Erfaringsnettverk Finnsnes - 17 oktober 2013



Like dokumenter
Læringsnettverk Haugesund 24. og 25. Oktober Lekneshagen Bofellesskap. Lekneshagen Bofellesskap

Tiltak- og måledokument Oppdatert 23. oktober 2012

Målinger. Læringsnettverk for forebygging av fall 25. oktober 2012 Johnny Advocaat-Vedvik, rådgiver pasientsikkerhetskampanjen

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

NutritionDay i Lekneshagen Bofellesskap

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Hindre fall blant eldre på sykehus

Skjoldtunet sykehjem

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Læringsnettverk Prosjekt fall og fallforebygging

Helhetlig personorientert pasientforløp

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Læringsnettverk i Hordaland Forebygging av fall og trykksår

Hindre fall blant eldre på sykehus

Tiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester

Strategisk handlingsplan

HVORDAN KAN MÅLINGER BIDRA TIL FORBEDRING? ved Maria Fornes

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: /

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

DELPAKKE 2, FALLFOREBYGGING OG UNDERERNÆRING INGEBORG LANDÈN OG ELLIDA G. HENRIKSEN

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

EMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)

Oppstartsamtale i hjemmetjenesten

Vestvågøy - Pasient- og brukersikker kommune. Lekneshagen Bofellesskap

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Tavlemøter på langtids-sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg og Gro Vistnes Slåtthaug sykehjem SESAM-konferanse 9.juni 2017

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

FLERE BLIR BEDRE. Anne Lyngroth prosjektleder i Østre Agder

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL OPPHOLD I SYKEHJEM KRITERIER OG VENTELISTER

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekt «Antidepressiva i sykehjem» 2018

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (SAM-AKS prosjektet)

På tide å ta i bruk GPS!

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Systematisk oppfølging etter demensdiagnosen. Kjersti Tiller Hukommelseskoordinator i Lørenskog kommune.

Tilbud fra alderspsykiatrisk døgnpost og poliklinikk

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Dokumentasjon av helsehjelp

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Velkommen til læringsnettverk samling 3. 1 september 2016

Samleskjema for artikler

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Fra kampanje til permanent forbedring Heidi Kristin Knarrum Kvalitetsrådgiver, Sykehuset Telemark

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

Forbedringsarbeid Pasientflyt HSO

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Hverdagsrehabilitering

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

TID for praktisk samhandling

God dokumentasjonspraksis. Hege Berntzen, Utviklingssenter for sykehjem, Akershus

KS, Gode medarbeidersamtaler

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Foredrag 6.juni 2013

Hverdagsrehabilitering, slik Kristiansand gjør det! Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Prosjektleder Ingeborg van Frankenhuyzen

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Hva er et team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

Rapport fra tilsynsbesøki bolig og dagsenter med helse- og omsorgstjenester i Bydel Bjerke

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.

Pasientsikkerhetskampanjen

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Transkript:

Erfaringsnettverk Finnsnes - 17 oktober 2013 Lekneshagen Bofellesskap

Litt bakgrunn om oss Vestvågøy Kommune har ca 11000 innbyggere. To-nivå organisering To sykehjem - til sammen 114 sykehjemsplasser Hvorav Lekneshagen har 58 plasser - 54 plasser som skjermet enhet for personer med demens - og 4 plasser for alderspsykiatri Faggrunnlaget er Personsentrert omsorg Høyt fokus på Tillitskapende tiltak / relasjonsbygging og miljøbehandling VERDIGHET, INTEGRITET, PERSONLIG OG SOSIAL

Rammebetingelser Alle våre beboere har per definisjon forhøyet fallrisiko Stort sprik i funksjonsnivå, ulik samtykkekompetanse Ulike demensdiagnoser gir ulike symptomer Minimal differensiering.

Organisering Leder 58 beboere Fløy 1 105 ansatte Fløy 2 65 årsverk 4 avd.ledere Fløy 3 Fløy 4 Fagansvarlig Fagteam 3 sykehjemsleger

Bakgrunn for at vi ble Pilot...tror vi! Registrert fall siden 2010 Egen fallprotokoll - ikke benevnt som avvik(!) Har over tid gitt oss oversikt på hvem, hvor, når, klær, hjelpemidler, alene, personell tilstede, sett eller usett Ingen underrapportering!

Hva vi hadde gjort før vi ble Pilot Hadde gjennomført et eget ernæringsprosjekt i 2011, som gikk over i drift våren 2012. En av våre tilsynsleger er geriater. Hun var også i prosjektgruppa. Det førte i praksis til at det ikke ble noen endringer i medisinering da vi hadde legemiddelgjennomgang i Piloten Dette er to områder som har innvirkning på fallrisiko

Hva vi testet ut: Tiltak 1: Risikovurdering av alle pasienter over 65 år og andre voskne med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydelige synshemninger innen ett døgn. (Screening - Stratify) Tiltak 2: Tilpassede tiltak planlegges, iverksettes og dokumenteres for pasienter med forhøyet fallrisiko i pasientens veiledende behandlingsplan (Tiltakslisten- Idébanken som skal ende med en fallforebyggingsplan) Tiltak 3: Systematisk opplæring om fallrisiko og forebygging av fall og fallskader gjennomføres en gang per år for alt helse- og omsorgspersonell. Tiltak 4: Vurdering av fallrisiko og tilpassede tiltak skal følge epikrise eller annet overføringsnotat når pasienter med forhøyet fallrisiko overføres hjemmetjeneste, sykehjem, sykehus eller annen helseinstitusjon.(kopi av fallforebyggingsplan)

Prosjektgruppa Heidi Wiik, leder -prosjektleder Jo Bertil Sætran- avdelingsleder Laila Berntzen - avdelingsleder Lena Nybø - fagansvarlig Laila Ulriksen-Helsefagarbeider Reidun Kristoffersen -Helsefagarbeider Aglaia Frommholz- institusjonsoverlege Heidi Spein - avdelingsleder Hilde Holand -avdelingsleder Ann Mari Johansen - Pleieassistent Lull Tove Kartfjord -Helsefagarbeider June Pilkvam -Pleieassistent Monica Klingan -Helsefagarbeider Carina Andreassen -Pleieassistent

Oppstart Pilot Pilotperioden startet 1. september 2012. Sterkt fokus på opplæring i forhold til risikofaktorer i forhold til fall. Dette brukte vi de to første ukene til - og da hadde 85% av alle ansatte gjennomgått opplæring. Vi brukte 4 uker på å få 100% Lavt fokus på opplæring i forhold til Stratify(screening) og tiltakslister/ sjekklister(fordi de så enkle ut) Vi hadde en målsetning - som sier noe om kunnskapen vår på forhånd - vi ønsket å redusere antall fall med 50% (mål eller visjon?)

Tiltakslisten forts.. Lekneshagen fokuserte mest på Tiltak 2 og Tiltak 3 Tiltak 2: Formen med tverrfaglig gjennomgang, gir en kompetanseheving i tillegg til opplæringspakken, og bidrar i vesentlig grad til endring i den måten personalet forholder seg til den enkelte beboer med fallrisiko. Tiltakslisten er et verktøy, ikke en fasit. Målet er ikke å fylle ut listen - målet er at vi endrer vår atferd for å møte behovet hos den som har behov for å få tilpasset hjelp for å unngå å falle. Det ble meldt tilbake til prosjektgruppen at tverrfaglig gjennomgang virket motiverende i personalgruppene

Opplæring Egen opplæringpakke, tilpasset Lekneshagen Bofellesskap. Opplæringsansvaret fordelt på fem personer. Vi gjennomførte opplæring på alle ansatte i løpet av 14 halvtimer. Vi gjennomførte dette på 4 uker. Etter to uker hadde 85% av alle ansatte vært gjennom opplæringspakken.

Veien er målet! Gjennom tverrfaglige gjennomganger får vi satt ord på taus kunnskap. Vi får en innsatsvilje som er målrettet og evidensbasert Tiltak som er individrettet Resultater?

Målinger Vi registrerer i Extranet - men vi benytter excel i Lekneshagen for å synliggjøre utvikling. Viser at vi har flere antall fall i 2013 enn i 2012 Vi har noen få pasienter som faller mange mange ganger Selv om vi har flere fall, har vi færre skader( for å se litt lyst på det) Større andel av beboerne har hjelpemidler - som f.eks hoftebeskyttere. De faller fremdeles mest på ettermiddagen. De faller oftest på rommet, gjerne på tur på toalettet, alene!

Har vi endret atferd? Mindre fokus på å rydde, mer fokus på å følge Høyere bevissthet på praktisk tilrettelegging for den enkelte - f.eks plassering av hjelpemidler, plassering av gjenstander, skotøy, sklisokker, hoftebeskyttere Flinkere til å gå inn med tilbud i forkant. Feks toalettbesøk. Individuell tilsynsfrekvens Fallforebyggingsplan på veggen

Har det fysiske miljøet endret seg? I praksis har fallprosjektet ført til følgende fysiske endringer i Lekneshagen: -flere hvilesteder -endring i hvor personløftere lagres(!) -høy bevissthet i forhold til tunge dører -kvalitetstavle ved inngang, her henger bl.a siste målinger -individuell tilpasning av rom - belysning, møblering, plassering av klær, høyde på seng

Hva kan vi ikke måle? - hvor mange fall vi har forhindret - hvor mange dødsfall har vi unngått - hvor mange slipper engstelse, funksjonstap og sosial isolasjon

Forbedringsområder nå - eller har vi endret oss nok? - endre opplæringspakken - dreie den mer mot hva kan JEG gjøre - refleksjon rundt dette - reflektere rundt forebygging sett opp imot tvangsbruk (sengehest, låsing av dører, døralarmer, sengealarmer) - vi har bestemt at vi skal ha fallombud - utvikling av denne rollen i Lekneshagen -rekkverk i korridorer - der dette er mulig

Arbeidet er bare i starten... Dersom vi i dag skulle sette realistiske mål for Lekneshagen, så ville målformuleringen være som følger: Vi ser en tendens til forbedring i forhold til fallfrekvens - spesifikt antall dager mellom fall. Tidsperspektivet vil være ca 18 måneder. Fallforebygging er komplekst - og er et kontinuerlig forbedringsarbeid over tid

Kritiske faktorer Forankring - både hos ledelsen og i faggruppene Kunnskap- hva er det som gir risiko for den enkelte Gjensidig formidling av kunnskap - helheten Dokumentasjon- av de individuelle tiltak Evaluering - hvem har ansvar for det - og visualisering! Systematisk opplæring/oppfrisking

IKKE MIST FOKUS, ikke gi opp! Når JEG ikke gir opp, så gjør ikke mine ansatte det heller!! Tusen takk for meg!