VIRKSOMHETSPLAN 2008 1
INNHOLDSLISTE Visjon og verdiplattform for Selbu kommune Side 3 Hovedmål for Selbu kommune Side 3 1. Visjon for Selbu ungdomsskole Side 4 2. Innledning Side 4 3. Satsningsområder Side 7 4. Skolevurdering Side 10 5. Sluttord Side 11 6. Vedlegg Side 11 Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge). 2
VISJON OG VERDIPLATTFORM FOR SELBU KOMMUNE VISJON: Selbu rosa i Trøndelag Visjonen peker på ei bygd med sterke bånd knyttet til kultur og tradisjon. Selburosa er en del av dette. Rosa har et tydelig mønster som angir ulike retninger, på samme måte som livet byr på mange valg og muligheter. I Selbu er rosa kjent, det som er kjent er trygt, og det som er trygt er godt. Trygghet er en forutsetning for all utvikling, og er du trygg på deg selv og dine omgivelser, har du bedre muligheter til å fungere som en del av en større helhet, en større sammenheng. Rosa er vakker, ei vi kan være stolt av. Vi vil legge til rette for at våre barn og unge skal vokse, trives og blomstre i bygda vår. VERDIPLATTFORM: Engasjement barn og unge i Selbu skal være deltakere i et trygt fellesskap som preges av engasjement fra ansvarsbevisste barn, unge og voksne. Det må legges til rette for ulike arenaer som fremmer barn og unges interesser og skapende evner. Positivitet barn og unge i Selbu står for noe sunt og positivt som kan videreutvikles. Voksne skal se og bygge videre på barn og unges muligheter og ressurser. Respekt barn og unge i Selbu skal oppleve trygghet, tillit og føle at de blir sett og hørt. Barn, unge og voksne skal bidra til at den enkelte blir tatt på alvor og føler seg respektert og anerkjent. Omsorg barn og unge i Selbu skal oppleve en trygg og god oppvekst, og utvikle seg til å bli selvstendige, ansvarlige individer med god selvfølelse. De skal vise omsorg for andre. Voksne skal vise omtanke og ta vare på hver og en ut i fra de forutsetninger og behov som den enkelte innehar. Åpenhet barn og unge i Selbu skal få oppleve å få være den man er og ha mulighet til å uttrykke sine ønsker og behov. Voksne skal lytte til barn og ta ansvar for videre oppfølging. HOVEDMÅL FOR SELBU KOMMUNE Hovedmålet er å gi alle barn og unge i vår kommune en god oppvekst. Skolen skal møte elevene der de er, slik at de får utvikle seg, ta ansvar og møte livets oppgaver og mestre utfordringer alene og sammen med andre. 3
1. VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Dette skal prege skolen vår: Skolens ansatte jobber aktivt for at elevene skal være delaktig i læringsarbeid og skolemiljø. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltagelse i læringsarbeidet. Elevene får god faglig- og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Skolen preges av elevdeltagelse og elevinnvolvering, der dialogen er sentral både i lærings- og problemløsningsarbeidet. Engasjerte voksne og varierte læringsformer skaper et godt læringsmiljø og god læring. Det skal være godt å være elev og arbeidstaker ved Selbu ungdomsskole. 2. INNLEDNING 2.1 Skolens ståsted. Opplæringen skal fremme allsidig utvikling av evner og egenart: til å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen og i harmoni med naturen. Opplæringen skal bidra til en karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om eget liv, forpliktelse overfor samfunnslivet og omsorg for livsmiljøet. (Kunnskapsløftet Det integrerte mennesk. s. 20). Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling. (Kunnskapsløftet Det integrerte menneske. s. 20). 4
Kunnskapsløftet betoner her både elevenes individuelle utvikling og fellesskapet. Ut fra generell del i Kunnskapsløftet kan vi i tillegg si at læreplanens menneskesyn er forankret i humanistisk tenking og kunnskapssynet er vidt (kunnskapskompetanse, sosial kompetanse og metodekompetanse). Det vil si at elevene primært blir betraktet som subjekter i læringsprosessen, og at kunnskapen i stor grad er samfunnsskapt og blir til i møte mellom menneskene (konstruktivistisk kunnskapssyn). Dette får følgende konsekvenser for vår hverdag: Vi må arbeide for at elevene får frihet og ansvar, rettigheter og plikter og innflytelse på sin arbeidsdag innenfor fellesskapets rammer. Dette må skje gjennom delaktighet og tilpasset opplæring, hvor elevene får utvikle seg i størst mulig grad ut fra egne forutsetninger, evner og interesser. Men det betyr også at elevene må oppleve at de er en del av et fellesskap der det å lære og å skape sammen og for hverandre blir sentralt. Undervisninga må varieres slik at elevene kan lære gjennom forskjellige arbeidsmåter som balanserer individualitet og fellesskap. På Selbu ungdomsskole skal de voksne være tydelige ledere, samtidig som veiledning og tilrettelegging har fokus. Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett. Men mennesket kan også handle destruktivt: i strid med sin samvittighet, på tvers av normer og mot bedre vitende, til skade for egen og andres tarv. Oppfostringen må følgelig begrunne samfunnets idealer og verdier, og levendegjøre dem slik at de blir en virksom kraft i folkets liv. (Kunnskapsløftet Det meningssøkende menneske. s. 4). Læring av ansvar innebærer at elevene må velge. valg har konsekvenser, og en har alltid ansvar for sine valg og handlinger både når det gjelder konsekvensene for seg selv og for andre. Læring forutsetter at handlinger får konsekvenser, både positive og negative. 2.2 Skolens valg av satsningsområder. Tilpasset opplæring Positiv læringskultur Digitale hjelpemidler Tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et grunnprinsipp både i Opplæringsloven og Kunnskapsløftet. I tillegg er tilpasset opplæring et satsningsområde for kommunen. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elevene. Sosial trygghet i klasse og skolemiljøet er en basis i dette arbeidet. Tilpasset opplæring handler både om tilpasning i forhold til den enkelte elev og i forhold til fellesskapet. Selbu ungdomsskole bruker i dag store ressurser på spesialpedagogiske tiltak. Et hovedprinsipp for denne undervisningen er at den enkelte elev får sitt spesialpedagogiske tilbud sammen med klassen. Elever kan likevel tas ut av klassen i mindre grupper eller for seg selv dersom det kan gi større måloppnåelse. 5
En basis i vårt arbeid med tilpasset opplæring er differensierte arbeidsplaner og nivådelt undervisning, arbeidsøkter der elevene får noe ansvar for innholdet og faglig og sosial veiledning der kontaktlærerne har ansvar for sine grupper av elever. Et godt samarbeid med heimen er en forutsetning for å få til god tilpasset opplæring. Det blir viktig for skolen å videreutvikle dette samarbeidet. Positiv læringskultur. For at elevene skal kunne lære best mulig, er det viktig at skolen har en positiv læringskultur. En positiv læringskultur kjennetegnes ved gode relasjoner mellom elever og personale der det å lære og prestere ses på som positivt og viktig. Å ha gode arbeidsvaner og å være god til å lese er viktige forutsetninger for å kunne få et godt læringsutbytte i alle fag. Vi vil derfor spesielt prioritere arbeidet innenfor disse områdene. Digitale hjelpemidler. Å kunne bruke digitale verktøy er en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Det betyr at elevene må få god opplæring i og få bruke digitale verktøy jevnlig i læringsarbeidet. Fronter brukes som skolens digitale læringsplattform. Elevene innehar ofte god kunnskap om IKT som de ikke har tilegnet seg gjennom skolen. Det er et mål for skolen å gjøre elevene i stand til å nyttiggjøre seg denne kunnskapen på en fornuftig og effektiv måte. Gode holdninger og god sosial kompetanse er viktig i elevenes omgang med IKT. Det er viktig for skolen å bygge opp slike holdninger og kompetanse. 6
3. SATSNINGSOMRÅDER SATSNINGSOMRÅDE: 3.1 Tilpasset opplæring HOVEDMÅL: Elevene skal få god opplæring i samsvar med sine evner og forutsetninger. Den enkelte skal anspores til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode. Delmål Tiltak Ansvar Elevene har innflytelse på skoledagen sin arbeidsøkter og pauser Elevene har innflytelse på stoff, arbeidsmengde og arbeidsmåter Variert undervisning og elevaktive arbeidsformer Veiledning tilpasset den enkelte Elevene skal ha kunnskap om ulike læringsstrategier Mest mulig spesialundervisning i samlet klasse Elevene skal føle at de er en del av fellesskapet Elevene trekkes inn i planleggingen Andre organiseringsformer Elevene trekkes inn i planleggingen: Lage egne arbeidsplaner, egentrening, valgfrie kurs, prosjektarbeid, elevforsøk, elevstyrte timer, lage og rette prøver, prosessorientert skriving og mappevurdering Differensierte arbeidsplaner Arbeidsøkter Veiledningsgrupper Erfaringsutveksling. Refleksjon rundt fagdidaktiske planer (legges på Susundervisning på Selbu ). Koordinering på team Lærerne er veiledere for grupper av elever med tett oppfølging Det jobbes spesielt med læringsstrategier og studieteknikk på 8. trinn Legges inn som forutsetning for timeplanarbeidet Prosjektarbeid, prosessorientert skriving, dramaprosjekt, fagdager, miljøtjeneste (elevene på 10. trinn får mest ansvar), kantinedrift, samarbeidslæring, klasserådsarbeid, samspill og samlingsstunder Den enkelte lærer og teamet Rektor Den enkelte lærer og teamet Rektor Den enkelte lærer og fagseksjonene. Teamet Den enkelte lærer og teamet Teamet og den enkelte lærer Spes.ped.ansv. på hvert team og teamleder 7
SATSNINGSOMRÅDE: 3.2 Positiv læringskultur HOVEDMÅL: God faglig kvalitet på undervisningen med godt læringsutbytte for elevene Delmål Tiltak Ansvar Elevene skal lære og praktisere gode arbeidsvaner Elevene skal bli gode, funksjonelle lesere Foreldrene skal involveres i læringsarbeidet til elevene Personalet skal være tydelige og kompetente voksne - Systematisk arbeid og oppfølging av gode arbeidsvaner på 8. trinn (se 3.2.1) - Elevene skal lære og kunne bruke ulike læringsstrategier og varierte arbeidsformer - Kontaktlærer har timeplanfestet møte med veiledergruppa i starten av planperioden - Oppfølging og vurdering hver uke gjennom planbok og samtale med kontaktlærer - Faglærer sjekker elevens arbeid i slutten av hver arbeidsplanperiode - Elevsamtaler og kontaktmøter - Se 3.2.2 - På første foreldremøte og kontaktmøte i 8. presenteres en oversikt over hva skolen spesielt ønsker å samarbeide om. Denne skrives under av en fra hver heim - Underskrift kreves i planbok og på prøver for å sikre informasjonen til heimen - Det skal tilstrebes en god dialog med heimen om læringsarbeidet - Personalet stiller tydelige krav om oppførsel, arbeidsinnsats og arbeidsro - Konsekvenser ved brudd på normer og regler tydeliggjøres og praktiseres konsekvent av lærerne - Dialogen skal være sentral i lærings- og problemløsningsarbeidet - Du skal kunne og være glad i dine fag og møte godt forberedt til timene - De voksne skal være gode rollemodeller og formidle god arbeidsmoral - For å forbedre undervisningen gjennomfører alle kollegabasert veiledning - Du skal bidra positivt til kollegers utvikling 8. team og foreldrene Faglærerne og kontaktlærerne Kontaktlærerne Ledelsen og kontaktlærerne Kontaktlærerne og faglærerne Lærerne Lærerne 8
3.2.1 Systematisk arbeid og oppfølging av gode arbeidsvaner på 8. trinn HOVEDMÅL: Elevene skal oppleve gleden ved å lære og å mestre gjennom systematisk arbeid og oppfølging av skolearbeidet fra skolen og heimen. Delmål Tiltak Ansvar Elevene skal få gode arbeidsvaner og etablere gode rutiner for skolearbeidet fra første dag på ungdomsskolen. Gjennom bruk av nivådifferensiert arbeidsplan og planbok skal lærere og foreldre kunne følge opp elevenes arbeid. Økt fokus på mål og måloppnåelse i de enkelte fag gjennom bruk av planbok. Den enkelte lærer. Kontaktlærerne Elevene skal gjøre skolearbeid hjemme som en del av en god læreprosess. Elevene skal få jevnlig tilbakemelding og vurdering på sitt arbeid. Økttimene skal være gode arbeidsøkter der elevene arbeider selvstendig og målrettet med skolearbeidet. Elevene skal ha ansvar for å holde seg oppdatert ved fravær. Skolen skal involvere heimen i større grad i skolearbeidet. Bruke tid i starten av 8. klasse på å lære elevene å skaffe seg oversikt over ukas arbeid og disponere tida si. I starten av 8. klasse skal elevene arbeide etter en énukers arbeidsplan. Bruk av bl.a. planbok, mappevurdering/digitale mapper, uketester (f. eks. på Fronter), ukentlig oppfølging av arbeidet, oppsummering i klasse. Bruke tid i starten av 8. klasse til å vise elevene hvordan arbeidsplanen og planboka er deres viktigste verktøy i skolearbeidet. Tydeliggjøre kravet om god arbeidsinnsats i økttimene. Ved fravær skal prøver tas neste dag. Elevene skal levere melding før ventet fravær eller første dag etter fravær. På det første foreldremøtet i 8. klasse skal skolen gjøre klart overfor heimen hvilke forventninger skolen har til heimen og signalisere hvor mye tid elevene bør bruke på skolearbeid hjemme. Skriv om samarbeid heim - skole gjennomgås på første foreldremøte og underskrives av heimen og kontaktlærer på første kontaktmøte. Den enkelte lærer Den enkelte lærer Kontaktlærene Rektor Kontaktlærer 9
3.2.2 Elevene skal bli gode, funksjonelle lesere HOVEDMÅL: Delmål Tiltak Ansvar Kunne tilegne seg fagstoff - Tilpassing av lesestoff i alle fag - Begrepstrening begrepsbank på ukeplanen: faglærerne skriver nye ord på plan som skal forklares og læres som er viktig for forståelsen av temaet. - Fokus på å forstå tabeller, skjema, oppskrifter osv. (samfunnsfag, naturfag, mat & helse, matematikk, RLE etc.) Kunne lese - Flere forfattere inn i skolen skjønnlitteratur Bruke ulike lesestrategier ut fra hensikten med lesingen - Bli kjent med biblioteket - Studieteknikk knyttes tett opp mot fag - Kap 2 Kontekst (alle lærere skal lese dette, samt 8. trinn skal jobbe med det) Generelt - Hyllebok (skal lese i hver dag på 8. trinn, og jevnlig på 9. og 10. trinn) - Leseprosjekt i 8. trinn - leselyst: mål å finne tilpasset lesestoff - Oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver i norsk - Samarbeidsmøte mellom norsklærerne i barne- og ungdomsskole - Helhetslesing for svake lesere - Klassebibliotek: skjønnlitteratur, oppslagsverk (atlas, fremmedordbok, synonymordbok, 1 binds leksikon) - Sjekke nettsted ang lesing bygge opp en bank - Kurs for alle lærere ang leseteknikk 10
SATSNINGSOMRÅDE: 3.3 Digitale hjelpemidler HOVEDMÅL: Elevene blir dyktig til å bruke digitale hjelpemidler i alle fag der det er formålstjenelig. Delmål Tiltak Ansvar Lærerne har gode ferdigheter i bruk av digitale hjelpemidler Lærerne skoleres i bruk av Fronter Lærerne som ikke behersker Word, Excel, Power Point, E post og Internett får opplæring etter behov Rektor Elevene får bred og god opplæring i bruk av ulik programvare Hele skolen tar i bruk Fronter som læringsplattform: 9. trinnet dette skoleåret og resten fra og med høsten 2007 Elevene får god opplæring i bruk av Internett Grunnleggende innføring i bruk av Word, Excel og Power Point på 8. trinn Elevene skoleres i bruk av Fronter Lærerne gir oppgaver som elevene må følge opp på Fronter Elevene lærer effektiv bruk og søking på Internett Elevene lærer å være kritisk til det de finner på nettet Elevene lærer Nettvett, blant annet hvordan de skal sikre seg selv og ferdes trygt på Internett Teamleder og lærerne på 8. trinn Teamlederne Faglærerne og fagseksjonene Teamlederne 11
4. SKOLEVURDERING Skolevurdering er vurdering av arbeidet som gjøres i skolen. For oss betyr det vår skoles vurdering av vårt arbeid. Skolevurdering er en læringsprosess der hensikten er: Sikre kvaliteten og bedre skolens læringsarbeid Profesjonalisering av skolen som organisasjon og av personalet Hva? Hvorfor? Oppfølging. Individnivå: Elever: Elevsamtaler, planbok og arbeidsplaner Kontaktmøter Kartleggingsmateriell og diagnostiske prøver Vurdering med og uten karakter (jfr. prøveplan) Støtte elevenes sosiale og faglig utvikling, Kontaktlærerne. herunder arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Godt samarbeid med heimen. Støtte elevenes sosiale og faglig utvikling, Kontaktlærerne, herunder arbeidsvaner og arbeidsinnsats. høst og vår etter Godt samarbeid med heimen. elevsamtalene. Brukes etter behov for å avdekke spesielle Spes.ped.ansvarlige problemer i fag. og faglærerne Fremme elevenes læring. Dokumentasjon. Faglærerne. Ansatte: Medarbeidersamtaler Pedagogisk refleksjon som grunnlag for å Rektor. Januar bedre læringsarbeidet. Utvikle skolen mars til en bedre arbeidsplass for ansatte og elever. Klassenivå: Kartleggeren Kartlegge og sikre faglig utvikling i norsk, engelsk og matematikk. Faglærerne. Høst: 8. trinn. Nasjonale prøver Kartlegge og sikre faglig utvikling i Inspektør. Karakter og læringsstøttende prøver Leseprøve matematikk, norsk og engelsk lesing. Vurdere og kvalitetssikre karakternivået i engelsk og matematikk. September: 8. trinn Faglærerne. Høst/vinter: 9. trinn. Kartlegge og sikre faglig utvikling i lesing. Norsklærerne Høst: 9. trinn. 12
Hva? Hvorfor? Oppfølging. Vurdering med og uten karakterer Kvalitetssikre god og lik vurdering. Fagseksjonslederne. Høst. Elevundersøkelsen 10. trinn Undersøke elevenes oppfatning av skolen. Inspektør. Januar. Skolenivå: Vurdering av skriftlig og muntlig eksamen Sikre og utvikle faglig kvalitet på Rektor. Høst undervisningen.. Skolemiljøet (Olweus) Få oversikt over trivsel og mobbing. Inspektør. Høst: Grunnlag for klassemiljøarbeid. trinn. Fagdidaktiske planer Drøftes og vurderes årlig av fagseksjonene Fagseksjonslederne. for å bedre faglig og sosial læring. Legges på Susundervisning Fag. Virksomhetsplanen Visjon og satsningsområder vurderes Rektor. opp mot praksis. Når vi eller nærmer vi oss våre mål? 5. SLUTTORD Ved siden av Kunnskapsløftet er virksomhetsplanen et viktig styringsredskap for arbeidet som skal gjøres ved Selbu ungdomsskole. Det forutsetter at planen blir brukt aktivt og da spesielt ved ½-års og årsplanlegging. Skal vi nærme oss vår visjon og våre mål som er satt i denne planen, må ideene de er tuftet på integreres i fagplanene og konkretiseres som læringsmål. Selbu ungdomsskole 25.08.08 Nils T. Kjøsnes Torbjørn Morset Størseth 13
Vedlegg: Takk for at du så meg Plan for klasse og elevrådsarbeidet ved Selbu ungdomsskole Handlingsplan psykosoialt miljø Å kunne lytte Slik viser vi god folkeskikk og respekt for hverandre Konsekvenser ved brudd på normer og regler ved Selbu ungdomsskole 14