Ny statistikk (NOIS-3) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-3 (2007) viser at 5,8% av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 16,9% av infeksjonene ble avdekket før utskrivelse. Resultatene viser viktigheten av å følge opp pasienter etter utskrivelse, for å få et fullstendig bilde av infeksjonsforekomsten. I 2005 trådte Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) i kraft. I dette systemet overvåkes nå sårinfeksjoner etter visse kirurgiske inngrep gjennom en tre måneders periode hvert år. Deltagelse i denne nasjonale overvåkingen er obligatorisk for alle sykehus i Norge. Overvåkingssystemet følger den endelige protokollen fra det europeiske samarbeidsprosjektet for overvåking av sykehusinfeksjoner; Improving Patient Safety in Europe (IPSE), som overføres til European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) 1. juli 2008. Det har vært gjennomført tre overvåkingsperioder (NOIS-1 (2005), NOIS-2 (2006) og NOIS- 3 (2007)). Alle overvåkingsperiodene har vært gjennomført i perioden 1. september 30. november og inkluderte fem typer kirurgiske inngrep. Metode Metoden er utførlig beskrevet i NOIS-malen, som kan leses på www.fhi.no/nois. Her presenteres en oppsummering. Følgende kirurgiske prosedyrer er inkludert i overvåkingen (i prioritert rekkefølge): 1. Bypass-operasjoner (aortakoronar) 2. Keisersnitt 3. protese i hofteledd 4. Blindtarmsoperasjoner (appendektomi) 5. Fjerning av galleblære (kolecystektomi) Flere variabler registreres, for eksempel forebyggende antibiotikabehandling, planlagte inngrep og variabler fra NNIS (National Nosocomial Infections Surveillance) risikoindeks i USA (ASA klassifikasjon, inngrepets renhetsgrad, endoskopisk prosedyre og operasjonstid). Alle pasienter som gjennomgår de aktuelle prosedyrene følges opp i 30 dager etter operasjonen, ved oppfølgingsbrev og telefon. Alle postoperative sårinfeksjoner registreres ved utskrivelse og innen 30 dager etter operasjonen. Postoperative sårinfeksjoner diagnostiseres i henhold til Centers for Disease Control -kriterier. Sykehus får tilbakemelding om sine resultater sett i forhold til nasjonal statistikk. Resultater Data kom inn fra 50 sykehus til den nasjonale databasen i overvåkingsperioden i 2007 (NOIS- 3), 12 flere sykehus enn i NOIS-2. Fem sykehus overvåket aortokoronar bypass, 35 overvåket
keisersnitt, 25 overvåket innsetting av protese i hofteledd, 12 overvåket appendektomi og 12 overvåket kolecystektomi. NOIS-3 inkluderer 4 412 operasjoner og 255 infeksjoner (insidensandel: 5,8%). 4 051 (91,8%) var fullstendig oppfulgt. Blant de som er fullstendig oppfulgt ble det identifisert 239 infeksjoner (insidensandel: 5,9%). Som vist i Tabell 1 (ut fra alle opererte) og i Tabell 2 (ut fra de som er fullstendig oppfulgt) varierer insidensandelen mellom de forskjellige prosedyrene. Kun 16,9% av infeksjonene er diagnostisert før utskrivelse, men dette varierer også mellom de ulike prosedyrene (Tabell 3). Av de 255 infeksjonene er 180 overfladiske (129 diagnostisert av lege), 49 dype og 26 organ/hulrom. Fordelingen av type infeksjon ut fra alle opererte kan ses i Tabell 4. Insidensandelen øker med antall risikopoeng for de fleste, men ikke for alle inngrep. Kun 5 pasienter har mer enn 2 risikopoeng (Figur 1). Tabell 1. Ut fra alle opererte: Insidensandel etter 30 dager og antall inngrep fordelt på inngrepstype og NOIS-periode Antall inngrep Oppfølgingsprosent Insidensandel Konfidensintervaller Aortokoronar bypass NOIS-1 168 100,0 5,9 2,3-9,6 NOIS-2 612 92,6 4,4 2,8-6,0 NOIS-3 681 90,7 3,4 2,0-4,7 Keisersnitt NOIS-1 883 87,3 7,5 5,7-9,2 NOIS-2 1345 90,9 9,1 7,5-10,6 NOIS-3 1672 89,6 7,5 6,2-8,7 Hofteprotese NOIS-1 1009 95,8 3,9 2,7-5,1 NOIS-2 1153 96,0 4,4 3,2-5,6 NOIS-3 1375 97,2 3,8 2,8-4,8 Appendektomi NOIS-1 241 79,7 8,7 5,1-12,3 NOIS-2 313 78,3 6,1 3,4-8,7 NOIS-3 342 84,8 8,5 5,5-11,4 Kolecystektomi NOIS-1 167 95,2 6,6 2,8-10,4 NOIS-2 241 94,2 8,7 5,1-12,3 NOIS-3 343 90,4 7,6 4,8-10,4
Tabell 2. Ut fra de fullstendig oppfulgt: Total insidensandel etter 30 dagers oppfølging, fordelt på type operasjon, NOIS-3 Type operasjon Ant. opererte Insidensandel Konfidensintervaller Appendektomi 290 9,7 % 6,2-13,1 Aortokoronar-bypass 618 (elskl. høstested) 3,6 % 2,1-5,0 1335 3,8 % 2,8-4,8 Keisersnitt 1498 7,7 % 6,3-9,0 Kolecystektomi 310 7,4 % 4,5-10,4 Tabell 3. Ut fra alle opererte: Antall infeksjoner før utskrivelse, fordelt på type operasjon, NOIS-3 Type operasjon Infeksjoner før utskrivelse Infeksjoner totalt (etter 30 dagers oppfølging) Appendektomi 1 29 3,5% Aortokoronar-bypass 2 (elskl. høstested) 23 8,7% 9 52 17,3% Keisersnitt 24 125 19,2% Kolecystektomi 7 26 26,9% Total 43 255 16,9% Andel infeksjoner diagnostisert før utskrivelse Tabell 4. Ut fra alle opererte: Type postoperativ sårinfeksjon fordelt på de ulikeinngrep, NOIS-3 Type operasjon Organ/hulrom Dyp Overfladisk, diagnostisert av lege* Overfladisk, diagnostisert av pasient* Totalt antall operasjoner Appendektomi 5 5 7 12 342 Aortokoronar bypass (elskl. høstested) 4 2 17 0 681 0 26 23 3 1374 Keisersnitt 14 12 70 29 1672 Kolecystektomi 3 4 12 7 343 Total 26 49 129 51 4412 * Overfladiske postoperative sårinfeksjoner deles inn etter om de er diagnostisert av pasient eller lege
Figur 1. Insidensandel fordelt på NNIS* risikoindeks og type operasjon, samlet for NOIS-1, 2 og 3 *National Nosocomial Infections Surveillance Vurdering Den totale insidensandelen for 2007 er 5,8%, i 2006 var den 6.5 % og i 2005 var den 6,0%. Den totale insidensandelen hos de som er fullstendig oppfulgt i 2007 er 5,9%. Vi ser tilsvarende insidensandeler når vi benytter ulike nevnere (alle opererte, eller når vi kun inkluderer de opererte som er fullstendig oppfulgt). Når ulike nevnere ikke gir forskjeller i insidensandeler i NOIS-3, kan dette forklares ved høy oppfølgingsprosent. Insidensandelen etter aortokoronar bypass inngrep har sunket for hver overvåkingsperiode. Det er usikkert om dette skyldes at ulike sykehus har levert data i de ulike overvåkingsperiodene, eller om dette er en reell nedgang. Dette vil bli undersøkt nærmere. For de andre inngrepene har insidensandelen variert mer. Konfidensintervallene er overlappende i de ulike NOIS-periodene. Vi vil i tiden som kommer analysere data nærmere for å identifisere ev. trender. Alle sykehus som leverer data til NOIS, får tilbakemelding om sine resultater sett i forhold til de nasjonale og egne historiske tall. Denne formen for overvåking er i seg selv et infeksjonsforebyggende tiltak hvis dataene blir brukt aktivt ved det enkelte sykehus. Det er derfor viktig at det finnes systemer ved sykehuset som sikrer aktiv bruk av data ved de avdelinger som deltar i overvåkingssystemet. Kun 16,9% av infeksjonene ble identifisert før pasienten ble utskrevet fra sykehuset. Dette viser viktigheten av å følge opp pasienter også etter utskrivelse. I år som i tidligere overvåkingsperioder er det en høy oppfølgingsprosent av pasienter etter utskrivelse. Personell
ved sykehuset gjør en stor og imponerende innsats for å samle data om utskrevne pasienter. Den innsatsen som gjøres på dette feltet er viktig for å få et fullstendig bilde av kvaliteten på de kirurgiske tjenester. Risikoindeksen ser ut til å predikere en økt risiko for utvikling av en postoperativ sårinfeksjon ved de fleste, men ikke for alle inngrep inkludert i NOIS. Vi vil fremover se nærmere på nytten av denne risikoindeksen for de ulike inngrepene inkludert i NOIS. Allerede i NOIS-4 vil vi inkludere variabler som Euroscore (kun for aortokoronar bypass), høyde, vekt (for å måle kroppsmasseindeks) og diabetes. Det vil i første omgang være frivillig å registrere disse variablene. Hvis de viser seg nyttige, vil de bli innført som nasjonale (obligatoriske) fra NOIS-5. Oppsummering I NOIS-3 er den totale insidensandelen hos alle opererte 5,8%. Kun 16,9% av infeksjonenen ble identifisert før utskrivelse. Resultatene viser viktigheten av å følge opp pasienter etter utskrivelse, for å få et fullstendig bilde av infeksjonsforekomsten. Resultater bør kommuniseres tilbake til aktuelle kirurgiske enheter, slik at infeksjonsforebyggende tiltak kan evalueres og revideres.