENDE AREALER Det skal beskrives hvordan funksjonskravene er tenkt løst, og eventuell innvirkning på pris ønskes også beskrevet. Rombenevnelse Veiledende areal Kommentar Kirkerom med birom Kirkerom /med alle funksjoner 580 500 plasser totalt hvorav Kirketorv (= kirkerom) 100 kan plasseres i «Kirketorvet» Stol-/instrumentlager 50 Viktig! Sakristi 15 Toalett 3 Dåpsrom 20 Vigsels og bønnekapell 20 Kantor - lager Del av andre lagerarealer IKT-rom/AV-rom 8 HC toalett 4 SUM 700 Møterom Ungdomsrom 60 kan henge Møterom 1 50 sammen med Møterom 2 30 skillevegger Øvelsesrom /lydmixrom 25 Kontor frivillige 45 Kopirom 10 Kjøkken 20 Lager kjøkken 8 Garderobe 25 Toaletter 20 Lager 30 SUM 323 Birom Teknisk rom 90 Kirketjenerrom/verksted/utstyr 15 Teknisk sentral 20 Beredskapsrom 3 Ved hovedinngang Rengjøringssentral 15 Lager 40 2 stk SUM 183 SUM NETTOAREALER 1 206 SUM BRUTTOAREALER (x 1,2) 1 423 Side 15

4.5 EKSISTERENDE AREALER I KIRKESTUA Kirken skal fungere sammen med den eksisterende kirkestua som er plassert i øst for byggeområdet. Rombenevnelse Areal (m2) Kommentar Første etasje Stor møtesal 105 Avdelt med foldevegger Liten møtesal 45 Avdelt med foldevegger Kirketorg 60 Avdelt med foldevegger Kjøkken 15 Garderobe 10 Toaletter 25 Tekniske rom 30 SUM 290 Andre etasje Stort møterom 60 Lite møterom 20 50 Kontor 25 30 Dusj/Toalett 10 Tekniske rom 35 SUM 185 SUM NETTOAREALER 475 4.6 FUNKSJONSKRAV GENERELT Kirken skal være et gudstjenestested for tro og trosopplæring og kunne brukes til kirkelige handlinger så vel som kirkekonserter og ulike arrangement. Kirken skal være et godt møtested enten man er to eller femhundre. BRUK AV KIRKESTUA Konkurransen forutsetter sambruk med kirkestua. Kirkestua hører i dag til en egen stiftelse men vil bli overført til Porsgrunn kirkelige fellesråd før oppstart av byggearbeidene. Det er en viktig del av konkurranseoppgaven å finne en god løsning for den funksjonelle sammenhengen mellom kirken og kirkestua, både utvendig og innvendig. Det er målsetning at kirken og kirkestua skal fungere godt som en enhet. INNGANGSPARTI Kirken skal ha et tydelig inngangsparti som leder veien ved sitt uttrykk, hvor man ikke må se etter skilt for å skjønne hvordan man kommer videre inn i selve kirkerommet. DEN GJENSTÅENDE GRUNNMUREN Grunnmuren står igjen etter kirkebrannen. Det er et ønske om at steiner fra den gamle grunnmuren blir integrert kunstnerisk og symbolsk i den nye kirken. I konkurransen skal det tas som forutsetning Side 16

at denne er kondemnabel og ikke lengre har de konstruktive egenskaper som er nødvendig som fundament for nye konstruksjoner. 4.7 ROMFUNKSJONER BESKRIVELSE HOVEDROM KIRKEROM Kirken skal være høyreist og dette skal avspeiles i kirkerommet som skal ha et klart sakralt preg med volum og vakkert utformet dagslys og elektrisk belysning. Kirken er Porsgrunns hovedkirke og kirkerommet skal kunne romme de store høytidene og seremoniene i rommet. Det skal ha 500 sitteplasser men kunne reduseres til 400 plasser ved å begrense rommets størrelse. Alle 500 plassene skal ha samme kvalitet, tilgang og synlighet til de handlinger som skjer i kirkerommet. Samtidig er det viktig at rommet utformes slik at det ikke oppleves tomt ved arrangementer eller kirkelige handlinger som har færre deltakere. Det bør ha høye dører som ønsker velkommen inn fra kirketorget. Kirkerommet må ha en retning; helst mot øst. Alle tilstedeværende skal kunne ha felles retning og fokus. Samtidig skal rommet understreke og støtte opp under felleskapet som gudstjenestereformen legger vekt på. Det skal brukes stoler, ikke benker, for å oppnå fleksibilitet i bruk av kirkerommet. Det er viktig at det er plass til rullestolbrukere, og at disse integreres blant de øvrige sitteplassene og ikke opplever å sitte på siden av forsamlingen. Korpartiet må være hevet 3 trinn over kirkegulvet ellers. Koret må ha tilstrekkelig bredde og dybde. I nyere kirkebygg er størrelsen ca. 70-90 m2 avhengig av utformingen. Foruten sitteplasser skal det settes av god plass til koret, både alterparti og åpen plass til utstyr og aktiviteter. Her må det være god plass til: alter knefall døpefont prekestol lesepult klokkerplass lysglobe kirkeskip (2 meter langt) prosesjonskors flygel Kirkerommet skal designes slik at en moderne konsertscene med ca. mål 7x5 meter kan settes opp uten at det kommer i konflikt med alter-partiet. Scenen skal plasseres slik at den fungerer godt sammen med andre tekniske installasjoner IKT-rom, og for å unngå at ledninger og kabler blir liggende synlig på gulvet. Scenen må ha direkte tilgang til kraftig dimensjonerte strømuttak. Side 17

KIRKETORG Dette er kirkefolkets samlingspunkt før og etter gudstjenesten og erstatter tidligere tiders våpenhus. Sammen med kirkebakken og Kirkestua, må dette være en integrert del av menighetens samlingssted. Kirketorget kan eventuelt benyttes for å begrense kirkerommet størrelse med 100 sitteplasser. Kirketorget bør være romslig og ha inngang(er) til kirkerommet og naturlige forbindelser til øvrige deler av de andre funksjonene i kirken og lett tilgang til garderobe og toaletter. SAKRISTI Sakristiets hensikt er, foruten rom for liturgisk utstyr og skifterom for presten, å være et samlingssted for dem som har tjeneste i gudstjenesten. Rommets kontemplative funksjon bør understrekes. Sakristiet må plasseres i direkte tilknytting til alter-partiet/koret DÅPS-ROM Dette bør plasseres nær sakristiet, slik at det er lett med kontakt før gudstjenesten og hvor kirkelig betjening kan være til hjelp for dåpsforeldre. Dåpsrommet må ha lett tilgang til toalett og mulighet for skiftning/stell. Rommet bør kunne gi plass til minst tre dåpsfølger (barn, foreldre og en ledsager), rundt 10-12 personer og stoler til de fleste av disse. Lagring av kirkesølv (safe), tekstiler og plass til vask av nattverdskalker må gis tilstrekkelig plass i dåps-rommet. VIGSELS- OG BØNNEKAPELL Det bør være et lite kapell eller stille rom til vielse og bønn og samtale. Dette bør være i umiddelbar nærhet til kirkerommet, enten som et separat rom med visuell kontakt, eller som en absid, til kirkerommet STOL-/INSTRUMENTLAGER Viktig å ha nært og enkelt tilgjengelig slik at antall sitteplasser enkelt kan justere etter behov. Det er viktig at 100 av stolene har romslig plass, i tillegg til musikkinstrumenter. KANTOR Kantor skal ha et romslig lagerrom i nærhet til kirkerom og orgel. TEKNISK SENTRAL/AV-ROM Tekniske sentral må plasseres hensiktsmessig, slik at det er enkelt å komme til, lett å få tak i innhold og nær der innholdet skal anvendes. Det skal være visuell kontakt mellom teknisk sentral og kirkerommet. Alle tekniske framføringer til lyd, lys og bilde skal gå skjult. Dette skal være fleksibelt og fremtidsrettet, og vil sannsynligvis bety at det legges trekkerør. TOALETTER Det må være toaletter flere steder i kirkens hovedetasje. Et personal-toalett i tilknytning til sakristiet og dåpsrommet og i forbindelse med garderobe/kirketorg. En HC-toalett skal være tilgjengelig fra kirketorget. Det kan være aktuelt å kombinere en HC-toalett med stellerom, tilknyttet dåps-rommet. Side 18

MØTEROM UNGDOMS-ROM Anlegget for barn og unge må være fleksibelt, dvs. gjerne rom som kan kombineres og deles av med lydtett vegger. Her skal det drives: Trosopplæring Barnekor Band Speider Andre barne- og ungdomsaktiviteter Det er viktig med gode anlegg for lys, lyd og bilde i disse rommene. Møterom 1 og 2 vil også kunne benyttes for barne- og ungdomsformål. Nærhet til kjøkken er fornuftig. MØTEROM 1 Møterommene skal kunne brukes til forskjellige små og store arrangement (f.eks. korøvelser, søndagsskole, barnemøter, basar etc.) og være delbar med lydtette skyvedører/skillevegger. MØTEROM 2 Samme som for møterom 1. ØVELSESROM/LYDMIXROM Det skal være to øvelsesrom for bandøvelser og lignende med et mellomliggende lydmixrom KJØKKEN Kjøkkenet bør ligge sentralt slik at det er enkelt å servere i alle møterom Det må være gode kjølemuligheter og lager i tilknytning til kjøkkenet. KONTOR FRIVILLIGE Det skal være tre kontorplasser for frivillige i nærhet til kopirom. KOPI-ROM Kopirommet skal plasseres sammen med kontorer og møterom og ha plass til kopimaskin, papirlager og et lite arbeidsbord. BIROM KIRKETJENERROM/VERKSTED/UTSTYR Kirketjener må ha arbeidsrom kombinert med verksted og lager. 4.8 FUNKSJONSKRAV UTENDØRSANLEGG Mesteparten av uteområdet rundt byggeområdet utgjøres av kirkegård. Utformingen av kirken må gjøres i respekt for dette. Det skal legges vekt på å utforme et godt uteareal og finne gode løsning på Side 19