Eyde Operatør Prosjektnavn: Eyde Operatør

Eyde Operatør Prosjektnavn: Eyde Operatør Kontraktspartner: Eyde-klyngen (org nummer: 993209767) Prosjektansvarlig: Helene F. Fladmark, daglig leder Eyde-klyngen Prosjektgruppe: Gunnbjørg T Engehagen (Sørlandets Fagskole), Terje Pettersen (Fagskolen i Kristiansand), Frode Spetland (GE Healthcare og leder av kompetansegruppen for HR i Eyde-klyngen), Marie Søraker (Eyde-klyngen), Marianne Furuholt (Eyde-klyngen) Styringsgruppe: Stein Kristiansen fra Aust-Agder fylkeskommune og Arly Hauge fra Vest-Agder fylkeskommune (skoleeier). En representant fra styret i Eyde-klyngen (bedriftsleder) og Kjetil Tvedt fra Norsk Industri. Partnerskap: Eyde-klyngen, Sørlandet Fagskole og Fagskolen i Kristiansand, samt støttet av Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Kontraktspartner Eyde-klyngen består av 35 medlemmer. Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Leverandørbedrifter er bedrifter som har leveranse til kjernebedriftene, enten i form av tjenester eller kompetanse. Innledning Eyde-klyngen leverer med dette en søknad til Innovasjon Norges program: Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø. Vår søknad er støtte til prosjektet Eyde Operatør, et studieprogram vi ønsker å opprette i samarbeid med fagskolene på Agder for å løfte kompetansen til operatørene i industribedriftene. Et pågående prosjekt støttet av Innovasjon Norges tjeneste for kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer er Eyde Kompetanse. Prosjektet har muliggjort en arena hvor bedriftene har kommet tettere på utdanningsinstitusjonene. Vi har utviklet et formelt samarbeid med Universitetet i Agder på fire definerte fagområder; automasjon, innovasjon og ledelse, energi og materialer, og flere studier er utviklet/under utvikling på bachelor og master-nivå. Prosjektet har også ført til at Sørlandets fagskole i Grimstad og Kvadraturen skolesenter har blitt formelle medlemmer av klyngen, som de første fagskolene i Norge. Dette er et langsiktig forankret kompetanseløft for Eyde-klyngen. Eyde Operatør er et spisset prosjekt som er et direkte resultat av arbeidet i prosjektet Eyde Kompetanse. I januar gjennomførte Eyde-klyngen en bred strategisamling for alle medlemsbedriftene. Her kom det tydelig frem et behov for en fagarbeider som mestrer godt sitt eget fagområde, forstår helheten i produksjonen, og som kan håndtere automatiserte løsninger. Endringene bedriftene står ovenfor skaper et behov for at eksisterende arbeidskraft utvikler sin kompetanse til å favne bredere enn konkrete avgrensede fagfelt. Operatører må ha en forståelse for endringene som kommer og hvordan det vil påvirke deres arbeidsmetodikk, arbeidsutstyr og ansvarsområder. Bedriftene i Eyde-klyngen har lav turnover, som skaper et behov for at eksisterende arbeidskraft utvikler sin forståelse for produksjonsendringer. Etter strategisamlingen ble det gjennomført et møte mellom Eydes kompetansegruppe for Human Resources 1 og fagskolene i regionen. Det ble tydelig at vi har felles interesser i å 1 Eyde klyngen organiserer sitt arbeid i kompetansegrupper innen prioriterte fagemner. Eksempler på dette er Eyde HR, Eyde Lean, Eyde Energi, Eyde Lab, Eyde Vedlikehold etc. Disse driftes av et arbeidsutvalg som består av ledere innen disse emnene fra minimum 3 av kjernebedriftene. Arbeidsutvalget til Eyde HR består i dag av HR-sjef Frode Spetland i GE Healthcare, HR-sjef på 3B Fibreglass Siri Stie, HR-sjef på Glencore Nikkelverk Agnete Ribe-Moen, HR-sjef på Eramet Svein Bøgwald og HR-sjef på Elkem Unni Valand Wilhelmsen. 1

utvikle et nytt studietilbud rettet mot fremtidens industri. Fokuset på fagarbeidernes viktige rolle for verdiskapingen i Norge er økende, både i vår industri, men også i den nasjonale satsningen innen utdanning. Vi mener at fagskolene sitter i en nøkkelposisjon for å videreutvikle bedriftenes operatører til å møte dagens og fremtidens behov. Samarbeid med næringslivet er et viktig satsningsområde i fagskolenes strategi. Samtidig gis det per i dag ingen utviklingsmidler til oppstart av nye utdanningstilbud for fagskolene. Vi mener derfor at dette legger et godt grunnlag for et samarbeidsprosjekt om et nytt etter- og videreutdanningstilbud for operatører. Gjennom dette skisserte prosjektet vil bedriftene og klyngen kunne bidra aktivt til å utvikle et nytt studietilbud slik at det treffer fremtidsrettet industri. Mål og delmål for prosjektet Eyde Operatør Hovedmålet for prosjektet er et 1 årig (60 fagskolepoeng) NOKUT-godkjent studieprogram som gjennomføres på deltid på fagskolene i Agder. Endringer og omstillinger som bedriftene står ovenfor krever handling. Eyde Operatør har som mål å skape operatører som deler et «felles språk» med mellomledere og toppledelse, som forstår sammenhenger og som evner å tenke langsiktig. Studieprogrammet skal skape en operatør som er bevisst behovet for livslang læring. Programmet skal gi operatørene en innsikt i hvordan studentenes fagarbeid står i en større helhet. Studieprogrammet skal skape operatører som kan være med på å løfte bedriften i den globale konkurransen. 1. Studieplan. Det første delmålet er å få utarbeidet en studieplan. Læringsutbytte skal møte operatørenes kompetansenivå og undervise dem på deres premisser. 2. Konkretisering av studieplan (gjennomføring). Studieplanen skal bestå av undervisning ledet av fagskolen, i et tett samarbeid med personer med nøkkelkompetanse fra kjernebedriftene i Eyde-klyngen. Etter at studieplanen er utarbeidet må konkretisering av forelesninger, metoder og plassering for undervisning avklares. Siden flere av bedriftene er lokalisert i distriktene og for at operatørene skal kunne ta kurset mens de er i full jobb, er det viktig at deler av undervisningen kan gjennomføres uten utstrakt reisevirksomhet. Dette kan for eksempel løses ved at deler av undervisningen kan gjennomføres via nett. Det må derfor utarbeides en god modell på hvordan dette kan ivareta fagskolenes krav og operatørenes hverdag. 3. Innsending av søknad til NOKUT. 1. mars 2018 skal søknad til NOKUT sendes inn. 4. Markedsføring og kandidater. Vi ønsker motiverte operatører på dette studietilbudet. God kommunikasjon med bedriftene og HR-avdelingene i utvelgelse av operatører er viktig. Målet er fra 20 til 30 studenter. 5. Pilot - Testing og evaluering. Etter at studieplanen er utformet, skal programmet gjennomføres som en pilot i tett samarbeid mellom fagskolen og Eyde-klyngen. Hensikten med pilotgjennomføringen er å få en god test og evalueringsarena for studiet, for å kunne gjøre justeringer underveis og i etterkant av utdanningsløpet. 6. Kontinuitet. Etter endt prosjektperiode skal studieprogrammet være et permanent tilbud som fagskolene kan tilby på lik linje med deres øvrige studieprogram. 1. Næringsmiljøets felles behov for spesifikk næringsrelevant kompetanse og den strategiske betydning prosjektet har for næringsmiljøet. Kompetansebehovet er i dette prosjektet forankret i kjernemedlemmene i Eyde-klyngen, som er prosessindustribedrifter lokalisert på Sørlandet. Med kjernemedlemmer menes bedrifter som er vareprodusenter eller råvareprodusenter, og innbefatter store prosessbedrifter, kjemisk prosessindustri og trebearbeidende bedrifter 2. 2 Eyde-klyngens kjernemedlemmer: Alcoa, Benteler Automotive Farsund, Saint-Gobain CM, Saint-Gobain Byggevare, Eramet, Glencore Nikkelverk, 3B Fibreglass, Hydro Vigeland, Elkem, GE Healthcare, Alloc, Fibo, Nordic og Huntonit. 2

Industrien er midt inne i to store omveltninger som henger sammen: 1) Det grønne skiftet fordrer nye og mer ressurseffektive løsninger for produksjon og 2) en ny teknologi revolusjon. I Eyde-klyngen er vår satsing Brilliant Industry betegnelsen vi bruker på å akselerere utviklingen av ny teknologi og metoder for smartere produksjon med redusert ressursbruk og energieffektivisering (Omfatter det ofte omtalte Industri 4.0). Den økte implementeringen av helautomatiske løsninger og robotisering setter helt andre krav til operatører nå enn tidligere. Denne trenden ser ut til å bare øke i fremtiden. Derfor trenger vi operatører som evner å handle enda mer selvstendig, og som kan se bedriftens behov i en større sammenheng, ut over sitt eget fag. Når vi løfter kompetansen til våre operatører blir de bedre rustet til å se de samme behovene som ledelsen, og møte de endringene som kommer. Operatørene er en viktig del av løsningen for å oppnå de kontinuerlige endringene i «grønn» retning, som må til. Vi vil gi dem et eierskap til utfordringer og muligheter bedriften står ovenfor. Dette vil være med på å skape en forankring av det grønne skiftet i hele bedriftsorganisasjonen. Bedriftene mener selv de ikke er gode nok til å lære opp operatørene sine ut over de spesifikke fagområdene. Det finnes heller ingen eksisterende kurstilbud for den helhetlige tilnærmingen til industriutviklingen som vi ønsker. Dermed er det avdekket et kompetansebehov i industrien som ikke blir møtt pr i dag. Studieprogrammet skal fungere som en etter- og videreutdanning av operatører med fagbrev eller nødvendig realkompetanse. 1.1 Kompetansebehovet sin forankring i næringslivet Eyde-klyngens overordnede målsetning er å sikre prosessindustribedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet. Et av konkurransefortrinnene til bedriftene i Eyde-klyngen er kompetansenivået blant de ansatte. For å beholde dette fortrinnet arbeider vi systematisk og målrettet med kompetansehevning. Alle våre kompetansetiltak er godt forankret i klyngens felles strategi for å oppnå målsetningen; 1) styrke verdikjeden rundt prosessindustrien, 2) utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter og 3) utvikle og spre verdensledende teknologi for bærekraftig prosessindustri. Klyngen har per i dag flere konkrete arenaer for organisert kompetansepåfyll: Topplederforum for topplederne i bedriftene, der det gjennomføres en til to samlinger i året. Studieprogrammet Eyde Leder for 1. linjeledere og mellomledere, som gjennomføres i samarbeid med Universitet i Agder. Eyde Lærling som er eiet av Eyde HR, og er et etablert samarbeid på lærlinger i klyngen. For å være i forkant av endringene som kommer er bedriftene helt avhengige av svært kompetente og omstillingsdyktige operatører. Det er derfor et behov for et prosjekt som Eyde Operatør, for å sikre hensiktsmessig kompetansehevning blant operatørene i Eyde-bedriftene. Med dette prosjektet etablert kommer bedriftene i Eydeklyngen til å ha en kompetansehevningsstruktur som inkluderer alle nivåer i bedriftene. Operatører er nøkkelpersonell fordi de sitter tett på produksjonsprosessen, og er de som faktisk utfører arbeidsoppgavene som fører til verdiskapningen. Alle andre funksjoner i bedriften kan på sett og vis sees på som støttefunksjoner til dette. Gode operatører som ser, og benytter sin egen mulighet til å påvirke (forbedre) både produktiviteten i bedriften og miljøet rundt, er essensiell for at bedriftene skal kunne bevare sine respektive posisjoner som verdensledende. 1.2 Hva slags kompetanse er det behov for? 14. September ble det organisert en workshop på Grønt Senter i Kristiansand med representanter fra Eydebedriftene, Sintef, Norsk Industri og fagskolene. Hovedfokuset var kompetanse for fremtidens industri. Hva finnes og hva trengs? (Se vedlegg 1 referat fra samlingen). Behovet som fremkom var i utgangspunktet forankret i det faktum at bedriftene i dag er verdensledende, men at dette er en posisjon man må kjempe for å beholde. Bedriftene mener at de i dag ikke er gode nok å løfte forståelsen hos egne operatører og at operatørene planlegger mest for 3

ukene som kommer, fremfor å tenke langsiktig. "I det daglige passer nok ordtaket: Vi er så opptatt med å øse båten, at vi ikke rekker å tette hullet". Vi trenger en utdanning som gir operatørene kompetanse i å løfte blikket og få en forståelse for endringer og omstillinger som må til. Deltakerne på workshopen mente at det er et behov for at operatørene også ser viktigheten av å dele kompetanse og erfaring i bedriften, og på tvers av Eyde-bedriftene. For at bedriftene skal kunne møte omstillinger i det tempoet som er nødvendig for å være konkurransedyktig, så er det viktig at operatørene "snakker samme språket" som mellomledere og ledelsen i bedriften. Dette har vi som mål at Eyde Operatør skal bidra til. Det fremkom som et poeng at hver bedrift bør sende mer enn en student på dette kurset. Når dette blir løftet opp som en avgjørende suksessfaktor, øker dette også studentgrunnlaget. Bedriftene mener at dersom flere operatører i samme bedrift tar kurset, vil effekten og implementeringen av kompetansen bli større i hver enkelt bedrift. Det er vanskelig å være "den eneste" som har tilegnet seg ny kunnskap, og skal opptre som endringsagent på egen hånd i en organisasjon som er satt i gammel kultur. Bedriftene bør være kompetansen studentene erverver seg bevisst og dermed gi dem ansvar og myndighet i arbeidsoppgaver i etterkant av studiet. Dette er viktig for å holde motivasjonen til studentene ved like etter fullført studium. 1.2.1 Utdyping av kompetansebehovet Muligheten for innovative løsninger og utvikling i bedriftene eies i stor grad av operatørene, og følgelig bør de ha mulighet til å heve sin kompetanse. Å heve kompetansen hos fagarbeidere utvikler deres evne til å bidra med inkrementell utvikling i bedriften. Det er et behov for en økt forståelse for: - Bærekraft og ressurseffektivisering - Endringskompetanse - Omstilling og teknologisk utvikling Bærekraft og ressurseffektivisering. Forståelsen for bærekraft og ressurseffektivisering er avgjørende for å løfte bedriftene i grønn retning. Det er også en forutsetning for at målet lansert i Veikartet for prosessindustrien. Økt verdiskaping med nullutslipp i 2050 (Norsk Industri 2016) 3, kan realiseres slik bedriftene mener er mulig. Å bli karbonnegative krever at hele organisasjonen arbeider mot samme mål. Beslutninger og investeringer må tas på ledelsesnivå, men implementeringen er det operatørene som eier ansvaret for. Å utvise ansvar og stolthet i arbeidsoppgaver er avgjørende. Det er et behov for at operatørene har en god forståelse for lean-filosofi og dermed en forståelse for hver bedrift sitt business-system. Grunnleggende opplæring i hva som ligger i begrepet bærekraft og ressurseffektivisering, og hvordan studentene kan knytte dette til egen bedrift blir dermed svært viktig. Endringskompetanse. Hos bedriftene er de ansattes endringskompetanse og endringsvilje viktige elementer for å lykkes. Livslang læring og forståelse for at dette er noe som kreves for å møte omstillingstempoet bedriftene står overfor må løftes. Det er derfor viktig at operatørene forstår at kontinuerlig forbedring og kompetanseheving er, og skal fortsette å være en viktig satsning for bedriftene. Man blir aldri utlært. "Å være best er ikke noe man er, men noe man må jobbe for å være." Eyde-bedriftene presenterer også et behov for at operatørene har gode kommunikasjons- og pedagogiske evner, og på den måten klarer å spre sin kompetanse blant kollegaer. Dette er viktig for at kompetansen studentene tilføres gjennom Eyde Operatør får en større effekt i bedriften i ettertid, ut over den enkelte student. Omstilling og teknologisk utvikling. Grunnleggende digitalforståelse er viktig for operatørene å besitte. Eyde Operatør tar ikke sikte på å lære opp studentene i programmering og/eller utvikling av programvare. Vi skal i stedet å løfte kompetansen på bruk av teknologi, og gi dem mestring og forståelse for at ny teknologi gir nye muligheter. Med dette ønsker vi at studentene motiveres til å søke kompetanseheving på området også etter studiet. 3 Industriens egne klimainnspill til ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, overlevert 9 mai 2016 4

Eksempelvis kan teknologiutviklingen muliggjøre simulering av ulike prosesser i stedet for fysisk utprøving, for eksempel ved endringer i produksjonsprosessen. Å skape en forståelse for hvordan man kan bruke ny teknologi på denne måten, vil kunne føre til innovative løsninger i produksjonen og færre ressurser benyttet i prosjektutvikling, som senere kan vise seg å ikke være lønnsomme. Dette reduserer sløsing av både tid og materialer i prosjektarbeid. Det er et økende behov for at operatører utvikler sin forståelse for tolkning av data. Produksjonssystemene genererer store mengder data der en del, men ikke alle, benyttes til effektiv drift og prosessoptimalisering. Operatørene blir presentert for tabeller og statistikker i sin arbeidshverdag, som må tolkes. Mengden data vil bare øke fremover, for eksempel gjennom økt bruk av sensorteknologi. Gjennom Eyde Operatør ønsker vi å løfte forståelsen av hva datamateriale kan gi av informasjon, og dermed skape operatører som er rustet til å tilpasse produksjonen på best mulig måte. Med ny teknologi kommer nye muligheter, men også nye utfordringer. Å gjøre operatørene bevisst på utfordringer innen IT-sikkerhet er svært viktig for å unngå at produksjonsteknisk informasjon kommer på avveie. Blant annet bør man fokusere på ulike kontaktflater: bedriftsintern vs privat. 2. Studentgrunnlag for å utvikle er nytt utdanningstilbud Som nevnt ovenfor har behovet i dette prosjektet fotfeste i Eyde-klyngens kjernemedlemmer. Våre 14 kjernebedrifter har i underkant av 4000 ansatte. Det finnes ikke et konkret samlet tall på hvor mange av disse som er operatører, men kompetansegruppen for HR (Eyde HR) estimerer at rett i overkant av 50 % av de ansatte ved bedriftene enten har fagbrev eller er ufaglærte (har realkompetanse), og dermed kan være aktuelle kandidater for dette studietilbudet. Eyde Operatør kan dekke et behov også i andre næringsklynger innen prosessindustri og andre sektorer. Dette begrunnes i et økende behov for å svare på den teknologiske utviklingen, ressursknapphet og fokuset på miljøfotavtrykk. Det finnes i dag ingen etablert etter- og videreutdanning av denne typen for operatører i Norge, som svarer på dette behovet. Dette øker det potensielle studentgrunnlaget. Eksempelvis er det bedrifter med lignende utfordringer både på Vestlandet, i Nord-Norge, og Sørøst-Norge. Eyde-klyngen har tette relasjoner til industrimiljøene i Mo og Grenland og Norsk Industri er aktive i prosjektet. 3. Bedriftenes involvering i prosjektet og utdanningstilbudet. Våre medlemsbedrifter har vært aktive i utviklingen av hovedsøknad gjennom strategisamling i januar, møte med HR-forum og fagskolen i juni og på workshopen 14. september. Videre vil et utvalg av nøkkelpersoner, både fra prosjektgruppen og ressurspoolen (se kap 6) være aktive i utforming av studieplanen, konkretisering av kompetansebehovet og gjennomføring av pilot. I gjennomføringen av kurset vil våre medlemsbedrifter stille med nøkkelpersoner som forelesere innen ulike fagfelt, og det vil også bli holdt noen av samlingene ute på bedriftene. Dette mener vi gir en god ramme for erfaringsutveksling og nettverksbygging blant studentene, aktører i næringslivet og fagskolen. Hvordan skal vi etablere kontakt med de relevante nøkkelpersonene i bedriftene? Eyde-klyngen har godt utviklede kompetansegrupper på tvers av bedriftene innenfor flere høyaktuelle fagområder, blant annet innenfor både lean 4, automasjon 5 og energieffektivisering 6. Både arbeidsutvalgene og de utvidede forumsmøtene har gitt oss en god oversikt over svært kompetente fagpersoner i de ulike bedriftene. Det er disse vi aktiverer gjennom ressurspoolen 4 De mest aktive bedriftene i Eyde Lean: Fibo, Saint-Gobain, Glencore, GE og Eramet 5 De mest aktive bedriftene i Eyde Automasjon: Elkem, Glencore og Benteler Automotive Farsund 6 De mest aktive bedriftene i Eyde Energi: GE Healthcare, Alcoa, Elkem, Glencore og Eramet 5

og vil trekke inn som aktive bidragsytere i utforming av læringsmål og undervisningsmetoder, og som forelesere i emner hvor dette er relevant. Ut over disse etablerte relasjonene kan fagpersoner fra våre leverandørmedlemmer eksempelvis akademia (UiA) og forskningsinstitusjoner (Teknova) trekkes inn der det er aktuelt. Prosjektgruppen og ressurspoolen vil også være aktive i pilot-gjennomføringen av studieprogrammet. De vil foreta nødvendige justeringer av programmet underveis og i etterkant, og fungere som et kvalitetskontrollerende organ før studieprogrammet tilbys på lik linje med andre studieprogram (driftsfase). 4. Utdanningsinstitusjonenes involvering og engasjement i prosjektet og det utviklede tilbudet Agder har per i dag to offentlige fagskoler; Sørlandets Fagskole i Grimstad og Fagskolen i Kristiansand. Begge de offentlige fagskolene er integrerte medlemmer i klyngen, og involvert i dette prosjektet. Fagskolene i Agder er de første fagskolene i Norge som er offisielle medlemmer i en næringsklynge. I følge fagskolelovens 1a skal fylkeskommunene tilby godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt kompetansebehov. Det betyr at fagskolen skal samarbeide med næringslivet/yrkesfeltet for å kunne tilby utdanninger som er i tråd med det behovet yrkesfeltet har for kompetanse. Som medlemmer av klyngen har kontaktflatene mellom fagskolen og næringslivet blitt styrket, og mulighetene for samarbeid har økt. Et av fagskolenes fortrinn er at de kan «snu seg fort», og tilby utdanningen som næringslivet trenger, i et mye høyere tempo enn hva universiteter og høyskoler kan. Sørlandets fagskole og fagskolen i Kristiansand ønsker sterkt å tilby relevante utdanninger for industrien på Sørlandet og ser et behov for en utdanning som er tilpasset operatører i full jobb. 4.1 Faglig fundament for tilbudet Fagskoleutdanning er utdanning på NKR 5 nivå, det vil si at utdanningene bygger på videregående opplæring/fagbrev. Sørlandets fagskole tilbyr i dag utdanninger innen følgende tekniske fag; bygg, elektro og KEM (klima, energi og miljø). Fagskolen i Kristiansand tilbyr teknisk utdanning innenfor anlegg, automatisering, bygg, elkraft, maskinteknikk, mekatronikk og prosessteknikk. Fagskolene har som målsetning å være en viktig kompetanseleverandør i det lokale næringslivet. Utvikling av et studium for deler av næringen er derfor helt i tråd med skolens intensjon og lovgivers hensikt med den strukturen som finnes i sektoren. Fagskolene ønsker å være i utvikling og vekst og vil, med et forbehold om nok søkere og at studiet er relevant for næringslivet, i samarbeid med Eyde-klyngen tilby utdanningen. Fagskolene opplever det som spennende med et nytt tilbud og er svært positive til engasjementet fra Eyde-bedriftene. Videre vil en økning i studietilbudet kunne føre til bedre ressursutnyttelse på skolen, og at det knyttes tettere bånd til næringslivet. Eyde Operatør sitt faglige fundament vil være forankret både hos fagskolene og i medlemsbedriftene. Fagskolene skal ha hovedansvaret for utforming av studieplanene, med konkrete bestillinger til innhold og undervisningspersonell fra prosjektgruppen og sekretariatet til Eyde-klyngen. Næringslivets (Eyde-bedriftenes) involvering i utdanningsløpet er svært viktig for å sikre forankring og imøtekomme kompetansebehovet. Dette er også et krav fra NOKUT. Fagskolen vil på sin side stå for den pedagogiske oppbygningen av studieplanen, ha ansvaret for hovedlærer i studiet, og utforming og ivaretakelse av kompetansekravene til studentene. Videre skal fagskolen ha ansvaret for utformingen av søknaden til NOKUT, med innspill og kommentarer fra prosjektgruppen. Fagskolen skal i utgangspunktet bruke interne lærerressurser og administrasjonen for å delta i prosjektgruppen. 6

Etter endt pilotgjennomføring vil tilbudet bli markedsført gjennom skolens markedsføringstiltak, i tillegg til Eyde klyngen og nasjonalt nettverk for prosessindustrien, PROSIN, som er et samarbeid med Norsk Industri. Studiet vil være åpent for alle, men man vil sette kriterier for hvem som skal prioriteres ved mange søkere. 5. Prosjektets forankring i regionale kompetansestrategier og synergier med relaterte utviklingsprosesser. Prosjektets knytning til distriktspolitisk virkeområde. Næringsstrukturen i Agder har gjort Agder sterkt rammet av endringene i oljesektoren. Dette har ført til at regionen har en økende arbeidsledighet. Fylkeskommunene i Aust- og Vest Agder har i sin strategi satt nyskapning, kompetanseutvikling og omstilling som viktige satsningsområder for regionen fremover. Statistikk viser at Agder har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Fylkene kjennetegnes ved at en høy andel av befolkningen har videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Det er denne gruppen vi ønsker å gi et etter- og videreutdanningstilbud i Eyde Operatør. Det er svært viktig å ha gode tilbud om kompetanseutvikling også til de som ikke ønsker å gå akademisk vei. Regionplan Agder har fem hovedsatsingsområder, hvorav utdanning er et av disse: "Verdiskaping bygd på kunnskap". Et av de andre hovedsatsningsområdene er klima: "Høye mål - lave utslipp". Eyde operatør studiet er tenkt å bygge opp under begge disse, blant annet gjennom fokus på bærekraft. "I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer har Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer fra barnehage til universitet. Alle har tilbud om barnehageplass, grunnskoleresultatene er over landsgjennomsnittet, frafallet i videregående skole er vesentlig redusert, og universitetet og høyskolene gjør seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Satsing på økt kompetanse og samarbeid har bidratt til fremvekst av en rekke nye gründerbedrifter og et næringsliv som hevder seg i tøff internasjonal konkurranse." 5.1 Distriktspolitiske virkemidler Flere av våre medlemsbedrifter er lokalisert i nivå to og tre av soneinndeling for de distriktspolitiske virkemidlene (se tabell 1). Disse er hjørnestensbedrifter i lokalsamfunnet, og har en viktig bærende rolle for opprettholdelsen av lokalmiljøer. Ansatte bor og jobber på stedet, og velger å bli værende ved samme arbeidsplass i mange år. Derfor er det ekstra viktig for Eyde-klyngens bedrifter å kunne tilby medarbeiderne tilpasset kompetanseutvikling. Dette er viktig for å holde medarbeiderne motiverte og utvikle dem til bidragsytere for å løfte bedriften videre. Eyde Operatør vil være en mulighet for å videreutvikle operatørene mens de er i full jobb, selv om de bor i distriktene. Tabellen under viser en oversikt over Eyde-klyngens kjernemedlemmer og deres plassering i soner for distriktspolitiske virkemidler. Som tabellen viser har klyngen flest ansatte i sone 1, men dersom man ser antall ansatte i forhold til totale innbyggertall i kommunene, vises tydelig disse bedriftenes rolle i lokalsamfunnet. 7

Sone 1 Sone 2 Sone 3 Elkem Kristiansand 500 ansatte Glencore Nikkelverk Kristiansand 550 ansatte Huntonit Vennesla 180 ansatte Hydro Vigeland 35 ansatte Saint Gobain CM Lillesand 220 ansatte Saint Gobain Byggevare 220 ansatte BerryAlloc Lyngdal 190 ansatte Fibo Lyngdal 107 ansatte GE Healthcare Lindesnes 340 ansatte Nordic Lyngdal 150 ansatte Alcoa Farsund 300 ansatte Benteler Automotive Farsund Lista 375 ansatte Eramet Kvinesdal 206 ansatte 3B Fibreglass Birkeland 197 ansatte 1902 ansatte 787 ansatte 881 ansatte Innbyggere Kristiansand, Vennesla, Lillesand og Birkenes (ssb 2011) Innbyggere Lyngdal og Lindesnes (ssb 2011) Innbyggere Farsund, og Kvinesdal (ssb 2011) 111 477 innbyggere 12 661 innbyggere 15 259 innbyggere Tabell 1: Kjernemedlemmer i Eyde-klyngen, lokalisering og antall ansatte og soner for distriktspolitiske virkemidler Ut over det klare behovet vi ser spesielt hos bedriftene i sone 2 og sone 3, vil også våre bedrifter i sone 1 i aller høyeste grad ha stor nytte av studieprogrammet Eyde Operatør. 8

6. Prosjektets organisering, finansieringsplan og gjennomføringsplan I oppstartsfasen av Eyde Operatør vil våre medlemsbedrifter være aktive med å beskrive den Ideelle Eyde Operatør og konkretisere hvordan vi skal vektlegge de ulike kompetanseområdene: Bærekraft og ressurseffektivitet, endringskompetanse og omstilling og teknologisk utvikling. Deretter vil prosjektet gå over i fasen hvor disse behovene blir omgjort til en konkret studieplan. I denne fasen vil Sørlandet Fagskole og Kvadraturen Skolesenter og prosjektorganisasjonen være den aktive part, mens styringsgruppen og ressurspoolen vil være referansepunktet inn mot næringslivet. 6.1 Prosjektorganisering Prosjektet Eyde Operatør er tiltenkt følgende prosjektorganisering: Prosjektansvarlig (Helene F Fladmark) Styringsgruppe Stein Kristiansen fra Aust-Agder fylkeskommune (skoleeier) Arly Hauge fra Vest-Agder fylkeskommune (skoleeier), en representant fra styret i Eydeklyngen (bedriftsleder) og Kjetil Tvedt fagsjef i Norsk Industri. Prosjektleder (Eyde-klyngen) Fagskolen i Kristiansand Sørlandets Fagskole Eyde HR Eyde sekretariat Ressurspool Lærere ved fagskolene, Eyde kompetansegrupper, Nøkkelpersonell ved bedriftene Prosjektet blir eiet av Eyde-klyngen ved daglig leder Helene F. Fladmark. Figur 1: Prosjektorganisasjon for Eyde Operatør Eyde Operatør vil driftes av en prosjektgruppe bestående av prosjektleder fra Eyde-klyngen, representanter fra begge fagskolene og representanter fra kompetansegruppen Eyde HR (merket med grønt). Vi vil etablere en styringsgruppe bestående av Stein Kristiansen og Arly Hauge fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner, Kjetil Tvedt fra Norsk Industri og en representant fra Eyde-klyngen sitt styre. Denne gruppen vil fungere som sparringspartnere for prosjektet (merket grått). Ut over den faste prosjektgruppen vil nøkkelpersonell fra medlemsbedriftene (se kap 3) samt lærerressurser ved fagskolene trekkes inn ved behov. Nøkkelpersonell fra bedriftene blir inkludert i prosjektet gjennom etablerte samarbeidsarenaer i kompetansegrupper og pågående prosjekter (merket blått). 9

6.2 Fremdriftsplan Prosjektet har en tidsramme på 3.5 år, hvor man anser prosjektet som avsluttet våren 2020. Se figur 2. Figur 2: Fremdriftsplan for Eyde operatør 10

I hovedtrekk kan fremdriftsplanen oppsummeres som følger: Høst 2016: Forarbeid, spesifisere behov og målsetninger, definere oppbygning (workshops og møteplasser) Våren 2017: Utarbeidelse av studieplan inndeling av tematikk og definering av læringsutbytte. Fagskolen har ansvaret og styringsgruppen og ressurspoolen brukes som referansegruppe. Fagskolen oppnevner en lærerressurs som har ansvar for studieprogrammet. Høst 2017: Fagskolen, faglærer og næringslivet kommer i felleskap frem til hvilke områder det er ønskelig at Eyde-bedriftene skal forelese, komme med caser og hvilke samlinger man ønsker å holde ute på bedrift, og hvilke som skal gjennomføres på utdanningsstedet eller nettbasert. Hvert fagtema får en fagperson som kontaktperson og referanse fra Eyde-klyngen. Våren 2018: Utforming av søknad til NOKUT, leveres 1. mars 2018 Markedsføring (Prosjektgruppen, HR, PROSIN og Eyde-klyngen). Inntak av studenter. Høst 2018: Oppstart av pilotgjennomføring Høst 2018 - vår 2020: Styringsgruppen og ressurspoolen fungerer som sparringspartnere gjennom hele piloten. Hva fungerer? Hvor må man gjøre justeringer? Det vil bli organisert evalueringsmøter kontinuerlig med ulike nøkkelpersoner. Studentene blir også benyttet i evalueringsarbeidet. Deres erfaringer blir løftet opp i styringsgruppen. Vår 2020: Pilotgjennomføring avsluttes. 11

6.3 Budsjett Det søkes om midler til å utvikle studiet, sende søknad om NOKUT-godkjenning, samt første gjennomføring av studiet (pilot), se tabell 2. Kostnadsdekning Søker om støtte kr 2 010 000 In kind timer kr 1 850 000 Egne midler (penger) kr 340 000 Sum kr 4 200 000 Finansiering Budsjett Totale kostnader In kind timer Egne midler Tilskudd IN Aktivitetspakke 1. Forarbeid/mobilisering Prosjektledelse 110 000 60 000 50 000 Reisekostnader 40 000 20 000 20 000 Møtekostnader (workshops) 300 000 250 000 50 000 A1 sum 450 000 310 000 20 000 120 000 Aktivitetspakke 2. Utvikling av studietilbud Prosjektledelse (overordnet) 450 000 300 000 150 000 Reisekostnader 40 000 20 000 20 000 Møtekostnader (workshops) 230 000 200 000 30 000 Utarbeidelse av fagplan 950 000 400 000 550 000 Søknad NOKUT 240 000 140 000 100 000 Pilotgjennomføring 1 600 000 450 000 250 000 900 000 A2 sum 3 510 000 1 490 000 270 000 1 750 000 Andre kostnader Diverse uforutsett 100 000 50 000 50 000 Markedsføring og opptak 140 000 50 000 90 000 AK sum 240 000 50 000 50 000 140 000 Sum totalt 4 200 000 Tabell 2: Budsjett og kostnadsedekning for prosjektet Vedlegg Vedlegg 1. Referat fra workshop 14. september 12

Vedlegg 1 Referat fra Workshop «Verdens beste fagarbeidere» Dato: 14.9.2016 Tid: 12.00 15.30 Sted: Grønt Senter Deltakere: Siv Håtveit Wik (Elkem), Jan Otto Mosfjeld (Elkem), Svein Mosfjell (Glencore), Søren Henriksen (Saint- Gobain), Gunnbjørg Tveiten Engehagen (Sørlandets Fagskole), Terje Pettersen (Fagskolen i Kristiansand), Jørgen Tingstveit (Sørlandets Fagskole), Frode Spetland (GE Healthcare), Jan-Atle Toft (Alcoa), Kjetil Tvedt (Norsk Industri), Kristoffer Magerøy (Sintef), Harald Hageland (Industri og Energi), Monica Briseid (Fibo), Jan Erik Lien (Fibo), Marie Søraker (Eyde-klyngen), Marianne Furuholt (Eyde-klyngen) Agenda KL Hva Innhold 12.0 0 Lunsj 12.2 0 Introduksjon til dagen Marie Fortelle hva vi skal gjøre (hvordan) 12.3 0 12.4 5 Sørlandets Fagskole Gunnbjørg Tveiten Engehagen Hva er fagskolen? Hvordan tilbud finnes? Spørsmål: Hva er styrker og svakheter med dagens utdanningsmuligheter? Styrker - Praktisk tilnærming - Aktivt nettverk (lokalt) o Node og Eyde - Attraktive for bedriftene - Utdanning 4 år går over lengre tid Svakheter - Ønsker sterkere tilknytning til arbeidslivet o Mer dialog o Flere møtepunkter - Mangler direkte link til universitetene - Må hente mye ekspertise utenlands (robotteknologi) - Mye blir hentet fra leverandør Utfordring: Hvorfor ta fagskole kontra ingeniørutdanning?

- Hva etterspør bedriftene 1 år flere vil ta utdanning større skille mellom universitet/fagskole 13.0 0 Leder HR forum Frode Spetland Hvorfor ønsker vi prosjektet Eyde Operatør Spørsmål: Hvorfor har vi et behov for Eyde Operatør? - Ikke flinke nok til å lære opp våre egne operatører - Behov for kompetanseheving Bedriftene ønsker fortsatt være best - Dele kompetanse og felles erfaringer - Tilrettelegge og motivere - Må ta med operatører for å snakke samme språk mht den raske utviklingen Dyktiggjøre operatører i å håndtere fremtidens krav (automatisering) Ønsker å løfte blikket og se fremover Operatør har en viktig rolle i utviklingsarbeid og følgelig bør kurses Å utvikle kompetanse hos en fagarbeider transformerer dennes evne til å bidra med inkrementell utvikling i bedriften Bygge nettverk 13.1 0 Behovet for å utvikle operatører er absolutt til stede Bedre operatører som har kunnskap til å tolke data som produseres Ny teknologi gir utfordringer. EO kan gi nødvendig kompetanse 13.2 0 Norsk Industri Kjetil Tvedt Fagarbeidernes kompetanse for fremtiden 13.3 5 Spørsmål: Hva bør de lære på Eyde Operatør (emner)? - Matte og anvendt statistikk - Praktiske - Lean metodologi - Fremtidens Industri (teknologiske og samfunnsmessig) - Norsk og kommunikasjon - Bærekraft - Å bli bevisst viktigheten av at operatørens stemmer teller og må frem - Digitalisering - Evnen til raskere læring - Grunnleggende forståelse av arbeidsinnholdet - Tydeliggjør kundeleverandør forhold internt/eksternt. - Se din rolle i det store bildet - Samarbeide tett mellom skole og næringsliv - Data (big data) - Simulering

- 3D printing - Fokus på moderne teknologi - Omstillings parate operatører - It-sikkerhet 13.5 0 Pause Kaffe og te 14.0 0 Fagarbeider Alcoa Jan Atle Toft 14.1 5 14.3 0 Sintef Kristoffer Magerøy Skillsprosjektet Egen erfaring som operatør - og inntrykk av dagens kompetanse blant operatører Spørsmål: Hvem er Eyde Operatør for? - Fagarbeidere. - Ca 50 % av de ansatte i bedriftene har fagbrev eller realkompetanse innen et fagområde Prosessindustrien Teamledere Alternativ til fagbrev nr 2 For dem som ønsker å øke sin kompetanse Mellom/ teamledere Operatører som er motivert Hvordan sikre effekten av Eyde Operatør ut over kompetanseløftet til den enkelte? Flere operatører fra samme bedrift må delta på kurs slik at organisasjonen som helhet løftes (hvis ikke dominerer gammel bedriftskultur) Systematikk for forbedring Mange/flere instruktører Operatører som videreutdanner seg brukes til opplæring innenfor emnet i teamet Velge rette folk med rette holdninger i teamet Må være relevant Inkluderes i ansvar, myndighet Hvordan kan kunnskapen deles internt? Trene instruktører Gode prosesser, oppfølging 14.5 0 Hvordan bedrives intern opplæring før 2018? Avklare på forhånd, involvere 15.1 5 Oppsummering I plenum 15.3 0 Avslutning