Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Lillehammer 30.12.2014 Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Vest-Viken Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet i Oppland og Naturvernforbundet i Valdres Naturvernforbundet i Oppland (NVO) og Naturvernforbundet i Valdres (NVV) har gjort seg kjent med høringsutkastet til Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Vest-Viken 2016 2021, og ønsker å uttale seg som følger nedenfor. Grunnlaget for uttalelsen er gjennomlesning av planens generelle deler og forøvrig de deler av planen som gjelder vannområdene Valdres og Randsfjorden, da disse helt eller delvis ligger innenfor Oppland fylke. Generelt Generelt ser NVO og NVV svært positivt på det store arbeidet som er nedlagt i utarbeidelsen av planen med handlingsprogram, overvåkningsprogram og tiltaksprogram. Vi håper og tror at denne typen plan har potensiale til å bli et verdifullt redskap i framtidig vannforvaltning, med tanke på å beholde den gode kvaliteten vi har svært mange steder, og også i arbeidet for å bringe vannforekomster med mindre god tilstand opp på et høyere nivå. Imidlertid ser vi også grunner til bekymring. Planen drøfter i liten grad forutsetningene for at en skal kunne lykkes med det forestående arbeidet, innenfor de frister som er satt. Den framstår på mange måter som uferdig og svakt fundert, i og med at mye later til å være uavklart: Det mangler i stor grad kunnskap om den faktiske situasjonen. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at mange av tiltakene er i kategorier som problemkartlegging mv. Det gjenstår saksbehandling for å foreta avklaring og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper knyttet til de enkelte tiltakene. Det er i liten grad drøftet om kommuner og andre myndigheter har økonomiske og personellmessige ressurser til å gjennomføre planene i den takt som er forutsatt. Dette er spesielt bekymringsfullt når en tar kommunenes generelt vanskelige økonomiske- og ressursmessige situasjon i betraktning. Tiltaksanalysene virker å være mer på et forberedende stadium (kartlegging, informasjon, ) enn egentlig en oppskrift på nær forestående handling. Adresse: Postboks 368, 2601 Lillehammer Telefon: +47 97 48 32 05 E-post: oppland@naturvern.no Internett: www.naturvernforbundet.no/oppland
Det mangler i stor grad realistiske overslag over hva det vil koste å gjennomføre tiltaksprogrammet. Det innrømmes et sted at ikke alle foreslåtte tiltak er så godt forankret som de burde, noe som skyldes at regionale etater ikke har hatt tilstrekkelige ressurser. Er det grunn til å tro at dette vil bedre seg i framtida? Manglende tallgrunnlag for kost-nytte-vurderinger. Ufullstendige tiltaksanalyser, som avspeiler manglende ressurser og manglende involvering. Planen, del I Planens del I er et relativt tungt dokument å forholde seg til. Noe av grunnen til det er en tung, byråkratisk, formell språkform som gjør den lite lesbar for folk som ikke daglig forholder seg til denne typen dokumenter. I tillegg gir den inntrykk av å inneholde en god del selvfølgeligheter og svada, som samlet gjør den unødvendig omfangsrik og avskrekkende. Oppbygningen virker heller ikke alltid logisk. Når den i tillegg bærer preg av manglende korrekturlesning og språkvask, noe som igjen medfører enkelte til dels uforståelige setninger, blir den lite publikumsvennlig. Et eksempel på det siste kan være 1. avsnitt pkt. 5.2.2 om landbruk. (s. 54) Dette kan være et demokratisk problem, i og med at unødvendig tunge dokumenter ikke vil stimulere til den medvirkningen fra det alminnelige publikum som i planen framheves som ønskelig. I det følgende vil vi påpeke noen konkrete svakheter ved planen, slik den er framlagt. Lista er ufullstendig og litt tilfeldig, av ulike grunner. Vi skiller mellom det vi mener er svakheter som går på form, språk etc. og det som er reelle betenkeligheter knyttet til planens innhold. Svakheter som går på faglig innhold, anbefalinger etc. Svak målformulering, s. 10: Bidra til i første setning er for svakt. I stedet burde det stå for eksempel sikre. Det er også vanskelig å se forskjell på 2. kulepunkt og andre setning i 1. kulepunkt. Kap. 5, s. 50, om Nasjonale føringer: Her slås det fast at nyttevirkningen av et tiltak må være større enn kostnadene. Dette er etter vår mening et svært ullent prinsipp. Hvilke metoder har en til å fastsette nytten av miljøtiltak i kroner og øre? Hvilken verdi har ren og uberørt natur, for eksempel. Og for hvem? Vi er likevel ikke blinde for at slike vurderinger på en eller annen måte må gjøres når en må prioritere mellom mulige tiltak, men merker oss at problematikken også tas opp til drøfting i Tiltaksprogrammets kapittel 4.2. Pkt. 6.4.4, s. 72: Her slås det fast at ny aktivitet som medfører at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forverres, kan gjennomføres dersom formålet er ny bærekraftig aktivitet. Her vil vi påpeke den utbredte misbruken av begrepet bærekraftig. En definisjon på bærekraft er at det gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for mennesker uten å ødelegge naturressurser
og miljø. Etter denne definisjonen er det vanskelig å se at aktivitet som forverrer miljøtilstanden i vannforekomster kan være bærekraftig. Pkt. 9.2, s. 79: Her framgår det at en kommune har vedtatt ikke å delta i det regionale planarbeidet. Er det en opsjon kommunene har? I så fall er det skremmende med tanke på hvordan det kan svekke gjennomføringskraften når det kommer til å sette planene ut i livet. Svakheter ved form, språk, oppbygning etc. Midt på side 17 sies det noe om at interaksjonen mellom de regionale planene og målet om godt vannmiljø i denne planen Det er vanskelig å forstå at den videre teksten utdyper eller forklarer hva det er som problematiseres. Øverst s. 18: planen fastsetter miljømål for alle vannforekomster, men gir ingen endelige arealavklaringer. Heller ikke dette er særlig klart eller opplysende for en menig leser. Hvilke arealer er det som skal avklares? Pkt 1.7: Mellom hvilke parter skal det søkes enighet? Øverst s. 27 beklages at en ikke har fått til god nok medvirkning fra berørte, allmennhet og interessegrupper. Dette understreker behovet for mer lesverdig framstilling av plandokumentene. s. 28: Det er vanskelig for undertegnede å forstå at avsnittet om Utviklingstrender hører hjemme under kapittel 3 om organisering av arbeidet. Det samme kan muligens også sies om de neste avsnittene: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål og Hva oppnår vi med planen? Kap. 5, s. 50: Allerede 1. setning er et eklatant eksempel på et unødvendig byråkratisk språk som gjør det vanskelig umiddelbart å fatte hva det er en prøver å si. S. 53, 3. avsnitt: Det er vanskelig å være uenig i det som sies om behovet for å løse klimautfordringene, men gir det egentlig merverdi til denne planen også her å uttale seg om behovene for å legge til rette for kollektivtransport etc.? Pkt. 5.2.2, s. 54: Det er vanskelig å se at første setning i innledningen gir mening. S. 55; 3 avsnitt i pkt 5.2.3 er et eksempel på det Per Egil Hegge kaller Forholdismer. Hvorfor ikke si de områdene som er mest utsatt i dag? Pkt. 5.2.4, s. 56: 3. setning er et eksempel en byråkratisk skrivemåte som gjør at den vanlige mann og kvinne føler seg fremmedgjort i forhold til denne typen dokumenter. 4. avsnitt på samme side: Nok en setning som den alminnelige leser vil ha vanskelig for å finne mening i. s. 80: Særlig 1. avsnitt etter Anbefalt løsning er eksempel på det samme. Vi har overfor påpekt det vi oppfatter som en del større og mindre svakheter ved planen. Det skal også sies at det finnes helt greie, til dels informative og gode partier, som for eksempel kapittel 4 om hvordan det står til med vannet i regionen. Kapittel 5 gir også en grundig gjennomgang av vannregionens prioriteringer, som vi stort sett selv om de framstår som ganske generelle - sier oss enige i, så langt vi har muligheter for å vurdere det.
Planen, del II I del II har vi bare sett på kapitlene om de vannområdene som ligger helt eller delvis i Oppland fylke; Valdres og Randsfjorden. For disse og vi antar også for andre er det gitt en god situasjonsbeskrivelse og oversikt over tingenes tilstand. Når det gjelder vannområde Valdres, slår det oss at det er overraskende mange forekomster som har moderat økologisk tilstand, tatt i betraktning at dette er et tynt befolket område med mye fjell. Vi antar at dette i stor grad skyldes vannkraftreguleringer, uten at vi finner direkte belegg for dette i materialet. Det kunne vært interessant å se hvordan disse forekomstene fordelte seg på ulike påvirkningstyper. Vi oppfatter det som positivt at det nå settes fokus også på fiskeoppdrett som en kilde til forringelse av økologisk tilstand i vannforekomster. Ellers slår det oss at det i vannregionen er et betydelig antall forekomster i kategorien Sterkt modifiserte. Også dette er sikkert i stor grad vannkraftreguleringer, noe som understreker den negative betydningen av slike inngrep på vannforekomstenes økologiske tilstand. Dette understrekes også av det ikke ubetydelige antallet forekomster med reduserte miljømål. I Randsfjorden vannområde er det som ventet betydelig høyere andel forekomster med dårlig økologisk tilstand, og her er eutrofiering også som ventet et betydelig større problem. Mange forekomster i risiko understreker behovet for kraftfulle tiltak for å bedre situasjonen. Sterkt modifiserte vannforekomster er det, naturlig nok, færre av i dette området. Det er gledelig at det settes fokus på levevilkårene for fisk i kanaliserte vassdrag som Etna og Vigga. Av kartet som viser tilstanden i hele vannområdet, framgår det at en god del av vannene med dårlig økologisk tilstand befinner seg i avgrensede områder. Dette kunne med fordel vært kommentert. Skyldes det for eksempel forsuring, som har med geologiske forhold å gjøre? Handlingsprogrammet Når en som oss ikke har avklarte forestillinger om hva et handlingsprogram for vannregionen skal være, framstår det foreliggende som noe av en overraskelse. Det er kort og svært overordnet, synes det som, og minner mer om en huskeliste for en saksbehandler. Det er også et veldig sprik i handlingspunktene, fra innkalling til konkrete møter til forskning på klimaendringer. Vi finner det litt underlig at forskning på klimaendringer skal inngå som et punkt i dette handlingsprogrammet. Vi må gå ut fra at dette står på statens agenda i andre og mer naturlige sammenhenger. Overvåkningsprogrammet Ingen kommentarer Tiltaksprogrammet I første del av tiltaksprogrammet gjentas en god del informasjon som også er gitt i selve Planen. En kan diskutere hvor hensiktsmessig dette er, tatt i betraktning behovet for å holde
den totale dokumentmengden på et overkommelig nivå, jfr merknadene som lesbarhet og publikumsvennlighet ovenfor. Vi ser likevel at synet kan være diskutabelt, da det ved lesning kan være en fordel å ha mest mulig relevant informasjon tilgjengelig i ett og samme dokument. I kap. 2.5 om lokale tiltaksanalyser finner vi en erkjennelse av at tiltaksanalysene er ufullstendige, og at dette skyldes bl.a. manglende ressurser og manglende prioritering hos regionale organer. Dette gir etter vår mening, og som påpekt ovenfor, stor grunn til bekymring for den videre framdriften i arbeidet med forbedring og sikring av vannforekomstenes økologiske tilstand. I kapittel 3 om tiltak i vannforekomstene merker vi oss følgende med hensyn til våre vannområder, Valdres og Randsfjorden: For Randsfjorden er det foreslått et betydelig antall tiltak i de fleste påvirkningskategoriene. I Valdres derimot, er det ikke foreslått tiltak verken mot avrenning fra landbruk, biologiske påvirkninger som fremmede arter, langtransportert forurensning eller fysiske inngrep / morfologiske endringer, og heller ikke mot hydrologiske endringer, for eksempel knyttet til vassdragsreguleringer. Det er kun foreslått tiltak mot ett renseanlegg 2000 PE. Kan vi lese dette som at situasjonen i Valdres er nær tilfredsstillende, eller er det et uttrykk for manglende kunnskap, kartlegging og undervurdering av problemene? Kapittel 5 gir en grundig gjennomgang av tilgjengelige virkemidler, og behovet for nye, knyttet til ulike påvirkningskategorier. I pkt. 5.4 drøftes ulike aspekter ved bedring av økologisk tilstand for vassdrag regulert til vannkraftformål. NVO vil uttrykke full støtte til arbeidet med å bruke de virkemidler en har, og eventuelt skape nye, for å få utnyttet det potensialet som ligger her. Også pkt. 5.5 om jordbruk gir et solid inntrykk av gode muligheter for å få bedre kontroll med problemene knyttet til avrenning fra landbruket. Vi støtter også fullt ut ambisjonen om å styrke arter som elvemusling, edelkreps, storaure og storrøye gjennom bruk av Naturmangfoldslovens bestemmelser. En detalj: Et par steder opererer en med svimlende summer for problemkartlegging (s. 24) og overvåkning (s. 9 og 26). Vi antar at enheten skal være kroner og ikke millioner kroner. Høringsbrevet I høringsbrevet som er sendt ut, ber myndigheten konkret om svar på seks spørsmål. I den grad de ikke er besvart ovenfor, er svarene: Vi kjenner ikke til eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet eller lagt til grunn. (Men vi avviser ikke av den grunn muligheten for at slik kunnskap finnes.) Som redegjort for ovenfor, stiller vi oss tvilende til om planen er realistisk mht. gjennomføring, og dermed måloppnåelse, innen fristen som er satt. Vi kjenner ikke til behov for strengere miljømål i særskilte forekomster. Hvor vidt det er samsvar mellom foreslåtte prioriteringer og øvrige samfunnsmål, føler vi oss ikke kompetente til å vurdere. En konflikt må det likevel åpenbart ligge i presset bl. a. i Valdres for å bygge ut nye vannkraftverk med negative konsekvenser for økologisk tilstand, samtidig som en setter i gang et stort arbeid for å bedre de eksisterende. Vi har ikke forslag til nye virkemidler.
Vi har ikke synspunkter på hvordan vannregionen og vannområdene må være organisert for å kunne oppnå en helhetlig vannforvaltning. Med vennlig hilsen For Naturvernforbundet i Oppland For Naturvernforbundet i Valdres Paul Lindviksmoen Leder Fred Kuyper Leder